Gå til innhold
  
      
  
  
      
  

Herr Brun

Medlemmer
  • Innlegg

    32 209
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    22

Alt skrevet av Herr Brun

  1. Det du i så fall må hensynta, enten det er fordi du skal ha rammelån (som ikke er en nødvendig konsekvens av å bake inn bilfinansieringen i boliglånet) eller fordi du låner opp over en belåningsterskel som gir deg høyere rente, er at den økte renten da er på hele lånet, ikke bare på bilandelen. Så for noen er det ikke regningssvarende å bake inn billånet, fordi det øker renten på hele boliglånet og ikke bare bil-andelen. En god bankrådgiver vil imidlertid hjelpe deg med å gjøre de vurderingene.
  2. Bytt bank. Det er ingen grunn til å bruke en lokal sparebank om de ikke er villig til å hjelpe deg med denne typen ekstremt enkle operasjoner. Alle de store bankene håndterer dette enkelt. Så lenge du har tilstrekkelig egenkapital i boligen, så er det ikke mulig at en rasjonell kredittvurdering gir deg avslag på boliglån men tilslag på billån, siden billån er ubetinget dyrere og testes på samme måte opp mot inntekt og betjeningsevne. Det er kun rare/for deg uhensiktsmessige forretningsmessige valg av banken som gjør at dette ikke er mulig. Bytt bank.
  3. Til gjengjeld får du jo da opp navnet på mottaker før du bekrefter.
  4. Nei. Begrepsbruken "andeler" her handler om at fond alltid selges i (fonds)andeler. Hvis du ikke skal selge alt, så må du angi hvor mange andeler du vil selge. Fordi det er dette du kan selge. Du kan ikke legge inn en ordre om å selge fond for x kroner, du må selge y andeler. Hvis du tolker "andeler" her som hvor stor andel av beholdningen du vil selge, så kommer du til å trå feil.
  5. Men dersom selskapet betaler aksjonærens formuesskatt så vil det være skattbar inntekt for aksjonæren. Om aksjonæren ikke har skattbar inntekt, så har aksjonæren enten hatt store fradrag eller lånt penger til å betale formuesskatten (og andre personlige utgifter). Det er jo hele poenget her.
  6. Nei. En aksje må, for å kunne handles på ASK, både være børsnotert og være hjemmehørende i et EØS-land. Nvidia-aksjen er notert på tysk børs, men Nvidia er ikke hjemmehørende i EØS, men i USA. Dette er grunnen til at bl.a. en del shipping-selskaper på Oslo Børs (riktignok færre og færre) ikke kan handles på ASK. Du kan lese mer om begrepet skattemessig hjemmehørende her: https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/prinsipputtalelser/hva-som-avgjor-hvor-et-selskap-er-skattemessig-hjemmehorende/ (Litt gammel uttalelse, jeg vet ikke om den fortsatt er fullt ut dekkende)
  7. Men det er jo en fordel. Du får jo bruke en telefon helt gratis! At det også kreves at du må være tilgjengelig for arbeidsgiver er staten uvedkommende, og fratar deg ikke fordelen. Det en sak mellom deg og arbeidsgiver. Du får anledning til å ringe og bruke en telefon privat, det ville du måtte betale for om ikke arbeidsgiver betalte, ergo har du en fordel. Det er veldig, veldig enkelt, og du virker å ha fullstendig skylapper når du skriver om dette.
  8. Ehm, netto kostnad for deg som arbeidstaker er ca. 150-200 kroner i måneden avhengig av marginalkatt (366 kroner i måneden i inntekt, så arbeidstaker kost er bare skatteverdien av dette). Du mener de fleste betaler mindre enn 150 kroner i måneden i sum mobilabonnement og (gjennomsnittlig/avskrivning av) innkjøp av mobil? Ellers inngår også bredbånd ekom-tillegg. Så arbeidsgiver kan dekke det og innenfor samme ramme. For de som har arbeidsgivere som gjør det (min gjør det, oppad begrenset til et beløp jeg ikke husker i farta) så vil jeg si ingen kan spare penger på å kjøpe privat.
  9. Jeg ville sjekket ut fixrate. Alle jeg kjenner som har prøvd det er knallfornøyde.
  10. Du er et helt ekstremt tilfelle, og du har fått råd om hvordan du enkelt kan tilpasse deg innenfor nåværende skatteregler. Du kan ikke generalisere fra din situasjon, eller forvente at skattereglene skal hensynta den veldig spesielle situasjonen du har med jobbmobil.
  11. Hvis bankoverføringer kan reverseres så blir forutberegneligheten i samfunnet mye lavere. Hvis du skal selge noe og kunden bare kan ringe banken og be dem reversere transaksjonen, så må du ta forholdsregler for å unngå tilbakesøking. hvis svaret ditt da er at banken må vurdere om det er grunnlag for tilbakemelding, har du bare flyttet vurderingen fra domstolene til bankene. Jeg vet ikke om jeg vil flytte slik myndighet dit.
  12. Hva er det egentlig du jobber med? Kombinasjonen av all denne overvåkningen og kontrollen er ganske ekstrem, og mye av det høres ulovlig ut.
  13. Det er veldig dyrt å ikke betale regninger som man åpenbart er forpliktet til å betale.
  14. Det er ikke straffbart å ikke betale tilbake penger du skylder noen. Hun har ikke forledet noen, hun har bare fått penger på konto. Kanskje kan hun straffes for underslag dersom hun bruker penger som ikke er hennes, det er jeg litt usikker. Men det er ikke straffbart å gjøre seg vanskelig.
  15. De "måtte" jo ikke betale 400 000 for en gammel bruktbil, de betalte ved en feil 400.000 for en gammel bruktbil, og må bruke litt ressurser og penger på å få dem tilbake. Jeg ser ikke helt hva som er så spesielt med dette, annet enn at NRK vinkler det ekstremt tabloid.
  16. Gjensidige betaler ut utbytte. Og det er ikke nødvendig å samle forsikringene hos hovedbanken din, bare hos samme forsikringsselskap.
  17. Regnestykket er riktig, premissene er feil. Det som oppgis er ferdig utregnet effektiv rente. Du kapitaliserer i praksis dobbelt med ditt regnestykke.
  18. Gå til utleier og forklar hva som har skjedd og at du vil ha pengene tilbake. Be han bekrefte utbetalingen til banken. Når han var svart eller det har gått noen dager ber du banken utbetale. Da må utleier saksøke deg for å unngå utbetaling. Det får vi håpe han ikke gjør siden han ikke har noe grunnlag for å beholde pengene. Dette forutsetter at det er en ordentlig depositumskonto.
  19. Å la pengene stå til "voksenBSU-rente" gir deg jo et betydelig rentetap sammenlignet med en god sparekonto (for ikke å snakke om sammenlignet med fornuftige investeringsvalg om du har en ubelånt bolig). Og ikke alle boliger kan oppgraderes rasjonelt. Så om man kan få ut midlene på den måten TS planlegger er det åpenbart fornuftig. Men jeg er ikke helt sikker på om man kan. Relevant bestemmelse i skattelovforskriften (§ 16-10-4 (5)) lyder: "Som kostnad til erverv av egen bolig regnes også betaling av renter og avdrag på lån til boligen" Det TS beskriver er ikke "lån til boligen", fordi en allerede gjeldfri bolig ikke kan bli finansiert ved et nytt låneopptak. I alle fall om man tolker "til boligen" som nettopp lån til anskaffelse av boligen, som er naturlig gitt at dette er en presisering av hva som regnes som "erverv av egen bolig". Jeg er med andre ord ikke helt sikker på om det TS planlegger er lovlig. For å være sikker må du enten oppgradere boligen eller anskaffe større bolig.
  20. Det handler ikke om at "kun HR kan sette", eller at rigide avtaler er i veien, men at loven sier at innskuddsreglene skal være de samme for alle.
  21. Pensjon kan for alle praktiske formål ikke forhandles. Innskuddspensjon må være lik for alle ansatte, så det du i så fall får er bedre lønn.
  22. Her var det jo motsatt, kunden hadde fått listet opp en kunstig lav pris, hvor honoraret var halvparten så stort som etter beregningsmåten man etter avtalevilkårene skal bruke og som det er markedspraksis å bruke. Det er i alle fall forsvarlig/prosedabelt at denne avtalen riktig tolket gir DNB krav på det honoraret de trakk. Men det er åpenbart ikke verdt å krangle på det fra DNBs perspektiv, siden de har gjort en feil. Men feilen her er altså ikke å "plusse på ting på honorarer", det er å regne feil i priseksempelet, og så beregne honorar normalt. Det er ingenting med denne saken som lukter kjeltringstreker.
  23. Som hovedregel gjør man det, men mange sameier gjør unntak i vedtektene. Men så vidt jeg vet må unntak altså vedtektsfestes. Uansett berører det ikke hovedpoenget: Fellesarealene betaler du dobbelt så mye for om du har dobbelt så stor sameiebrøk.
  24. Man betaler, i alle fall som hovedregel, hver enkelt post i felleskostnadene etter sameiebrøk (som i utgangspunktet igjen er en funksjon av størrelse). Så dobbelt så stor leilighet = du betaler dobbelt så mye for regnskap og revisjon, dobbelt så mye av styrehonoraret, og dobbelt så mye av vedlikeholdet.
  25. Hen betaler jo dobbelt så mye for vedlikeholdet og finansieringen av fellesarealet allerede.
×
×
  • Opprett ny...