Mr. Glue

Har tenkt på yrket siden ungdomsskolen. Vet veldig godt hva det innebærer å være lege. Jeg poengterte at jeg synes alle spesialiseringene virker spennende. Kanskje ikke så mye i akutten. jeg vil bli lege grunner spennende fagfelt, spennende arbeidsoppgaver og pasientkontakt. Følelsen av å kunne bidra i fremste rekke. Men samtidig ha det faglige standpunktet til å kunne ta viktige avgjørelser

Eier ikke leilighet, og bor foreløpig i Trondheim. Har egt lyst å bli lege så fort som mulig.. men aner ikke hvordan jeg skal løse det økonimsk… kunne tenke meg alle legeyrkene egt

Hei! Som tittelen tilsier er jeg i en liten krise med tanke på hva jeg skal gjøre med studier, jobb og utdanning..🥴 Er 27 år og blir ferdig med en master i sivilingeniør fra ntnu. Jeg har hele mitt liv egentlig hatt lyst til å bli lege, og kjenner langt inn i sjela at jeg ikke vil jobbe i industri eller som siving. Fagfeltet jeg har valgt (bioteknologi) er et svakt marked i Norge og få jobber med en lønn som heller ikke er like sterk som andre siving. Jeg har gode nok karakterer til å komme inn hvor jeg vil i Norge på medisin. Hva gjør jeg? Det økonomiske er et problem. Jeg har 1 år igjen av studielån. Vurderer å kombinere studiene med jobb (kanskje en phd). Noen som studerer medisin som kan si om dette er mulig? Er jeg for gammel? Er dette mulig? Siden jeg har master i biotek, vil mye av pensumet til medisin komme greit! Har hatt mye biokjemi, mikrobiologi, tissue engineering etc etc Har jeg virkelig kastet bort 5 år av livet mitt på å bli siving? Er dette økonomsin gunstig?

.

Økonomisk blir det veldig vanskelig siden jeg ikke har mere studielån å gå på… Så jeg lurer jo på om det er mulig å jobbe noen år som siving, tjene litt for så å kanskje ta medisin på deltid ved siden av jobb når jeg har kommet litt i gang? Hva tenker folk om det?

Er siving i kjemi og bioteknologi! Så har mye mer lære om celler og biokjemi enn legene selv, så fagområdet er spennende! Men det jeg opplever i yrket, er at man ikke alltid havner innenfor sitt fagområdet, og mister derfor litt motivasjon pga d! Jeg vil også jobbe mye tettere på mennesker.

Heii! Jeg skal starte i fjerde klasse på siving til høsten! Jeg trives og alt, men veldig usikker på om jeg kommer til å trives i yrket… Har alltid hatt en drøm om medisin, men føler det er litt sent nå…? Er 25 og tenker jeg må gjøre ferdig masteren nå som jeg har kommet så langt og ikke har så mye mer studielån å gå på… Men det blir jo for dumt å holde på her også begynne på medisin rett etter? Noen råd? Er det sånn at jeg bare romantiserer legedrømmen? Er legeyrket så bra som folk skal ha det til? Er jo sikkert dyrt å ta medisin etterpå igjen… kunne ønske jeg valgte på nytt