J-Å

Er du sikker på at det ikke var en Folgore ? Quattroporte = firedørs ?

Ja, jeg er ihverfall villig til å bruke min del av oljefondet på å støtte utbygging av vindkraft offshore. Jeg tror det vil ha stor betydning for norsk industri. Og jeg tror som sagt det vil gi bra med billig kraft. For å sikre kraft til industrien må det bygges en viss overkapasitet, slik at en kan opprettholde magasinfylling i perioder med lite vind. Det vil gjøre at vinterstid når det blåser mye, så vil det bli overskudd på kraft. Det vil gi gode priser til private forbrukere i de periodene de trenger det mest.

Hvis den andre føreren er mye mindre, så kan det være greit å bruke "Driver door unlock mode".

Demontering er ikke det samme som tilbakeføring av områder til å fremstå som uberørt natur. Så jeg mener vi bør være svært forsiktige med etablering av vindkraft i naturområder. Vi får heller ta oss råd til den ekstra kostnaden som offshore vind innebærer. Uansett utbyggingskostnader, så vil det sannsynligvis bli billig vindkraft tilgjengelig i perioder, og det kan gi gode muligheter for de som kan utnytte det.. Kjernekraft kan vi importere, enten i form av flytende anlegg eller kabler.

Nord-Norge kan produsere mye verdifull vindkraft, som tildels vil være ukorrelert med vindkraft lenger sør. Så heller enn kjernekraftverk tror jeg Nord-Norge er bedre tjent med en god overføringskapasitet, som kan brukes begge veier. Kanskje en DC kabel? Sverige har allerede HVDC på en del av nord-sør forbindelsen (https://www.svk.se/sydvastlanken), og UK er også i gang med en HVDC kabel til Shetland (https://en.wikipedia.org/wiki/Shetland_HVDC_Connection).

Norge kan teoretisk komme opp i så mye med full utbygging av de to feltene med havvind. Nå kuttet du halve setningen når du siterte meg. Det jeg skrev var at 28% vindkraft kan være vanskelig å utnytte hvis 50% skal være kjernekraft. For da vil jo bare 22% være regulerbar kraft. Men i Norge vil jo en langt større andel være regulerbar vannkraft, så da tåler vi fint 28% vindkraft. Et pessimistisk anslag er at vindkraft leverer full effekt 40% av tiden. Litt forenklet kan vi da si at for å oppnå 28% årsgjennomsnitt må vi kunne takle 70% vindkrafteffekt når det blåser. Altså må vi kunne regulere annen kraft ned til 30% effekt. Eller lagre vindkraft, f.eks. med pumping.

Hvis vi skal ha norsk kjernekraft så bør det være et flytende anlegg som fortøyes ved Aker Brygge. Det er i det området det store underskuddet på kraft er. Dette vil jo føye seg pent inn i arkitekturen langs sjøen i Oslo. Snøhetta kan sikkert bidra med litt mer skjevheter. https://thorconpower.com/

En løsning basert på 70% vindkraft er neppe mulig uten betydelig mer balansekraft enn det som vises her. Så de må ha utelatt "batteri"-løsninger innenlands eller utenlands . Selv 28% vindkraft er vanskelig å utnytte, hvis 50% skal være fast kjernekraft. En god løsning kan være at Norge bytter variabel vannkraft mot fast kjernekraft. Hvis kraftunderskuddet i NO1 hadde blitt dekket med en fastavtale om svensk (eller norsk) kjernekraft, så hadde vi fått en mye bedre kraftsituasjon.

Vel, vi lever i et kapitalistisk samfunn, hvor de fleste må sette opp budsjetter for å planlegge hvordan de skal bo, kjøre og jobbe mm. Da synes jeg det hører med at også energibruk har en variabel kostnad, som en kan påvirke med investeringer og andre avtaler. Men det bør jo ikke være lagt opp slik at sløsing kan lønne seg.

Jeg er enig med Jens Kr. Kirkebø i at en støtte basert på døgnsnitt vil være best. Det vil da være et insentiv til å flytte forbruk bort fra pristoppene, samtidig som muligheten for å tjene på å sløse med strøm ville vært svært begrenset. Eventuelt kunne en begrenset støtten for de timene der den ville blitt høyere enn strømpris+nettleie. Jeg opplever stadig oftere at "vanlige folk" vil sammenligne strømkostnader, og diskutere løsninger. En slik døgnstøtte vil opprettholde denne interessen, og oppmuntre til utvikling av bedre og mer lettfattelige systemer for strømstyring. Det er jo ikke nødvendig at alle forbrukere selv skal kunne installere eller programmere slikt utstyr. Mange systemer klarer seg helt selv når de først er montert og konfigurert. Å utsette lading av bilen til natten trenger ikke være mer komplisert enn å sette på en vekkerklokke. Når det gjelder sikkerhet så trengs det også stimulering til utvikling av utstyr som ikke trenger å passes på. Vi slipper jo (inntil videre?) å sitte i garasjen og passe på bilen mens den lader om natten. Da bør det være overkommelig å lage vaskemaskiner mm. så sikre at ikke en kvalifisert person må sitte og passe på dem.

Jeg kunne ikke tenkt meg en bil med tversover lysstriper. Lurer på om de kan kobles ut lovlig. Eller om de egenlig er lovlige.(kun to parkeringslys tillatt) https://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/langs-veien/trafikkregler/bilens-lys/

Fauske-Narvik-Tromsø er 300 km. Jernbanetunneler koster ca. 1 million pr. meter. Så det er bare 1/5 statsbudsjett. Bergensbanen kostet et helt statsbudsjett.

Alternativet da var vel kjernekraft eller vannkraft med lange overføringslinjer.

Ja nettopp. Da tung kraftkrevende industri opprinnelig ble etablert i Norge var det et rekkefølgekrav, de måtte først selv sørge for kraftutbygging. Da Melkeøya ble etablert gjorde de også det, men da valgte de gasskraft. Å gjøre om på det valget senere blir da et lappverk. Den eneste fornuftige løsningen for å elektrifisere Melkeøya er å legge en kraftig multi-terminal UHVDC sjøkabel langs kysten. Det er dyrere enn 420 kV linjer på land, men det tjenes inn igjen da den kan etableres mye raskere og få mange flere kunder. For en slik kabel vil gi veldig gode muligheter både for kraftprodusenter og kraftkunder på og utenfor kysten. Store villmarksområder vi også bevares. Finnmark er jo ganske flatt, og har veldig lite vannkraft. Totalproduksjonen 1.5 TWh er ca 1% av produksjonen i Norge, og er mindre enn det mange enkeltkraftverk i sør leverer. Så selv om vindkraft bygges ut, vil det være stor avhengighet av kraft sørfra når det er vindstille. Men siden Finnmark ligger i et annet værsystem, kan det ofte være rimelig kraft tilgjengelig sørfra når den trengs i nord.

44000*12/1424=371

Nei, det er absolutt grunn til å være skeptisk. Men det er jo et faktum at Tesla selger enormt med biler. Og de driver ikke reklame i media, så de er ganske avhengig av hvordan bilene oppfattes av kunder og testere. Selv om Tesla ikke har forhandlere, så er jo mange lokalavdelinger drevet av lokale folk med solid bransjeerfaring. Så lenge sakene kan løses på dette nivået, uten å involvere advokater, så går det gjerne bra, selv om det kan kreve en enorm tålmodighet. Jeg hadde for eksempel fire verkstedbesøk for å få en dør tett. Den lakk når det var mellom +5°C og 0°C ( vinduet går automatisk litt ned i kulde), var tett når den kom inn i en oppvarmet vaskehall.

Det jeg mener er at magasinene ikke trenger å lagre vann for en hel sesong, men bare for en vindstille periode. Så de kan være små i forhold til installert effekt, sammenlignet med for eksempel Blåsjø, som kan lagre nesten 8 TWh, men som det vil ta et halvt år å tømme (teoretisk uten tilrenning). Det med deponi løser seg ved å kombinere fjellhaller og dammer. En må ikke nødvendigvis demme ned en dal, en kan jo lage kunstige innsjøer med sirkulære dammer også. For eksempel i områder hvor det allerede er vindmøller..

Slike korttidsmagasiner blir jo ikke så veldig store. Kan sikkert legges i fjellhaller om nødvendig

Godt poeng. Men vi trenger jo ikke ta alt vannet. Hvis plasserer et høydebasseng på 90m høyde ved siden av et elvekraftverk med 10m fallhøyde, så kan vi for eksempel bruke 90% av vannet i elvekraftverket for å skaffe strøm til å pumpe opp de resterende 10% (sett bort fra tap)..

Er det helt slutt på fantasien når det gjelder modellnavn nå ? De har jo tidligere pyntet litt opp på Toyotaer. BZ4X klinger ikke så veldig godt for meg. Spesielt ikke når det brukes på en bil med tohjulsdrift. Og Audi tviholder på: etron(fr)->turd(en)->drittsekk(no) "Duster" er heller ikke så bra.

Så lenge det kommer nytt vann i elven så spiller det jo liten rolle at det "brukte" vannet renner videre. Vi kan jo bare pumpe vannet fra elvekraftverk-innløp opp til høyere magasiner i sidedaler. Når det pumpes er det jo billig strøm, da trenger ikke elvekraftverkene å gå, Å pumpe sjøvann opp i fjellene er vel litt kontroversielt, men vi har jo allerede landbaserte oppdrettsanlegg med sjøvann, så noe helt nytt er det vel ikke.

Ja isolert sett kan norsk vindkraft bli en dårlig investering, hvis vi får en enorm kabelkapasitet som kan hente inn all vindkraft vi trenger fra utlandet. Så vi må selge det som en pakke sammen med vannkraft/pumpekraft. Da kan vi tilby kraft med leveringsgaranti til god pris. Dessuten bør vi konsentrere vindkraften vår til områder hvor ikke vindforholdene faller sammen med de i sørlige Nordsjøen eller nordlige Sverige.

For vannkraft må vi skille mellom: 1) Installert effekt, som går mest på turbiner, tilførselssjakter og linjer 2) Magasinkapasitet, vannmengde som kan lagres. 3) Tilrenning, nedbørsmengde 4) Pumpeeffekt, hvor mye vann som kan pumpes tilbake 5) Pumpemagasin-kapasitet. Ved å øke installert effekt kan vi dekke effektbehovet når det er lite vind. For hver vindturbin bør derfor installert vannkrafteffekt økes tilsvarende. Hvis det er relativt få og korte perioder med lite vind, så går det jo lite ut over magasinkapasiteten. Hvis periodene er lange og hyppige må vi se på den. Hvis behovet over tid er større enn tilrenning så må vi se på 4 og 5.

Det var nok spesielt dette med å ikke tillate alias som skremte vekk folk. Og de færreste av de bortskremente er vel inne igjen, så de finner ut at de nå har åpnet for det igjen. Men det er jo mange andre svakheter med dette kommentarsystemet. Det er bl.a veldig uklart hvilke svar som hører til hvike kommentarer. Grafikk er heller ikke støttet, Jeg har kjøpt et månedsabonnement for å se om det blir noen bedring, men jeg tror jeg lar det bli med det.