Herr Brun

Det er ikke kausjonist du trenger når du mangler betjeningsevne. Deleie er stort sett en dyrere løsning enn å bare låne pengene du trenger, men mange har (og særlig tidligere - har hatt) vært begrenset av egenkapitalkravet men hatt mye å gå på på betjeningsevnen. Da er deleie (og i prinsippet kommersiell kausjon, men i praksis har ikke det vært et produkt som lar seg tilby) en løsning som kan fungere. Men du er begrenset av at du, etter utgifter, har for lav disponibel inntekt til å betjene det lånet du ønsker å ta opp. En deleieløsning vil etter alt å dømme ikke hjelpe på dette, fordi om du leier halve boligen vil det mest sannsynlig koste så mye at du ikke vil kunne betjene lånet du trenger for å kjøpe de resterende 50 %. Om du skal kjøpe til 3 millioner så vil mest sannsynlig de totale månedlige utgiftene med summen av husleie til en deleie-aktør som kjøper 50 %, og lånet du trenger på de resterende 1,5 millionene, være høyere enn om du lånefinansierte kjøpet i sin helhet.

Basert på den andre tråden din så er ikke problemet ditt manglende egenkapital, men manglende betjeningsevne. Deleie er antageligvis ikke løsningen på det problemet.

I teorien ja. I praksis stort sett ikke. Kanskje med vedig populære high yield-fond med usedvanlig høy andel spareavtaler. I de fleste fond tror jeg ikke selv den mest populære tegningsdagen nok til å flytte markedet.

I en periode under flytting vil porteføljen din være låst for innskudd og uttak. Det er mulig noen aktører registrerer den nye ASKen umiddelbart og så behandler det som et innskudd og sammenslåing, slik at du kan gjøre nye kjøp mens flyttingen er i gang. Det tror jeg ikke nødvendigvis alle gjør, så i alle fall noen steder er kontoen stengt mens fondene flyttes.

Når man flytter cash kan det gå relativt fort å flytte. I praksis gjør det ikke det fordi avgivende leverandør typisk drar beina etter seg. Ulempen er at du garantert er ute av markedet i en viss periode. Når man flytter fond tar det stort sett lang tid å flytte. Da er porteføljen din låst i denne perioden. Dersom du trenger cash eller ønsker å gjøre endringer (eller innskudd) så er jo det dumt. Denne perioden er stort sett vesentlig lengre enn perioden du er ute av markedet. Jeg mener flytting av andeler er mest i tråd med den jevne kundes interesser, fordi innskudd, uttak og endring av portefølje ikke bør være noe du er avhengig av å gjøre på kort varsel, mens det å være ute av markedet bør være et valg, ikke noe man tvinges til av operasjonelle årsaker. Men jeg tror også den jevne kunde, når de først har begynt å pirke borti slike detaljer, overtenker dette.

Jeg har aldri opplevd at noen banker har en annen løsning enn det du beskriver, nei. Forfallsdatoen er en del av efakturaen, og alle banker jeg har brukt har efakturaens forfallsdato som standard, ikke dagens dato.

Ja. Fakturaene er presumptivt ikke rentebærende før forfall. Du får renter på penger som er på konto fram til du betaler. Så du taper noen dagers rente hver gang du betaler en faktura for tidlig. Det er ekstremt lite penger for hver enkelt faktura, men kan kanskje summere seg opp til litt penger over tid.

Hos Kron selges alle fondsandeler ja. Men som du sier, de er i alle fall åpne om det. Det er også andre som innhenter salgsfullmakt i forbindelse med flytt, men hvem som gjør det og ikke vet jeg ikke. Det ville ikke overraske meg om KLP får flyttet over andelene uten at de er ute av markedet. Det er fullt mulig så lenge samme fond er tilgjengelig begge steder, Kron har bare valgt å gjøre det på en (for dem) enklere måte.

De fleste her har ikke 10 millioner å plassere. (Fondet er enda billigere om du har enda litt mer å plassere. Tegner du for 3 milliarder får du det til 0,04 %)

De har sjekka et utvalg av fond blant forskjellige leverandører, ikke det billigste enkeltfondet. Krons fond er fortsatt billigst ja.

Jeg er usikker på forholdet mellom gammel og ny arvelov generelt, men på dette området er jo kravene mer eller mindre de samme. Nåværende arvelov § 61: Gammel arvelov § 57:

Jo, det handler utelukkende om du tror du vet bedre enn de andre. Det er kun dersom du vet noe andre ikke vet at du kan skape meravkastning. Og spørsmålet her var om valg mellom to indekser: Teknologi vs. bredere verdensindeks. Det var ikke spørsmål om aktiv vs. passiv, eller om DNB Teknologi konkret. Teknologi kan godt finne på å gjøre det bedre enn andre sektorer fremover, eller det motsatte kan skje. Om du tror du har svaret på det så kan du tilpasse eksponeringen din til det (overvekte eller undervekte teknologisektoren), men da er hele forutsetningen at du vet bedre enn markedet hva som vil skje fremover. Ellers slutter jeg meg til Nimrads innlegg.

Det stemmer. Du kan også i prinsippet splitte opp tidligere oppsparte midler og aktiv pensjonssparing. Da kan du velge dyre aktive fond i DNB (om disse er tilgjengelig på din pensjonsordning) på den aktive delen og billige fond hos billigste leverandør for den passive delen. Det er litt hassle, og det har veldig liten verdi, men du får hjelp fra pensjonsleverandøren du vil flytte til om du nå skulle ha lyst til å gjøre det. (enkelte nerder i bransjen liker å holde på sånn) Du kan da spare ca. 1000 kr. i året på det du har oppspart fra tidligere arbeidsgivere og litt småpenger på nåværende arbeidsgiver, for om du betaler 0,17 % hos Kron vil du få 0,22 % fra arbeidsgiver for den aktive delen og tjene mellomlegget (pensjonssaldo*(0,22-0,17)%) årlig.

Nei, du får dekket 0,28 % på den pensjonssparingen som din nåværende arbeidsgiver har satt inn, om forvaltningen du har valgt koster 0,28 %. Om du velger et fond til 1,5 % så får du dekket det. Om du går ned i pris og finner et produkt til 0,15 % så år du dekket det. Du får derimot ikke dekket en krone av kostnadene til den beholdningen du hadde før du startet i ny jobb. Dette må du dekke selv.

Så lenge du er hos arbeidsgivers pensjonsleverandør vil kostnaden ved den aktive pensjonssparingen (det vil si saldoen du har spart opp i nåværende arbeidsforhold) alltid være 0. Arbeidsgiver må betale det forvaltningen faktisk koster, uansett hvilken forvaltning du velger. Så hvis den koster 0,28 %så får du dekket 0,28 %av arbeidsgiver. Koster den 1,5 % så får du dekket 1,5 % av arbeidsgiver. Det er kun når du bytter pensjonsleverandør at du kan velge billigere sparing enn arbeidsgivers standardkompensasjon (som her ser ut til å være 0,22 %. Det er forøvrig veldig lavt, så her har arbeidsgiveren din vært god på å forhandle med pensjonsleverandøren og tatt gode valg), og få differansen tillagt pensjonsbeholdningen. Den passive beholdningen (det vil si pensjonssaldo opptjent i tidligere arbeidsforhold) betaler du alltid for selv.

Har du arbeidsgivers pensjonsleverandør, eller har du flyttet til dit du er i dag?

Det stemmer ikke. Dette er veldig enkelt og ordlyden levner ingen uklarhet. Det uuttalte utgangspunktet er at pauser ikke er del av arbeidstiden. Ordlyden formulerer unntak fra dette. "Dersom arbeidstaker ikke fritt kan forlate arbeidsplassen" er ett mulig unntak. "Der det ikke finnes tilfredsstillende pauserom" er et annet mulig unntak. Ordlyden "Eller" innebærer at én av disse må være oppfylt for at den aktuelle rettsvirkningen skal oppstå, nemlig rettsvirkningen "skal pausen regnes som en del av arbeidstiden". NHO, som jo vanligvis ikke argumenterer for at lovregler skal tolkes mindre gunstig for arbeidsgiver enn nødvendig, formulerer dette som følger: https://arbinn.nho.no/arbeidsrett/arbeidstid-ferie-og-permisjoner/innhold/arbeidstid/pauser/

Tipper det er spoofing av telefonnummeret. Hvis det er viktig får du det skriftlig eller så ringer de igjen.

Det jeg svarer på er jo eksplisitt følgende påstand: Jeg er klar over at det er mange andre grunner til å ansette i family office-struktur. Det er jeg innom i et annet innlegg i tråden. Men aktivaallokering og alternative investeringer trenger du jo ikke ansatte for, det kan kjøpes billigere enn det kan ansettes for (med "kun" en milliard under forvaltning). Min hunch er at det skal godt gjøres å spare penger på å ansette vs. å kjøpe tjenester i dette segmentet, men du kan muligens få en bedre totalopplevelse av det.

Sant nok. KLP aksjeglobal indeks koster nøyaktig halvparten i klassen med minstetegning 1 mrd. Siden du skal spre dette over litt renter og muligens mer enn ren verdensindeks er det nok 500- eller 250-klassen som gjelder, til 0,6 %/0,7 %. KLP sitt EM indeksfond koster 0,15 (>100M) eller 0,18 (>10M) avhengig av hvor mye du vil ha der, mens renter ligger ca. samme sted som globale aksjer hos KLP. De er stort sett prisledende, og i motsetning til i gamle dager er det krevende å få individualiserte priser nå hos norske tilbydere. Men ja, du snitter nok godt under 0,10 % i produktkost her hos en norsk leverandør med ren indeksforvaltning. Går du til utenlandske tilbydere skal du ikke se bort fra at du får det enda billigere. Men det er gjerne litt mer hassle, og ikke alt er lett tilgjengelig som norsk investor. Men om du vet hva du vil ha og det finnes så vil du stort sett få tak i det med en slik portefølje. Så det forsterker jo bare poenget, ikke f om ansatt direkteinvesterende forvalter er løsningen for en portefølje i denne størrelsesorden, om du tenker på kost.

Jo, du må betale møtefullmektig, men det er ikke store beløpene de krever. Jeg ville i alle fall pratet med forliksrådet og hørt hva det vil koste. (Så må du legge på sakskostnader til motparten, men også det er begrenset, maks ca. kr. 6500 (1R for behandlingen, 4R i sakskostnader, tilsammen 5R. R (Rettsgebyret) er for tiden 1277 kr.) Hva er forskjellen på hvor mye penger du mener du skylder dem og hvor mye de krever av deg, i kroner og øre?

Det må du jo gjerne mene, men det som faktisk følger av finansavtaleloven (§ 2-7) er følgende: Det betyr altså at du må ha et krav mot selgeren for å ha et krav mot kredittyter. Det er ikke vits i å late som noe annet. Når det er sagt, så har man nok i praksis mye bedre muligheter i å nå fram mot banken i finansklagenemnda i Norge, enn man har i en utenlandsk domstol mot Kiwi. Jeg er ikke sikker på om Kiwi's eventuelle argumenter om at deres tjeneste er oppfylt faktisk står seg i en domstol, men jeg tror både at en norsk kredittyter vil argumentere dårligere for dette enn Kiwi selv (Kiwi bygger sin forretningsmodell på dette, det gjør ikke de norske bankene) og at den norske Finansklagenemnda er mer tilbøyelig til å underkjenne Kiwis vilkår enn en tsjekkisk domstol vil være. Men min erfaring med finansklagenemnda (både som kunde, representant for bank og representant for kunde) er at det er mer fruktbart å argumentere basert på lovens faktiske vilkår enn å gi inntrykk av at man har helt andre rettigheter enn det loven faktisk gir en.

Aktiv forvaltning er det god grunn til å holde seg unna, men for midler i dette segmentet kan det absolutt være verdt det å betale profesjonelle for å gjøre mye annet enn å jobbe for meravkastning sammenlignet med markedet. Så selve forvaltningen bør man gjøre billig, men samtidig bør man vurdere å betale for en hel del andre tjenester: 1) Likviditetsplanlegging - hvor mye penger trenger du når, og hvordan sikrer du en riktig avveining mellom å ha penger når du trenger dem, samtidig som du bevarer kapitalen på resten og sikrer at verdien holder seg over tid. De fleste ønsker å opprettholde en formue når man først har den (og evt. sørge for at den går i arv på en fornuftig måte), selv om man godt kan argumentere for at dette er irrasjonelt og at det egentlig bare er å bruke penger som man føler for fordi det uansett ikke går tomt før du dør. 2) Regnskapsføring 3) Skatteplanlegging 4) "Hvordan å være rik" - tjenestetilbyderne i dette sjiktet har mange klienter med de samme praktiske utfordringene som deg. De har andre kunder som har vurdert å kjøpe yacht eller privatfly, ønsker å utvide enten vin- eller kunstsamlingen, har en hel masse 5) En hel masse annet som kan oppsummeres i "convenience"/lettvinthet. Mo money, mo problems sa en klok poet en gang i tiden. Mange rike kjenner seg nok igjen i det. Historisk har disse tjenestene i stor grad vært bundlet sammen og "bakt inn" i forvaltningshonoraret i produktene du kjøper. Det er en dårlig modell for de med mye penger, og i dag har mange tjenestetilbydere begynt å prise dette mer fornuftig. Mye av dette er det verdt å bruke penger på selv om man er enig i at aktiv forvaltning er ubrukelig.

Tja. Du kan ansette noen, men tar du med systemkostnader, depotkostnader osv. for å drifte noe i denne størrelsesordenen tror jeg ikke du vil klare å gjøre det selv for en kostnad som er konkurransedyktig med fond. Det er veldig enkelt for en forvalter av passivt aksjefond og rentefond å ta imot 1 milliard kroner på relativt kort varsel. Jeg ville nok ikke bare sendt en tegningsblankett, men om du ringer først så er det ikke mye tid du trenger å spre dette utover. Med aktive fond er det verre. Hva gjelder kost, så klarer du garantert ikke å forvalte 1 milliard billigere enn å bare kjøpe fond, om du kun ser på selve forvaltningen. Produktkostnaden din bør ikke være særlig mye høyere enn 0,1 % for dette beløpet. Det er 1 million i året. Det er på ingen måte kurant å ansette noen til å forvalte for under 1 million i året "all inn", det vil si inklusive systemkostnader og alt du trenger for å faktisk gjøre dette på en sikker måte. Et sted mellom 1 og 10 milliarder så kanskje. Knekkpunktet er naturligvis lavere om du skal forvalte aktivt. Så om en kun ser på forvaltningen, så gir det ingen mening å verken sette opp et family office eller benytte seg av uavhengig rådgivning med fullt produktspekter. Men det er ikke forvaltningen som verken er det viktigste eller det dyreste her. Tar du med alt det andre du antageligvis bør bruke betale for med det formål å ivareta denne formuen på en god måte, så kan det hende at egne ansatte er hensiktsmessig med formue i denne størrelsesordenen. Men jeg hadde definitivt snakket med Formue AS og gjort en grundig regnejobb før jeg etablerte et family office. Personlig er jeg 99% sikker på at jeg hadde endt opp hos Formue om det var jeg som var den heldige her. Når det er sagt, dette er dagens underdrivelse: Du ville straks gått inn langt oppe på kundelistene deres om du kom inn døra med en milliard.

Det er i utgangspunktet lovlig ja. Rammene for dette er avtaleloven § 36. Hva som er en urimelig avtale etter denne bestemmelsen må vurderes konkret. Men fem år er ikke nødvendigvis noe stort problem opp mot denne normen.