Arve Synden

Om Ukraina lager sin versjon av denne dronen, så er det i så fall en klone/kopi av Geran-2, den russiske modifikasjonen av den iranske Shahed-dronen, som er inspirert/en kopi av den israelske Harpy-dronen, som igjen er inspirert/en kopi av den amerikansk-tyske antiradardronen DAR fra 1980-tallet. At DAR-dronens konsept har blitt så utbredt og så mye kopiert forteller mye om at det egentlig var en ganske bra design. Hvordan man definerer "bra" er selvfølgelig subjektivt, men personlig tenker jeg at kost/nytte-forholdet er veldig bra og en kvalitet i seg selv. Når du har noe som viser seg å fungere bra, så koster det også mindre å kopiere det enn å lage noe helt nytt fra bunnen av.

Disse tallene er litt merkelige, nesten utelukkende "kjøttpoeng". Da lurer jeg på om det er tilfeldig, eller om russerne har problemer med å skaffe/få fram utstyr, om de mangler utstyr, eller om de driver med omstrukturering eller sparer opp til en større kjøtt+panser-storm.

Ethvert land i krig har nok det samme problemet.

Vi må jo vise litt hensyn til andre. Er jo ingen som gidder å angripe om fienden er godt forberedt, vet du! /s

Du kan jo gjerne ta for deg det du mener er feil.

Dette ble visst litt for komplisert for deg, eller? Du leste vel over at jeg nevnte empati? Eller kanskje empati er et begrep du ikke skjønner, og derfor bare hoppet over det? Hos dyrearter som ikke har utpreget stor evne til empati faller dette liksom litt ut av hele årsakssammenhengen, liksom. Derfor er, hos disse artene, ikke empati noe du trenger å ta hensyn til. Er du med så langt? Dermed sitter vi igjen med overlevelse på gruppenivå. Dette spesifiserte jeg ikke nærmere. Men det er flere måter å optimalisere overlevelse på gruppenivå. I fravær av empati kan dette være å føre patriarkens eller matriarkens gener videre, på bekostning av individer som ikke deler patriarken eller matriarkens gener. Dette sikrer en maksimalisering av patriarkens/matriarkens genmateriale i gruppa, og dermed familiens gruppeoverlevelse. Det finnes også andre grunner til at man "i naturen" med hensyn til gruppeoverlvelse må drepe et individ, for eksempel et individ som setter resten av flokken i livsfare. Selv om man har evne til empati kan det derfor være nødvendig å drepe noen i gruppa til fordel for gruppeoverlevelse. Er du med så langt? Hvordan praktiserer religioner dette med dreping, forresten? Historien har vist at selv religioner som har regler som sier "du skal ikke drepe" også har egne regler og/eller normer for når det er greit å drepe. Slike regler er med andre ord ikke absolutte, selv innenfor en religion. For eksempel om noen skulle drive med den imaginære forbrytelsen blasfemi. Eller om noen skulle finne på å ha seg litt hyggelig utenomekteskapelig sex. Eller om noen skulle være så frekke og finne på å praktisere en annen religion, så har det vært akseptert å bare hogge hodet av dem eller drepe dem på annet bestialsk vis. Konverter eller dø, liksom. Ikke akkurat beundringsverdig.

Ja, skylde på feil person, moralsk bra 👍🏼

"Du skal ikke drepe" kan utledes fra en egenskap vi mennesker - og også en del andre dyr - er utstyrt med fra naturens side, nemlig empati. Ingen overnaturlige gudefjotter trengs til dette. Dessuten, siden mennesker er dyr som lever i grupper er det hensiktsmessig at de også fungerer godt sammen i en gruppe. Å gå rundt å drepe hverandre innad i gruppa er derfor en dårlig overlevelsstrategi på gruppenivå. Derfor kan vi ut fra både empati og gruppeoverlevelse utlede at "du skal ikke drepe" er en fornuftig regel å ha. Og du trenger ikke religion for å tenke deg fram til sånt.

Dersom du hadde giddet å lese tråden (hvilket du tydeligvis ikke har), og benyttet det du har av leseforståelse (hvilket du tydeligvis heller ikke har), så hadde du sett at det var @jjkoggan som blandet det inn. Rett derfor din surmagete kritikk den veien. Takk.

OK. Så om religion #1 sine svar på etikk og moral er forskjellige fra de som kommer fra religion #2 - hvilke svar er da de korrekte? Eller er det egentlig sånn at begge settene med kanskje gjensidig utelukkende svar er korrekte? Er det korrekt å ha to gjensidig utelukkende svar? Er det i så fall svar, eller er det bare synsing? Hva er poenget med å kalle disse svar når det ikke finnes noe korrekt svar? Kunne man ikke like gjerne bare trukket lodd mellom flere forskjellige muligheter og det ville vært like korrekt? Og når det gjelder estetikk, så er vel det mer opp til hver enkelt person å avgjøre hva man synes er estetisk eller ikke, og bunner ut i personlige meninger. Hva i all verden skal man ha religion til å legge seg opp i det for?

Kan religion alene svare på spørsmålene?

Selvfølgelig gir livet den mening man selv gir det. Men i denne konteksten er det en eventuell "dypere" mening som diskuteres. Det burde du klart å forstå ut fra det som ble skrevet, men det ble vel for avansert for deg.

Mangel på kunnskap, en religiøs dogmatisk tilnærming til observasjoner og manglende vilje og evne til å undersøke de virkelige årsakene bak fenomener fører gjerne til overtro. Et svært godt moderne eksempel er tilfellet med den gråtende jesusstatuen i Mumbai. Dette var en jesusstatue av tre hvor det begynte å dryppe vann fra føttene. De lokale katolikkene tolket dette som et mirakel og mente det ikke kunne forklares naturlig. De begynte også å samle opp vannet for å bruke det som "hellig vann". Men ved nærmere ettersyn viste det seg å være en kloakklekkasje som ved hjelp av kapillarkrefter ledet vannet opp en vegg og til statuen, hvorpå det dryppet ut. Hellig vann, my ass. Sanal Edamaruku, som fant ut av årsakssammenhengen, ble truet med arrest for blasfemi, og måtte flykte fra India for å ikke havne i fengsel for denne imaginære "forbrytelsen". Dette sier mye om forklaringsmodeller basert på religion.

Dette er alle ting som vitenskap kan si noe om eller brukes som underlag for å si noe om, eller kanskje til og med forklare og utlede. Moral og etikk kan begrunnes i og bygges opp fra psykologi, hjerneforskning, økologisk samspill, etc. Estetikk og estetisk sans kan måles og kvantifiseres, altså kan vitenskapen si noe om den. Vi kan også måle hvilke deler av hjernen som brukes i og aktiveres når man tenker på moral, etikk, estetikk osv, og man kan dermed si noe om hvordan hjernen behandler det, og muligens også finne det nevrobiologiske opphavet. I tillegg er det ingen absolutter her på noen av feltene (spesielt ikke estetikk, som har endret seg drastisk over mange årtusener), mens med moral og etikk kan man utlede noen generelle regler som vil være hensiktsmessige for å fremme og optimalisere samarbeidet og overlevelsesevnen i en gruppe. Når det gjelder livets mening og formål, så antar du at det faktisk finnes en mening og et formål, ut over det åpenbare vi kan konstatere med at levende vesener viser en sterk trang til å formere seg og videreføre genene sine. Dersom det ikke finnes et slikt formål (ut over det åpenbart observerbare) er det ingenting å diskutere. Dersom det finnes en slik mening og den kan kvantifiseres, så kan den helt sikkert også måles på en eller annen måte. Med andre ord, ingen av de feltene du nevner er utenfor vitenskapens domene.

Dersom du har et forslag til en bedre måte å finne fram til faktisk falsifiserbar, repeterbar kunnskap med prediktiv kraft enn den vitenskapelige metode, så er verden åpen for deg. Kanskje du til og med vil kunne få en nobelpris eller to? Men inntil noe bedre dukker opp er den vitenskapelige metoden den beste vi har for å utvide vår kunnskapshorisont. Religion? Not so much. Det er korrekt. Men det hindrer ikke rabiate religionstilhengere i å insistere på å gjøre det. Hva slags spørsmål ligger utenfor alle vitenskaper (ikke begrenset til naturvitenskaper)? Dersom det verken har konkrete svar, ikke kan falsifiseres eller testes, hva har vi da igjen? Noe ullent og ukonkret som ikke kan falsifiseres og ikke kan testes? Kan det da kalles svar? Kan det brukes til noe?

Ja, men nei. Dette er grunnen til at selvkorrigerende mekanismer som falsifiserbarhet, reproduserbarhet, fagfellevurdering og publisering er essensielle deler av den vitenskapelige metode. For å redusere innflytelsen av disse. Som motsats har vi religion, som er rent dogmebasert og hvor det ikke akkurat oppmuntres til kritiske spørsmål, innvendinger og endringer. Vitenskap og den vitenskapelige metode prøver ikke å si noe om verdisystem. Men det kan brukes som underlag for å si noe om verdisystem og filosofi. Ikke svare på noen spørsmål? Nå er du helt ute på jordet her. Selvfølgelig kan vitenskapen svare på spørsmål om ting som kan måles, beregnes, bygges og konstrueres. Den kan også komme med falsifiserbare forutsigelser om ting man bør kunne måle og beregne, bygge og konstruere. Og det kan brukes som underlag for å svare på andre spørsmål. Hva kan religion svare på eller komme med falsifiserbare forutsigelser om?

Det er en grunn til at jeg skiller mellom "faith" og "belief". Men det skjønte du visst ikke. Eller du vil ikke skjønne. Eller du nekter å skjønne.

Vitenskapen gjør det, og det er derfor man innenfor vitenskap erkjenner det med å si "vi vet ikke" og "vi prøver å finne ut av det". Vitenskap er ikke et trossystem. Det er en metodologi for å systematisk tilegne seg kunnskap. Jeg trenger ikke å tro (som i "faith") på verken matematikk eller fysikk for å erkjenne at matematikk, fysikk, kjemi osv. faktisk fungerer. Hadde de ikke fungert ville vi ikke hatt radio, tv, elektronikk, datamaskiner, internett, etc. Vitenskap klarer å frembringe faktiske og konkrete resultater, altså er det en metodologi som viser seg å fungere. Motsatsen har vi i religion, som kan vise til....hva?

Å gjøre vitenskapelige oppdagelser mens man er religiøs er ikke det samme som at det er religionen som gjør oppdagelsen for deg. Alle eksemplene du nevner er personer som gjorde oppdagelser gjennom den vitenskapelige metode, ikke gjennom religion eller religiøse metoder. Siden du framholder disse katolske vitenskapere og matematikere som eksempler på hva man har funnet ut gjennom religion, så er det din oppgave å vise dokumentasjon på at de kom med sine oppdagelser på grunn av religion og ikke gjennom den vitenskapelige metode. Poenget mitt står.

Nå forstår jo ikke de religiøse fullt ut hva denne guden deres er heller (de klarer jo ikke engang bli enige seg imellom), men de er allikevel nødt til å tro på den for å kunne innbille seg at de snakker med den. Forskjellen mellom vitenskap og religion er at med vitenskap trenger du ikke tro (i betydningen "faith", ikke "belief") for å dra nytte av det (og uklarheter og uenigheter driver ofte fagfeltene framover), mens i religion er tro ("faith") og total underkastelse essensielt, og dissens betraktes som blasfemi og forræderi. Resultater og produkter som kommer ut fra den vitenskapelige metoden krever ingen "faith" for å kunne ha nytteverdi og for å brukes. Datamaskiner og internett fungerer enten du tror eller ikke tror på teorigrunnlaget eller de praktiske implementasjonene. Diskusjoner om det som ligger i bunnen og er i forskningsfronten sorterer under kategorien "det har vi ikke funnet ut av riktig ennå, men vi prøver allikevel". Eventuelle fordeler med religion må du nesten ha "faith" for å kunne se noen nytte i og uklarheter sorterer under "dette har vi ikke klart å finne gode nok unnskyldninger for". Gjennom vitenskap og påfølgende kunnskap+teknologi har vi for eksempel elektrisitet og magnetisme elektronikk tv og radio internett satellittnavigasjon forskjellige typer motorer framkomstmidler på landoverflaten, på/under vann, i luften og i verdensrommet moderne medisin og farmasi etc. Av kjente oppdagelser og oppfinnelser religionistene har kommet fram til gjennom religion har vi for eksempel: (det var alt jeg kom på).

Du gir jo svaret ditt selv. DU forventet at kvinnen brukte p-piller, altså var du kun interessert i kvinner som brukte den, og du "fikk" derfor bare kvinner som brukte den, i et "marked" hvor dette var forventet. Altså en selvforsterkende effekt som var forårsaket av DINE holdninger i et miljø som DU oppsøkte og oppholdt deg i. Din generalisering til resten av populasjonen ut fra den subkulturen du tilhørte er derfor ugyldig. Kort sagt: det du skriver her er vrøvl. Edit: Kort sagt nr. 2: Min erfaring stemmer overhodet ikke overens med din. Edit 2: Jeg legger også merke til at din argumentasjon bærer preg av slutnings-/tankefeilene appeal to tradition (hvor noe anses som korrekt basert på at det er tradisjon) og appeal to consequences (hvor sannhetsgehalten i en hypotese er basert på om premisset leder til ønskede eller uønskede konsekvenser).

Jeg gleder meg til jula er over, jeg. Da er det et helt år til neste gang. Hadde handelsstanden holdt julepynten og julegreiene til bare desember skulle jeg ikke sagt så mye, men når verstingene starter allerede i september, så blir ihvertfall jeg gørrlei av jul før vi engang har kommet til desember.

Når det gjelder militære våpen og våpensystemer produserer selv ikke private aktører noe før de har fått inn en bestilling fra en statlig aktør. Dersom du hadde innbilt deg at f.eks. Rheinmetall produserer massevis av Leopard 2 som de setter på lager, så tar du feil. Samme med artilleriammunisjon, LAW, ATGM, kanoner, missiler, raketter, tanks osv. Først bestilling, så produksjon. Så det ville nok ikke utgjøre noen særlig stor forskjell. Så lenge statlige aktører venter og nøler med å bestille, så venter produsentene like lenge. Enten de er eid av staten eller av private. Russiske tapstall skyldes ikke at russiske våpen er harmløse, men at russerne bruker taktikk fra 1. verdenskrig, hvor soldatene er forbruksmateriell, en taktikk som Sovjetunionen og nå Russland tydeligvis ikke har sett behov for å endre. Denne taktikken går ut på å sende bølge på bølge av soldater mot fiendens stillinger, helt til fienden går tom for ammunisjon eller minst én soldat klarer å komme fram og få fotfeste. Dersom du tror russiske våpen er harmløse kan du spørre ukrainske soldater som utsettes for russisk artilleriregn er enige. Eller de som blir beskutt av russiske soldater som rykker fram eller skyter fra skyttergravene sine. Eller du kan spørre etterlatte etter sivile som blir drept i russiske missil- og droneangrep om de tror de russiske våpnene er harmløse. Dersom de var så harmløse, hvorfor har da Ukraina lenge tryglet og bedt om (og etterhvert fått) effektivt vestlig luftvern?

Hvorfor? Vestlige våpensystemer fra Europa og USA overgår stort sett de russiske ekvivalentene. Men til tross for dette er sovjetiske/russiske våpensystemer på langt nær harmløse. Stridsvognen T-34 ble konstruert og produsert av, i og for Sovjetunionen og brukt med stor suksess under 2. verdenskrig. Jeg vil påstå at den var både svært effektiv og dødelig i møte med datidens stridsvogner fra Nazi-Tyskland. Så her har vi et direkte moteksempel. Enda et moteksempel: AK-47 ble konstruert i og for Sovjetunionen og var i Sovjetisk tjeneste fra 1949 til 1974, og er fremdeles i produksjon og i bruk over hele verden. Den er et svært effektivt og dødelig våpen, til tross for sin alder. Nok et moteksempel: Stridsvognen T-72 (også konstruert og produsert av, i og for Sovjetunionen) er, til tross for sine svakheter, også et svært dødelig våpen. Den har riktignok noen åpenbare svakheter og blir overgått av moderne vestlige ekvivalenter, men det gjør den ikke mindre dødelig for det, spesielt tatt i betraktning at den sovjetiske taktikken var å kompensere for eventuelle svakheter med store mengder (akkurat som den amerikanske Sherman-tanksen, som vanskelig kunne stille opp mot tyske stridsvogner én mot én, men som i stort antall, i svermer, fikk et overtak på tyske stridsvogner). Verken T-34, T-72 eller AK-47 er harmløse. Heller ikke luftvernsystemene S-300 og S-400. Eller sovjetiske/russiske miner. Eller sovjetiske/russiske krigsskip (dersom russiske krigsskip var harmløse, hvorfor legger da Ukraina stor anstrengelse bak å ødelegge og senke dem?) Det burde vel være nok eksempler for å vise at du tar feil.

Fram til høsten 1992 inkluderte førerkort klasse B kjøretøy opp til 7500 kg. De som tok klasse B før dette fikk dermed retten videreført som klasse B C1. Om du hadde klasse BE ble det videreført som BE C1E. https://www.dagsavisen.no/demokraten/nyheter/2022/04/30/benyttet-du-deg-ikke-av-muligheten-til-stempelberettiget-fornyelse-na-er-det-for-sent/