Arve Synden

Jeg vet ikke helt om jeg støtter at det skal være obligatorisk, men mange kunne nok med fordel få noen korreksjoner fra kjørelærer. Da jeg tok kjøretimer for å utvide førerkortet til klasse BE så jeg syntes ihvertfall at det var nyttig å få plukket av meg noen små uvaner som hadde samlet seg opp i årenes løp, samt å få oppdatert seg på hva kjørelærerne anbefaler.

Nei, du får ikke napp når du ikke gir noe å bite på. Så hvordan har du definert kompleksitet ut fra dette?

Du fortsetter med å fiske. Og siden du formulerer deg nokså diffust er det litt vanskelig å få tak i hva du egentlig vil fram til. Og jeg liker ikke å prøve å gjette på hva det egentlig er du prøver å si. Derfor: vær mer konkret, er du snill.

Hvordan definerer du kompleksitet? Siden jeg ikke helt vet hva du mener med "kompleksitet", så kaller jeg det heretter for <FOO>. Hva du nå enn mener med <FOO> - hvordan vet du at naturens <FOO> faktisk øker? Har du målt den? På hvilken måte? Er det en empirisk størrelse som kan måles eller er det en subjektiv størrelse og egenskap? La oss for argumentasjonens skyld anta at det observeres mer og mer <FOO>. Kan det ikke like gjerne være slik at ettersom vitenskapen klarer å avdekke mer og mer av hvordan naturen fungerer, så ser vi mer av <FOO>. Ikke fordi det blir mer <FOO>, men fordi vi ser mer av all den <FOO> som er, ikke helt ulikt hvordan når du skraper i vei på et skrapelodd avdekker stadig fler av tallene som er der, og ikke at det blir stadig flere tall under plastfilmen som du skraper vekk? Nye empiriske oppdagelser skaper stadig vekk utfordringer for alle teorier og fagfelt - fysikk, kjemi, biologi, geologi, medisin, psykologi, etc. Det er derfor man videreutvikler teori når man får nye og hittil ukjente data som ikke passer teori. Og noen ganger kan man gjøre observasjoner som blir forutsagt av teori. Slik er vitenskapens natur. Og som jeg har nevnt før, vi har kun begrensete ressurser tilgjengelig til både teori og utregninger. Vi kan aldri noensinne beskrive naturen med uendelig oppløsning og nøyaktighet. Men det betyr ikke at teorien ikke er gyldig, selv om vi i prinsippet bare kan gjøre approksimasjoner og i varierende grad forenklete beskrivelser. Evolusjon er en naturlig prosess som er godt dokumentert. Jeg ser ingen behov for eller hensikt med å spekulere på alternative forklaringer, på samme måte som det ikke fører noen steds hen å spekulere på alternativer til fysikk. Dersom du har noen alternative forklaringer foreslår jeg at du bare forteller hva du tenker, istedenfor å leke en verbal katt og mus-lek her. Ikke egentlig. Du fisker etter noe, men det blir bare for teit om vi andre skal gjette på hva det er for slags fisk du er ute etter.

De som bråbremser rett foran en syklist (i et boligområde), hopper ut av bilen og kjefter syklisten opp og i mente fordi han ikke sykler på fortauet, der han angivelig hører hjemme 🙄

Dette var dine nye spørsmål: Hva forventer du egentlig av svar på såpass uspesifikke spørsmål? At du ikke får noen svar skyldes vel heller at ingen egentlig skjønner hva du spør om. Hvorfor skal det eventuelt bli problemer for evolusjonsteorien, og hvilke problemer skal det være? Det opprinnelige spørsmålet ditt var basert på en slutningsfeil (begging the question): Selv om du har omformulert ligger fremdeles premisset ditt der (at evolusjon ikke kan fungere i systemer med høy kompleksitet), bare mer skjult. Du fisker etter dette med formuleringen din, uten at du skriver det direkte. "Har du sluttet å slå din kone?"

Evolusjonen som prosess har heller ikke blitt mer komplisert etterhvert som "tid og tilfeldighet får virke"; prosessen er nøyaktig den samme, nemlig descent with modification. Men hva den virker på har endret seg med tiden, nettopp på grunn av evolusjonen. Etter at celler og deretter multicellulært liv og forskjellen mellom de store gruppene av organismer oppstod er det ikke i prinsippet så fryktelig store prinsipielle endringer som har skjedd. Vi, og alle andre firbente virveldyr, er essensielt modifiserte og mer spesialiserte og diversifiserte kjøttfinnefisker. Så at evolusjonen eller organismene blir mer og mer komplekse er ikke gitt at er sant. Firbente virveldyr har bare spesialisert seg inn mot forskjellige miljø og økologiske nisjer over de siste ca 400 millioner år. Dessuten er det ikke evolusjon i seg selv som har utviklet intelligens. Evolusjonsprosessen har kun selektert i favør av individer og egenskaper som er best tilpasset det miljøet organismene der og da befinner seg i. Fordelen det er ved å ha stadig større og kompliserte nerveknuter i fronten av organismen har blitt selektert på over tid, inntil vi har kommet til vi er i dag, med bevissthet og "intelligens" som en emergent property(*) av denne nerveknuten og tilknyttede kroppsdeler. Det er altså ikke evolusjonen selv som har "utviklet" intelligens. Ellers er du svært lite presis i ordbruken din. Fysikk er en fagdisiplin. Fysikk er ikke naturlige prosesser, men en beskrivelse av naturlige prosesser. Dermed kan ikke fysikken utvikle noe som helst. Naturen selv utvikler heller ikke noe som helst, men naturlige prosesser kan føre til for eksempel inhomogeniteter og lokal selvorganisering gjennom for eksempel velkjente prosesser som innebærer gjennomstrømning av energi. Herfra blir prosessene vi ønsker å beskrive uhensiktsmessige å betrakte fra et fysikkperspektiv, så vi må et nivå opp til kjemi, og så videre til biokjemi, og til økologi via biologi. Bland i tillegg litt geologi og sånt inn i bildet. Dessuten utvikler ikke evolusjonsteori eller evolusjon noe som helst, da det bare er prosesser som tenderer til å luke ut de organismene som er dårligst tilpasset miljøet, og tenderer til å favorisere de som er best tilpasset. Evolusjonen er "blind" i så måte. Den har ikke noe formål eller retning. Det er kun en prosess som involverer descent with modification. Retningen styres av miljøet og økomiljøet organismen befinner seg i. (*) en egenskap ved et komplekst system eller samling av systemer som de individuelle bestanddelene ikke har. Hva da? Og hva så? Liv er beskrevet av biologi, som er et abstraksjonsnivå over biokjemi, som er et delfelt av kjemi, som er en abstraksjon av fysikk, som er en abstraksjon av naturen. Jeg har for øvrig en bestemt følelse av at du, som de fleste andre kreasjonister jeg har vært borti, lar deg blinde av å betrakte liv og menneskerasen som et målrettet fenomen heller enn å erkjenne at vi er her og kan observere naturen vi lever i fordi forholdene tilfeldigvis var fordelaktige for og tillot vår utvikling, og ikke fordi naturen har lagt forholdene til rette for at vi som sluttprodukt skal være et resultat av universets opprinnelse, livets opprinnelse, samt en målrettet evolusjon. Ref. Douglas Adams' analogi om en sølepytt:

La oss betrakte et annet fagfelt med solid empirisk og teoretisk basis, nemlig fysikk: "Kan økt forståelse av naturens kompleksitet føre til utfordringer for fysikken? I så fall, hvordan kan dette påvirke vår forståelse av fysikk?" Innen fysikk kommer man før eller siden til et punkt hvor modeller og forklaringsmodeller blir såpass kompliserte og avanserte, og hvor man står litt stille. Ett eksempel er kvantegravitasjon, som så langt er et uløst problem. Et annet er turbulens. Men selv om man før eller siden kommer til problemer som man stanger hodet mot lenge og ikke klarer helt å løse eller å finne ut av, så betyr ikke det at resten av fysikken er feil og verdiløs, eller at vi ikke kan bruke fysikk til noe. Eller at fysikk som fagfelt eller som konsept er feil. Eller at idéen og konseptet bak fysikkens forklaringsmodeller er feil. Det betyr bare at enkelte problemer er svært vanskelige å løse og finne ut av. Samme med evolusjonsteori. Den har en bred, sterk og solid empirisk basis, og har etterhvert også blitt ganske sterk teoretisk. Der det eventuelt er enkelte ting og detaljer vi per i dag ikke helt klarer å finne ut av, betyr kun at akkurat disse områdene er utfordrende. En liten detalje som så langt er et mysterium ødelegger ikke resten av fagfeltet, akkurat som i fysikk. Naturen er komplisert. Det er teoretisk og praktisk umulig å gjøre betraktninger, teori og beregninger som beskriver naturfenomener med uendelig god presisjon og oppløsning. Vi må i så fall bruke et eget parallellt univers med de ressursene som finnes der for å kunne komme i land med noe sånt. Og selv da, ved å vekselvirke med et parallellt univers, vil vi påvirke vårt eget i prosessen med å finne ut av det, og dermed vil beregningene ikke bli nøyaktige nok. Det vi kan gjøre er - som i fysikk, kjemi, geologi, medisin, etc. - å komme fram til modeller og forklaringer som er deskriptive nok til å kunne reprodusere det vi kan observere, samt avanserte og korrekte nok til at de har evne til å forutsi nye fenomener og løsningen på disse, som etterpå kan verifiseres gjennom empirisk observasjon. Og sånn går no dagan innen vitenskapen. Eller er det sånn at du vil sette evolusjonsteorien i en helt egen bås, som et fagfelt som vil kollapse fordi naturen er kompleks? Hvorfor nevner du ikke andre fagfelt innen naturvitenskapene samtidig? Hva med kjemi? Hva med medisin? Hva med geologi? Vil de kollapse fordi naturen er kompleks? Hvorfor ikke?

Her legger du opp til en slutningsfeil av typen begging the question: Du har lagt inn som et implisitt premiss i spørsmålet ditt om at evolusjon ikke kan fungere i systemer med høy kompleksitet, et premiss som du ikke har vist er sant. Deretter spør du om hvor lang tid det skal ta før man finner ut at dette antatte premisset holder. Du har altså på forhånd låst deg til en konklusjon, og later som du stiller et åpent spørsmål. Dersom du faktisk er ute etter å lære, så må du skrelle vekk slike antakelser, ellers står du fastlåst i dine forutinntatte konklusjoner. Du tenker nok på radar (radiobølger), ikke sonar (lydbølger). Slik modellering har matematikere og fysikere holdt på med lenge. Grunnen til at det er vanskelig er at ligningene som beskriver formen på slike havbølger veldig fort blir veldig kompliserte, selv med ganske enkle bølgemønstre). Blant annet involverer dette mange ikke-lineære fenomener og vekselvirkninger mellom prosesser på kort og lang skala, også blant annet turbulensfenomener (som kjent er turbulens et så langt uløst problem). Og siden du vil ha med bølger som bryter får du inn ekstra kompleksitet gjennom at du fort får diskontinuiteter og må håndtere overflater som folder seg over seg selv. Dette må handteres på fysisk realiserbart vis. Dette er vanskelig nok i 1D, og går du over i 2D (eller 3D om du skal modellere foldende bølgetopper) får du ligningssystemer som ikke kan løses analytisk. Ja, du kan gjøre tilnærminger, men du får det aldri eksakt. Ligningene må derfor løses numerisk, og man må i praksis bruke modeller som gjør visse forenklinger. Og skal du få til en god numerisk simulering av en slik vannoverflate må du ta i bruk en numerisk modell som kan oppløse havflaten over mange størrelsesordener, fra stor skala til mikroskala. Det er i praksis svært vanskelig å gjøre, og krever enorme regneressurser. Et enda vanskeligere problem er å prøve å rekonstruere en havoverflate gitt et sett med radarmålinger. Kilde: Jeg har vært involvert i slike problemstillinger selv, både som del av matematikkurs og i jobbsammenheng. TL;DR: At det er vanskelig i praksis å modellere en havoverflate og beregne radarekko fra en slik på en detaljert måte betyr ikke at man ikke kjenner fysikken og matematikken bak. Det er bare det at praktisk realiserbare løsninger involverer mye større ressurser enn man rent praktisk kan stable på bena. Derfor må man forenkle om man vil ha konkrete løsninger. Edit: Ved nærmere ettertanke ser jeg kanskje applikasjoner for en sonartilnærming for dette, for eksempel å karakterisere havbølgetilstand fra f.eks. en neddyket ubåt eller undervannsdrone. Men dette endrer ikke på noen måte konklusjonene mine. Tunstads bøker om evolusjon er populærvitenskap ment for allmenheten. De er verken lærebøker for fagfolk eller vitenskapelige publikasjoner, og har dermed ikke noen "autorativ" status for fagfolk. Som annen populærvitenskap er de kun ment for å gi en rask og forenklet forklaring som kan forstås av folk flest. [Edit: Dette kan allikevel gi en god nok forståelse av fenomenet på lekmannsnivå.] Å argumentere mot Tunstads bøker og dermed hevde at man har motbevist evolusjonsteori blir dermed omtrent som å argumentere mot lettbente populærvitenskapelige bøker om kvantemekanikk for dermed å mene at man har motbevist kvantemekanikk og moderne fysikk. [Edit: Selv om man kan diskutere mye om enkeltdetaljer i evolusjonsteori står fremdeles det overordnete bildet støtt, som skissert i populærvitenskapen.] EDIT: Hovedpoenget mitt er: At et fenomen er for komplisert til at du forstår det er ikke et argument mot at det faktisk er slik, og at forklaringen vi har er korrekt og beskrivende. I ditt eget eksempel med havbølger, så er fenomenet tilstrekkelig komplisert til at det er vanskelig å modellere på detaljert vis. Det betyr derimot ikke at havbølger ikke gir opphav til radarekko, eller at vi ikke forstår fysikken bak. Det betyr bare at fenomenet er komplisert nok til at dagens rammeverk med ligningssystemer og begrenset numerisk oppløsning, presisjon og kapasitet på beregninger ikke er tilstrekkelig til å modellere det detaljert. Naturen har ikke de begrensningene som modeller gir. Eller enda kortere sagt: At vi ikke klarer å modellere et fenomen ned til minste detalj betyr ikke at det ikke eksisterer. Vi kan derimot fremdeles observere og måle at det skjer og ha en god nok forståelse av fenomenet, uten at vi nødvendigvis kan modellere det ned til hver eneste minste detaljerte kjemiske eller kvantefysiske vekselvirkning.

Nettleser-utvidelsen Ghostery (for Firefox) har en veldig fin opsjon (Never-Consent) som automatisk sier "nei takk" til de fleste popupene som spør om cookie-tillatelser. Sammen med en god adblocker (jeg bruker Adblock Plus og AdBlocker for YouTube) gjør det de fleste nettsider noenlunde levelige.

Argumentet er at samarbeid hjelper en flokk eller art å overleve og bringe sine gener videre til neste generasjon. Din stråmann er at alt annet enn 100% samarbeid ikke bidrar til artens overlevelse. Altså presenterer du et argument som er forskjellig fra det som diskuteres, og later som det er det opprinnelige. Som er definisjonen på et stråmannsargument. Resten av svaret ditt blir dermed irrelevant.

1. Du presenterer et stråmannsargument. 2. Du har åpenbart ikke forstått poenget. At individer kan strides seg imellom, som for eksempel når det gjelder tilgang til en partner å pare seg med eller å jobbe seg opp til en status som alfahann eller -hunn, står ikke i motstrid til at flokken som helhet kan samarbeide for eksempel mot ytre trusler, å passe barn+ungdyr, og å hjelpe hverandre til å finne mat. Altså står mitt poeng støtt. Edit: I tillegg, du trenger ikke 100% samarbeid 100% av tiden for at flokken samarbeider nok til at det bidrar til flokkens eller artens overlevelse. Alt du trenger er nok samarbeid til at det gir flokken eller arten en bedre sjanse til overlevelse og å videreføre genene sine enn de ville ha gjort uten slikt samarbeid.

Det er altså på grunn av den absolutte moralen til den påståtte guden du presumptivt bekjenner deg til (heretter omtalt som Skybert) som gjør at for eksempel absolutt ingen dypt troende kristne konger og herskere (eller andre personer med makt eller som aspirerer til maktposisjoner) noensinne har tatt livet av noen av sine rivaler, verken direkte eller indirekte. Og OM de skulle finne på å ta livet av noen, så er det fordi de ifølge troen kan ta livet av noen bare ved å finne på noen imaginære forbrytelser mot Skybert, eller fordi de selv mener seg personlig utnevnt av Skybert og dermed er Skyberts forlengede arm. Hvem trenger vel absolutt moral? Bare bruk fantasien For ordens skyld: snev av sarkasme.

Ja, stemmer det. Men siden temaet hos JK22 var 4G, så tok jeg bare utgangspunkt i det.

Ja, med din presisering her gir det du skriver mening, og det er helt ukontroversielt. Det jeg reagerte på var at du opprinnelig kalte DGPS for et system for satellittkommunikasjon, som det jo åpenbart ikke er, og som ikke gav noen mening. Om man skal spekulere litt, så vil man ikke nødvendigvis trenge satellittkommunikasjon for å sende data over så store avstander. Man kan for eksempel tenke seg at dronene kommuniserer på 4G (uten satellitt) med andre droner i en sverm, og at repeaterdroner med hardware som gjør at de ser ut som 4G basestasjoner (gjerne i flere ledd) kan brukes for å sende data bakover til en russisk kommandosentral. Ukraina har gjort noe lignende før, med store droner som fungerer som repeatere for trådløslinker, og som dermed drastisk utvider datalinkrekkevidden til små droner.