-
Innlegg
1 461 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Alt skrevet av Frank Olsen
-
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
Frank Olsen svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
Sikkert 🙂 -
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
Frank Olsen svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
De er jo ikke interessert i å gi bort strømmen da, så da legger de seg så høyt som kjøperne er interessert i å kjøpe strømmen for. Den samme prisen må innbyggerne i NO2 betale. -
Nei, jeg har ikke vært på Grønland og målt, det overlater jeg til danskene. Når det gjelder massebalansen på Grønland så ser vi at hvert år starter kurven på 0, null, den 1. september. Så snør det hele vinteren og snøen baller på seg til rundt slutten av mai. (I år en måned lenger) Da begynner den korte smeltesesongen på Grønland som normalt varer ut august og da smelter noe av snøen som har falt det siste året, men langt fra alt. Derfor ender overflatebalansen alltid i pluss, noen år mer eller mindre enn snittet som ligger på i underkant av 400 GT. Disse 400 GT regner man med enten smelter i det isbremmer treffer sjøen eller ved at isfjell kalver fra brearmene. Dette er et veldig usikkert tall, jeg har sett alt fra 200 til 350 GT her, og jeg har sett at man ofte benytter ca 280 GT ved kalving, men smelting fra isbremmer har jeg ikke sett noen tall på. Da har man altså snaut 600 GT som påfyll av ny snø minus summen av det som smelter fra overflaten, fra isbremmer og fra kalving, som den totale massebalansen. Veldig usikre tall dette her..... Men altså i år har det snødd mye, og overflatesmeltinga startet en måned senere enn vanlig, så i år vil nok overflatebalansen gå godt i pluss, sannsynligvis med ca 100 GT. Disse 100 GT ekstra masse smelter jo ikke ved isbremmene eller kalver i år eller neste år. Det tar mange tiår før den isen når havet. Dermed vil både overflatebalansen og den totale massebalansen gå i pluss.
- 228 svar
-
- 1
-
-
Danskene gir opp energiøy i Nordsjøen.
Frank Olsen publiserte et emne i Klima, naturfenomen og naturvern
Så har den økonomiske virkeligheten også innhentet danskenes ambisiøse plan om en energiøy i Nordsjøen. Prosjektet skrinlegges nå, eller utsettes som de sier, og det skal tilbake til tegnebrettet. Om det i det hele tatt blir noe av er vel heller tvilsomt. Britene ligger også milevis bak sine egne klimaplaner og misser på nesten alle områder. EU: – Vi trenger globale samtaler om risikoen ved klimafiksing. Dette og mer til, blant annet om Biodrivstoff, kan du lese mer om her: Utsettes: Danskenes energiøy i Nordsjøen blir for dyr – Energi og Klima- 1 svar
-
- 1
-
-
Nei det visste jeg ikke fra før du. (Ironialarm😅) Men dersom det ikke skjer noe helt usannsynlig der borte så vil altså netto overflatebalanse være positiv i år også, for tredje år på rad, og for femte året de siste 10.
- 228 svar
-
- 1
-
-
Komplett idioti å vise bilde av vann som renner fra en isbre i Antarktis mens det er vinter der nede 😅 Alle som har litt peiling skjønner at det bildet ikke er tatt nå. Sjøisen er en annen sak, dersom grafen stemmer så er det veldig lite is ja, men vi skal ikke lenger tilbake enn tre år da det var mer is enn normalt der nede. Så dette er ikke bevis på noe som helst. Temperaturen har ikke steget der nede så det er en annen årsak til den lave sjøisutbredelsen.
-
- 228 svar
-
- 1
-
-
Nytt klimasøksmål mot staten !
Frank Olsen svarte på Frank Olsen sitt emne i Klima, naturfenomen og naturvern
Jeg tror det blir lenge til, muligens aldri, at andre energikilder blir billigere enn olje og gass. Hva skulle det i såfall være ? Flytende havvind nytter i alle fall ikke, den blir nå dobbelt så dyr som kjernekraft. Havvind, Flytende havvind | Skrekk-tall for flytende havvind: – Kan koste 250 milliarder (nettavisen.no)- 66 svar
-
- 3
-
-
-
Greenpeace og Natur og Ungdom går til nytt klimasøksmål mot staten som en oppfølger for søksmålet de tapte i Høyesterett i 2020. Bakgrunnen for det nye søksmålet er, sitat: "– Regjeringen trosser klimavitenskapen og vår egen Høyesterett når den tillater nye oljefelt uten å utrede om disse er forenlige med et levelig miljø, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge." Så kan man spørre seg, vil en verden uten olje og gass være et levelig miljø ? Nei, ikke slik vi ser et levelig miljø i dag. Uten olje og gass ville vi rykket tilbake til seilskip og hest og kjerre. Søksmålet må avvises før det i det hele tatt når første rettsinstans, og det bør rettes motsøksmål mot hønsehuene som vil sette menneskeheten 200 år tilbake i tid. Miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og ungdom saksøker staten igjen etter klimasøksmålet – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet
- 66 svar
-
- 5
-
-
-
-
Isbremmene i Antarktis har kun opplevd minimale endringer i overflatesmelting de siste 40 åra. Man har faktisk funnet at avsmeltingen har avtatt noe i denne perioden: "The results show Antarctic ice shelves overall have seen only minor changes in surface melt rates over the past 40 years, and the modeling results even show a small but significant decrease in melt rates during the study period." https://phys.org/news/2023-06-antarctic ... minor.html Nei har du sett Men det burde vel ikke overraske noen at det smelter mindre nå temperaturen synker, noe den jo har gjort der nede de siste 40 åra.
- 228 svar
-
- 3
-
-
-
Tydeligvis mange gamle telefoner som ikke kan motta nødvarsel i bruk i Norge: Hver tredje norske iPhone kan ikke motta nødvarsler - Kode24
-
Aker BP satser 165 milliarder kroner i Nordsjøen !
Frank Olsen publiserte et emne i Politikk og samfunn
En gledens dag som bør feires med flagg og Champagne. Aker BP fikk i dag godkjent utbyggingsplaner for 165 milliarder kroner i Nordsjøen. Selskapet skal investere 115 milliarder i Yggdrasil og over 50 milliarder i Fenris og Valhall PWP. – Det er en stor dag, sier Lars Høier, prosjektleder for Yggdrasil i Aker BP, til E24. – Det er store ringvirkninger, vi snakker om estimerte sysselsettingseffekter på mer enn 65.000 årsverk bare for Yggdrasil. Det blir stor aktivitet på verftene på Stord, i Egersund, Haugesund, Verdal og Sandnessjøen, og hundrevis av leverandører over hele landet vil bidra, sier Høier. Dette er noe annet enn de ville planene om både bunnfast og flytende vindkraft som ingen vet om man noen gang vil tjene penger på. Skål dere Sa ja til felt til 165 milliarder: – En stor dag – E24- 6 svar
-
- 5
-
-
-
Er Stavanger mer lik Oslo enn Bergen-Oslo?
Frank Olsen svarte på ForTheImperium sitt emne i Politikk og samfunn
Stavanger er jo, og har vært lenge, mye mer internasjonal enn Bergen på grunn av oljeindustrien. Og så er den hovedstaden i Norges matfylke nr. 1, Rogaland, også 🙂 -
Selvfølgelig vet jeg forskjellen på innlandsis og isbremmer. Men de har nå en sammenheng da ved at innlandsisen blir til isbremmer når den flyter ut fra kysten. Og at det nå bekreftes at begge deler vokser viser bare at teorien om netto istap fra Antarktis er feil og har vært det siden diskusjonens morgen.
- 228 svar
-
- 4
-
-
NASA har jo helt til nå hardnakket hevdet at Antarktis taper store mengder is hvert år. Dette til tross for at det ikke har manglet beviser på det motsatte. Nå har imidlertid pipa fått en annen lyd. I en artikkel publisert i Antarctica Journal 3. April i år, og bare der, innrømmer de at de har feiltolket satellittdataene fra sine egne satellitter I stedet for et gjennomsnittlig årlig massetap på 150 GT, slik hjemmesida til NASA fortsatt hevder, viser det seg nå at det er akkumulert 112 GT is årlig fra 1992 og fram til i dag. https://www.antarcticajournal.com/antar ... an-losses/ Rapporten og artikkelen er nok "unntatt offentlighet" siden den ikke er publisert andre steder, og hjemmesida er heller ikke oppdatert. Vi får nok heller aldri lest dette i MSM. https://climate.nasa.gov/vital-signs/ice-sheets/ Hva blir det neste NASA må innrømme å ha "feiltolket" tro ?
- 228 svar
-
- 3
-
-
-
Stikk i strid med hva vi stadig hører og leser i MSM så har isbremmene i Antarktis hatt en netto tilvekst på 5305 kvadratkilometer i perioden 2009-2019. De isbremmene som ligger på den antarktiske halvøy og lengst vest på fastlandet har mistet en del masse, til sammen 12256 kvadratkilometer. Men dette mer enn oppveies ved at de isbremmene som ligger lenger øst har vokst med 17560 kvadratkilometer. Dette gir altså en netto tilvekst på 5305 kvadratkilometer. Artikkelen finnes her: TC - Change in Antarctic ice shelf area from 2009 to 2019 (copernicus.org)
- 228 svar
-
- 5
-
-
-
Det kan spøke for store elbiler med lang rekkevidde framover: For å unngå batteri-krise bør flere dele på små elbiler, mener forskere - Tu.no