Herr Brun

Det er ikke sånn det funker nei. Det har ingenting å si hvilken konto du har knyttet til enkeltmannsforetaket ditt, (netto, altså etter relevante fradrag) inntekt i enkeltmannsforetaket er skattbare i inntektsåret med sats for næringsinntekt. Hvis du stifter AS og får inntekten der (som nok er for sent nå) betaler du 22 % skatt av overskuddet (inntekter minus selskapets utgifter), og så kan du beholde pengene i ASet uten ytterligere beskatning før du tar dem ut (og reinvestere dem).

1) Gevinst (og tap) knyttet til veksling av "utenlandske betalingsmiddel til personlig bruk" er ikke skattepliktig. Jeg er litt usikker på om det du beskriver i praksis omfattes av dette unntaket, dersom du ender opp med å aldri faktisk bruke noen av pengene du vekslet utenlands. (Det typiske eksempelet er jo at du veksler mer enn du trenger, og så veksler tilbake) 2) Eventuell skatteplikt oppstår først når du realiserer tap/gevinst, det vil si når du selger den utenlandske valutaen igjen. Så lenge verdiene står som utenlandsk valuta har du ikke realisert tap eller gevinst. 3) Den utenlandske valutaen er formue, og må innrapporteres som dette. Betydningen av dette er begrenset om du ikke er i formuesskatteposisjon (medregnet den utenlandske valutaen).

Du skatter av alt du tjener. Feriepenger utbetalt i ferieåret er trekkfrie, men de er ikke skattefrie. Du bare skatter litt mer resten av året for å få mer penger når du tar ferie.

All formue er skattbar. Lottogevinst er fritatt fra inntektsskatt, men at midlene du får skulle være unntatt formuesbeskatning er i overkant optimistisk...

Og hva skjer om borettslaget misligholder den plikten, og ikke betaler forsikringspremien?

Det er bare dersom du får merkbart bedre rente på gjeld i eget navn enn fellesgjelden at det gir mening å betale ned fellesgjeld individuelt. Markedet er rimelig effisient, så at du skal få noe bedre pris med eller uten fellesgjeld har jeg veldig liten tro på. Jeg ville latt fellesgjelda være.

Prosessuelt stiller det seg ikke annerledes bare fordi de krever inn på vegne av staten. De har ikke tvangsmyndighet, og fatter så vidt jeg vet ikke offentlige vedtak, slik staten selv gjør. Substansielt kan det du sier være et grunnlag for at TS har betalingsplikt, derav min opprinnelige oppfordring om å be dem om å faktisk forklare det rettslige grunnlaget for kravet.

Det har du helt rett i, upresis begrepsbruk. Jeg mente ikke det legaldefinerte begrepet, men "nære nok til å ville berike hverandre". Bestekompiser, f. eks.

Foreslår at du faktisk leser kildene du viser til.

1) forliksrådet har domsmyndighet i denne saken. Det du skriver om forliksrådet er så feil at jeg vil si det strengt tatt er. Not even wrong. 2) trådstarter trenger ikke kreve tilbake penger, han trenger bare å nekte å betale.

De kan i prinsippet ta det videre til tingretten, og da kan du risikere sakskostnader tilsvarende reise + rettsgebyr + kostnader til bevisførsel (usikker på hva det skulle være her) + rettshelp for 2,500 kroner (eller 20% av tvistesummen om det er høyere) pluss mva om motparten ikke er mva-pliktig. Ikke store greiene der heller, altså.

Ja, det kan du. Du risikerer å pådra deg enda mer kostnader, om du taper, men de må overbevise forliksrådet om at de har rett. Er de seriøse vil de som minimum komme med et rettslig grunnlag for kravet mot deg før de kommer så langt. Og så lenge du har en rimelig innsigelse må de stoppe inkasso (og inkassogebyrer) og kjøre det i rettslig spor.

Jeg tenker at saksfremstillingen din her holder i massevis til at du har en god sak om de skulle finne på å drasse deg til forliksrådet, og jeg kan ikke i min villeste fantasi se for meg at de skulle ta saken enda lengre enn det. "Hva er det rettslige grunnlaget for dette kravet" er det åpenbare spørsmålet, og har de ikke noe svar på det så har de ingen sak. Still dem det spørsmålet, og len deg tilbake.

Vel, i tilfeller det er åpenbart underpris så bør man vel tenke seg om. Er det rimelig at jeg nyter godt av denne underprisen? Men som krikkert nevner, om boligen ikke har hatt offentlig visning kan du trekke deg i en periode.

Nei, bordet fanger.