DukeRichelieu

Ellers koser jeg meg med siste slipp av Cobra Kai. Får vel følelsen av at dette er en serie for de yngste, men jeg lar meg rive med allikevel.

I forhold til diskusjonen over synes jeg det var noe magisk før når man måtte vente på hver episode og fikk tid til å gruble på hva som skjer. Og det var jo også mer spennende å følge en serie episode-for-episode med tanke på usikkerhetsmomentet rundt utviklingen i serien. Når du vet at det er 10 sesonger av Dexter, så vet du jo at han ikke dør i slutten av sesong 2 eller 3. Men merker også nå at jeg setter pris på å ha alt tilgjengelig også. Kanskje et tegn i tiden. Jeg begynte på denne, men gav meg etter 4-5 episoder. Har sett min del animerte serier opp gjennom, men ble bare ikke engasjert her. Kanskje jeg har blitt for gammel?

Jeg sa det litt med glimt i øyet, men er nok en sannhet i det jeg sier også. Helt legitimt å være kritisk til Israel, men det er ingen tvil om at antisemittismen øker. Veldig mange som er kritiske til Israel gjør det fordi det er trendy og minste motstands vei. Typisk er de også kunnskapsløse om konflikten.

Mulig, men dette er vel bare noe du selv spekulerer i? Jeg kan ta meg selv som eksempel. Var over 30 år før jeg inngikk mitt første såkalt forpliktende og monogame forhold. Det nærmer seg nå det niende året uten utroskap og jeg hadde ganske mye moro på byen og ellers før dette. Usikker på om det hadde gått like bra om jeg ble sammen med noen som veldig ung og uten særlig mye erfaring. Om jeg ser på min omgangskrets ser jeg ingen korrelasjon mellom antall partnere og hvor stabile forhold de har.

Hører ikke så mye om krigen i media lenger. Har antisemittene blitt utmattet? Er det ikke lenger på mote å hate Israel? Og hva er egentlig status i krigen på Gaza nå? Er ikke Hamas i stor grad eliminert nå?

Alt annet likt ønsker vel de fleste at partneren ikke har altfor mange tidligere partnere, men jeg for min del ønsker i hvert fall at en partner har noe erfaring. Om ikke vil kanskje nysgjerrigheten på andre bli større senere i forholdet. Hadde vært mer bekymret for å bli sammen med noen uten noe erfaring. Nøyaktig hvilket tall som er for mye blir jo en litt vanskelig øvelse. Om 5 er akseptabelt - hva med 6? Hvorfor er 6 verre enn 5? Og om 6 er OK, hvorfor ikke 7? 25 er kanskje ikke et lavt tall, men heller ikke avskrekkende for meg personlig. Om man forutsetter at trådstarters kvinne ble seksuelt aktiv som 18 åring, så vil det være 2,5 nye partnere per år fra 18 til 28. Er det bedre om hun har hatt 1 partner i 10 år som har plugget henne daglig i ti år? Mulig.

Not In My BackYard. Jeg har diskutert innvandringspolitikk med en liberal venninne som selv endte med å flytte i Oslo fordi hun ikke ønsket at barna (etnisk norske) skulle gå på en skole hvor de ble en minoritet. Med andre ord, hun ønsker en liberal innvandringspolitikk, men ønsker ikke selv å være berørt av det eller ta noe ansvar for hva det faktisk medfører. I forhold til hva tråden spør om tenker jeg folk flest er lei mye som skjer i dagens samfunn og utviklingen i Norge - inkludert yrkespolitikere uten arbeidserfaring som først og fremst ønsker å tjene sine egne interesser og politiske karriere. Jeg opplever også at mange politikere i dag er elitister med en nedlatende holdning til folk flest (som er de de faktisk skal tjene).

DobbelDusch virket inflasjonssikker lenge hos Meny, men sist jeg så var den også doblet på Meny. Svært mange matvarer jeg handler har i hvert fall økt med 50 %, men gjerne 100 % også.

Ble det pulings eller? I motsetning til mange andre her ser jeg ikke problemet - gitt at dette ikke er snakk om VGS da.

Jeg er en person som liker å tiltale de jeg møter og kjenner med navn. Type, "Hei, Itdata!". Kjæresten til en venn av meg kommenterte at hun synes det var så fint at jeg alltid gjorde dette og at det fikk henne til å føle seg sett. Men, å si det gjentatte ganger i samme samtale synes jeg virker unaturlig og irriterende.

Med tanke på at de fleste har redusert kjøpekraft og vi har en reell inflasjon langt høyere enn hva myndighetene rapporterer, så har i hvert fall folk flest dårligere råd. Det kan det være liten tvil om. Jeg er heldig som er skånet for drivstoffpriser og fyring, men merker det på lommeboka allikevel. Kjenner flere som fikk det til å gå greit rundt for noen år siden som nå sliter. Med det sagt, så har jo levestandarden gått ganske kraftig opp også, så mange lever nok med mer luksus enn de er klar over. Husker jo selv i barndommen at utskeielser som brus og godteri var forbeholdt lørdag, men i dag har jo mange fest hver eneste dag. Meg inkludert.

Fant ikke den tråden jeg refererte til, men fant denne fra 2013 hvor BTC var priset til utrolige 100 dollar. Regner med alle greier å regne ut avkastningen om man gikk inn med en liten sum i 2013 og holdt til i dag. Helt utrolig.

Jeg følger ikke kryptomarkedet så godt og kan lite om det, men føler at vi er der i syklusen nå hvor folk hodeløst låner penger for å kjøpe krypto. Typisk nær en topp. Jeg er sent ute og vel så det, men har lyst på en posisjon i Bitcoin i hvert fall. Men jeg kjøper ikke nå og går heller glipp av oppturen om den fortsetter. Gjorde samme vurdering rundt siste store topp rundt 60K da hypen og optimisten også var stor. Da gikk den ned til 15K. Grove tall, så sikkert ikke helt presist, men gadd ikke bla opp grafen nå. Apropos belåning: Husker en post på diskusjon for lenge tilbake nå hvor en person lurte på å låne 100K eller noe slikt for å kjøpe krypto. Ble kraftig advart om jeg husker riktig, men da tror jeg prisen var godt under 10K og kanskje under 5K også. Så han hadde jo fått en pen avkastning om han kjøpte og holdt. Alle priser i USD forøvrig.

Det er bare å gratulere alle som sitter godt posisjonert i Bitcoin (og andre obskure kryptovalutaer)!

Og hvor mange milliarder har Norge gitt i bistand til Hamas? Fint å være kritisk til offentlig pengebruk, men jeg ville nok ikke begynt i Ukraina. Norge gav 58,6 milliarder i bistand i fjor. Det er penger det.