Herr Brun

Kort fortalt: Ja, det er lovlig og såvidt jeg forstår relativt vanlig å få pensjon kun på fastlønn. Det høres ut som du har en innskuddspensjonsordning. Da gjelder innskuddspensjonsloven § 5-5: Det er ikke automatikk i at dette fastsettes i innskuddsplanen, og jeg har hatt minst én arbeidsgiver hvor dette ikke var fastsatt (altså hvor overtid var inkludert), men det er altså lovlig og vanlig.

Det er ganske vanlig å gjøre et "gjennomsnittsinnskudd" basert på avtalt årslønn, og så korreksjon en viss tid etter at året er omme. Send en melding til selskapet som administrerer pensjonen og spør om de har en enkel forklaring på hvilken del av din inntekt som er pensjonsgivende (dvs. om det er noe som utbetales til deg som det ikke beregnes pensjon av), og hvordan fluktuerende utbetalinger håndteres i pensjonssparingen. Det er egentlig arbeidsgiver som skal svare på dette, men ekspertisen sitter hos pensjonsselskapet og min erfaring med dem er at de er behjelpelige. Og så oppleves det ofte mindre "sensitivt" å spørre dem enn å spørre en kollega på lønnsavdelingen.

Tja. Om grensen for det straffbare går samme sted som grenser for hva som er innenfor sportens regler er jeg skeptisk til (uten at dette er mitt spesialområde). Det vil være litt kunstig å si at vold som straffes med rødt kort i fotball også er straffbar kroppskrenkelse/kroppsskade. Jeg vil si at man har samtykket til også vold som kan bestraffes etter idrettens regler, men at det går en grense et sted "lengre ute på skalaen" for vold som er så langt utenfor det akseptable at man ikke har samtykket til det. Nøyaktig hvor denne grensen går har jeg imidlertid vanskelig for å sette mer presist ord på.

Hvis ikke selskapet har levert sin ytelse skylder man ikke penger.

Hva enkeltpersoner har av erfaring fra lignende saker er da klinkende likegyldig, for de fleste vet ikke nok om nyansene i egen sak og jussen til å forstå forskjellene og likhetene mellom egen sak og andre saker. Det du har fått er opptil flere svar basert på juridisk kompetanse og resonnement. For å fremme et krav må du ha et rettslig grunnlag for kravet. Det rettslige grunnlaget kan være avtale eller lov. Husstandsfellesskapsloven gir en ene parten på enkelte vilkår rett til å kreve å bo i det som før bruddet var felles bolig, og da må hen betale for det. Men det er ikke det samme som at den andre parten kan flytte ut og kreve husleie. Sameieloven, som er den generelle bakgrunnsretten her, har regler som sikrer at alle skal kunne få bruke eiendelen som er i sameie, men har ikke regler om husleie hvor noen av partene velger å ikke benytte seg av sin bruksrett. Du kan kreve leie eller erstatning dersom en sameiers bruk fortrenger din, men igjen er det sentrale punktet at den som bruker tingen aktivt fortrenger de andre. Så: Du er avhengig av en avtale her for å kreve leie. Denne avtalen kan selvfølgelig være implisitt og inngått ved konkludent atferd, du trenger ingen skriftlig signert kontrakt. Men du kan ikke kreve husleie fra eksen om ikke dere på en eller annen måte er blitt enige om at hun skal bo der og du ikke. Dersom du velger å flytte ut og krever husleie, kan hun si at nei, værsågod å bo i boligen om du har lyst til det, din del av den står disponibel for deg når du vil bruke den. Da kan du ikke kreve husleie. Om hun vil være sikker på at du ikke kan komme og bruke boligen, så må hun bli enig med deg om at hun skal leie hele boligen. Om hun driter i det, kan hun også drite i leiekravet ditt.

Dette kan ikke håndheves. Husleieloven, som gjelder på svalbard (jf. svalbardloven § 2) gir deg disposisjonsrett til husrommet du leier, og det innebærer rett til å ha gjester. Leietaker plikter å etterkomme vanlige husordensregler og rimelige påbud, jf. husleieloven § 5-2. Et blankoforbud mot gjester er verken vanlig eller rimelig.

Spot on. Den regulerer situasjonen hvor partene er enige, evt. begge parter ønsker å beholde boligen men den ene parten krever å bli boende. Den gir ikke rett til å ensidig flytte ut og pålegge den andre parten å betale leie. Fremgangsmåten her er å si "jeg flytter ut om du er villig til å betale kr. X i husleie, hvis ikke blir jeg boende", og så blir man enige om en løsning basert på det. Om du bare flytter ut kan eksen møte ditt krav om husleie med å si at nei, boligen står til din disposisjon om du vil bruke dne.

Det står jo "for et beløp tilsvarende depositum", så du kan ikke kreve mer enn normalt depositum fra dem. Maks lovlig depositum er vel 6 måneders leie. Står det noe i husleieavtalen hvor mye depositum/garanti som kreves stilt?

Du får ikke noe sikkert svar uten at avtalen lastes opp i sin helhet, men utgangspunktet er at prising av tjenester mellom næringsdrivende er eks mva, slik at du fakturerer 1 % av salgssummen uten mva, og legger til mva på dette.

Har du tilbudt personlig kausjon for garantiansvaret?

Hvis det har skjedd en påkjørsel her, så er det den som har påkjørt, og/eller dennes arbeidsgiver, som er ansvarlig. Verken eier eller driver av parkeringsplassen har nok opptrådt erstatningsbetingende, og det er vanskelig å se grunnlag for at de skulle være ansvarlig for dette på objektivt grunnlag. Når det er sagt: Dette er åpenbart en skade som er utført av en annen motorvogn. Det er vel teoretisk mulig at det er gjort av brøytemannskap som har brukt annet verktøy enn motorvogn, men det fremstår som lite sannsynlig (og Onepark kan presumptivt klarne opp i det). Skader utført av ukjent motorvogn kan kreves dekket av trafikkforsikringsforeningen. Du må da såvidt jeg vet kun dokumentere at det er en motorvogn som har gjort dette, ikke hvilken. Så kan TFF, hvis de ønsker, forsøke å finne ut hvilken motorvogn som har gjort det. Edit: Scratch that. Ved sammenstøt er det bare grunnlag for ansvar etter bilansvarsloven når fører har opptrådt erstatningsbetingende eller brutt trafikkreglene eller kjøretøyet ikke har vært i forskriftsmessig stand. Det er jo på ingen måte gitt i denne saken.

Jeg er ikke sikker på om jeg er enig i premisset for tråden, gitt følgende:

Ja, og det eneste som påvirker hvilken tabell du skal bruke er fradragene. Samme tabell funker for deg uansett hvor høy eller lav inntekt du har, så lenge du bruker tabelltrekk kun hos hovedarbeidsgiver.

Styrets tolkning virker som den eneste rimelige her, gitt ordet "kun".

Arbeidsgiver kan si hvem som ba om innsyn (og skal gi innsyn i det om det kreves) hvis de vet det. Men innsyn etter offentlighetsloven kan begjæres anonymt. Se innsynsguiden fra Sivilombudet: https://www.sivilombudet.no/innsynsguiden/

Nei, det er ikke lurt. Utover det åpenbare tiltaket som er å sørge for at rekkene er forskjellige, kan du ikke påvirke sjansen for å vinne.

Det er umulig å svare på uten å ha mer detaljer.

Uten å se kontrakten er det ganske vanskelig å si hva du har signert på. Men leasingavtale er for praktiske formål en låneavtale maskert som noe annet, og det er stort sett finansieringsselskap som er "utleier" av leasingbiler. Det er derfor ikke overraskende om de (noe misvisende) kaller solidarskyldner for medlåntaker. Jeg ville derfor lagt til grunn at du er ansvarlig for alle kostnader i leasingperioden, inntil det motsatte er dokumentert. Jeg er ikke sikker på om det er angrerett på leasingavtale, men jeg vil tro det, forutsatt at øvrige vilkår er oppfylt (særlig: at avtalen er inngått ved fjernsalg eller utenom faste forretningslokaler). Loven gjelder i utgangspunktet alle varer og tjenester, med særlig angitte unntak. Jeg vil tro utleie av bil er en tjeneste, og ingen unntak kommer til anvendelse (det er ikke en finansiell tjeneste etter finansavtaleloven). Spørsmålet om angrerett er i så fall om avtalen er inngått "ved fjernsalg eller salg utenom faste forretningslokaler". Dersom du kun har fått avtalen av din bror så vil jeg tro det er tilfelle. Merk at bruk av angreretten for deg kan sette din bror i en litt krevende situasjon, særlig om ikke han har angrerett.

Men urskive er vel del av klasse 14, ikke 09.

Er du seriøs?

Nei, man må ikke være næringsdrivende for å kreve dette fradraget.

Dere bør også, uavhengig av hvordan pengene plasseres, snakke sammen om hvilken betydning disse midlene skal få for deres felles økonomi, og eiendeler og gjeld ved et evt. brudd. Det er mildt sagt ikke åpenbart at en arv på en halv million skal deles med samboer.

Du trenger ikke engang en rettskraftig påtaleunnlatelse for å ta saken til forliksrådet. Og en påtaleunnlatelse vil ha relativt lite å si for en etterfølgende sivil sak. Den forteller deg at politiet mener personen er skyldig, men ikke hvorfor, og det har åpenbart ikke den rettsvirkningen at personen er skyldig eller ersatningsansvarlig.

Ja, dette gjelder alle. Det er slik EPK-systemet funker. Om man vil bytte til billigere forvaltning må man også velge leverandør selv om det skal ha den ønskede effekten. Man kan da også, morsomt nok bytte til samme leverandør men som selvvalgt leverandør. Hvordan man gjør dette i praksis hos DNB (eller Storebrand) vet jeg imidlertid ikke.

Det har antageligvis lite for seg å klage, men det koster lite så du bør gjøre det uansett. Har du gode beviser går du til forliksrådet og krever erstatning. Men har tjuvradden ingen penger, så hjelper det ikke at forliksrådet idømmer erstatning.