Herr Brun

Ja, det gjorde jeg for mange år siden. Med over 30 000 innlegg tar man feil av og til, og det er mye man kan lære på de 11 årene siden jeg skrev feil om det. Fem år etter at jeg fikk advokatbevilling så kan jeg en del ting jeg ikke kunne da jeg hadde studert juss i halvannet år. Det er ganske fascinerende at enkelte henger seg så til de grader opp i en uttalelse fra 2013, jeg får høre om det med ujevne mellomrom. De som tar det opp har stort sett til felles at de er rablende gale, så jeg tar det ikke så tungt. Og om det er det verste du kan finne om meg etter 30 000 innlegg og over 20 år så er jeg i grunn ganske fornøyd.

Hehe, okei. Sånn er det nok ja, du har rett.

Dette er ikke en logisk slutning du har grunnlag for å trekke.

Det skulle du kanskje trodd, men et veldig kjapt google-søk indikerer jo ganske klart at dette var en NRK-produksjon.

Politiet har jo også forklart hvorfor de ikke nødvendigvis har fått med seg hva som har skjedd. Du har jo etter eget utsagn ingen anelse om hvordan en gynekologisk undersøkelse foregår. Det har påtalemyndigheten.

Det er nok, som du sier, en kombinasjon av yrke og person. Men mitt inntrykk er at journalist-yrket er en slags livsstil. Nøyaktig hva det innebærer endrer seg over tid, men på samme måte som mange andre yrker så krever det at du vier mer av deg selv enn "8-16-deg" til yrket, og det innebærer blant annet at du går rundt og tenker mye på jobb. Over tid så blir dette mer automatisert og noe du ikke merker så mye, men lærer deg å aktivt skru av når du vet du trenger det, men når du er ung så er det overveldende. Unge advokatfullmektiger, konsulenter og andre "frie yrker" opplever nok i stor grad det samme. Unge lærere opplever nok også ofte at døgnet ikke strekker til og at de må gjøre en del planlegging på kveldstid (selv utenfor "normal lærerarbeidstid" som tross alt er relativt mange timer i uka i undervisningsåret), men i noen yrker er det en følelse av at det er ingen grense for hvor mye tid du kan bruke på å gjøre en bedre jobb, og så må du bare lære deg hva som er godt nok. Da vil det være veldig personavhengig når man føler man har gjort en god nok jobb, og hvor nevrotisk man er i tilnærmingen sin.

Du må gjerne være uenig med loven, men påtalemyndigheten må nesten håndheve den loven vi har. Juss har du jo vist helt utmerket godt at du ikke kan noe om, men juridisk har altså begrepet et klart meningsinnhold.

Det er også voldtekt. Det er ikke et krav om seksuell motivasjon hos gjerningsmannen for at noe skal være voldtekt, handlingen må "bare" objektivt sett utgjøre seksuell omgang. Se f. eks. Rt. 2012 s. 1103, hvor en kombinasjon av kontrollerende voldsutøvelse over samboeren og det å stikke fingre opp i skjeden for å finne noe samboeren hadde tatt fra gjerningsmannen (!) ble vurdert som voldtekt. Det er ingen tvil om at mange menn oppnår seksuell nytelse gjennom stimuli av prostata gjennom anal penetrasjon. Så ja, rumpa er absolutt å sammenligne med en kvinnes underliv i denne diskusjonen. Generelt sett er det mye rart i denne tråden. Påtalemyndigheten har tatt ut tiltale basert på timevis av videoer OG klage fra flere involverte. Hvis du da, helt uten kunnskap om hva som har foregått, mener å vite at det er så usannsynlig at noen ville gjøre dette at påtalemyndigheten må ha tatt ut en helt unødvendig tiltale, da lider du av en helt vill kombinasjon av naivitet, manglende forestillingsevne og ekstremt høye tanker om deg selv.

Hvis kronesvekkelsen fullt ut møtes av prisøkning i innsatsfaktorer priset i lokal valuta så har du rett. Men verken de ansatte eller leverandører kan forvente å få den fulle kostnadseffekten av lavere kronekurs kompensert i lønn/prisnivå. For de ansatte fordi det også er en rekke arbeidsgivere som *ikke* har inntekter i utenlandsk valuta, og som ikke vil tåle så høy lønnsøkning. For leverandørene på grunn av at dere kostnader i NOK ikke øker like mye, av samme grunn. Så du har rett i resonnementet, men premissene viser seg erfaringsmessig å være feil. I alle fall vil de som hevder eksportbedrifter tjener på valutasvekkelse mene at premissene er feil. Svekkelse av valutaen er en klassisk måte å øke konkurransekraft nettopp ved at inntektsnivået i landet, målt i internasjonale handelsvaluta, blir lavere. Det forutsetter at ikke valutasvekkelsen fullt ut møtes av lønnsøkning. Dette vet fagforeningene. I land med svake fagforeningene er ikke forhandlingsmakten til arbeidstakere flest sterk nok til at de klarer å hente ut så høy lønnsøkning. I land med sterke fagforeninger vet fagforeningene at det ville være uforsvarlig med så høy lønnsøkning.

Hvis det er lovlig innleie (f. eks. fra registrert bemanningsbyrå hvor innleien oppfyller kravene i arbeidsmiljøloven, eller reell produksjonsbedrift (=mer enn halvparten av aktiviteten er produksjon av egne varer eller tjenester)) har du ikke krav på fast ansettelse i innleiebedriften. Men kravene om fast ansettelse (hovedregelen, og reglene om langsiktig lovlig midlertidig ansettelse) gjelder mellom deg og utleiebedriften, som er din arbeidsgiver. Hvis det reelt sett er tjenestesalg ("entreprise", altså hvor du utfører et oppdrag) og ikke innleie, har du ikke krav på fast ansettelse hos innkjøperbedriften. Men du vil ha det hos din den tjenesteytende bedriften, som er din arbeidsgiver. Hvis man kaller det innleie men det er ulovlig, eller man kaller det tjenestesalg men det reelt sett er innleie og innleien ville være ulovlig, så vil du normalt vurderes å være midlertidig ansatt hos den som styrer arbeidet, og reglene om rett til fast ansettelse vil gjelde mellom deg og den som styrer arbeidet. Dette er relativt komplekse regler, som har vært endret flere ganger de siste årene, og det kan være vanskelig å avgjøre i den enkelte sak hva som er riktig. Men slik er altså reglene. Hvis du googler de sentrale begrepene så vil du finne mer info om hva som er hva (men merk at kilder som er mer enn et år gamle fort vil være utdaterte, i alle fall hva gjelder noen forhold)

Elektriker har plikt til å levere samsvarserklæring. Av og til gjør ikke folk som de skal. Spørsmålet her er hva som skjer når elektriker ikke gjør som hen skal. Mener du svaret da er at huseier er uten ansvar?

Sånn funker det ikke. Vi lever i et regelstyrt samfunn og du forventes å kunne reglene. Du lærte på skolen de verktøyene du trenger foe å manøvrere i samfunnet, de enkelte reglene har endret seg.

Jeg synes ikke dette sitatet fra skatteetatens nettsider der det er linket til i innlegget du svarer er spesielt forvirrende: Nei, skjermingsfradrag er ment å unngå dobbeltbeskatning på renteinntekter som opptjenes i et selskap. Selskapet betaler samme skattesats som du gjør på renteinntekter. Derfor unntar man avkastning tilsvarende en risikofri rente fra aksjonærbeskatning. Det er ikke en fordel du får som belønning for å ta risiko.

I praksis kommer du ikke til å få til det du ber om. Fellesutgifter blir dere felles ansvarlig for uansett hva du gjør, så der må du i praksis bare betale for henne og stille deg i kø med de andre kreditorene dersom hun misligholder (men å betale bolig får du stort sett beholde penger til under utleggstrekk og under gjeldsordning, så i praksis skal hun ikke trenge å misligholde, i alle fall ikke om hun skjerper seg). De aller fleste banker kommer også til å kreve det samme, du får i praksis ikke lån for finansiering av felles bolig dere begge eier uten at dere begge er medlåntaker eller som absolutt minimum realkausjonist for hverandres lån (men kravet hos de fleste banker er i praksis at du er medlåntaker). Så om du skal ha vanntette skott mellom økonomiene deres så må du kjøpe og hun leie hos deg, eller dere må leie sammen.

Du har fortsatt ikke skjønt dette. Hvis du har 100 000 på en ASK 1.1.24, ikke gjør noen uttak i løpet av året, og setter inn 50 000 i løpet av året på samme konto, så er skjermingsgrunnlaget ditt for 2024 100 000. Hvis du derimot har 100 000 på samme konto 1.1.24, og setter inn kr. 50 000 som ett enkelt innskudd (når som helst i året) på en ny ASK, så er skjermingsgrunnlaget ditt for 2024 150 000. Du får ikke "to ganger skjermingsgrunnlag", det er kun ett innskudd som teller, men innskuddet ditt teller bare i innskuddsåret om det er første innskuddet på en gitt konto. Om det er innskudd på en eksisterende konto med innskudd på, så gir det innskuddet deg skjermingsgrunnlag først året etter innskuddet. Så, for å sikre "both of both worlds" med spareavtale, altså at du både får avkastning på midlene i løpet av året, og fullt skjerming, så setter du pengene inn jevnt gjennom året, men tar dem ut på slutten av året og setter dem inn på en ny konto. Slik Gjest sier.