DukeRichelieu

Nydelig. Jeg sitter merkelig nok bedre i stolen min den siste uken, men tenker jeg stikker innom Kjellmann i morgen eller mandag for å teste disse stolene. Om jeg ikke har så mye hastverk som jeg opplevde jeg hadde når jeg postet her på nytt (les: ryggsmerter), så er det mulig jeg ser ekstra nøye på mulighetene for å få kjøpt en HM litt rimeligere fra utlandet. Men vel mulig det ikke er så mye penger å spare på det.

Da er jeg redd det er lite jeg kan gjøre for å hjelpe deg. Enten er dette så langt utenfor din virkelighet at du ikke kan fatte det (noe som virker smått utrolig) eller så vil du bare ikke forstå. Jeg er en veldig direkte og flørtete person, så ingen kvinne trenger tvile på mine intensjoner. Om jeg inviterer en fremmed kvinne med ut er det en seksuell interesse der (les: jeg har lyst å ligge med henne). Om det kommer så langt avhenger selvsagt av både meg og henne. For trådstarters tilfelle er det jo en helt annen sak når han sort på hvitt skriver at han ikke har noe interesse av sex og det er rent vennskap. Omtrent som når jeg treffer en kamerat på middag etter jobb og hører hva siste nytt i livet hans er.

Hvis hun har en haug med kvinnelige venner hun henger med på tomannshånd da? Vil det bli et forhold da? Preferanser er én ting og du er tydelig på hva dine er. Jeg tror ingen har noen problemer om du, coffeee, ønsker en partner som har null mannlige venner. Det er ditt valg. Problemet er når du legger det frem som en universell sannhet at slikt ikke kan forekomme all den tid det fungerer uproblematisk for mange og flere her i tråden. Haha. Nei, nei, nei. Men ja, det er kanskje en viss forskjell om hun aktivt søker nye mannlige bekjentskaper etter hun inngikk et monogamt forhold kontra det å pleie gamle, livslange vennskap som jeg tror var problemstillingen hvor diskusjonen først startet. Med det sagt har kjæresten min fått to nye mannlige venner etter siste bachelor hun tok og treffer disse en gang i blant, men ikke oftere enn kanskje en gang hver annen eller tredje måned. Jeg er en travel mann og vier kjæresten min for lite tid som det er, så jeg er bare glad for at noen kan avlaste meg litt.

Det står jo sort på hvitt i åpningsinnlegget at trådstarter har null seksuell interesse av henne og at han betrakter det som et rent vennskap uten noen baktanker... Er det kaffedrikkingen eller middagsspisingen som gjør at du definerer det som en date?

Du og de som plusser innlegget ditt burde kanskje lese hovedinnlegget litt bedre først ettersom det ikke var snakk om å gå på date med en opptatt jente. Hvorfor opplever du det trist å være rundt en jente som ikke har seksuell interesse av deg? Har jenter så mye makt over deg at du føler deg mislykket fordi de ikke vil ligge med deg? Jeg ser på meg selv som Guds gave til Kvinnen, men jeg er fullt klar over at ikke alle er seksuelt tiltrukket av meg og det er helt i orden. Om man var hemmelig forelsket i en jente og hang rundt henne med et desperat håp om å få noen smuler en gang i fremtiden er jeg enig i at det er trist, men det er jo et helt annet scenario. Og dessverre ganske så vanlig.

Jeg har ikke sagt noe om åpenbare grenser for hva venner av det motsatte kjønn kan gjøre, men jeg tenker vel at den grensen går ved seksuell kontakt og flørting - noe som ikke forekommer når det er et vennskapelig platonisk forhold. Tro det eller ei, men jeg omgås mange kvinner som jeg ikke har noen interesse av å ligge med. At vi ikke pleier kontakt på tomannshånd er en personlig preferanse som jeg kan utdype om noen skulle ha interesse av det. Å dele seng ville vært unaturlig. På samme måte som det ville være unaturlig å dele seng med moren min eller søsteren min, så det var et litt spesielt eksempel. Jeg tror ikke det er så uvanlig å ha venner på tvers av kjønn som du sier, men jeg forstår at det er noe som ikke er vanlig i din omgangskrets og at du ikke selv har noen interesse av det.

Jeg tenker dette må være helt i orden all den tid det ikke er hemmelige møter. Kjæresten min har noen guttevenner hun treffer nå og da. Jeg er 100% komfortabel med det, finnes ikke sjalu og stoler på henne. Så vidt jeg har registrert er disse uansett ikke noen hun har et snev av tiltrekning for og jeg tror også de ser på henne kun som en venn. Skulle hun finne noen hun liker bedre enn meg er hun fri til å gå. Man kan ikke kontrollere eller eie et annet menneske.

Du skal selvsagt gjøre et nytt fremstøt, men ikke gå i fella hvor du snakker altfor mye om hvor fantastisk hun er og at du får sommerfugler i magen bare ved å tenke på henne, samt overøser henne med tekstmeldinger til alle døgnets tider. Hehe. Inviter henne på et nytt glass vin, prat som normalt og se hva kvelden bringer. Om hun ikke tar initiativ på nytt kan du selv gjøre et nytt fremstøt til et kyss i løpet av kvelden om stemningen er der. Om hun da er avvisende til det, så respekterer du selvsagt det og gjør ikke flere fremstøt. Om hun er avvisende til å i det hele tatt møtes kan du gjøre et nytt forsøk senere, men sier hun nei nok en gang er det best å la det være. Om du har lyst på denne kvinnen, så bør du gå for henne. Du lever bare en gang. Lykke til!

Å svare på et innlegg med et angrep er ikke hva jeg vil kalle å ignorere. Hittil har du jo ikke kommet med noen (god) argumentasjon for hvorfor menn og kvinner ikke kan være venner samtidig som de er i et monogamt forhold annet enn at du sier det er slik. Når jeg var ung og uerfaren og fortsatt lærte meg sosial dynamikk var jeg også av den oppfatning at kvinner og menn enten har et seksuelt forhold eller ingenting, men mye av det var jo basert på en form for desperasjon og knapphet fra min side siden jeg ikke hadde mye erfaring og så på alle kvinner som en potensiell erobring.

Hehe. Ok.

Må si at From falt i smak! Lenge siden jeg har vært så hektet på en serie og gler meg til å se neste episode. Ser absolutt parallellene til Lost med tanke på mystikken og tematikken ellers. Skader heller ikke at en Lost-skuespiller har en av hovedrollene. Håper dog ikke det blir like langdrygt som Lost for nå er jeg utålmodig etter noen svar! Hehe. Nesten ferdig med sesong 2 nå og har forstått det slik at det kommer en sesong 3 også.

Sekunderes. Svært solid serie. Jeg har kun sett de første to sesongene den gang de lå på Netflix (tror jeg), så ser frem til å se siste sesong.

Er det en ting jeg tror veldig sterkt på så er det at man i stor grad skaper sin egen virkelighet og dette strekker seg lenger enn romantiske møter med kvinner. Straks du forlater hjemmet ditt tar du med deg bagasje og energi som du tar med deg ut i verden når du møter andre mennesker. Denne bagasjen og energien er mer eller mindre summen av hva du tror om deg selv og verden rundt deg. Når du møter andre mennesker tar du med deg denne energien inn i samtalen. Faktisk starter dette lenge før du åpner munnen din og gjør utslag i hvordan du beveger deg, smiler (eller ikke smiler), ser på folk og så videre. Om du tror verden er en grusom plass og kvinner er irrasjonelle og hva har du, så finner du bekreftelse på dette og det er dette du vil ha bevis for når du er ute i verden. En analogi kan være at man ser verden rundt seg med et sett med briller. Hva du ser og opplever avhenger i stor grad av deg selv og din personlige bagasje. Om du tror verden er et vennlig sted og kvinner er deilige skapninger som kan berike livet ditt på de mest utrolige måter, så vil du finne bekreftelse på dette også. Om du tror (enda bedre om du vet) at du er en attraktiv mann som har mye å tilby en gitt kvinne, så vil du også oppføre deg deretter. En attraktiv mann spør ikke hva kvinner vil ha, men han spør seg selv hva han vil ha og hva han ser etter i en kvinne. Og så går han for det uten unnskyldninger. Folk flest reagerer bare på omgivelsene sine i stedet for å ta kontroll på sin egen virkelighet og skjebne. For eksempel når jeg er på en kafé og ser at ekspeditrisen er stresset og kanskje ser litt småsur ut så gjør jeg alltid det jeg kan for å sjarmere henne og få henne til å smile. Andre vil kanskje heller reagere på henne og være sur tilbake. Summa summarum: Man velger i stor grad selv det livet man ønsker å leve og om man ikke er der helt enda, så kan man i det minste bestemme seg for å begynne å bevege seg i den retning man ønsker å ende opp. Personlig liker jeg å tro at verden er et vennlig sted og liker å tro det beste om folk. Gjør man dette, så gir man også andre mennesker en sjanse og en forventning å leve opp til og kan med det bringe ut det beste i andre.

Mitt svar er nei. Tror du at du hadde ønsket å være en såkalt hikikomori om du ikke hadde ekstrem sosial angst? Har du alltid hatt sosial angst? Mange av oss er introverte og har et lavere behov for sosialisering enn andre, men det er en vei dit til total isolasjon som du skisserer. Jeg mener du bør får velge å leve det livet du ønsker å leve, men jeg synes det er synd om du gjør det fordi angsten og frykten styrer deg. Kanskje ikke helt sammenlignbart, men jeg hadde en total nedsmelting når jeg var rundt 20 år med moderat til tung depresjon og daglige angstanfall som også gjorde utslag når jeg var ute blant folk. Livet da var et rent helvete og folk som ikke har hatt slike problemer vet rett og slett ikke hvordan det er. Jeg kjente nok også mye på det du kaller eksistensiell angst. Men takket være god selvmedisinering, eksponeringsterapi og mye annet, så kjempet jeg meg tilbake til livet og har per i dag ingen slike problemer. Men det var en kamp og det tok flere år før jeg var helt frisk.

Flere av innleggene i tråden viser jo at det faktisk er mennene her som fremstår som irrasjonelle og med egne utfordringer de bør ta tak i før de begynner å klage på kvinner (på Kvinneguiden!). Men dette er jo et diskusjonsforum, så jeg mistenker at mange har begrenset erfaring med kvinner og mye blir teorier uten praktisk forankring i virkeligheten.

Jeg presiserte det bare fordi jeg personlig ikke har nære kvinnelige venner som jeg pleier kontakt med på tomannshånd, men noen av mine kamerater har dette. Dette er kvinner de har vokst opp med, gått på skole med og så videre. Helt platoniske vennskapsforhold og uten noen seksuell historie. Etter de fikk kjærester er det naturligvis mindre kontakt enn før (som det gjerne også blir med mannlige venner når man er i et forhold), men venner er de fortsatt.

Tull og tøys. Platoniske vennskapsforhold med det motsatte kjønn er neppe kontroversielt. Ikke alle har det. Jeg har kvinner jeg pleier omgang med i omgangskretsen, men gjør aldri ting med de sammen på tomannshånd. En venn har imidlertid hatt mange kvinnelige venner opp gjennom og kjæresten til samme venn har hatt mannlige venner. Skulle de plutselig kutte disse fordi de ble kjærester? Gir ikke mening.

Mulig, men i så fall mener jeg at problemet ligger hos disse unge mennene som finner seg i dette. Samfunnet har endret seg, men jeg tror fortsatt at naturen er sterkest og på et dypt nivå ønsker kvinner fortsatt en sterk mann i livet sitt. Derfor blir egentlig kvinner skuffet når de møter menn som lar seg herse med og hvor hun får gjøre som hun vil. Innerst inne drømmer hun om en mann som ikke finner seg i hva som helst og som setter henne litt på plass om hun prøver seg på noe tull. Løsningen er derfor å være en sterk mann med selvrespekt og klare grenser for hva som er greit og ikke, samt villigheten til å gå om det ikke blir respektert.

Anbefaler deg å logge av både Diskusjon og Kvinneguiden og opparbeide deg erfaring fra det virkelige liv. Om noe er sjokkerende i denne tråden så må det jo være at du bruker Kvinneguiden som et referansepunkt. Det du skriver om kvinner kan jo sies om menn også - hvor mange menn har urealistiske krav som de kanskje ikke innfrir selv. Selvsagt finnes det noen sure epler også blant norske kvinner, men mine erfaringer med norske kvinner er stort sett svært positive. Gud som jeg elsker norske kvinner. 😍

Da var riggen fra DI på plass. Gikk for BeQuiet kraftforsyning. Min amerikanske venn som har bistått med valg av hardware mente jeg burde ha den han først foreslo (Seasonic Fanless TX-600) og at 1000W var for mye, men DI hadde begrenset utvalg så da ble det BQ 1000W. Uansett, den virker lynrask og veldig stille hittil, men har ikke kjørt noen tyngre oppgaver enda. Kjører den gamle laptopen ved siden av mens jeg porterer diverse fra den og det er som natt og dag både med tanke på viftestøy og fart. Veldig happy med at jeg oppgraderte selv om det kostet litt. Har ikke noen forutsetninger for å gradere jobben utført av DI, men har all grunn til å tro at det er gjort skikkelig og kundeservice/oppfølging underveis har vært upåklakelig!

Det er jo et godt første steg! Om du finner noe som virker interessant, så kan det jo være verdt å bite tennene sammen. Om ikke, så er det bedre å slutte og finne noe annet enn å fortsette kun fordi du har begynt. Du ville ikke vært den første som slutter en påbegynt utdanning og mange har gått mye lenger enn bare ett år før de slutter. Vet ikke så mye om maskiningeniørutdanningen og jobbmuligheter, så kanskje noen andre kan hjelpe, men har jo inntrykk av at det er en veldig bred utdanning som gir mange muligheter. Kanskje først og fremst en utdanning som sikter seg inn på kontorarbeid, men er nok muligheter for mer praktisk arbeid også. Hadde jeg vært utdannet maskiningeniør hadde jeg jobbet hardt for å komme meg offshore siden det virker være en bakgrunn de ofte søker der. Mange av mine medstudenter på byggingeniørlinjen har nå praktiske jobber og har sikkert knapt gjort noe regning siden de sluttet utover vanlig regning. Når det gjelder selve studiet så er det veldig hardt for de aller fleste. Jeg er ikke noe talent i realfag, men fikk gode karakterer takket være MYE jobbing. Så bare vit at dette studiet krever en del innsats, men det kan jo være verdt det til slutt.

Synes det var interessant at du foretrekker Kinnarps som er omtrent halve prisen av Herman Miller. Av alle reviews jeg har lest virker det som de aller fleste forsvarer prisen til HM, men nå og da ser man kommentarer hvor folk foretrekker andre stoler. Sitter i en Kinnarps på jobb nå, faktisk. Fant ut at en kollega har en. Men den er absolutt ikke så komfortabel som jeg husker den, men godt mulig det ikke er en av toppmodellene. Tenker å stikke innom både Kinnarps og Kjellman i løpet av uken.

Har ellers forsøkt meg litt på Finn selv, men det meste virker å være godt brukt. Fikk senest en henvendelse i går fra en som vil selge meg en Aeron til kr 8000 som er 9 år gammel og hvor han er andre eier av stolen og uten kvittering. Ikke særlig aktuelt...

Blir nok bra det! Har du ventet i 5-6 år greier du nok noen uker til. Må si det frister for min egen del også, så får se hva det blir til. Vet ikke hvor mye du har lest i tråden, men jeg har selv en Noble Chair Icon som absolutt ikke er bra for ryggen min. Fikk en liten øyeåpner når den ble plassert på bunnivå på en test som ble postet tidligere i tråden og nærmest frarådet.

Har du reflektert noe over nøyaktig hva du kan jobbe med ved endt utdanning da? Og om den utdanningen du tar nå er relevant? Lite vits å bite tennene sammen gjennom en ingeniørutdanning du ikke trives med for så å begynne å jobbe med noe som ikke krever en ingeniørutdanning. Jeg ville derfor begynt med å se litt mer spesifikt på hvilke jobber utdanningen du nå tar kvalifiserer til og om det i det hele tatt er noe du ønsker å jobbe med. Ingeniørutdanning er jo gjerne rettet mot kontorjobb, men trenger ikke være det. Mulig det kan kvalifisere til offshore-arbeid som ikke nødvendigvis er "skittent"? Hva med en maritim utdannelse? For eksempel styrmann? Det er jo en rimelig praktisk utdanning. Angrer litt selv på at jeg ikke gjorde det den gangen jeg vurderte det. Har selv en praktisk bakgrunn som tømrer og videreutdannet meg til ingeniør i voksen alder. Personlig likte jeg å studere selv om det var et tøft studie med MYE jobbing, men jeg kjeder meg med en normal kontorjobb etter endte studier.