Rocambole2

Det private filmselskapet Contact Film A/S som lagde en mengde komedier på 60-tallet og som ser ut til å være nedlagt for lenge siden.

Kan det tenkes at baren ble omtalt som The Bar? Slik at den overstadig berusede personen var sint på Dem og på The Bar? Men på 60-tallet hadde man kanskje ikke begynt ennå å gi alle mulige forretninger, spise- og skjenkesteder engelske navn?

Han sier heller ingen a-lyd verken i starten eller i midten som passer med absinth og Apollo, kun helt til slutt, i noe som kan være bar.

Ikke noen eksteriører med skilt over inngangsdøra engang? Det er vel tvilsomt at politimannen nevner baren ved navn (og attpåtil helt uforståelig) hvis ingen andre gjør det.

"Velsignet både Dem" kan jeg under tvil gå med på, men er ikke i stand til å høre noe "Apollo". Men siden groenn er i besittelse av filmen på VHS, kan han vel raskt finne ut hva baren heter?

Det kan jo hende at det skoleprosjektet tar mer enn 30 dager. Dessuten trenger man tid til å lære å beherske det, antagelig minst 30 dager. Så et langt enklere program man behersker nesten med det samme, er selvsagt å foretrekke for alle nybegynnere. Uansett er det ren idioti å foreslo Adobe Premiere Pro til en som aldri har redigert før og kanskje ikke kommer til å gjøre det mer etter at skoleprosjektet er over.

Det er på grunn av de forbanna innvandrerne som snakker kababnorsk

Tosk. Svært mange kunne ikke forskjellen på "å" og "og" lenge før det kom særlig med innvandrere. Undersøkelser har for øvrig vist at det ofte er innvandrere som er de flinkeste i klassen. De har ofte en litt annen motivasjon til å gjøre en innsats enn giddeløs norsk ungdom.

Og du greide ikke engang å skrive kebabnorsk riktig.

Hva betyr "Styra med"?

I tillegg er det ekstra graverende apostrof hvor den ikke hører hjemme.

Nordmenn er i det hele tatt meget "flinke" til å bruke apostrof hvor det ikke skal være det og omvendt. Jeg har inntrykk av at brorparten av alle firmalogoer hvor det forekommer genitivs-s, har apostrof. Eksempler: Olsen's Transport, Stasjon's Kiosken (tidligere skilt på Oppegård stasjon). Til gjengjeld er det få som greier å bruke apostrof hvor det skal være det (i bokmål, vel å merke): Kate Moss' foreldre. I slike tilfeller tyr man gjerne til garpegenitiv: Kate Moss sine foreldre – som er korrekt på nynorsk, men ikke har noe i bokmål å gjøre.

Nå skal det nevnes at det er forskjell på om det er snakk om bare 'holocaust' og 'The Holocaust'. Bruker man artikkel foran vil det være for å refferere til noe spesielt (i dette tilfellet jødeutryddelsen), akkurat som man sier 'Bestefaren min var i krigen'. Det er underforstått hva det snakkes om, altså.

 

Ord slår an dersom de er korte, anvendelige og klinger bra. Sjeldent noe mer bak det enn det.

Så har man jo gullkornene, som 'Ich bin ein Berliner' osv...

Jeg tror det i vår dager er ytterst få som mener noe annet enn jødeutryddelse når de bruker dette ordet, uansett om de bruker artikkel foran eller ikke. Men uansett var poenget mitt at ordet ble kjent for folk flest på grunn av en TV-serie, og det tror jeg mange andre ord også har blitt.

Nå vil jeg ikke være fullt så skråsikker som battlefield, men påstå at mange slike ord gjerne dukker opp og blir spredt via TV-serier. Ta for eksempen TV-serien Holocaust som ble vist på slutten av 70-tallet. Plutselig begynte alle å bruke ordet "holocaust" istedenfor "jødeutryddelse" – enda ordet holocaust ikke har noe som helst med jødeutryddelse å gjøre, men er gresk og betyr "fullstendig brent". Før 2. verdenskrig ble ordet holocaust brukt om masseødeleggelse. Men så kom TV-serien Holocaust og ga ordet en helt ny mening og gjorde det kjent og brukt over hele verden. Og nå tror antagelig alle at det virkelig betyr jødeutryddelse.

Ord som merde og dummkopf kan f.eks. ha blitt kjent gjennom serier som 'Allo 'Allo, hvor de sikkert har forekommet mange ganger.

Overskrift på forsiden av Aftenposten (papirutgaven) i dag:

70 år siden 9. april

Men jeg husker godt at det var 9. april i fjor også, og året før, og året før, og ...

.wma er et lydformat – Windows Media Audio. Går ut fra at du mente .wmv – Windows Media Video.

Vil bare nevne at det ikke er komprimeringen som er det største problemet når det gjelder å beholde bildekvaliteten, men at i DVD-format er bildene på 720 x 576 piksler, som tilsvarer beskjedne 0,4 megapiksler. Så du kan ikke vente deg all verden.

Dårlig overskrift i Østlandets Blads nettutgave i dag:

Hedret etter bolig brann Ski-mann reddet ut en eldre beboer – satte eget liv i fare

Når det gjelder "ressisjør" er det pussig nok som oftest filmfolk som sier dette feil. Nesten alle regissører og skuespillere som intervjues på TV, uttaler regissør på den teite måten.

Uansett har du rett i at både de og dem kan brukes i denne setningen. Men jeg liker det ikke!

 

Jeg sprekker av interesse over hva du liker at jeg skriver og ikke skriver. Virkelig.

Må med beklagelse innrømme at jeg ikke gjengjelder interessen. Hva du og de fleste andre skriver interesserer meg som regel midt i ryggen. Det er måten dere skriver det på som interesserer meg, siden dette er et språkforum. Og hva jeg likte eller ikke likte i den siterte sammenhengen, var ikke hva du hadde skrevet, men hva Språkrådet mente om bruk av de og dem.

Jeg fant etter hvert et avsnitt i grammatikken min hvor det heter at både de og dem kan tillates i denne sammenhengen, men at de er en mer muntlig stil, mens dem er den tradisjonelle uttrykksformen. Følgelig foretrekker jeg dem, som også virker utrydningstruet da flere og flere utelukkende sier de uansett om det er riktig eller ikke.

Uansett har du rett i at både de og dem kan brukes i denne setningen. Men jeg liker det ikke!

Språkrådets synspunkter tar jeg sjelden for god fisk. Det er en gjeng tullinger som bl.a. foreslo å innføre ordet pøbb for pub, istedenfor å gjøre det et mer seriøst språkråd ville gjort, nemlig å anbefale folk å bruke eksisterende norske synonymer som kro eller vertshus.

Jeg tenkte at noe må ha gått latterlig galt med utdanningen til de som jobber der når INGEN reagerer på den syke typoen.

Det er også litt i veien med utdanningen til dem som ikke vet forskjellen på "de" og "dem".

 

Nå er det vel lov til å bruke "de" i den situasjonen pga. som og leddsetningen.

Det tror jeg ikke.

Jeg tenkte at noe må ha gått latterlig galt med utdanningen til de som jobber der når INGEN reagerer på den syke typoen.

Det er også litt i veien med utdanningen til dem som ikke vet forskjellen på "de" og "dem".

Ikke noe som finnes i ordbøkene mine iallfall. Kanskje det er en slags nisselue som henger langt nedover ryggen og minner om en lang sokk eller strømpe?

Salt, bilde og emne er ikke noe forskjellige fra eksemplene mine, de ender med -er eller -r i ubestemt flertall. Jeg spurte etter andre varianter, ikke andre eksempler på de samme variantene.

Det er visst enkelte her som mener at intetkjønnsord alltid skal hete det samme i ubestemt form flertall som i entall. Men det ser ut til å være mange varianter:

et hus – flere hus

et tre – flere trær

et stykke – flere stykker

et sted – flere steder

Noen som vet om flere?

Ja da, det er flere kjøretøy – eller flere kjøretøyer. Valgfritt. Men folk flest tror jeg sier kjøretøyer, i alle fall i Østlandsområdet. Og det brukes også i lover, f.eks. Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften):

§ 1-4. Ombygging av kjøretøyer

§ 1-14. Betaling for godkjenning av kjøretøyer

Osv.

Så Wikipedersens uthenging av vg.no er kanskje en smule urettferdig.

ja, det kan selvsagt hende jeg hørte noen si lågisk for en 20-30 år siden, men i så fall har jeg forlengst glemt det. Når vi kommer med kategoriske uttalelser om hva vi har hørt eller sett eller gjort, gjelder det vel stort sett hva vi selv husker at vi har hørt eller sett eller gjort.