Arve Synden

...men det kan ikke oversettes direkte, og gir ingen mening når du allikevel gjør det.

Virker utmerket. Mens vi her i Vesten sitter og venter utålmodig på at ukrainerne skal sette igang offensiven, så må vi regne med at frykten vokser tilsvarende hos russerne mens de sitter der og venter og blir stadig mer skuddredde. Kjør på med psyops for å demoralisere!

Om vi tar en titt på Kongsberg Defence & Aerospace sine nettsider er det flere ting enn bare NASAMS der som kan synes å være aktuelt og attraktivt for Ukraina. Som for eksempel Protector-serien med fjernstyrte våpensystemer. Om vi skal tro på rykter/ubekreftede opplysninger fra 2022 skal Ukraina ha mottatt Penguin-missiler. Wikipedia lister ihvertfall Ukraina opp som bruker av Penguin. Wikipedias kilde er en artikkel fra Financial Times som ligger bak en betalingsmur, så jeg får ikke lest den. Personlig er jeg noe skeptisk til at det kan stemme, da vi i så fall burde ha hørt mer om saken, spesielt tatt i betraktning hvor høyt leveranser av andre typer mer moderne våpensystemer profileres i pressemeldinger og i media.

Den kinetiske energien til missilet overføres til målet i det det bremses opp, ved å lage hull ved penetrering, ved å overføre energi til fragmenter og deler av målet og flytte disse rundt ("lage kaos"), ved sjokkbølger og ved varme. Alt i alt en potensielt ganske ubehagelig kombinasjon, noe avhengig av hvordan energien omsettes. Sjokkbølger og ødeleggelse må allikevel påregnes selv om det bommer på målet det var ment å treffe. Hva angår bomben i Belgorod, så finner jeg ikke noe informasjon om hva slags type bombe det var, men det jeg finner sier bare "bombe". Jeg vil da anta at det er en "vanlig" bombe som slippes fra fly. Slike vil ha lav hastighet i forhold til super- og hypersoniske missiler, og energien som omsettes ved treff er da betraktelig mindre.

Om vi legger oss et sted i midten havner vi på ihvertfall noen hundre kg med TNT-ekvivalent, som fremdeles er en betydelig mengde energi.

Jeg presiserte dette med å anta mach 10 som terminalhastighet etter at du siterte meg. Ved mach 5 får vi en reduksjon i den kinetiske energien på en faktor 10²/5²=4, ved mach 4 blir det en reduksjon med en faktor 6,25, og ved mach 3 og mach 2 er faktoren henholdsvis 11 og 25.

I og med at Khinzal er hypersonisk (mach 10; v ≈ 3400 m/s) har missilet en betydelig kinetisk energi i tillegg til energien man får fra sprengstoffet i stridshodet. Missilet har en nyttelast på m=480 kg. Om vi antar at det har en terminalhastighet på mach 10 og bruker nyttelasten som en nedre grense på massen som kommer fram til målet, gir det oss en kinetisk energi på Ek = 1/2 mv² ≈ 5,5 GJ. Dette tilsvarer ca 1,3 tonn TNT. Om vi gjør samme regnestykket med bruttovekten (altså inkludert stridshode + motor + drivstoff + missilkropp osv) får vi en øvre grense på ca 50 GJ, som tilsvarer 11,9 tonn TNT. I tillegg kommer sprengkraften i selve stridshodet. Altså har missilet et potensiale for betydelig ødeleggelse selv om det ikke bærer sprengstoff.

Hadde Putin bygget opp Russland til noe attraktivt for de tidligere sovjetstatene, så hadde han ødelagt for det russiske kleptokratiet. Og det hadde nok ikke oligarkvennene hans likt. Det hadde nok også ødelagt for oppbyggingen av hans egen formue og personlige politiske maktbase.

Jeg har brukt Teslas lynladere to ganger. Første gang kom jeg inn med 5% kapasitet på batteriet - Tesla-planleggeren planla det slik, selv om det var andre lynladere før dette på veien hjem. Dette var ca en uke etter at jeg fikk bilen. Jeg trodde jeg skulle dø av rekkeviddeangst de siste kilometrene inn mot lynladeren 🤣 Den andre gangen kom jeg inn med 7% igjen på batteriet. Jeg tror jeg ser et mønster...

Ja, det er upraktisk å ha frunken i daglig bruk. For meg er frunken et praktisk sted å lagre ting som ekstra ladekabler, det avtakbare hengerfestet, og annet stæsj som sjelden brukes, men som jeg allikevel bør/må ha med i bilen. Alternativet er at det ligger i bagasjerommet og stjeler verdifull plass der. Med andre ord, frunken er en verdifull avlastning av bagasjerommet.

Denne saken er en sivil sak som omhandlet erstatning, ikke en strafferettssak. Omtrent som den etterhvert så famøse sivile estatningssaken i Tengs-saken. Dermed er vel ikke Trump straffedømt som sådan. https://edition.cnn.com/politics/live-news/e-jean-carroll-trump-trial-verdict-05-09-23 Edit: Oppdatering: CNN sier selv (samme URL) at dette neppe vil ha noen konsekvenser for Trump som presidentkandidat:

Er det løgn om Diesen faktisk tror på det han sier? (Retorisk spørsmål)

Sa jeg at det er greit? Det er forskjell på at akademisk frihet og ytringsfrihet skal beskyttes og på at innholdet i ytringene er greit. Som med all annen ytringsfrihet bør, skal og må vi tåle ytringer og meninger fra akademia som er upopulære, som vi ikke liker, eller til og med slikt som er direkte feil. Poenget er den akademiske friheten er svært viktig og vernet om den må derfor være sterk, og universiteter skal i utgangspunktet ikke få legge føringer på slike ytringer. Allikevel må det gå en grense, og den absolutte grensen går ved ytringer som må anses som ulovlige. Men selv om vi skal tåle ytringer vi ikke liker og slike som er direkte feil betyr ikke det at de skal beskyttes mot å bli tilbakevist eller motsagt. Selvsagt skal offentlige ytringer kunne bli motsagt og tilbakevises om de er unøyaktige, feilaktige eller direkte løgnaktige. Og til gjengjeld for den akademiske friheten skal man kunne gå offentlige meningsytringer fra akademiske miljøer ekstra nøye etter i sømmene, da disse ytres av personer i våre høyeste læreinstitusjoner, og skal derfor forventes å holde høy kvalitet. Men av og til skjer det at denne friheten utnyttes av noen, og da er det helt klart uheldig. Men den akademiske friheten og ytringsfriheten skal allikevel beskyttes. Og nok en gang, jeg forsvarer ikke Diesen og hans ytringer. Men jeg forsvarer den generelle akademiske friheten og ytringsfriheten.

Som universitetsprofessor er det en del av Diesens jobb som vitenskapelig ansatt å drive med formidling utad og å delta i ordskiftet i samfunnet. I tillegg står den akademiske friheten og friheten til å ytre seg svært sterkt i de akademiske miljøene. Om temaet han ytrer seg om er innenfor Diesens egentlige fagfelt eller ikke er nærmest irrelevant. Om universitetet er enig eller uenig er egentlig også irrelevant. Som vitenskapelig ansatt trenger ikke Diesen å tenke på å samordne sine ytringer med universitetets eventuelle offentlige politikk. Dette er en del av pakken med akademisk frihet og ordskifte. Noen ganger får det uheldige og bisarre utfall. Grensen vil vel egentlig gå på om ytringene er ulovlige eller ikke. Merk at jeg ikke på noen måte prøver å forsvare Diesen eller ytringene hans, jeg bare påpeker at som professor på et universitet er hans ytringsfrihet svært godt beskyttet, på godt og vondt. Det er slik det bør og må være, men noen ganger får man noen nisser med på lasset som man helst skulle vært foruten.