Frekkas

Hei igjen. Bar bumper denne, fordi saken egentlig handler om det samme.

 

Pga endringen i arbeidstiden har jeg nå fått uker der jeg skal/ og har jobbet over 40 timer i uken. Jeg er 17 år. Kan jeg da få dette utbetalt som overtid? Og er det ikke da naturlig at dette blir overtid på søndag, siden det er siste dagen i uken...?

9229227[/snapback]

jf. arbeidsmiljøloven § 10-4 er riktignok arbeidstid satt til maks 40t/uke.

§ 10-4. Alminnelig arbeidstid

 

(1) Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager.

Mange arbeidsplasser som har turnus praktiserer imidlertidig gjennomsnittberegning av arbeidstid jf arbeidsmiljøloven § 10-5

§ 10-5. Gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid

 

(1) Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstid kan ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger ni timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager.

 

(2) Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstiden skal ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger ti timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 54 timer i noen enkelt uke.

 

(3) Arbeidstilsynet kan samtykke i at den alminnelige arbeidstiden i løpet av en periode på høyst 26 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den samlede arbeidstiden ikke overstiger 13 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker. Før Arbeidstilsynet treffer sin avgjørelse, skal ordningen av arbeidstiden drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte. Referat fra drøftingene samt utkast til arbeidsplan skal vedlegges søknaden. Arbeidstilsynet skal ved sin avgjørelse legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.

Hva du har krav på kommer nok an på den tariffavtalen som gjelder på din arbeidsplass. Jeg regner med at det er noen fagorganiserte som kan svare på dette langt bedre enn du kan få av generelle svar her.

Du skal ha kompensasjon for nattarbeide, men, nattarbeidet er regnet fra klokken 23 til klokken 06 om morgenen, så du jobber etter det du sier nå, ikke nattarbeide.

9123768[/snapback]

Nei, nattarbeid er i utgangspunktet regnet fra 21.00 til 06.00 jf arbeidsmiljøloven §10-11

§ 10-11. Nattarbeid

 

(1) Arbeid mellom kl. 2100 og kl. 0600 er nattarbeid. Arbeidsgiver og arbeidstakers till[l]itsvalgte1 ved virksomhet som er bundet av tariffavtale kan skriftlig fastsette et annet tidsrom på minst åtte timer som omfatter tiden mellom kl. 0000 og kl. 0600. Som nattarbeid regnes ikke arbeid på to skift som legges mellom kl. 0600 og kl. 0000.

Ved straffer på 10 og 20 år ja, hvis det skal svi for en som får utsettelse i 1 år gir de ham ikke "strafferabatt" det er jo det som er skjønn...

NEI. Det gjelder uansett straffebud.

Du er en skikkelig  paragrafrytter du. Hallo? Hvilken Rett hadde ikke straffet? Og så skriver du dette:

Ja, kall meg gjerne paragrafrytter for å påpeke faktiske feil i din usammenhengde, feilaktige og villedene fremstilling.

Hvor er alle de lovene som forbrytelsen berører og hva tror du straffen blir?? Du tror vel virkelig ikke at dette er er en 2 ukers sak, verken dommere eller politikere gidder det, de drar ut reelle lovbrudd ifra forbrytelsen og dømmer slik at det ikke blir hypervirkelig i forhold til tiltaltes straff og unåde. Her igjen må vi takke de enkelte politimenn og kvinner som er utrolig flinke til å forme hele sakens gang utifra avhør, det er der saken blir laget. For mye byråkrati vil ingen ha.

Jeg har allerede gitt deg hjemmel for de overtredelser han har brutt. Hva jeg tror straffen blir er uvesentlig. Jeg har allerede redegjort for overtredelser iht faktum.

Jeg ser også av inlegget ditt 17.08 igår hvordan du har lyst å dømme. Hvordan har du fått for deg at alt skal dømmes etter strengeste straff? Kan du forklare meg hvordan trådstarter kan dømmes for ting han ikke har gjort eller som ikke er tydelig i loven? Og helst slenge med hjemmel og fornuftig straff! Du har ikke tatt med her lover som omfatter umyndig kjøring og kjøring uten sertififkat i fylla...

Hva jeg har lyst til å gi slasken er for å gjenta meg selv irrelevant. Har allerede gitt både hjemmel og strafferamme for alle forhold. Siden du ikke er så kjapp av deg får du lese det forrige innlegget en gang til. Du surrer fælt med begreper og det er særdeles vanskelig å følge logikken din.

Og her står det jo tydelig at du må lappen for å straffes slik! sikkert mer enn 2 ganger også...

...

Hvorfor skal de ikke kunne gi ham sammfunnstraff istedet for en bot han ikke kan betale, hvorfor ellers tror du politiet sender deg i fengsel hvis ikke betaler boten. Det står jo på hver eneste bot. Betal 5000 eller 3 dager i fengsel. Tenk så greit for en Rett å kunne dømme slik at dommen blir gjeldene på et personlig plan. F.eks som for trådstarter, han kan ikke betale bot hvorfor ikke bare gi ham samfunnstraff istedet, er jo bedre enn utsettelse også det, dommen i seg selv skal være lettfattelig fordelt mellom de metoder Retten ser seg nødvendig å dømme/straffe med.

Du har jo mistet lappen endel ganger så dette vet du tydeligvis masse om.

Men du bør kanskje studere rettskildene litt nøyere. Samfunnsstraff er noe ganske annet enn subsidiær fengselsstraff. Forhold deg til det som er skrevet ovenfor så blir alt så mye enklere skal du se.

Alt det jeg sier står jo nederst i paragrafen du henviser til. Drikker en person vel vitende om at han må kjøre hjem er det forsøk på å kjøre i fylla! Og det er tullete av deg og påstå at kompisen ikke har noe med saken å gjøre, hvor i all verden skulle trådstarter fått bilen fra??  Og her kommer det deilige ordet hensikt inn i bildet, hvor mange av festdeltagerne hadde i hensikt å kjøre/sitte på i bil og hvem kunne gjøre slik at hensikten blir reell?

DU har tydeligvis ikke skjønt noe som helst om omfanget av forsøk. Det er utfyllende beskrevet i juridisk litteratur. Kan anbefale feks. Andenæs, Johs: Alminnelig strafferett

Å underskrive et falskt vitnemål får jeg virkelig håpe er dokumentforfalskning...

Å inngi falsk anmeldelse er straffbart jf straffeloven § 168. Han har ikke oppfylt noen av villkårene for overtredelse av straffelovens kap 18 sålangt jeg kan se. Uansett følger det av læren om konkurrens at det vanskelig skulle være naturlig å straffe han for dette.

Når det gjelder deg sollys, så ser det vel ut som sola har gått ned. Det virker som det er rimelig mørkt for deg.

La den nå forsvinne ned i solnedgangen, mens du leser en innføring i strafferett på sengekanten.

I agree.

Dette blir jo bare tull.

I det første tilfellet er det jo relativt klart at hun har overtrådt trafikkreglene, om hun har kjørt 500 eller 200 meter i kollektivfeltet spiller vel forsåvidt liten rolle. Han hun kjørt 20 meter i det kunne jeg ha vært enig, det er derimot ikke tilfelle her.

Hva er hensikten med å sutre over parkeringsgebyr, forelegg for fart osv. Enhver må ta konsekvensen av de handlingene de gjør. Har du fått et forelegg for fart har du kjørt for fort, så enkelt er faktisk det.

Når det gjelder ditt eminente eksempel med tollere så stoler jeg på at de har både nok utdanning, erfaring og kompetanse til å utføre jobben på en tilfredsstillende måte. Jeg tipper de vet mer om smulingsmetoder mm. enn deg og meg, og å slutte at de er ubrukelige på bakgrunn av at du har gått forbi tollen en gang i 30 sekunder sier vel om din evne til å trekke logisk gyldige slutninger enn om deres arbeidsmetoder.

Slutt og syt, betal forelegget for å ha overtrådt trafikkreglene og la tollerne gjøre jobben sin.

Mine 0.02 $

Det er mange meninger rundt forbrytelse og straff. Jeg ønsker å komme med noen betrakninger rundt dette. Først vil jeg komme med noen begrepsavklaringer og generell teori.

1.0 Hva er straff?

Den vanlige defninsjonen på straff er «et onde som staten påfører en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen i den hensikt at det skal føles som et onde» Denne var det Johs. Andenæs som gav og som fortsatt er den lovgiver og vårt rettssystem har gitt tilslutning til. Andre definisjoner eksisterer også, da spesielt blant kriminologer som Nils Christie og Thomas Mathisen.

1.1 Hvorfor straffer vi?

Straffens begrunnelser er et forholdsvist vidt område som har mange forgreninger. Jeg vil i hovedsak støtte meg til fremstillingene til Andenæs i "Straffen som problem" og R. Hauge i "Straffens begrunnelser. Disse anbefales på det sterkeste.

Historisk sett har det alltid eksistert straff i samfunnet. I tråd med samfunnsutviklingen har vi begrunnet straffen relativt ulikt. Begrunnelsen for straff er også ulik i verdenssamfunnet i dag på bakgrunn av kulturelle og samfunnsmessige ulikheter. Vi har grovt sett to uilke hovedteorier for straffens begrunnelse. De absolutte straffeteorier og de relative straffeteorier.

De absolutte straffeteorier har sitt utganspunkt i det mosaiske talionsprinsippet. Det klassiske her er øye for øye, tann for tann. Gjengjeldelse er det sentrale i disse teorier og har bakgrunn i naturrett eller den orden gud har innstiftet.

Et visst innslag av en gjengjeldelsestankegang står nok også med en viss styrke i allmennheten i dag. Det er et klart ønske fra samfunnet om en rettferdig og stå i forhold til lovbruddet. Hauge beskriver en "nyklassisisme" der denne gjengjeldelses- og rettferdighetstankegangen har gjort seg mer gjeldene i Norge de siste tiårene. Det typiske eksemplet på at dette også har fått et visst innpass i kriminalpolitikken er Kriminalmeldingen til Valle i 1978:

”Kravet til rettferd utgjør også en selvstendig begrunnelse for straff og for fastsettelse av straffens størrelse. Den oppfatning at visse normbrudd skal møtes med en forholdsmessig motreaksjon, er i seg selv en sosial realitet og alminnelig akseptert. Som sosial realitet utgjør kravet til rettferdighet et sikrere grunnlag for straff enn teorier som bygger på at straffen er et middel for å oppnå andre mål. Selv om de sistnevnte teorier ikke viser seg holdbare, er det derfor all grunn til å gå ut fra at straff som reaksjon på uønskede handlinger likevel vil bli opprettholdt, ut fra rettferdsbetraktninger.”

De relative straffeteorriene hevder at man må begunne straff med et nytttehensyn for samfunnet og primært hindre nye forbrytelser. Her skiller man gjerne mellom allmennprevensjon og individualprevensjon.

Allmennprevensjon innebærer at man ved å stille opp og håndheve en straffetrussel motvirker lovbrudd blant allmennheten. En slik forebyggende virkning kan oppnås ved at straffen virker avskrekkende. Dessuten kan straff motvirke lovbrudd ved å virke moraldannende og over tid vanedannende på befolkningen. Det er den avskrekkende virkningen det tradisjonelt har blitt lagt mest vekt på i forhold til straffens allmennpreventive virkninger. (NOU 2003:15)

Individualprevensjon er den virkningen av straff som motvirker at en person som blir straffet, begår nye lovbrudd.

Mens straffens allmennpreventive effekt er en virkning både av lovens straffe trusselog av at straffer fullbyrdes, er altså straffens individualpreventive virkning et resultat av fullbyrdelsen av straffen som rammer det enkelte individ.

Dersom lovbryteren får merke konsekvensen av et lovbrudd, er tanken at lovens straffetrusler for fremtiden vil virke avskrekkendei enda større grad på den straffede lovbryteren enn på den del av befolkningen som ikke tidligere er straffedømt. (NOU 2003:15)

Skillet mellom de to hoved teoriene for straff er kanskje ikke så skarpt som det kan synes over. Norsk kriminalpolitikk inneholder selvfølgelig elementer av begge. Det er relativt bred enighet om at vår begrunnelse bør ha sitt utgangspunkt i prevensjon.

Det som kan synes som det største skillet er at de absolutte straffeteoriene ser på fortiden mens de relative er fremtidsorienterte.

For videre lesning anbefales de to nevnte bøker, samt NOU 2003:15, NOU 2002:4 og St.mld 27 (1997-98)

1.2 Hvilke straffereaksjoner har vi

Hovedstraffereaksjonene finner vi i straffeloven § § 15. De alminnelige straffer er:

fengsel,

forvaring,

hefte,

samfunnsstraff,

bøter og

rettighetstap som nevnt i §§ 29 og 33.

1.3 Hvem fastsetter straffen

Det er domstolen som ene og alene fastsetter straffen.

1.4 Hvordan gjennomføres straffen

Kriminalomsorgen er samfunnets straffegjennomføringsapparat.

Når dommen er rettskraftig innkalles domfelte til soning av politiet. Domfelte får i innkallingen melding om hvordan han skal gjennomføre straffen, hvor, hvilket sikkerhetsnivå og varighet. Når det gjelder fengselsstraff er det i dag mulig å gjennomføre på to ulike sikkerhetsnivåer. Høyt sikkerhetsnivå er det tradisjonelle fengsel med celler, porter og gjerder. Her sitter domfelte normalt innelåst og har begrenset bevegelsesfrihet.

Lavt sikkerhetsnivå eller åpent fengsel er som det ligger i navnet ikke et tradisjonelt fengsel, innsatte har større bevegelsfrihet og det utøves en mindre grad av innskrenkning i hans frihet.

På hvilket sikkerhetsnivå innsatte skal sone fremgår av straffegjennomføringslovens § 11

Kriminalomsorgen skal vurdere om domfelte kan settes direkte inn i fengsel med lavere sikkerhetsnivå dersom det er idømt fengselsstraff på inntil 2 år. Slik innsettelse skal ikke besluttes dersom formålet med straffen eller sikkerhetsmessige grunner taler mot det, eller det er grunn til å anta at domfelte vil unndra seg gjennomføringen. I særlige tilfeller kan domfelte settes direkte inn i fengsel med lavere sikkerhetsnivå når det er idømt fengselsstraff på mer enn 2 år.

1.5 Hva er hensikten med straffegjennomføringen

straffegjennomføringslovens § 2. Formål

Straffen skal gjennomføres på en måte som tar hensyn til formålet med straffen, som motvirker nye straffbare handlinger, som er betryggende for samfunnet og som innenfor disse rammene sikrer de innsatte tilfredsstillende forhold.

1.6 Hva er innholdet i straffegjennomføringen

straffegjennomføringsloven § 3. Innhold

Gjennomføringen av reaksjonen skal være sikkerhetsmessig forsvarlig. Innholdet skal bygge på de tiltak kriminalomsorgen har til rådighet for å fremme domfeltes tilpasning til samfunnet. Kriminalomsorgen skal legge forholdene til rette for at domfelte skal kunne gjøre en egen innsats for å motvirke nye straffbare handlinger.

Barns rett til samvær med sine foreldre skal særlig vektlegges under gjennomføringen av reaksjonen.

Domfelte har aktivitetsplikt under gjennomføringen av straff og strafferettslige særreaksjoner. Aktivitetsplikten kan bestå av arbeid, samfunnsnyttig tjeneste, opplæring, program eller andre tiltak som er egnet til å motvirke ny kriminalitet. Under sykdom eller uførhet kan aktivitetsplikten falle bort.

Ved gjennomføringen av fengselsstraff, forvaring og strafferettslige særreaksjoner skal det så vidt mulig skje en gradvis overgang fra fengsel til full frihet og gis tilbud om deltagelse i fritidsaktiviteter.

1.7 Betrakninger rundt straffegjennomføring

Som nevnt ovenfor har formålet med straffen av lovgiver blitt gitt flere forskjellige mål. Straffegjennomføring har i seg et innebygget dilemma. På den ene siden skal man gjennomføre straff og gi samfunnet en trygghet, mens man på dene andre siden skal forberede domfelte på et liv i frihet. Det må ikke herske noen tvil om at fengselsstraff i Norge er frihetsberøvelse. Skal man rehabilitere noen er det vel neppe noen god ide å sette de i en mørk kjeller på vann og brød i et visst antall år. En person som er idømt straff skal alltid tilbake til samfunnet og må derfor ha erfaring i å omgåes folk i samfunnet og ikke i et kontrollert samfunn der man ikke lærer ansvar og å føre seg som en normal samfunnsborger.

Det har derfor ingen hensikt å gjøre forholdene for domfelte verst mulig. Straffen i seg selv er jo som sagt firhetsberøvelsen og ikke å bli påført lidelser ved soning.

En gradvis tilbakeføring til samfunnet er derfor nødvendig. Dette er bakgrunnen for å gi permisjoner, overføre innsatte til åpne fengsler eller andre ulike aktiviteter.

Så kan man spørre seg hvordan systemet fungerer i dag. Det hersker vel neppe tvil om at straffegjennomføringsapparatet i dag har visse vanskligheter. Til dels klarer vi ikke å diffrensiere godt nok mellom straffer, til dels er det preget av en ressurssituasjon som ikke gjør det mulig å drive en slik grad av rehabiliterende virksomhet som man kanskje skulle ønske.

Et relativt klart tilbakesteg er soningskøene. Dette medfører mange ulemper. Man må løslate innsatte før endt tid for å skaffe plasser. Man må overføre innsatte til åpne fengsler som kanskje i utgangspunktet ikke skulle vært der. Varetektsinnsatte må løslates på grunn av at det ikke finnes plasser. Dette skaper igjen problemer for etterforskningen av straffesaker. Det å løslate gjengangere før endt tid har også både store samfunnsøkonomiske kostnader og er til stor fustrasjon for de som blir utsatt for hverdagskriminalitet.

Hva kan man så gjøre? Jeg tror ikke svaret er å rope på strengere straffer sålenge man ikke har et straffegjennomføringsapparat som ikke klarer å gjennomføre de straffene man allerede har i dag. En fjerning av soningskøen og større ressuser til Kriminalomsorgen hadde nok fjernet mange av de problemene vi har i kriminalitetsbildet i dag. En økt bruk av alternative straffereaksjoner vil være med på å fjerne en del av den plassetterspørselen som finnes i dag. Alle trenger ikke å sone i fengsel, det må ligge en konkret vurdering bak i hvert enkelt tilfelle.

Når det gjelder de alvorligste forbrytelsene må vi også gjøre noen grep. Her finnes det allerede hjemmel i straffeloven og straffegjennomføringsloven både for å gjøre straffefskjerpelser og bruke gjennomføringsapparatet på en måte som gir en betryggende vern for samfunnet. Problemet er at vi ikke har mange nok egnede fengsler til å gjøre det som er nødvendig i dag. Ringerike fengsel er det eneste som har et godt nok apparat til å ta seg av de aller farligste som ikke er sømt til forvaring.

Dette gjenspeiler et generelt behov for å diffrensiere soningen for ulike kategorier domfelte. Vi trenger anstalter som kan ivareta de enkelte innsattes behov samt ta tilstrekkelig vare på behovet for samfunnsbeskyttelse. Høysikkerhetsfengsler for de farligste, rusavdelinger for de narkomane, sedlighetsavdelinger for denne kategorien, psykiatriske avdelinger for syke osv.

Noen synspunkter på de generelle begrunnelser for straff og straffegjennomføring?

Jeg vil ha saklig begrunnede svar og ikke ugjennomtenkt propaganda.

Nå må du ikke bli lurt av ordet strafferabatt, for all del. Det er ikke sånn at det er nokas ranet dette her, helt tussete å utøve slike ord over en lav sko. Jeg tror du får den laveste straffen overhodet mulig uansett hva du velger å fortelle. Men det at du forteller sannheten gir deg i en viss grad en fordel over lovene, det er ikke slik at du kommer til å få sertifikatet i morgen for det synes jeg kunne blitt sammenlignet med å få strafferabatt i denne saken!

Strafferabatt har overhodet ingenting å gjøre med graden av alvorlighet i lovbruddet. Å trekke Nokas inn her er tullete.

Strafferabatt følger av straffeloven § 59 ar siktede avgitt en uforbeholden tilståelse, skal retten ta dette i betraktning ved straffutmålingen. Retten kan nedsette straffen under det for handlingen bestemte lavmål og til en mildere straffart. Sånn er det med den saken.

La meg ta en kjapp en her, 1 års utsettelse er det laveste du kan få. Jeg tror virkelig du bare får 1 år, hvordan kan de gjøre 1 år mindre??

Det laveste han kan få er ingenting..

Jeg tror ikke det blir noe mer en utsettelse.

Du tror det ja.

http://www.lovdata.no/all/nl-19650618-004.html

Du har brutt § 3, § 21 - 22a jf § 31 - 31b og § 24 - 24a jf. § 33 og § 35.

Veldig viktig å lese § 47

Han har overtrådt § 22 og 24.

Det er viktig å lese hele loven.

Men samtidig kan det trekkes fram at politiet kan velge å ta deg for kjøring uten lappen, kjøring i fylla eller kjøring i fylla uten lappen.

Her er det ikke noe enten eller? Hvor i guds navn har du det fra? Han har kjørt i fylla uten lappen med overlast og kan følgelig tiltales for alle forhold.

Jeg tror det blir kjøring i fylla uten tilvervet sertifikat, men det betyr at du ikke kan dømmes som en som har sertifikat, hvilket betyr ca. 6mnd for kjøring(liten kjøretur) og ca. 6 mnd for fylla(veldig lav promille) og det blir 1 år utsettelse.

Så du legger sammen de to forholdene og får en total? Beklager, men dette er ikke algebra. Dette er juss.

Jeg tror ikke lengre fordi du ikke oppyller de kravene som kan ta fra deg sertifikatet i 2 år og 10 % av skattgivende inntekt(fyllakjøring).

Vegtrafikkloven § 31:

Den som overtrer § 22 første ledd, straffes som regel a) med bot ved alkoholkonsentrasjon i blodet til og med 0,5 promille eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften til og med 0,25 milligram per liter luft,

b) med bot og betinget fengsel ved alkoholkonsentrasjon i blodet over 0,5 til og med 1,0 promille eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften over 0,25 til og med 0,5 milligram per liter luft,

c) med bot og betinget eller ubetinget fengsel ved alkoholkonsentrasjon i blodet over 1,0 til og med 1,5 promille eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften over 0,5 til og med 0,75 milligram per liter luft,

d) med bot og ubetinget fengsel ved alkoholkonsentrasjon i blodet over 1,5 promille eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften over 0,75 milligram per liter luft. I stedet for bot og ubetinget fengsel kan det idømmes bot og betinget fengsel med vilkår som nevnt i straffeloven § 53 nr. 3 bokstav e.

Ved alkoholkonsentrasjon over 0,5 promille skal boten i utgangspunktet tilsvare en og en halv brutto månedslønn. Den skal kun unntaksvis være lavere enn 10.000 kr.

Forskrift om tap av retten til å føre motorvogn mv.

§ 3-2. Vegtrafikkloven § 33 nr. 1 andre ledd - overtredelse som nevnt i vegtrafikkloven § 31 andre ledd bokstav b)-d) og andre særlig skjerpende omstendigheter 1. Føring av motorvogn med en alkoholkonsentrasjon i blodet høyere enn 0,5 til 0,8 promille eller høyere enn 0,25 til 0,4 milligram per liter luft i utåndingsluften

Når person med førerett blir ilagt straff for å ha ført motorvogn med en alkoholkonsentrasjon i blodet høyere enn 0,5 til 0,8 promille eller med en alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften høyere enn 0,25 til 0,4 milligram per liter luft, skal tap av føreretten fastsettes for 12 til 18 måneder. Ved skjerpende omstendigheter som meget lang kjørestrekning, trafikkuhell mv. fastsettes en tapsperiode for mer enn 18 måneder.

2. Føring av motorvogn med en alkoholkonsentrasjon i blodet høyere enn 0,8 til 2,0 promille eller høyere enn 0,4 til 1,0 milligram per liter luft i utåndingsluften

Er person med førerett ilagt straff for å ha ført motorvogn med en alkoholkonsentrasjon i blodet høyere enn 0,8 til 0,9 promille eller med en alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften høyere enn 0,4 til 0,45 milligram per liter luft skal tapsperioden fastsettes til 18-20 måneder. Er alkoholkonsentrasjonen i blodet høyere enn 0,9 til 1,1 promille eller i utåndingsluften høyere enn 0,45 til 0,55 milligram per liter luft, skal tapsperioden fastsettes til 20-22 måneder. Er alkoholkonsentrasjonen i blodet høyere enn 1,1 til 1,2 promille eller i utåndingsluften høyere enn 0,55 til 0,6 milligram per liter luft, skal tap av føreretten fastsettes fra 22 til 24 måneder. Ved høyere alkoholkonsentrasjon enn 1,2 promille eller 0,6 milligram per liter luft skal tap av føreretten fastsettes til minst 2 år.

Du kan ikke få bot for du har ikke jobb, men spør om du heller kan betale bot eller få samfunnstraff istedet for utsettelse.

Tøys. Selvsagt kan man få bot dersom man ikke har jobb. Han kan "spørre" så mye han vil, men det er retten som avgjør.

Det at kompisen din melder bilen stjålet betyr at han i øyeblikket du kjørte forsto han at noe ulovlig var skjedd, for andre gang til og med. Dette gjør ham, hvis det kan bevises, strafferettslig forstående for tyveri av bil og da er det ikke lange veien å gå at han sikkert syntes det var en god idè å anmelde deg før han fikk trøbbel. Men han ga deg jo nøklene og da sitter han i saksen både for ulovlig anmeldelse, låne vekk bil til umyndige med promille og servere alkohol. Hvordan hadde denne herren tenkt å komme seg hjem etter festens slutt?? Begge drakk jo!!

"strafferettslig forstående for tyveri av bil " Hva skal dette bety?

Politiet kan ta folk for fyllakjøring bare ved å sitte i bilen med nøklene i, eller i den hensikt å kjøre i fylla. Nå er det jo nesten påvist at kompisen ikke har rent mel i posen og har tydeligvis en finger med i påvirkningen av deg og av sakens utfall.

Tøys. Kameraten har vel ikke noe med dette ågjøre.

Fra paragrafen:

Man fører motorvognen når ”bevegelsen realiserer det farlige ved motorvognen”, som høyesterett sier. Dette innebærer at motorvogner som beveger seg for egen motor alltid føres. Dette gjelder uavhengig av hvor langt den har beveget seg. F.eks. vil det anses som føring når bilen har beveget seg noen centimeter ved hjelp av startmotoren. Sleping anses som føring. Her vil den som sitter bak rattet i den slepte bilen innvirke på motorvognens manøvrering.

Når motorvognen triller p.g.a. sin egen tyngde er man av og til i et grenseområde. Det legges vekt på fart, distanse, trafikk, forholdene på stedet og andre faktorer som innvirker på den fare som skapes. Dersom bilen triller mer enn noen få meter, og farten er mer enn gangfart, vil nok dette alltid anses som føring i lovens forstand.

Også forsøk på promillekjøring er straffbart. Derfor vil det normalt være nok at føreren har vridd om tenningsnøkkelen eller løsnet håndbrekket for å kunne dømmes. I tillegg må føreren ha hatt til hensikt å føre motorvognen.

Som tidligere nevnt i tråden av disse lovlydige forumdeltagerene skulle du som en mann være mened i din kamerats ulovlige anmeldelse og virkelig bryte loven(jeg er sikker på at dok.falsk gir strengere straff). Det som er rart her er jo at den som bryter loven først på alle punkter skal slippe unna og du skal hjelpe til, det er jo det som gjør deg virkelig kriminell. Jeg synes dere alle skal ha sin straff, men det er du som er den yngste her og uten lappen og derfor ikke likefullt forbrytersk. Du kan vel kalle det ung og uvitende.

 

Dette viser jo litt typen du er med, men problemet er at ikke du er bedre. Eneste forskjellen er at du er betydelig yngre..

 

Det som er kjedelig er jo at du, når du synes det var nok og ikke ville kjøre mer blir truet til det og arrestert. Det er liksom karma det.. Men det går an å henge seg opp i det også, det kan være greit for deg å bare få straff for kjøringen forut truslene, ser bedre ut og ikke minst er det dèt som er sannheten!!

Det finnes ikke noe dok falsk i faktum. Det eneste straffbare bileier har gjort er å låne ut bilen, samt inngitt falsk anmeldelse.

Fortell hele sannheten til politiet i avhør, i henhold til taushetsparagrafen kan du trekke ditt gamle tilbake hvis det ikke er riktig.

Det første er vel det eneste vettuge i hele dette mølet av et innlegg.

"taushetsparagrafen"?? Hva skal dette bety. Gi meg gjerne en lovhjemmel.

Dersom han tilstår kan saken avgjøres som en tilståelsesdom.

Konklusjon:

Det normale er ved promille fra 0,2 til 0,5 idømmes som regel ikke fengsel.

Ved promille fra 0,5 – 1,0 idømmes som regel betinget fengsel. I tillegg kommer en bot som fasrsettes skjønnsmessig og tap av førerrett etter bestemmelsene i forskrift om tap av førerrett.

At du skal sitte her og synse så til de grader om hva slags straff tullingen vil få er jo helt meningsløst. Ihvertfall når du ikke evner å forstå elementær strafferett eller klarer å lese en lov eller forskrift. Han får den straffen han får og det er det retten som bestemmer og ikke du eller noen andre. Det går selvsagt an å sette opp hva normalreaksjonene er som er gjengitt over. Synsing tjener ingen. Beklager noe krass språkbruk, men slikt tøys måtte jeg bare kommentere.

Ikke dersom det var snakk om et forenklet forelegg.

Aner ikke. Spør en pistolklubb der du bor eller sjekk på nettet.

Har man en fast årslønn på 300 000 så har man en fast årslønn på 300000. Av det får man så 12% feriepenger året etterpå.

Har han ødelagy vaskemaskinen din? Tillkall lynsegjengen med det samme! Og så må han selvsagt kastes ut!

Hva med å løse saken i minnelighet?

Jeg håper du får 30 dagers betinget fengsel, alternativt samfunnsstraff.

Så må selvsagt tap av førerrett med, la oss si to år. Hvor mye tjener du Olav Daniel? Kan slenge med en bot på 10000 siden du sikkert nettopp har hatt sommerjobb

Edit: Nå er jeg litt stygg med deg, men jeg syns du fortjener det

Den første var litt kryptisk

Du generaliserer kanskje litt i overkant. Hva er det med offentlige tjenestemenn? Nå skal jeg ikke være pedantisk, men gruppen offentlige tjenestemenn dekker faktisk en ganske stor del av norges befolkning

Hva om jeg hadde spurt; Hva er det med legene? Hva er det med sykepleierne, Hva er det med fiskerne? Hva er det med bøndene? Hva er det med alle forumbrukerne?

Skjønner?

Og alle vet såklart bedre enn tollerne hvordan de skal gjøre jobben sin

I rest my case.

HVA?

9214678[/snapback]

 

 

Ja, at loven sier at politiet må ha laser for å ha en korrekt måling av fart!

9214696[/snapback]

Loven?? HVa er loven? Kom med en hjemmel i forskrift eller lov så vi kan diskutere saklig. Jeg ønker ikke å bedrive voksenopplæring i rettslære her.

Se denne tråden for å finne instuks for poliets trafikktjeneste.

Politiet må slettes ikke ha laser. De kan faktisk bruke speedometer og stoppeklokke om de ønsker.

Du snakker tøv. Det kan du gjøre hvor du vil, men her i juss forumet forventes kvalitet og ikke synsing. Ihvertfall ikke løgn

Nå har det vært mer en nok offtopic her. Meningsløst å kaste bort bokstaver på et troll, eller dumskap. Jeg stemmer for å la en moderator rydde opp i denne tråden.

Tar selvkritikk på at jeg har latt meg spore av

Det han mente, er at politiet ikke har med seg laser, ved bilbeltekontroll. Dermed kan de ikke utføre måling av hastighet 

 

Svein.

9214608[/snapback]

Beklager Svein, men det var ikke det han sa.

Jeg savner fortsatt av du kommer med en hjemmel på hvorfor politiet ikke kan gi et forelegg for fart samtidig som bilbelte. Har du finnet noen hjemmel?

Du må virkelig ha det inn med teskje?

La oss ta et annet -enklere- eksempel. Du blir stanset i en bilbeltekontroll av Politiet. Ved siden av deg i passasjerstet ligger en ladd hagle, 200 skudd, 5 kg Amfetamin, i baksetet ligger en død mann, samtlige dekk er punktert og du har 3.00 i promille.

Svaralternativene er:

1. Politiet kan kun gi deg et forenkelt forelegg manglende bruk av bilbelte siden de har bilbeltekontroll.

2. Politiet pågriper deg straks for alle forhold.

Hva er det korrekte svaret?

Hahaha. Er du et forumtroll, eller mener du faktisk dette seriøst?

Nå er det generelt sett slik i argumentasjon, at det som komme med et positivt utsagn, gjerne må underbygge dette for å skape troverdighet om egne argumenter. Men jeg skal ikke dra frem dette, du husker det sikkert fra ex.phil.

Til alle lesere beklager jeg at denne tråden blir litt usaklig og faller litt på siden

Det finnes ikke hjemmel for det du sier, det er synsing, sprøyt, svada, tøv, løgn og bedrag. Hvis du tenker deg litt om nå, er det i det hele tatt logisk eller bærer preg av sunn fornuft? Ta eksempelet om bilen som kjører i 200 km/t og Politiet har bilbeltekontroll. Den må de la gå ja, for det er jo bilbeltekontroll

Hva jeg har gjort eller ikke gjort er vel neppe relevant

9214345[/snapback]

 

 

Kan du gi meg fakta da som motbeviser sprøytet mitt??

9214350[/snapback]

Du kommer med en påstand, gi meg hjemmelen som underbygge dette.

Edit: Ny avatar. Fin Ikke sant?

Tror du virkelig at det eksisterer noen hjemmel, som påbyr Politiet å kun håndtere en overtredelse av gangen? Jeg er veldig spent på det rettslige grunnlaget her forresten.

Hva jeg har gjort eller ikke gjort er vel neppe relevant

Du vet vel det at i en fartskontroll kan de ikke ta deg for beltet og i en belte kontroll kan de ikke ta deg for fart osv. osv.

Min gode mann. Jeg liker ikke å si det, men her driter du deg loddrett ut. Dette viser at du ikke har den fjerneste anelse på hva du snakker om.

Jeg vil gjerne at det skal være takhøyde her på jussforumet, og man skal diskutere på et folkelig vis. Nå synes jeg at folk har vært ganske tålmodige her sålangt, men dette går jo over alle grenser.

Da er det ikke rart du kan avfeie alle de aspektene jeg prøver å få fram, litt andre lover skader ingen selv om det sier deg mot med tanke på de lovene kan og bryr deg om...

Jeg kan gi deg lover, forskrifter og rettspraksis til det kommer ut av alle kroppsåpninger. Kan banke den feite lovsamlinga i hodet på alle her til de svimer av. Men hva hjelper det?