farnol

Regulerbarhet, variabilitet og tilgjengelighet er forskjellige størrelser. Den mest forutsigbare kraften som finnes, til og med mer forutsigbar enn magasinvannkraft, er tidevannskraft. Den er likevel uregulerbar. Det finnes selvsagt småkraftverk med magasin, nesten uten unntak av eldre dato. Det store bildet er at småkraften bygd ut de siste 25 årene er elvekraft, og de få småkraftverkene med magasin endrer overhode ikke det faktum at småkraften i sin helhet produserer mest om våren og forsommeren og lite om vinteren. Magasinvannkraft er en helt suveren kraftkilde, men de store utbyggingenes tid er over. I Troms fylke produserer vindkraftverkene sør på Kvaløya mer energi enn all vannkraft bygd ut i fylket de siste femti årene.

En årsproduksjon på 120 MWh gir en midlere effekt på 13,7 kW.... La oss si at vi tredobler dette til 41 kW. Da må han ha en kapasitetsfaktor under 5 promille om han installerer nok effekt til for å komme i posisjon for å betale grunnrente.

Eierne av vindturbiner i Danmark fikk betalt for å ikke å produsere strøm i situasjoner hvor strømprisen i Tyskland allerede _hadde_ kollapset. Noen måtte pålegges av systemregulator å redusere produksjonen uansett, fordi nettet ikke kunne ta i mot mer. For forbrukerne var det uten betydning, prisene var allerede rundt null. For danske produsenter var det mer lønnsomt å få betalt for ikke å produsere, mens de tyske vindkraftprodusentene mottok så mye subsidier at de var villig til å betale danskene for å ta nedstengingen. Det var vinn-vinn for både tyske og danske vindkraftprodusenter, for forbrukerne betydde det lite og ingenting, men tyske skattebetalere og nettkunder blødde selvsagt. Etter at overføringskapasiteten mellom Tyskland og Norge ble økt er det ikke lenger like aktuelt å pålegge nedstenging av produksjon, og vindkraftprodusentene har produsert med negative priser til glede for strømforbrukere i Sør-Norge, hvor prisene har vært rundt null eller til og med negative i perioder i sommer.

Hvor liten er produksjonen i utgangspunktet? Hvor mange uker, og på hvilken tid av året kan produksjonen to- eller tredobles? Rent anekdotisk kan jeg vise til småkraftverk hvor rørgate og turbin tømmes for vann og stenges av om høsten, men anekdoter har liten verdi uansett hvem sine det er. Avrenningen i uregulerte vassdrag er nå en gang slik den er.

Det er ikke grunnrente på installert effekt opp til 10 000 kVA. Tidligere var grensen 5500 kVA. I forrige rødgrønne regjering fikk Senterpartiet i 2004 forhandlet seg til en senking av bunnfradraget fra 5500 kVA til 1500 kVA. Det gjorde småkraften helt uinteressant for investorer og tradisjonelle kraftprodusenter, og eksklusivt til en binæring for Senterpartiets kjernevelgere. De tok rev i seilene etter å ha sett at det ble nær total stopp i utbyggingen, og gikk tilbake til 5500 kVA i 2008. Da Solberg overtok ble bunnfradraget økt til dagens nivå. Småkraften var omfattet av elsertifikatordningen – "grønne sertifikater" – på lik linje med vindkraft. Senterpartiet som enøyd interesseorganisasjon for bøndene må ta på seg en betydelig del av ansvaret for at så my av sertifikatmidlene gikk til svensk vindkraft. Mye mer kunne gått til norsk vannkraft. Det å slippe vann i fossen er aldri lønnsomt, om ikke magasinene renner over. Det skjer bare som flomdempende tiltak. Ideen havarerer også som konspirasjonsteori. Det er verre for lønnsomheten i småkraften at magasinvannkraften produserer til svært lave priser, enn at den frivillig slipper vann forbi turbinene.

Småkraften er akkurat like lite regulerbar som vindkraften, og der vindkraften produserer mest om vinteren, produserer småkraften mest om våren og forsommeren.

Det er mulig vi snakker forbi hverandre, og du bruker konservativ i en generisk forstand, mens jeg snakker om konservatisme som ideologi. Nazisme og fascisme har ingenting med ideologien konservatisme å gjøre. Vil du omvelte samfunnet, i stedet for å bygge på det eksisterende, har du tatt ettertrykkelig farvel med konservatismen som ideologi. Nå er det åpenbart flere veier til reaksjonær. Mussolini kom dit fra en revolusjonær marxistisk grunnholdning. Han hadde oppfatninger om forholdet mellom stat og individ som stod ekstremt langt fra konservatisme slik vi kjenner den i dag, men desto nærmere kommunisme. Den generiske termen konservativ kan på den annen side bety å holde fast ved gamle tankesett, uten å ha noe som helst med ideologi å gjøre. De marxistiske museumsvokterne på ytterste venstre fløy er også stokk konservative, i den forstand at de knapt har tenkt en ny tanke siden Vietnamkrigen og derfor ender opp som Putins nyttige idioter.

Nei, det gir fortsatt ingen mening. Konservatisme dreier seg om å bevare det bestående, stikk motsatt av hva den nazistiske bevegelsen stod og står for. Du kan definitivt kalle dem reaksjonære, men ikke konservative – om du faktisk bryr deg om ordenes betydning. Store norske leksikon: Reaksjonær er betegnelse på en som ønsker, og eventuelt arbeider for, å gjeninnføre tilstander og ordninger som eksisterte i en mer eller mindre fjern fortid.

Det er helt meningsløst å omtale en revolusjonær bevegelse som konservativ, helt uavhengig om du vil plassere dem på venstre eller høyre side. Det ga ingen mening på trettitallet, og gir enda mindre mening i dag hvor deres ønskede omveltning må bli enda større.

Populistene har aldri forstått at norsk aluminiumseksport alltid har vært primært krafteksport til svært lave priser. Vi har ingen bauksitt, og kompetansen fra starten av og i mange tiår etter var importert.

Du får trøste deg med at de som stopper åpningen av koppergruva i Repparfjord får 75-85% subsidier.

Jeg skrev brutto tilførsel, siden det er det eneste som gir påstanden om "97% naturlig" en slags mening, om enn bare som "misforståelse". Netto akkumulering i atmosfæren er lavere, rundt halvparten, på grunn av opptak i hav og økt plantevekst. Nå er opptaket i planter fortsatt en ekstern tilførsel til det korte karbonkretsløpet, og krever at biomassen fortsetter å øke. Blir klimaendringene alvorlige nok kan mye av dette slippes ut i atmosfæren igjen. Opptaket i hav vil også avhenge av havtemperaturen. Evnen til å ta opp CO2 avtar som kjent med temperatur. Dette siste er omtrent det eneste fornekterne fullt ut har forstått, der de med stor flid repeterer og repeterer sine beskrivelser av et system uten ekstern tilførsel av karbon. Det er kanskje den mest patetiske av alle fornekterstrategier. Ikke en gang oljeselskapene prøver seg på dette med seg selv som synlig avsender. De ville fremstå som idioter som ikke behersker grunnskolekjemi.

Andelen CO2 av fossil opprinnelse i atmosfæren er omtrent 34%. Tallet 97% naturlig kommer sannsynligvis fra en fornekterstrategi hvor man fremhever at nytt fossilt karbon utgjør 3% av den årlige brutto tilførslene til atmosfæren. Det er riktig, men også totalt irrelevant. Det fossile karbonet er en ekstra tilførsel av karbon som ikke har vært del av det korte karbonkretsløpet på mange millioner år, og akkumuleres over tid. Vi vet fra analyser av iskjerner at CO2-nivået i atmosfæren har vært relativt stabilt i tusener av år, det har vært balanse mellom utslipp fra naturlige kilder og opptak gjennom hovedsaklig fotosyntese. Forrykker du en slik balanse er det mengden ekstra tilført som betyr noe for virkningen på systemet, ikke den relative andelen. Om du har to nesten fulle kar, hvor det mangler 10 liter for å renne over, og det renner like mye ut som inn, 1000 liter per minutt i det ene karet og 10 liter per minutt i det andre, og du øker tilførselen med 5 liter per minutt, altså med henholdsvis 0,5% og 50%, renner begge karene over etter 2 minutter. Fokuset på 0,04% CO2 i atmosfæren er en annen fornekterstragi. Også det er riktig, og like totalt irrelevant. Det er ikke promiller og prosenter som absorberer IR, men molekyler. Tørr luft består av 99,965% gasser som er transparente for IR. CO2 er den dominerende varige klimagassen i atmosfæren, og mengden har økt med nær 50% etter den industrielle revolusjonen.

Jeg har ikke uttalt meg om temperaturen på Grønland, og sitatet ditt sier ikke noe som helst om hvete.

I hvilke kretser er dette "allment kjent"? Blant arkeologer og historikere er det allment kjent at de dyrket små mengder bygg.