farnol

Inntektene fra salg av strøm til blant andre Tyskland (man spør seg hvilke strenger det skal spilles på med dette ensidige fokuset på Tyskland) er en nettoinntekt for nasjonen, ikke en bruttoinntekt som det gir mening å regne mot hverken økte innenlands strømpriser eller strømstøtte. Prissmitten er en rent innenlands ekstrainntekt for kraftprodusentene og staten. Kraftprodusentene er til alt overveiende offentlige, med staten som dominerende aktør. Fra de andre produsentene henter staten selskapsskatt og skatt på grunnrente, og på toppen av dette henter staten moms fra forbrukerne. Nei, vi må ikke ha prissmitte, annet enn for at kraftmarkedet skal fungere optimalt. Det europeiske kraftmarkedet er gjennomgående ikke dysfunksjonelt, slik populistene på høyre og venstre fløy påstår. Det eneste dysfunksjonelle markedet er det tyske, og det er dysfunksjonelt nettopp fordi prissignalene som burde gis både produsenter og forbrukere undertrykkes. Om ACER hadde vært i fjerneste nærhet av å ha den makten det tillegges av norske populister ville Tyskland for lengst vært delt opp i minst to prisområder. Jeg sier ikke at en ekstra skatt skal hjelpe nordmenn til å få bedre råd. Jeg sier det stikk motsatte. Prissmitten fungerer som en ekstra skatt som gir nordmenn dårligere råd. Men prissmitten er en ren innenlands overføring fra næringsliv og husholdninger til staten, og problemet bør derfor løses som et innenlands fordelingsproblem, ikke ved nasjonal selvskading slik populistene tar til orde for når de vil "kutte kablene". Så kan tilbakebetalingen av innenlands ekstrainntekter – strømstøtte – gjennomføres på mange forskjellige måter, med ingen, små eller store skader på markedet på kort og lang sikt. MDG har det absolutt beste forslaget. Blant de større partiene har Høyre det beste. AP har fått panikk og mistet hodet, men forslaget er ikke på langt nær så skadelig som FrPs. Rødts forslag bærer preg av at de har en revolusjon å gjennomføre, og kommunistene har i motsetning til journalistene ikke glemt den opprinnelige betydningen av ordet krisemaksimere.

Det norske "arvesølvet" er ikke gitt bort. Det er på norske hender like mye og til dels i enda større grad enn før. Det "Mannen med ljåen" i realiteten klager over er at "arvesølvet" er blitt mye mer verdt og har en en langt høyere avkastning enn tidligere. Han vil ha ned verdien og helt fjerne avkastningen, heller enn å fordele den høye avkastningen bedre mellom staten på den ene siden og næringsliv og husholdninger på den andre siden.

Det virker som "Mannen med ljåen" rett og slett ikke forstår at ulempene han ramser opp er en innenlands overføring fra næringsliv og husholdninger til primært den norske staten. Prissmitten fungerer for alle praktiske formål som en ekstra skatt. Det er ikke en utgift for nasjonen å holde opp mot inntektene nasjonen har. Vi gir ikke noe bort til tyskerne. De høye prisene skyldes tvert i mot at vi selger dyrt til tyskerne. Vi hadde heller ikke fantastisk innenlands forsyningssikkerhet før de siste kablene ble bygget. Vi hadde betydelig netto import i 2001, 2003, 2004 og 2010. Vi gikk så vidt i balanse så sent som i 2019.

Det er tyskerene som trenger kjernekraft, men de har skutt seg selv i foten, og hvorfor skal ikke Norge tjene på det? Norge kan levere kjernekraften til Tyskland. Eller mer presist, Norge kan levere fornybar balansekraft til Tyskland, og la kjernekraft overta den grunlasten som vi kaster bort ekstremt verdifull magasinvannkraft på i dag. Norge som nasjon tjener store summer på kraftutvekslingen med utlandet, og jeg forstår overhode ikke de som vil frata nasjonen disse inntektene og samtidig redusere vår forsyningssikkerhet. Prissmitten som problem er et innenlands fordelingsproblem, fordi vi har en ekstremt grådig stat. Innenlands skjevfordeling av inntekter og utgifter mellom staten på den ene siden og næringsliv og husholdninger på den andre siden bør løses ved å rette opp skjevfordelingen, ikke ved å frata nasjonen eksportinntekter.

Jeg antar det blir/ble tappet flere steder i NO5 i forkant av det meldte uværet. https://www.nrk.no/vestland/uver-stenger-nesten-alle-fjellovergangane-i-sor-noreg-1.17324472

Som sagt, vi har et fordelingsproblem internt i Norge. Mellom Staten på ene siden, og næringsliv og husholdninger på den andre siden.

Den eneste plassen prissettingen er dysfunksjonell er internt i Tyskland. Der har de langt på vei satt markedet ut av spill, med å tviholde på ett prisområde. Det bør være et tankekors for populistene med all sin desinformasjon om ACER, at hadde ACER vært i fjerneste nærhet av å ha den makt byrået tillegges av SP og Rødt mfl. ville Tyskland forlengst vært delt opp i flere prisområder. I Norge fungerer markedet, og prisene settes til alt overveiende av de store magasineierne. Det faktum at vi har lagret fornybar kraft er det som skiller Norge fra andre land som er knyttet sammen med Tyskland, ikke koblingen i seg selv. Det gir norske kraftprodusenter og Norge som nasjon store inntekter. Prissmitten er ikke et problem for Norge som nasjon, det er en velsignelse. Det gjør det såkalte "arvesølvet", som til tross for populistenes påstander er like eller mer norskeid enn det noengang har vært, mye mer verd. Problemet er hvordan den økte verdien fordeles internt i Norge. Populistene klarer ikke se dette, og vil heller redusere verdien av våre naturressurser og frata nasjonen inntekter, enn å endre innenlands fordeling. Senterpartiet har kortsluttet så ettertrykkelig at de mener vi ikke skal selge strømmen dyrt, bare billig.

Med flytbasert markedskobling i Norden kan ledig kapasitet i svensk kraftnett bli brukt til å overføre kraft til Danmark og Finland, og mellom prisområder i Norge, selv om flyten over grensen mellom tilstøtende prisområder går motsatt vei av hva prisene i disse skulle tilsi. Krishna Solberg i Statnett: "– I en flytbasert verden ser vi ganske mye oftere enn i dag kraftflyt mot prisretningen. Grunnen er at vi optimaliserer hele nettet, og ikke bare hver enkelt forbindelse, påpeker Solberg. Når nettet optimaliseres som en helhet, vil strømmen oftere kunne gå fra et lavprisområde til et høyprisområde, for så å flyte inn i et høyprisområde igjen."

Hvilke kraftrettigheter har "vi" mistet, enten nå "våre" peker til nasjonen Norge eller en diffus og ukjent størrelse "vi"?

Med en gjennomsnittlig strømpris på 70 øre ere det mye å spare, med 40 øre langt mindre.

Snittforbruket for eneboliger i Norge ligger rett under 26 000 kWh i året, og høyinntektsgruppene ligger høyere. Senker du gjennomsnittlig strømpris med 30 øre utgjør det 7800 kroner i året for gjennomsnittseneboligen. Nettleien er mer komplisert, med forskjellig pris og oppløsning fra selskap til selskap. Skulle du være maksimalt heldig, og går ett trinn ned alle månedene i året, kan det kanskje utgjøre 2500 kroner i året om du ikke har et svært høyt forbruk i utgangspunktet. Enøk-tiltak vil uansett først og fremst senke gulvet på forbruket, og ikke endre toppene utover det som følger av det senkede gulvet. Jeg mener skattesystemet bær være så enkelt som mulig, med minst mulig insitament for skatteplanlegging. For personskatten er det enkleste og også i tråd med andre målsetninger med skattesystemet å øke bunnfradraget. Bedriftsbeskatningen er selvsagt langt mer komplisert.

Vi har ingen strømkrise, vi har en strømpriskrise for deler av næringslivet. EØS-avtalen ødelegger ikke landet. Du skal slite med å finne en eksportrettet bedrift i dette landet, selv på Sørlandet, som vil skrote EØS-avtalen. Det vil i tilfelle være for å erstatte B-medlemskapet uten stemmerett med fullverdig EU-medlemsskap. Strømpriskrisen på grunn av prissmitte dreier seg om et fordelingsproblem internt i Norge, og bør løses som et internt fordelingsproblem.

AP har mistet hodet, og bryter med det som i tiår har vært en fremtidsrettet kraftpolitikk. Prissmitten fungerer for alle praktiske formål som en ekstra skatt, der noe går til kommuner og fylker, men det aller meste til staten. Dette skulle vært løst gjennom skattesystemet og med bostøtte der skattelettelser ikke treffer, helt uavhengig av forbruk. Listhaug og tabloid presse klarer sikkert å finne en minstepensjonist med 300 kvm uisolert sveitservilla, men det store bildet er at det er ekstremt sterk korrelasjon mellom inntekt og strømforbruk. Støtte som er knyttet til forbruk gir minimalt til de med lavest inntekt og små leiligheter, og mye til de med høy inntekt og store villaer med elementer av rent luksusforbruk. Det er også de med høy inntekt som representerer en reell priselastisitet, både på kort sikt på grunn av forbruk som ikke er strengt nødvendig, og på lengre sikt gjennom økonomi til å gjøre større enøktiltak. Enøktiltak som nå blir ulønnsomme å gjennomføre. Endringer i generelle rammebetingelser, som gjennom skattesystemet, i stedet for subsidiering av strømforbruk, kunne også treffe næringslivet uten å komme i strid med konkurranseregler i EØS. Jeg kan bare spekulere i hvorfor AP har valgt denne dårlige løsningen, i stedet for å bruke skattesystemet. Er det for at den i større grad harmonerer med høylydte krav fra misnøyevelgere? Eller er det for å unngå i størst mulig grad å synliggjøre at de høye strømprisene først og fremst er en enorm overføring fra næringslivet til staten?

Vi var veldig nær black-out nord for Ofoten under Narve i 2006, dog uten at det hadde noe med magasinfylling å gjøre. Bergingen, ved siden av at et smelteverk var nede for vedlikehold, var nettopp forbindelsene til Sverige.

Strømmen ville vært dyrere i hele landet uten vindkraften, og de uvanlig lave kraftprisene i Nord-Norge de siste årene skyldes vindkraft i Nord-Sverige. Med andre ord både vindturbiner og samarbeid med andre land. (Jeg har klippet vekk dine oppfordringer til sabotasje på verdifull norsk infrastruktur.) Tyskerne betaler så mye at nordmenn "får pengene" tilbake. Kraftutvekslingen med Tyskland er svært god butikk for Norge som nasjon. Tyskerne har skutt seg selv i foten, og Norge tjener grovt på det. Det er ikke der problemet ligger. Problemet er en ekstremt grådig stat. For hver krone staten tjener direkte på kraftutvekslingen med utlandet, tjener den ti kroner innenlands på grunn av prissmitte. Det er et fordelingsspørsmål innenlands, mellom staten på den ene siden og næringsliv og husholdningeer på den andre siden.