Herr Brun

Tja. Du kan ansette noen, men tar du med systemkostnader, depotkostnader osv. for å drifte noe i denne størrelsesordenen tror jeg ikke du vil klare å gjøre det selv for en kostnad som er konkurransedyktig med fond. Det er veldig enkelt for en forvalter av passivt aksjefond og rentefond å ta imot 1 milliard kroner på relativt kort varsel. Jeg ville nok ikke bare sendt en tegningsblankett, men om du ringer først så er det ikke mye tid du trenger å spre dette utover. Med aktive fond er det verre. Hva gjelder kost, så klarer du garantert ikke å forvalte 1 milliard billigere enn å bare kjøpe fond, om du kun ser på selve forvaltningen. Produktkostnaden din bør ikke være særlig mye høyere enn 0,1 % for dette beløpet. Det er 1 million i året. Det er på ingen måte kurant å ansette noen til å forvalte for under 1 million i året "all inn", det vil si inklusive systemkostnader og alt du trenger for å faktisk gjøre dette på en sikker måte. Et sted mellom 1 og 10 milliarder så kanskje. Knekkpunktet er naturligvis lavere om du skal forvalte aktivt. Så om en kun ser på forvaltningen, så gir det ingen mening å verken sette opp et family office eller benytte seg av uavhengig rådgivning med fullt produktspekter. Men det er ikke forvaltningen som verken er det viktigste eller det dyreste her. Tar du med alt det andre du antageligvis bør bruke betale for med det formål å ivareta denne formuen på en god måte, så kan det hende at egne ansatte er hensiktsmessig med formue i denne størrelsesordenen. Men jeg hadde definitivt snakket med Formue AS og gjort en grundig regnejobb før jeg etablerte et family office. Personlig er jeg 99% sikker på at jeg hadde endt opp hos Formue om det var jeg som var den heldige her. Når det er sagt, dette er dagens underdrivelse: Du ville straks gått inn langt oppe på kundelistene deres om du kom inn døra med en milliard.

Det er i utgangspunktet lovlig ja. Rammene for dette er avtaleloven § 36. Hva som er en urimelig avtale etter denne bestemmelsen må vurderes konkret. Men fem år er ikke nødvendigvis noe stort problem opp mot denne normen.

Hvilket lands lovgivning som kommer til anvendelse på kontrakten og hvorvidt kontraktsvilkårene 1) skal tolkes slik Zanta hevder og 2) i så fall er ulovlige er jeg usikker på, men refusjon fra kredittkortselskapet fordrer at tjenesteleverandøren har brutt kontrakten med deg. Om Kiwi har oppfylt kontrakten slik at du ikke har krav mot dem, har du ikke noe krav mot kortutsteder heller.

Det er jeg usikker på, og det høres ut som advokatmat.

Det stemmer.

Så lenge en samboere uten felles barn har opprettet gjensidig testament, kan testament ikke endres uten at den andre parten varsles om dette. Hvorvidt et testament er gjensidig må avgjøres etter en tolkning. Den vanligste måten å opprette gjensidig testament på er å gjøre det som et felles testament, det vil si i samme dokument, men også der hvor to testamenter som er skrevet på hvert sitt dokument viser til hverandre så vil de være gjensidige. Om det opprinnelige testamentet til avdøde ikke viste til samboerens testament, vil det normalt ikke være et gjensidig testament. Tilbakekalling eller endring av gjensidig testament må, for å være gyldig, informeres til den andre testatoren. Testament som ikke er gjensidig (eller felles testament) kan endres fritt.

Nei, namsmann har myndighet til å selge aksjene til noen andre, som kan likvidere NUFet for å få tilgang til verdiene.

Det er hovedregelen, men som i så mange andre situasjoner er unntakene praktisk viktige. Hvor får NUFet pengene sine fra i denne situasjonen? Hvis det låner pengene fra deg kan namsmannen ta utlegg i kravet. Hvis du skyter det inn som aksjekapital kan namsmannen ta pant i aksjene, tvangsselge dem, og så kan kjøper likvidere selskapet og ta likvidasjonsutbyttet. Men det er helt riktig at denne veien er lang og kronglete, og at det er det som er hovedregelen.

Enig, gebyret må ha et rettslig grunnlag (typisk avtale) og ikke stride mot ufravikelig lov.

Ja, så lenge salget er reelt er det bare aksjene som kan beslaglegges. Men da får jo du som selger bilen penger. Som namsmannen kan beslaglegge.

1: Namsmannen kan ta beslag i eiendeler som er registrert i NUFets navn og som du påstår at NUFet eier, hvis NUFet ikke faktisk er eier. 2: Aksjene i et lite NUF med begrenset virksomhet er gjerne verdt i alle fall summen av verdien av eiendelene minus NUFets gjeld. Overfører du bilen til NUFet og NUFet ikke har verdi er aksjene i NUFet (eller aksjene i det utenlandske selskapet du bruker for å registrere et NUF) verdt det bilen er verdt.

Hvis du eier en bil og har betalt for den, og omregistrerer den på et NUF uten at NUFet faktisk betaler for bilen, og du fortsetter å bruke den, kommer nok namsmannen til å ta beslag og argumentere med at du fortsatt er reell eier selv om NUFet er eier på papiret.

Nei, det som er ulovlig er å ta betalt *for å la kunden bruke et gitt betalingsmiddel*. Administrasjonsgebyr som faktureres uavhengig av betalingsmåte er lovlig. (Etter de generelle reglene, for helsetjenester mener jeg det er egne regler)

Det er grovt sett to grunner til å etablere en holdingstruktur: 1) Du har flere operative selskaper og vil ikke at risikoen skal smitte over i hverandre. En holdingstruktur vil da være hensiktsmessig fordi du får både risikospredning og kan skatteoptimalisere mer enn om du eier flere AS personlig (gjennom konsernbidrag) 2) Du vil tilrettelegge for å selge det operative selskapet. Selger du aksjer du selv eier må du skatte. Selger et holdingselskap aksjer det eier må det ikke skatte. Om det er lite sannsynlig at du vil selge virksomheten er det ingen grunn til å drive i holdingstruktur. Og om dette likevel endrer seg finnes det måter å skattefritt innføre en holdingstruktur (dropdown-fisjon). Det blir fort dyrere (mer rådgiverkost) enn å bare starte med holdingstrukturen, men om sannsynligheten er lav for at behovet vil oppstå ville jeg nok heller holdt meg med kun ett selskap.

Spørsmålet er vel ikke om det er grunn til å tro at andre industrier vil øke mer. Spørsmålet er om det er grunn til å tro at du vet bedre enn markedet hvilke selskaper og sektorer som i fremtiden vil utvikle seg bedre enn markedet allerede forventer. Personlig har jeg ingen tro på at jeg vet dette, og investerer derfor i en bred verdensindeks.

Følgende fremgår av Regler om BankID: Dette fremstår for meg ganske åpenbart, fordi man mister kontroll på hvem vedkommende er etterhvert om man kun bygger på en serie av elektroniske IDer som etterhvert vil bli deaktivert/slettet.

De blir åpenbart ikke erstatningspliktige uansett, dersom vedtaket var riktig på tidspunktet da det ble fattet, selv om det senere omgjøres. Det er ingen automatikk i at omgjøring innebærer erstatningsplikt. Når det gjelder spørsmålet ditt så er jeg ikke 100 % sikker, men jeg er ganske sikker på at underordnet organ ikke kan omgjøre vedtak i sak som er avgjort av overordnet organ etter klage. Systemet bygger på at det er siste vedtak som gjelder. Det er dermed overordnet organs vedtak som må endres, og underordnet organ har ingen kompetanse til å endre dette. Underordnet organ kan fatte nytt vedtak om det er aktuelt, men når vedtaket er tilbakekalling av en bevilling så vil ikke det hjelpe. Jeg vil tro du må henvende deg til klageorganet. Av rent praktiske årsaker tror jeg uansett ikke du vil klare å overtale underordnet organ til å endre synspunkt i saken. De har jo ingen plikt til å omgjøre basert på etterfølgende omstendigheter.

Nei, du må ikke kjøpe noe selv. De kjøper det for deg. Kron gjør alt for deg, du setter opp en portefølje med fond og vekting av disse, så sørger Kron for at denne porteføljen forblir sånn over tid. Men fondene blir solgt og kjøpt på nytt hos Kron, så du er ute av markedet en periode.

Andelsklasser er forskjellige typer (klasser) av eierandeler i samme fond, med forskjellige betingelser. Typisk vil det som varierer mellom andelsklasser være 1) prisen og 2) vilkårene for å tegne den konkrete andelsklassen. Noen forvaltningsselskaper har også andelsklasser denominert i forskjellige valuta. Og så kan noen andelsklasser betale returprovisjon (jf. under) mens andre ikke. Og så kan i prinsippet noen andelsklasser betale ut utbytte, mens andre ikke. Det siste er det åpnet for i norsk verdipapirfondlovgivning, men det er veldig uvanlig at dette varierer. Bransjestandard er at rentefond betaler utbytte (men da i form av nye andeler slik at du verken får kontanter på konto eller trenger å gjøre noe for å sikre at du fortsetter å spare alle midlene i fondet. Grunnen til bransjestandarden er tilpasning til skatteregler) mens aksjefond ikke gjør det. Går du til utlandet vil du ha enda større variasjon, herunder vil noen klasser værevalutasikret mens andre ikke. Men det som ikke varierer mellom andelsklassene er hvilke eiendeler de deler. Alle andelsklasser i samme fond deler på den samme underliggende massen av verdipapirer, de er samme fondet. Så bruttoavkastningen (før kostnader) vil være lik. Over tid vil imidlertid nettoavkastningen variere på grunn av kostnader. Returfond er ikke en ting. Returprovisjon er den måten fondsbransjen historisk sørget for at alle i verdikjeden fikk betalt på. Kort fortalt tok forvaltningsselskapet en avgift, typisk ca. 2 % (ikke mange årene siden det var "going rate", standardpris er vesentlig lavere nå) av fondets verdi per år. Dersom forvaltningsselskapet selv hadde solgt andelene (altså: Du har gått direkte til forvaltningsselskapet for å tegne andeler der) så beholdt de 2 % (og brukte en del av dette til å betale bonus til selgerne sine), men hvis noen andre (en distributør) hadde solgt andelene for dem så delte forvaltningsselskapet inntekten med dem. Typisk ble avgiften delt 50/50 mellom forvaltningsselskap og distributør. Denne modellen har noen åpenbare interessekonflikter. Som kunde vil du betale minst mulig. Distributøren skal i noen utstrekning ha dine interesser for øyet, og skal ikke være en ren selger. Det er i alle fall veldig lett å stole på distributøren. Men om distributøren får betalt halvparten av forvaltningshonoraret, så vil hen typisk selge deg det dyreste fondet hen har (fordi det gir størst provisjon). Derfor har myndighetene gjennom en kombinasjon av nye EU-direktiver, tolkning av disse, særnorske regler og tilsynspraksis forsøkt å få bukt med returprovisjonene. Men man har gjort det indirekte, ved å gjøre det vanskelig å drifte et slikt system, ikke ved å forby dem. Så har aktørene hver for seg forsøkt å tilpasse seg det ekstremt komplekse regelverket. Høsten 2019 (tror jeg det var) lanserte SBanken med brask og bram en ny prismodell hvor de ga hele returprovisjonen til deg som kunde, men tok seg direkte betalt fra deg. Betalingen var uavhengig av hvilket konkrete fond de solgte deg, men det varierte litt mellom fondstyper. Men det gjorde plutselig at fond A kostet mindre hos SBanken enn hos forvaltningsselskapet. Så da har forvaltningsselskapet på forskjellige måter forsøkt å tilpasse seg. Distributøren, altså den aktøren du kjøper fondet hos, vil i sine prislister fortelle deg hva du betaler etter at eventuell returprovisjon er videreformidlet til deg, og etter at du har betalt dem avgiften de krever fra deg. Hvis du sammenligner prisen på to forskjellige andelsklasser i prislisten til en distributør vil du typisk kunne sammenligne epler med epler. Sammenligner du prisen i prislisten til forvaltningsselskapet eller i prospektet, kan det hende du sammenligner epler med pærer. Dette kunne jeg antageligvis skrevet opptil flere masteroppgaver om (helt uten plagiat!). Prising av fond er blitt uhyre komplekst de siste årene. Følg derfor rådene i mitt forrige innlegg, og ikke bruk så mye tid på disse nyansene. Det finnes investorer som bør bry seg om dette. De stiller sine spørsmål i andre forum, til folk som får godt betalt for å gi råd som faktisk er tilpasset deres situasjon. Beholdningen deres har opptil flere nuller mer enn din beholdning.ø

Det betyr at du bare får flere andeler for samme pris. A-andelsklassen er mye eldre enn N-andelsklassen, og man starter rutinemessig en andelsklasse på NAV=100. A-andelsklassen kostet inntil relativt nylig mer enn N-andelsklassen, men deler av mellomlegget ble betalt ut til distributøren. Men prismodellen i fondsbransjen er for tiden helt umulig å forstå selv for eksperter, fordi alle de forskjellige aktørene prøver ut litt forskjellige ting for å tilpasse seg nye regler om hvilke aktører i verdikjeden som har lov til å betale og/eller ta imot betaling fra hvem, samtidig som de tilpasser seg særegenhetene i egen forretning. Dette har ført til den lett absurde situasjonen du kan forsøke å lese ut av prospektet til DNB Teknologi, som nå har ikke mindre enn 12 andelsklasser med betydelig overlapp mellom hverandre. Jeg ville funnet ut hvilken leverandør jeg liker (tatt i betraktning prismodellen, UI, kundeservice +++) og flyttet fondene mine dit og ikke tenkt så mye mer på det. Om du betaler 0,01 % eller 0,05 % mer i året det ene eller det andre stedet har til syvende og sist ganske lite å si, og om du ender opp med å være ute av markedet i noen uker fordi ASK-en flyttes så er heller ikke det krise. Var jeg i dine sko ville jeg ha åpnet konto flere steder og gjort noen innskudd og testet litt, og så først flyttet ASK-en(e) til den leverandøren jeg liker best etter å ha testet ut litt.

Jeg har ikke funnet banker som støtter innlesing av pdf nei, de er utviklet for å bruke kameraet på mobilen. Jeg har faktisk flere ganger tatt bilde av pdf-faktura på PC-skjermen når jeg har sittet på jobb fordi fakturaflyten på mobilen sitter i fingrene. Men har du ikke både PC og mobil så blir det klipp og lim fra pdfen. Flere og flere benytter heldigvis efaktura, som er den klart beste løsningen.

Det er jo noe helt annet enn å OCR-behandle enn faktura.

Trykte tall er by far det enkleste å OCR-behandle. Bankene har brukt denne teknologien til å behandle sjekker og giroer veldig, veldig lenge. Når det er sagt: Det som skjer når du bruker disse scannerne er ikke helautomatisert. Appen forhåndsutfyller feltene for deg og ber deg se over. Det går mye raskere å se over enn å skrive inn fra scratch, men man ser raskt om tallene stemmer eller ikke. Det er en viss risiko for at det sniker seg inn et feil tall i en KID som du ikke umiddelbart registrerer, men jeg har enn så lenge aldri opplevd det, og skulle det skje så har hele systemet med KID-nummer funksjonalitet som gjør at du stort sett får et ugyldig KID om du skriver feil. OCR-behandling har lavere feilrate enn avskrift av KID for min del i alle fall. Appene varierer i hvor stor grad de automatisk skjønner hva som er hva på en faktura, men de gir deg typisk alle tall de med rimelighet tror det kan være og så kan du velge mellom dem. Kort fortalt: Brukervennligheten er stort sett svært god, sikkerheten er god så lenge du ikke gjør dette helt i blinde, og avveiningen mellom de to fremstår fornuftig. Jeg foretrekker å scanne fakturaer på mobil over å behandle dem på PC, selv om jeg ellers bruker nettbank en del.

Skattetrekksgrunnlaget er alle linjene minus fagforeningstrekk. Bruttolønn er fastlønn pluss kompensasjon hjemmekontor minus fagforeningstrekk og forsikringstrekk fagforening. Faktisk utbetaling er bruttolønn minus skatt.

Ok. Da utgjør prisforskjellen mellom Nordnet og Kron mer enn 4 kroner årlig. Uten at det bør være utslagsgivende uansett.