Lord of Evil

Her er eksamen 2016

Eksamens oppgaven:

https://drive.google.com/file/d/0B3zR_mJI_hHnbm5YSlluZHpmZnM/view

Elev svar:

https://www.udir.no/globalassets/filer/vurdering/eksamen-gs/vurderte-elevbesvarelser/norsk-vurderte-elevsvar-var2016-10-trinn.pdf

Hva er sakprosa?

Sakprosa er en teksttype omhandlende virkeligheten. I motsetning til fiksjonstekster, som romaner og noveller, prøver sakprosatekster å fremstille verden som den er.

Det finnes ulike former for sakprosatekster. En sakprosatekst kan for eksempel være informativ, debatterende eller veiledende.

Hvordan skrive sakprosaanalyse?

Innen du går i gang med selve analysen skal du redegjøre for de formelle sidene ved sakprosateksten. Videre kan du:

• se på tema og budskap i teksten
  
• undersøke argumentasjonen
  
• analysere de språklige virkemidlene
  
• vurdere hvordan teksten er bygget opp
  

Avslutt gjerne med å for eksempel vurdere tekstens gjennomslagskraft.

Hva er et eventyr?

Et eventyr er en fantastisk fortelling der alt er mulig. Det er hovedpersonen og handlingen som er fokuset i eventyr, og handlingen foregår ofte på en ubestemt tid og et ubestemt sted.

Generelt er det snakk om to undersjangre av eventyr, nemlig folkeeventyr og kunsteventyr.

Eventyr kjennetegnes ofte av sjangertrekk som for eksempel flate stereotyper, lykkelig slutt, 3-tallsregelsen, gjentagelser og motsetninger.

Hvordan skrive et eventyr?

Er du usikker på hvordan du kan skrive et eventyr i Norsk? Da kan du få hjelp ved å følge disse tipsene:

• vurder hvilken sjanger du skal forholde deg til
  
• bestem hvordan eventyrets handling skal forløpe og hvem som tildeles fortellerstemmen
  
• tenk på hovedpersonen og hvordan han/hun utvikler seg
  
• bruk virkemidler typisk for eventyr, som blant annet enkelt språk, gjentakelser, dialog, motsetninger og symboler
  

Hva er en nyhetsartikkel?

En nyhetsartikkel tar utgangspunkt i den virkelige verden, og handler ofte om et aktuelt tema i samfunnet.

Nyhetsartikkelen er en informerende tekst, gjerne på 1 til 1 ½ side, og er å finne i for eksempel aviser, fagblader og på internett.

Hvordan skrive en nyhetsartikkel?

Når du skal skrive eller analysere en nyhetsartikkel skal du påpeke de mest sentrale synspunktene, problemstillingene og argumentene i forbindelse med emnet.

Innen du går i gang med å skrive eller analysere bør du vurdere:

• nyhetsartikkelens oppbygging
  
• språket du vil anvende
  
• bruk av kilder
  
• argumentasjon i artikkelen
  

Husk å argumentere for synspunktene dine, enten du skal skrive eller analysere en nyhetsartikkel.

Hva er et leserinnlegg?

I et leserinnlegg skal du ta for deg et bestemt emne. Leserinnlegget er personlig og uttrykker skribentens holdninger, ofte i forbindelse med en aktuell sak.

Et leserinnlegg kan bli publisert i både aviser, blader og på nett. Selve teksten skal ikke være spesielt lang. Leserinnlegget legger derfor ikke frem alle sidene ved en sak, men isteden argumenterer skribenten for egne synspunkter.

Hvordan skrive et leserinnlegg?

Når du skal skrive et leserinnlegg skal du ytre din personlige mening og argumentere for synspunktene dine. Velg gjerne et aktuelt tema eller en sak som opptar folk.

Følg for eksempel disse 4 stegene når du skal skrive et leserinnlegg:

• velg en fengende tittel
  
• skriv en innledning der du presenterer temaet og synspunktene dine på en interessant måte
  
• argumenter for synspunktene dine, og bruk gjerne fakta som støtter opp under dem
  
• avslutt med for eksempel å oppsummere innlegget, eller ved å besvare eller stille et spørsmål
  

Husk at et leserinnlegg skal være saklig!

Hjelp til Norsk Eksamen 10.klasse 2017

  Sjangerlære fort og grunnleggende.ppt   172K   14976 nedlastinger 

  Sjekkliste eksamen norsk.doc   54K   8354 nedlastinger 

Tips og råd til deg som skal ha norsk eksamen

Sjangertips:

Kåseri:

·         Kåseri er en tekst som er rettet mot en spesiell hendelse eller ting, den kan være morsom, trist osv.

·         de viktigste virkemidlene er: humor, overdrivelse, ironi og sarkasme

·         å fremme et synspunkt på en humoristisk måte.

·         Slutten og hoveddelen har en sammenheng med at på slutten går kåsøren tilbake til poenget som han hadde i hoveddelen.

·         I hoveddelen av kåseriet prøver kåsøren å framstille emnet eller saken på en uhøytidelig måte, gjerne sett fra ulike vinkler.

• Kåseriet er subjektivt: Det tar opp aktuelle saker, men med vekt på forfatterens egne meninger.
• Kåseriet er springende, det følger assosiasjoner og tar omveier.
• Kåseriet har ofte samtaleform: Det er som om forfatteren snakker direkte til leseren, og leseren er med på samtalen..
• Kåseriet bruker overdrivelser og ironi, og gjerne språklige bilder.

• Kåseriet skal underholde like mye som det skal få leseren til å tenke.
• Kåseriet er morsommere og lettere enn essayet.
• Et kåseri tar oftest ikke opp veldig alvorlige eller filosofiske emner, slik et essay gjør.
• I kåseriet bruker forfatteren mer humor enn i essayet, mer ironi og overdrivelser.

·         Det skal virke som det en fremfører, aldri har vært skrevet på papiret. For tilhøreren skal det høres ut som om en snakker fritt (men det gjør en ikke: Kåseriet er en planlagt tekst).

·         Det skal ha korte setninger slik at det skal være lett å følge tankene. Teksten bør ikke ha for store sidesprang og bør ha klare poeng.

·         Temaet utgjør en slags rød tråd som kåsøren ”spinner” tankene og innfallene sine rundt. Ofte inneholder det tema som folk flest kjenner seg igjen i, og som er aktuelle. Kåseriet skal være morsomt, men ha en alvorlig undertone. Stand-up og talk-show har en kåseri-lignende tone.

Leserbrev:

·         En kort tekst som mener noe om et aktuelt temaSS

·         Det skal være kort og går derfor rett på sak

·         Ikke alltid like saklig

·         Gode innlegg er argumenterende

·         Kan vise engasjement og temperament

• Sjangeren er ment for aviser
• Leserbrev uten avsender blir ikke trykt
• Du kan velge å være anonym
• Ikke for langt
• Skriv klart og tydelig så leseren skjønner hva du vil ha fram
• Hvis du svarer på et annet innlegg må du vise til det innlegget i innledninga di
• Lov å være personlig, men ikke henge ut noe
• Vær varsom-plakaten gjelder for alle som skriver i avis
• Unngå et altfor muntlig språk
• Det er lov å bruke humor
• Overskriften må fenge
• Kan handle om alt mulig

Novelle:

Hva er en novelle?

En novelle er en oppdiktet tekst – en fiksjonstekst, den er kort, fortellende, konsentrert og handler om få personer.

Handlingen strekker seg gjerne over et kort tidsrom, mens lengden på teksten kan variere fra en eller to sider opp mot flere.

Både en fortelling og en novelle er fortellende tekster. En fortelling kan ha noen av punktene nedenfor, mens det blir satt større krav til en novelle. Man må lese mer mellom linjene i en novelle, enn i en fortelling. Kanskje du har hørt om å ”skrive mellom linjene”?.. I fortellinger får leseren de opplysningene som skriveren ønsker at leseren skal motta.

Pass på å ikke forme novellen som en oppramsing –du skal ikke fortelle, men vise. Handling, personer og miljø skal levendegjøres.

Kjennetegn:

·         En spesiell hendelse eller situasjon

·         Få personer

·         Kort tidsrom

·         Handlingen følger gjerne en spenningskurve.

·         Løsningen er ofte overraskende og kort.

·         Det er fortellermåten som gjør at teksten blir kort.

·         Sammendrag, utelatelser og lite sceniske beskrivelser

·         Bruker ofte antydninger heller enn klartekst.

·         Rett på sak

Virkemidler

·       Metaforer, sammenligninger og bruk av bilder og symbol

·       Metaforer er sammenligning, uten å bruke ordet som.
                Eks. Halsen var sandpapir.

·       Sammenligninger er når man bruker som-ordet: Du er som en rose.

·       Metaforer og bilde er to like begrep.

·       Symbol: Skriver noe om en ting, men la det gå fram av teksten at en mener noe annet. Det har en tilleggsbetydning.
                Eksempel: et kors står for kristendom, sorg og Gud. Et hjerte kan være ment som

                       kjærlighet, lykke og omsorg.

·       Utvidet øyeblikk

Bruker sansene i teksten – se, lukte, høre, kjenne etter, føle og smake.

·       Beskrivende ord og uttrykk

Dette kan være viktig når vi vil at leseren skal oppfatte nøyaktig det vi vil si.
Eks. sanden var varm som en bakerovn.
Det gjelder å utnytte språket for å lage bilde.

·       Fortetta språk

Å si mye med få ord. Det er ofte gjort ved å arbeide med språket og prøve å erstatte lange setninger med få ord.

·       Å skape spenning

Sette ned tempoet og utvide øyeblikkene. Dette kan en oppnå ved for eksempel ved å gjenta hendelsene med andre ord og uttrykk.

·       Tankereferat

Forteller hva personene i teksten tenker.

·       Å skrive morsomt

Skru opp tempoet og la overraskende nye moment komme uventet inn i teksten

·       Intertekst

Når noe i novellen viser til andre tekster.

·       Parallellhandling

Man flytter mellom to forskjellige scener i handlingen. Se "Att döda ett barn".

·       Å flette inn replikker

Dette kan skape liv i fortellingen. Spesielt dersom en veksler mellom direkte og indirekte tale.

·       Overraskende slutt

Slutten kan være overraskende for leseren eller
hovedpersonene i novellen, eller begge.

·       Konsentrere handlingen rundt 1 – 2 hovedpersoner

·       Innledningen bør vekke interesse!

·       Handlingskurven danner grunnlaget, men en trenger ikke å følge denne slavisk. I mange gode noveller bruker en hopp fram eller tilbake i handlingsrekkefølgen som virkemiddel. Slike hopp må ikke overdrives.

·       Vi må være bevisste på mottaker når vi skriver! Hvem er mottaker?

Språket

Saklig/objektivitet:

·       Språket skal være saklig og nøytralt. Bruk gjerne kilder, men vis i teksten hvilke kilder du har brukt, slik at leseren selv kan vurdere kildene dine.

·       Ingen tekst vil noen gang være objektiv, den vil alltid være farget av personen som har skrevet den. Prøv å vise frem ulike sider av saken uten å la framstillingen bli preget av ditt syn på saken.

·       Om du synes det er naturlig å presentere ditt eget syn, må du gjøre det tydelig at det er ditt syn du presenterer, og ikke ”fasiten”.

Essay:
Noen elever trives som fisken i vannet i denne genren, mens andre henfaller til poengløst prat. Essayet krever av deg at du har kunnskap om og innsikt i stoffet du skal behandle, så løst snakk nytter ikke. Den som skriver, kan forutsette kunnskaper og innsikt også hos leseren, så man behøver ikke være pedagogisk, forklare i detalj og mate leseren med teskje. De gode formuleringene og et kunstnerisk uttrykk er nødvendig i et godt essay.
Du må selv vite hvilket eller hvilke poenger du ønsker å fremheve før du begynner å skrive. Et essay inneholder gjerne episoder, anekdoter, personlige refleksjoner, assosiasjoner og tankesprang, men hovedidéen din skal hele tiden ligge under teksten.
Oppgaveformuleringen vil hjelpe deg i gang Et eksempel fra eksamen våren 2002 er: ”Skriv et essay om forelskelse og kjærlighet”. Et tankekart kan være en god begynnelse. Der kan du skrive ned alle salgs idéer og assosiasjoner, episoder, poengterte formuleringer, momenter og ordtak. Så må du ta en runde med deg selv og bevisst velge:
a) Hovedidé, poenger du vil fremheve.
b) Hvilke språklige virkemidler du ønsker å bruke eller legge vekt på for å nå frem til leseren:
gjentagelse, kontrast, språklige bilder, overraskende formuleringer, spørsmål, bokstavrim,
ordspill ?

TIPS
· Jeg har spurt meg selv hva som er poenget med det jeg skriver om.
· Jeg har vært mer opptatt av å undre meg enn av å komme til en bestemt konklusjon.
· Jeg har nærmet meg emnet fra flere kanter, gransket det og prøvd å kaste lys over det fra en personlig synsvinkel
· Jeg har unngått klisjéaktige tanker.
· Jeg har prøvd å samle refleksjonene mine i et paradoks, og jeg har unngått å skrive ”Jeg mener….”, ”Jeg synes….”, ”Her føler jeg at det er riktig å …” osv.
· Jeg har skrevet ned episoder på en slik måte at leseren settes i en bestemt stemning.
· Jeg har knyttet refleksjoner til episoden(e) og bygget opp teksten slik at det er refleksjoner både før og etter episoden.
· Jeg har vært språklig bevisst, arbeidet med å formulere setninger som klinger godt, og jeg har brukt litterære virkemidler, for eksempel kontraster, språkbilder, ordspill og bokstavrim.
· Jeg har brukt ironi og humor uten å bli flåsete eller fleipete.
· Jeg har uttrykt meg muntlig og unngått uttrykk og setninger som ville være unaturlige å bruke i en samtale.
· Jeg har et tankevekkende innhold.
· Hovedidéen min ligger hele tiden under teksten. Emnet er den røde tråden i teksten, men det kan være sidesprang.
· Jeg har overlatt til leseren å trekke konklusjoner.
Et siste råd: Dersom du ikke har trent på å skrive essay og kåseri, fraråder vi å velge denne genren til eksamen.
 

Idéer:

·       Hvor går grensen mellom hva som er forsvarlig å tulle med og ikke?

·       Hvordan kan en liten artigstrek få mye alvorligere konsekvenser enn først planlagt?

·       Hva er humor/latter?

·       Vits som endte med tragedie

·       en komiker som ikke får publikum til å le

·       drite seg ut/ drite andre ut

·       hvor går grensen mellom humor og alvor

·       parodi

·       ironi

·       skjult kamera

·       klovner

·       God latter forlenger livet

·       Skrive et personlig brev til noen der man beklager noe som skulle være morsomt

·       Skrive en artikkel om humor, makten den har

·       Skrive et intervju der du intervjuer en komiker om hans humor

·       Skrive et kåseri om hvorfor folk ler, alt rar vi ler av, om ting som i utgangspunktet skulle være morsomme men som endte opp alvorlig.

·       Skrive en artikkel om Humor på grensen

·       Er det greit å tulle med etniske grupper, funksjonshemmede osv?

·       Karikaturtengningene

·       Hva får oss til å le, hva synes du er morsomt, hva kan en ikke spøke med.

·       Den som ler sist ler best, og en god latter forlenger livet. Hva mener du om disse påstandene?

·       Humor gjennom tidene. Humor er kulturbetinget, Vi ler av forskjellige ting i forskjellige deler av verden. Hvorfor er det slik? gi eksempler.

·       Hva er god og hva er dårlig humor. Si til slutt hva du foretrekker.

Hvordan bygge opp artikkelen?

1.    ​Innledning:
Presenter hva du vil skrive om. Det er viktig å fange interessen hos leseren for at han/hun skal lese videre i teksten.

Innledningen kan ta opp en problemstilling. Det kan være lurt å skrive innledning til slutt, for da vet man hva artikkelen handler om.
 

2.    Hoveddel:
Tar for seg det oppgaven spør etter. Temaet blir diskutert, og flere ulike sider ved temaet kommer frem.

Hvert hovedmoment skal ha et avsnitt. Vi kan stille oss spørsmål som:

§  hva?

§  hvorfor?

§  hvordan?

§  for hvem?

§  når?

for å bygge ut avsnittet.

Sammenhengen mellom setningene må være enkel å oppfatte. Avsnittsinndelingen må være logisk, og hvert avsnitt må følge etter hverandre i en naturlig rekkefølge, det vil i praksis ofte si at en plasserer de viktigste momentene først.
 

3.    Avslutning:
Det er en oppsummering av det som ble presentert i innledningen og utdypet i hoveddelen.

Man bør ikke komme med nye momenter i avslutningen. Her skal trådene samles.

Dersom du skal presentere din egen mening om emnet, er det naturlig å presentere den mot slutten, etter at du har vist at du har en bred oversikt over emnet.

Se fiskefiguren som skal illustrere disposisjonen av en artikkel:

Mulige oppgaver:

Skjønnlitterær tekst:

- Ordene som gjorde en forandring
- Vendepunkt i livet( se "Liv" på eksamen 2010)
- Bruke ord som våpen
- Bilde...
- Bruk ord for å bygge opp
- Språk i ungdomsmiljø ( opplevelse, fortelling)
- Hvordan ord kan misforstås. Krangel, diskusjon, mobbing med venner eller kjente. ( fortelling, dagbok, brev, dikt)
- Miljø der det ikke er ytringsfrihet ( straffet for å uttale seg)
- Forelskelse, usikkerhet, finne de rette ordene, nervøsitet
- Å si noe du angrer på
- Kommunikasjon på nettet
- Å tie istedet for å tale

Sakpreget tekst:

- Språk
- Språkdebatten ( hvordan språket utvikler seg, konkurranse fra engelsk. Leserinnlegg, debattartikkel)
- Nynorsk ( beholde eller fjerne nynorsk, landeplage. Artikkel, leserinnlegg, debattartikkel)
- Ungdommens språk ( innenfor miljøer som skate og snowboard miljøer, men også påvirkining fra andre språk f.eks engelsk)
- Språk, ungdom, identitet
- Hvem er jeg?
- Medias påvirkning på språket
- Skriftspråkets utvikling
- Revolusjon
- Facebook revolusjonen
- Hvordan kommunikasjon kan velte diktatur
- Propaganda og motstandskampen i Norge
- Demokratiske reformer
- Rivalisering
- Mobbing
- Skole, fritidsklubb, hjemvei,
- Gutte / jentemobbing
- Utfrysning, blikk
- Ordenes makt
- Trakkasering
- Mobbing
- Kommunikasjon
- Måter å kommunisere på
- Tolkninger
- Reaksjoner
- Hindre konflikter
- Språkets effekt
- Språk som brobygger
- Å bry seg om andre

Stikkord: Forelskelse, ytringsfrihet, mobbing, språkutvikling, president valg.

Anbefalte bøker 
Bokmål-Nynorsk ordbok
Norsk Basisbok (Norsk bok med sjangertips, kjenntegn på sjangre, og nynorske regler)


Praktisk informasjon om eksamen

• Eksamen starter kl.09.00
• Møt opp senest 15. min før
• Eksamenstiden er 5 klokketimer
• Skriv inn topptekst med kandidatnummer, navn på skole og nummer på oppgaven.
• Bruk skrifttypen Verdana
• Bruk skriftstørrelse 12.
• Bruk halvannen linjeavstand.
• Sett inn sidetall og totalt antall sider
• Lag en bunntekst og skriv inn antall skrevne sider.
• Husk å lagre ofte.
• Minnepinne er lov. Denne skal leveres inn til lærer for merking og mulig sjekk før eksamen ( nesten alt kan puttes på denne)

Hjelpemidler

• På eksamensdagen er alle hjelpemidler tillatt - bortsett fra internett og verktøy som tillater kommunikasjon med andre og retteprogram på pc. Det er heller ikke tillatt med oversettelsesprogrammer om du skriver på pc
• Det er overhodet ikke tillatt å være på nett, heller ikke på læringsplattformer som mlg
• Alle dokumenter du vil ha tilgang til må skrives ut

Nyttige hjelpemidler

• Basisbok
• Regelbok i nynorsk
• Gamle tekster og vurderinger/tilbakemeldinger
• Forberedelsesark, notater eller utskrifter
• Utskrifter fra forberedelsesdagen (kildebruk)
• Ordliste nynorsk og/eller bokmål
• Andre bøker

Skriveprosessen

• Disposisjon. Idémyldring. Planlegg teksten
• Skriv!
• Bearbeid!
• Gå over en sjekkliste!
• Utnytt tiden du har til disposisjon

Skjønnlitterær tekst

• Novelle
• Fortelling
• Starten på en roman
• Skuespill
• Eventyr
• Dikt

Sakpreget tekst

• Artikkel ( debattartikkel)
• Leserinnlegg
• Kåseri/essay
• Reportasje
• Intervju/portrett
• Brev
• Dagbok
• Tale
• Biografi
• Filmanmeldelse
• Bokanmeldelse
• Skildring

Hvordan forberede seg?

• Lese/lytt til forberedelsesmateriell
• Reflekter og noter tanker
• Finn relevante kilder (nett/bøker)
• Tenk ut mulige oppgavetyper/innfallsvinkler til tema
• Snakk med noen om tema!

Diskuter i vei, og lykke til med forberedelsene og eksamen folkens!  

Alt du trenger.doc