J-Å

Jeg passerer et sted hvor det er nedsatt fartsgrense pga grøfting langs veien, Skiltene flyttes litt og litt, men bilen registrerer akkurat hvor 50 skiltet står. Med siste software registrerer den også 50 opphevet skiltet, og viser 80. I tunneler er det fortsatt endel tull, det kan se ut som bilen ikke leser lysende skilt, og viser fartsgrensene på veiene rett over tunnelen.

Poenget er primært å flytte kraft mellom områder som ligger i forskjellige værsystemer, og å levere vannkraft til utlandet fra hele landet, når det er vindstille. En høykapasitetskabel langs kysten kan også brukes av bunnfast og landbasert havvind i nord. Og av vannkraft. Det er store grunne områder nord for Tromsø og Hammerfest som egner seg for bunnfast havvind, og godt egnede landområder også, dersom det går gjennom politisk. En multidrop DC sjøkabel vil gå mye raskere å etablere enn kraftlinjer på land. Selv om den blir dyr, så vil den kunne gå i pluss, siden den vil være i drift 10 år før en landbasert stamlinje. En må også ta med den positive effekten det vil ha for industrien langs kysten. Og for stabil forsyning til elektrifiserte plattformer.

Ja, det kan fremstå som svært urettferdig at eksportstrømmen skal hentes fra en bestemt region. Vi burde nok hatt et eksport-"backbone", for eksempel i form av en kabel langs kysten, slik at eksportkraft kunne hentes fra alle regioner. En slik kabel er nærmest en forutsetning for å bygge ut flytende havvind. Ved å legge slik havvind langt nord, vil en komme inn i andre værsystemer, og vil ihvertfall få litt bedre priser.

Jeg har forståelse for det. Men jeg lurer litt på hvor lenge venstresiden vil gå med på å støtte så mange "rikinger", for å sikre at det drypper litt på "fattige" i trekkfulle hus.

Støtte til gamle hus bør være med, men jeg ville bare få fram viktigheten av at nye hus bygges på en langsiktig korrekt måte. Ang. sosial profil, så tror jeg det kan forventes at AP vil redusere strømstøtten betydelig mhp antall kWh som støttes i året pr. person. Det fremstår jo som ganske urettferdig at noen kan få full støtte for et 300 m2 hus, mens hvis en har en 50 m2 leilighet og en 100 mm2 hytte, så får en støtte bare for leiligheten.

Det var ikke slik jeg mente det. Jeg tenkte konkret på å støtte tiltak som sparer strøm enda mer enn i dag. Det er for eksempel nå en tendens til at private energibrønner blir for dyre i nye hus, fordi disse er bedre isolert, og "klarer seg" med luft-luft varmepumper, og gjerne litt solceller . Men det gjør altså at strømforbruket blir betydelig høyere på de kaldeste dagene, når det er lite sol, og luft-luft varmepumpene er lite effektive. Noe som igjen på sikt gir høyere nettkostnader og strømpris-topper.

Det kan gjerne fremstå slik. Men det blir en form for subsidier likevel. Det blir jo nesten det samme som landbruksprodukter, de får vi også til redusert pris (i forhold til norske produksjonskostnader). Som sagt mener jeg at endel av strømsubsidiene da bør være mer målrettet en en ren prisreduksjon.

Det er ikke til å komme forbi at norsk kraft har høy verdi. Hvis den skal leveres billig til norske kunder, så innebærer det en form for subsidiering. Tapte inntekter for staten. Da virker det samfunnsøkonomisk riktig å flytte en del av subsidieringen over på bergvarmepumper og andre energisparende løsninger. Forbruket går ned, og den overskytende kraften kan selges dyrt til utlandet. Bergvarmepumper er også gunstige for det lokale elnettet, da de reduserer forbruket på den kaldeste dagen.

Jeg har sett at de skriver det ja. Mulig det er sant, men det er bare synsing. Jeg stoler egentlig bare på dokumenterte resultater etter anerkjente forskningsprinsipper.

Jeg har sett dette argumentetet mange ganger, men jeg har aldri sett en skikkelig vitenskapelig test av det. Så jeg tviler litt. Jeg synes det går greit, selv på blank is, med gode piggfrie dekk.

Citroen har i noen biler en mulighet for å få opp en rad med alle fartsgrenseskilt. Så kan man peke på det man ønsker. Det burde absolutt vært en slik mulighet.

Peugeot E-3008 eller Renault Scenic ?

Ja, det burde gis mer støtte til både energibrønner og vannbåren varme. På grunn av nye krav til isolasjon i hus faller nå oftere vannbåren varme ut, da det beregnes lavere gjennomsnittlig varmebehov. En bekjent bygger nå en enebolig, hvor han har fått anbefalt solceller på taket og elektriske varmekabler (+ noen enkle luft/luft varmepumper). Han regner da 20 års avskrivning på varmesystemene. Noe jeg mener er feil for energibrønn. Den store forskjellen her er den kaldeste vinterdagen, hvor et hus med energibrønn vil belaste nettet mye mindre enn ett med solceller og varmekabler. Luft/luft varmepumper gir også opp hvis det er ekstra kaldt. Nettet må dimensjoneres for høyeste toppeffekt, dermed må en på sikt forvente høyere nettkostnader, når bygg med slike løsninger dominerer.

Ja, derfor skriver jeg også "litt". Kjøling har jo en gunstig korrelasjon med solenergi. Mye kan spares både på oppvarming og kjøling med energibrønner,

Jeg mener helt klart at staten skal hjelpe deg med det, men ikke nødvendigvis direkte på strømprisen. Bedrifter som går godt i Norge har også et ansvar for å sørge for at folk har råd til å bli boende i Norge. Nå er jo dette i ferd med å snu litt, ettersom man i sydlige strøk bruker mye strøm til kjøling om sommeren.

Jeg tror det blir vanskelig å isolere seg slik. Norsk strøm er en verdifull vare, og å selge den billig innenlands blir en form for subsidiering. Å subsidiere er greit nok, men da tror jeg det er nødvendig å gjøre en sterk behovsprøving. Det er ikke nødvendigvis riktig at en skal få samme strømpris for mining av kryptovaluta som til oppvarming av bolig. Der det gis subsidiert strømpris bør det også være god støtte til tiltak for å redusere forbruket, eller flytte det til tider hvor det er god tilgang på billig strøm. Nå i august får jeg faktisk betalt for å lade elbilen (snitt ca -50 øre/kWh før nettleie). Dette fordi ladingen kan slåes av og på eksternt, ut fra behovet i nettet.

Jeg tror kvaliteten på kinesiske kjernekraftverk er betydelig bedre enn de som står på russiske ubåter som passerer langs kysten. Standardisering og serieproduksjon gjør noe med kvalitet.

Kanskje Kina kan bygge et par flytende kjernekraftverk til oss i samme slengen. Tipper de kunne vært oppe å gå på en 3-4 år.

Ja, det kan en lure på. De må nok mer ut og kjøre i forskjellige biler i forskjellige land ihvertfall. Tesla utviklerene bør for eksempel komme hit og kjøre i rundkjøringer. Og i regnbyger. Det irriterer meg også daglig at Tesla tok bort funksjonen hvor en kunne velge aktuell fart, og likevel få fartsgrense+% med langtrykk.

Havvind er jo relativt sårbar for sabotasje. Men jeg mener vi bør bygge ut ganske mye havvind i nordlige strøk. Da får vi vind til andre tider enn sør i Nordsjøen, og vi kan balansere med vannkraft/pumpekraft. Men vi kan bare glemme å produsere hydrogen, ammoniakk og lignende med den strømmen. Det vil foregå i langt sydligere strøk. Vi må finne på noe smartere med vår strøm. G

Bærearmer foran var ganske rimelige ja. men bak på min bil har de byttet deler for ca 10000, og brukt 5 arbeidstimer a 1800. Så med moms ville det blitt nesten 24000.

Ja, veldig kjekt at de bytter, men hvis de delene de setter inn har like kort levetid som de de bytter ut, så blir det jo dyrt når garantien går ut.

Jeg hadde min Model 3 -21, kjørt ca. 50000km, inne hos Tesla i går, for knirking i understellet. Jeg trodde det var bare å bytte noe i opphenget fremme, men de byttet også store deler av opphenget bak, bl.a. REAR KNUCKLE ASSEMBLY på begge sider. Er det vanlig? Jeg bør vel i så fall være litt obs før garantiutløp.

Det hadde jeg ikke tenkt på. I Sverige også kanskje? Men Volvo er vel kinesisk nå?

Jeg har ikke oversikten . Men om det ikke er folk igjen, så er det er vel fortsatt gamle formuer igjen hos endel eiere, som er tjent på krigsinnsats mot oss. Ikke minst i Japan. Det er også litt varierende med de etablerte bilselskapenes innsats i det grønne skiftet. For å se på en annen vinkling, så kan kanskje Musk sin støtte til Trump også bety at han kan sette betingelser og prøve å styre ham i riktig retning? Musk har en enorm innflytelse på den amerikanske regjeringen gjennom Space X, som står for en stor del av amerikansk fungerende romkapasitet. Det er det kanskje større grunn til å følge med på. Også norske selskaper er kunder og leveeandører hos Space X.