Lord of Evil

*Norskeksamen

*Eksamensoppgave

 

Slike feil får man utvilsomt trekk for

Ok takk! 

Eksempel på en 6er.

DEL B 

Oppgave B2 

KVINNER ER SÅ MYE MER ENN STEREOTYPENE PÅ DATAMASKINENE DERES!

Tit vises kvinder som hjælpesløse, svage, mindre aggressive og mere seksuelle end deres mandlige modparter, og har mere nedringet tøj på.¨ (Runa Brandt, Køn og stereotyper i computerspil, Eksamensforberedelse 2016, fant ikke utgivelsesår eller utgivelsessted) Jeg synes det er veldig viktig å sette fokus på at kvinner er noe annet enn slik vi blir fremstilt i dataspill og i manneblader. I mange dataspill er det stereotyper av både kvinner og menn. 

En gjennomsnittlig mann du ser på gaten er ikke slik en mann blir fremstilt i et dataspill. I spill er en mann ofte barsk og sterk. De er ofte motivasjonsrike og de oppnår det de ønsker. Kvinnene derimot blir fremstilt som hjelpere. De skal hjelpe en mann å oppnå det han ønsker, og samtidig er de der for å tilfredsstille han. Kvinnene er unaturlig tynne, de har store pupper og har unaturlige former. De ser helt annerledes ut enn en vanlig kvinne du ser i hverdagslivet.

Når man ser en kvinne på et dataspill eller på forsiden av et manneblad er hun heldig om hun får ha på seg klær. De er ofte ikledd topper som viser nesten hele brystpartiet, og de blir ofte kledd i korte skjørt, eller bare undertøy. Selvfølgelig er det noen kvinner som liker denne oppmerksomheten, og som gjerne kler av seg, og det er helt greit. Men hallo? Ikke ta alle kvinnene under en kam. Selv om dere unge gutter sitter hjemme på rommene deres og koser dere med dataspill og lettkledde jenter, så er det ikke sånn vi ser ut hvis dere titter ut av vinduet. Vi kvinner er så mye mer enn stereotypene på datamaskinene deres!

Fremstillingen av kvinner og menn i ulike medier er hårreisende, synes jeg. Det er så stor forskjell fra vanlige kvinner og menn som du går forbi på butikken. Jeg får ikke sagt hvor irritert jeg blir over at vi lar oss påvirke av de unaturlige stereotypene. Ei vanlig jente eller kvinne har ikke rompe og pupper som den unge, lettkledde kvinnen vi ser i manneblader. La oss ta for oss noe veldig populært for tiden, nemlig russesanger. Jeg tror at vi kan telle på én hånd hvor mange russesanger i landet det er som ikke omtaler jenter som billige horer.

Sangene handler ofte om hvor lett det er å få ei jente til å tilfredsstille en gutt. - Seriøst, ta dere sammen! Det er kanskje sånn dere gutta drømmer om, men vi jenter har så mye mer å by på enn det. Her er det snakk om at dere gutter skal respektere det NOR0214 - ELEVTEKST F 5/6 kvinnelige kjønn. Det handler om at vi har noe som heter integritet, og vi vet hva det betyr å ta vare på oss selv.

Jeg, ei helt vanlig jente er helt annerledes enn den jenta som blir fremstilt i en russesang. Seriøst, gutta, skjerp dere. Synes dere ikke at vi er mer verdt enn å fremstille oss som horene deres i russesanger? Da fortjener ikke dere all den kjærligheten dere får av oss. Så har vi en annen ting. Dere menn har feite jobber over hele verden. Er det kvinner eller menn som er sjefer i flyselskapene i Norge? Jo, det er menn ja. Er det kvinner eller menn som er sjefer i bankene i Norge? Jo, det er også flest menn ja.

Er det flest kvinnelige eller mannlige statsledere i verden? La oss se... Jo, det er menn. Dere er veldig flinke, dere også, mannfolk. Det skal ingen ta fra dere. Dere gjør en kjempebra jobb som sjefer, fedre, medarbeidere og menn generelt. Problemet er bare at kvinner kan også gjøre en like god jobb som dere. Vi bærer barnet deres inni oss i 9 måneder, og det er ikke for ingenting at det er kvinner som har fått den jobben, og ikke menn. Dere tjerner mer penger enn oss, ofte. Ikke alltid, men ofte. Det er greit at dere som sjefer eller andre høye stillinger skal tjene gode penger, men hva med å dele litt med damene?

Jeg er helt sikker på at vi kvinner kunne gjort en like god jobb som dere, uansett om det hadde vært som Norwegian-sjef, eller president i USA. Jeg er så stolt over at vi i Norge har en kvinnelig statsleder. Både Erna Solberg og Gro Harlem Bruntland, i hennes tid, har bidratt til Norge ved å gjøre en kjempebra jobb. Hva er i veien for at dere kan endre synet deres litt på kvinner? Vi er ikke som stereotypene i dataspillene dere spiller, og ikke alle kvinner ser ut som damen på forsiden av FHM. Uansett, så må dere seriøst behandle oss på lik linje som dere menn blir behandlet. Vi er ferdige med 1814 nå, hvor det var 12 menn som satt på Eidsvold.

Jeg er helt sikker på at hvis det var 12 kvinner som satt på Eidsvold i 1814, så hadde Grunnloven sett like bra ut i dag. Vi lever i 2016, synes dere ikke at det er på tide at kvinner og menn likestilles? Hva er argumentet deres for at vi ikke kan være toppsjefer? Hva er argumentet deres for at dere kan behandle oss og fremstille oss som horer i russesangene, mannebladene og dataspillene deres? Jeg har ikke tenkt til å endre verden med dette leserinnlegget.

Jeg bare mener at det er på tide at flere får opp øynene. Jeg tenker at hvis vi alle bare åpner øynene våre litt mer, og lar kvinner få litt flere sjanser, så vil vi etterhvert finne ut at likestilling ikke er så aller verst. Ikke så ille som dere mannfolk tilsynelatende tror. Vi kvinner er så mye mer enn stereotypene på datamaskinene deres!

Jente som kjemper for likestilling, 16 år.

Norsk Essay

Hva er et essay?

Typiske kjennetegn ved et essay er at det fokuserer på et bestemt emne. Ofte tar et essay utgangspunkt i en tekst omhandlende et gitt emne.

I essayet reflekteres det over det gjeldende emnet. Her kan det anvendes eksempler som belyser temaet.

Et essay kjennetegnes også ved at det skrives på en personlig måte.

Hvordan skrive essay?

Å skrive et essay i norskfaget behøver ikke være vanskelig. Hvis du har satt deg godt nok inn i emnet og teksten, burde du allerede ha et godt utgangspunkt. I selve essayet skal du blant annet:

• presentere emnet
• reflektere over emnet
• oppsummere dine refleksjoner

Husk å lese tekstene grundig, og sett deg skikkelig inn i emnet. Det kan være lurt å lage en disposisjon innen du går i gang med skrivingen.

Norsk Fortelling

Hva er en fortelling?

Fortellingen hører til den skjønnlitterære sjangeren. En fortelling er altså som regel en oppdiktet historie.

Kort eller lang, en fortelling kan opptre i mange former. Fortellingen forteller ofte om noe som har hendt. Den kan blant annet ha som hensikt å underholde eller bevege leseren.

Hvordan skrive en fortelling?

Når du blir bedt om å skrive en fortelling i Norsk skal du fortelle en historie. Innen du går i gang med selve skrivingen, kan det være lurt å:

• bestemme handlingen og handlingsforløpet
• vurdere hvem som skal være hovedpersonen og bipersoner
• tenke over hva som skal være klimakset eller vendepunktet i fortellingen

Bruk fantasien din! Fortellinger behøver ikke forholde seg til virkeligheten, så vær kreativ. Prøv også å variere språket og setningsoppbyggingen, for å skape variasjon i tempoet.

Artikkel

Hva er en artikkel?

En artikkel i norsk er en oppgavetype hvor du skal skrive om et bestemt tema. Ofte blir du gitt noen tekster som berører temaet, og som du skal ta utgangspunkt i.

Artikkelen skal inneholde en redegjørelse for og analyse av hvordan temaet presenteres i tekstene, hvilke synspunkter som legges frem, samt en drøfting av disse.

Hvordan skrive en artikkel

Innen du går i gang med artikkelen din, kan det være lurt å skape et overblikk over innholdet og temaet.

Deretter kan du følge disse stegene:

• skriv en interessant innledning
• redegjør kort for tekstene og temaet
• analyser hvordan tekstene behandler temaet
• drøft temaet
• oppsummer analysen og drøftingen

Norsk Retorisk Analyse

Hva er retorisk analyse?

I en retorisk analyse skal du se på temaet og virkemidlene i én eller flere tekster. Du skal vise at du forstår bruken av retoriske virkemidler som etos, patos og logos, og hvilken funksjon de har i teksten.

I tillegg er det i den retoriske analysen vesentlig å undersøke hvordan de retoriske virkemidlene virker på mottakeren.

Hvordan skrive retorisk analyse?

Innen du går i gang med selve analysen er det viktig at du grundig leser igjennom tekstene du skal ta for deg. Videre kan du følge disse 4 stegene:

• presenter emnet og teksten/tekstene
• analyser de retoriske virkemidlene og argumentene
• tolk og vurder hvordan teksten/tekstene fungerer retorisk sett
• drøft det du har kommet frem til i analysen din

Avslutt gjerne med å vurdere om tekstens budskap fremtrer på en god og effektiv måte.

Nyttig dokument med sjangerkjennetegnene.

  Sjangerl_re.doc   122K   7394 nedlastinger 

Ta en titt på dette:

1. Prezi-presentasjon: Litteraturhistorie
   
2. Norsk ungdoms forhold til Henrik Ibsen
   
3. Prezi-presentasjon: Hvorfor er Henrik Ibsen relevant i dag?
   
4. 
   
5. NRK: Bli kjent med Henrik Ibsen
   

Jeg tenker det er lurt å finne frem vurderingskriterier til ulike typer tekster; novelle, debattartikkel, fag artikkel, leserinnlegg osv. Også er det veldig lurt og lese gjennom hele eksamensveiledningen og læreplanen man kan finne på Udir. Gå gjennom ark og hefter en kanskje har fått fra norsk lærer om forskjellige ting, og så samle og organisere dette, slik at hvis det er relevant til tema eller oppgavene på eksamen, så kan man bruke disse arkene til besvarelsene.

Gå også gjennom tidligere eksamens oppgaver og kanskje prøve å svare på disse, eller lese karakter begrunnelsene på andres rettede besvarelser.

Eksamen i norsk skriftlig 2016:

https://drive.google...lluZHpmZnM/view

Noen annet som er ganske viktig å bruke tid på, er nynorsk grammatikk, (for de som har nynorsk). Skriv ned ord du vanligvis bommer på, og bøy dem riktig slik at du husker dette på nynorsk delen.

TIPS: et tips som får besvarelsene til å virke mer som en "høy kompetanse (5 eller 6-er)" besvarelse er hvis man skriver ned mange fagord, fagutrykk, og formelle og "fancy" ord for så å inkludere flere av disse i oppgave besvarelsen.

Et annet tips til å lage en tekst besvarelse på høyere nivå er å skrive på en slik måte at "teksten flyter". Det vil si; SKRIV KORTE OG ENKLE SETNINGER, MEN OGSÅ VARIER SETNINGSLENGDE. Lær også regler for rett ortografi.

Dagene før eksamen og under eksamen er det ekstremt viktig at en ikke legger seg kl 12 eller midt på natten. Selv om man kanskje tror dette ikke har så stor påvirkning, så har det det! Spis også riktig, og for all del IKKE LA VÆR Å SPISE FROKOST PÅ EKSAMENS DAGENE.

Som niste på eksamens dagen bør man unngå ting med mye sukker, som bare gir deg mye energi i en kort periode, for så at energi nivået synker lavere enn det hadde vært normalt. Jeg foreslår noe som nøttemiks eller havrekjekks som snacks. Drikk også nok vann.

Ønsker alle som kom opp i norsk lykke til! 

Eksempel på et tema som kan komme.

Engelsk i norsk
 

Engelske lånord i norsk 1950–2000   

I perioden like før andre verdenskrig samlet og beskrev engelskfilologen Aasta Stene ca. 530 engelske lånord som da var i bruk i norsk (English Loan-words in Modern Norwegian, Oxford University Press og Johan Grundt Tanum Forlag).

I forbindelse med publiseringen av avhandlingen i 1945 sier hun i forordet at boka er et dokument over en forgangen tid, og at hun i siste minutt hadde fanget inn avslutningsfasen i en lang utvikling rett før store endringer fant sted. Ganske dramatisk proklamerer hun at "The field is now new" – fagfeltet framstår som nytt. 

Etterkrigstida i Norge har vært preget av en sterk innflytelse fra angloamerikansk kultur på de fleste områder, f.eks. politikk og økonomi, vitenskapelige og tekniske nyvinninger, idrett, populærkultur, livsstil og reklame – noe som også har satt sine spor i språket.

"The field is now new"

Det fins ingen undersøkelser av engelske lånord i norsk som tar for seg situasjonen omkring 1950. Stenes materiale, som antakelig er nokså utfyllende, var på dette tidspunktet drøyt 10 år gammelt, og noen jamførbar undersøkelse kom ikke før på begynnelsen av 1960-tallet. Da ble det skrevet 5 norske hovedoppgaver og en engelsk MA-oppgave om engelske lånord i norske aviser, flere av dem med Stenes avhandling som forbilde og modell.

Først på 1980-tallet kom nye undersøkelser hvor den engelske innflytelsen ble tatt opp: rapporter om oljenorsk, og nyord- og slangordbøker, alle med innslag og omtale av engelske lånord. Men det er ikke før i siste tiår av århundret at forskningen på området virkelig har skutt fart, med prosjektet "Engelsk i norsk språk og samfunn" som startet opp i 1990 (se Johansson og Graedler, Rocka, hipt og snacksy.

Om engelsk i norsk språk og samfunn. Høyskoleforlaget. 2002), kampanjene til Norsk språkråd på 90-tallet, og det pågående prosjektet "Importord i Norden" i regi av Nordisk språkråd. I forbindelse med førstnevnte prosjekt er det blant annet skrevet et par hovedoppgaver med diakrone undersøkelser; de vil bli omtalt nedenfor.

Omfang og økning av antall lånord

Det er ingen grunn til å tvile på at innslaget fra engelsk har økt i omfang de siste 50 åra. Anglisismeordboka, som ble publisert i 1997 (Universitetsforlaget, red. Anne-Line Graedler og Stig Johansson), har over 4000 oppslagsord – ca. 7,5 ganger så mange som Aasta Stene. Men mangelen på sammenliknbare undersøkelser gjør det vanskelig å beregne hvor stor økningen har vært.

Berulfsen og Gundersens fremmedordbøker har imidlertid kommet i nye, reviderte og utvidede utgaver gjennom hele det aktuelle tidsrommet, 16 ganger mellom 1940 og 2000. Selv om ordsamlingen i slike bøker ofte preges av en del fagterminologi, inneholder de også mange allmenne ord med utenlandsk opphav. 

Ord og uttrykk med tilknytning til særlig ungdommens forbruk og kultur har stått for en viktig del av lånordene i 50-årsperioden, f.eks. Ord og uttrykk med tilknytning til ungdommens forbruk og kultur

50-tallet, 60-tallet, 70-tallet, 80-tallet og 90-tallet:

musikk 

rock'n roll, band, blues

hit, hitliste, twist

disco,

cover,

punk

hip hop,

CD, break-

dance

grunge/

grønsj, dance

klær og mote

jeans, duffel

coat

crush-

lakk, mini-

skjørt, hotpants

denim,

boots, college-

genser

stone-

washed, cityshorts, wet-look

sagge, clubwear

mat og drikke

Coca Cola, hot dog, grille

broiler, dip

burger, fastfood

brownie, (hot) shot

bagel, sub(marine), donut

Utover i perioden er det også kommet inn mange ord som er mer generelt knyttet til en ny livsstil hvor fritidsaktiviteter er et viktig element, f.eks. cruise, after skiing, caravan, aerobics, filofax, clubbing, bad taste-party.

Andelen ord og uttrykk fra "mat og nytelsesmiddel" og "sjøfart" i figur 2 har minket litt. Det samme gjelder andelen ord som bare brukes om forhold i engelsktalende land, de såkalte "eksotika". 

Andelen ord i kategorien "sport" er nokså stabil gjennom hele perioden. Her kan vi supplere med resultatene fra Nils Kobberstads hovedoppgave fra 1999, som undersøker fotballspråket i avisene i tre tidsperioder: måneden juni 1938, 1968 og 1998 ("The Influence of English on Norwegian in the Football Columns of Two Norwegian Newspapers: A Synchronic and Diachronic Study"). Ifølge denne oppgaven har antallet lånord økt betraktelig siden 1938, og andelen engelske ord i løpende tekst i 1998 ligger på 19,2 pr. 1000 ord.

Kategorien "allmennspråklige ord" er også ganske stabil i figur 2, mens ord og uttrykk fra "handel og økonomi" viser en nedgang på 1970-tallet for så å øke igjen mot slutten av 1990-åra. Dette kan ha sammenheng med den såkalte jappetida på 80-tallet, som blant annet resulterte i en del engelske ord og uttrykk fra forretnings- og finansverdenen: all time high, asset stripping, break even, buy-out, flagging, float, insider trading.

Den største økningen i figur 2 finner vi i en del av de emneområdene som hadde mindre enn 30 ord totalt, og som derfor er blitt slått sammen i gruppen "annet".

Offshore/olje og edb er et par emneområder som så å si ikke fins i fremmedordbøkene fra 50- og tidlig 60-tall, men som kommer inn for fullt på 70-tallet med mange engelske lånord, f.eks. blowout, jack-up-rigg, roughneck (olje) og byte, bug, chip, joystick, diskett (edb). Mens oljeterminologien snart ble fornorsket, har dataspråket fortsatt å holde seg med mange engelske uttrykk, og datapublikasjoner har vist seg å være blant de tekstene som har høyest tetthet av engelske ord.

Hva med de neste 50 år? 

En av de viktigste observasjonene i den omtalte hovedoppgaven om fotballspråket er at balansen mellom fotballterminologi og mer allmenne lånord er blitt endret siden 1938. Mens det eldste materialet hadde en overvekt av fotballtermer, var hoveddelen av materialet fra 1998 av den mer generelle typen.

Dette kan tolkes som et symptom på at kontakten med engelsk i løpet av denne perioden er blitt stadig mer omfattende og intens. Fra en relativt begrenset posisjon med innflytelse innen en del godt definerte fagområder har det engelske språket i dag fått en stilling som leverandør av nye ord og uttrykk også i dagligspråket, og engelske uttrykk benyttes ofte selv der det fins dekkende ord og uttrykk på norsk.

Dette, sammen med tendensen til at enkelte språklige "domener" etter hvert er blitt nesten fullstendig engelskdominert, har fått flere til å frykte en dyster framtid for det norske språket. Det er imidlertid viktig å huske på at mange av de engelske ordene som kommer inn, også i ordbøkene, går ut av bruk etter en tid eller får en fornorsket form. Ordforrådet er i stadig utvikling.

Det er heller ikke slik at engelsk brukes av alle overalt. Sett i forhold til mengden språk som produseres i Norge i dag er andelen engelske ord sansynnligvis forsvinnende liten. Norsk kan sikkert tåle en mye større andel lånte ord og uttrykk uten å gå i oppløsning eller bli mindre anvendelig for språkbrukerne.

En trøst er det kanskje at nettopp engelsk, som nå påvirker språksamfunn over hele verden, selv er blitt fullstendig forandret som følge av innflytelse fra andre språk uten at det ser ut til å skape problemer for brukerne.

Lykke til med norsk eksamen! 

Besøk norsksidene.no for mer hjelp til norsk eksamen 

http://norsksidene.no/web/