J-Å

Folk har avbestilt biler bl.a pga. manglende parkeringssensorer. Disse vil Tesla gjerne ha ut i første kvartal. Det er forventet at det kommer nye kameraer mm. i biler som bestlles nå. Det er også forventet nye støtdempere.

Det bør vel søkes et kompromiss her. For eksempel at havvind utenfor Trøndelag bygges ut i minst samme takt som Fosenanleggene bygges ned. Det vil i tilfelle bli med større turbiner, så direlkte gjenbruk blir vanskelig. Men endel av turbinene kan muligens flyttes sørover, hvor de kan ha større nytteverdi på kort sikt. Vindturbiner vil alltid være synlige, men jeg ser for meg at det kan bygges ut vindparker med betydelig mindre permanent skade på naturen. Havvind er jo en løsning på det. Den teknologien kan også brukes i innlandsvann. Hvis det er nødvendig med mer utbygging på land kan for eksempel veier og grøfter mellom vindturbiner erstattes av tunneler, med de største delene fraktet inn på vinterføre. Det er også mulig å bruke flyvende vindgeneratorer med wireforbindelse til bakken. De behøver ikke å stå på høydedrag permanent.

Ja, eller sette som en betingelse for subsidier at det drives tradisjonelt, uten motorkjøretøy. Eller ihvertfall at de betaler avgifter på kjøretøyene:

Ja det er endel "störningsreserv", og endel avtaler om utkobling. Men det ser ikke så bra ut for Norden som helhet. https://www.svk.se/siteassets/om-oss/rapporter/2022/kraftbalansen-pa-den-svenska-elmarknaden-rapport-2022.pdf#page=45

Nåja, Sverige har da også nesten 7 GW fossil varmekraft installert. Men toppforbruket kan komme opp i 28 GW en hard vinterdag: https://www.svk.se/siteassets/om-oss/rapporter/2022/kraftbalansen-pa-den-svenska-elmarknaden-rapport-2022.pdf#page=39 https://www.svk.se/siteassets/om-oss/rapporter/2021/kraftbalansen-pa-den-svenska-elmarknaden-rapport-2021.pdf#page=16 https://www.svk.se/siteassets/om-oss/rapporter/2022/kraftbalansen-pa-den-svenska-elmarknaden-rapport-2022.pdf#page=25

Og du kjenner brukstid, strømpriser og boligpriser 30 år frem i tid for denne boligen? Pluss at du har en rate for arbeidsinnsats ved vedfyring?

Hva som lønner seg er veldig avhenging av hvor langsiktig man ser på det. En skikkelig vannbasert løsning vil jo øke verdien på boligen betydelig. Det er også muligheter for Enova-støtte. Jeg hadde ihvertfall lagt vannrør i gulvet når det først er oppe. Det koster ikke allverden. Når huset blir godt isolert vil ikke nattsenking lønne seg noe særlig. Vårt hus er riktignok et murhus, og vi har som sagt litt magasineringsmuligheter, men her er det faktisk ofte motsatt, altså at det lønner seg å varme opp om natten, når strømmen er billig. Med ca 0 grader utetemperatur faller innetemperaturen med 2-3 grader i døgnet, når vi reiser bort og slår av varmen.

Det er nå ikke så sikkert. Folk vil vel kjøpe strøm der den er billigst, enten havvindturbinene er der eller ikke. Så de må nok tilby billig strøm når det er overskudd. Det er begrenset hvor mye strøm folk kan tvinges til å kjøpe til høy pris. Både solceller og hydrogenprodukter vil være tilgjengelig for forbrukerene.

Vel, dette er kanskje litt vel "moderne", og skyldes en programmeringsglipp i mange kalkulatorer. For når et tall står helt inntil en parantes, så er det også i moderne tid en vanlig oppfatning at det er det samme som om det flyttes inn i parantesen. Altså slik at 8/2(2+2)=8/(2*2+2*2). På samme måte som at y/2x=y/(2x). Mange computerspråk vil nekte å beregne slike uttrykk, hvor et tall står inntil en parantes eller en variabel. Av samme grunn vil det vanligvis ikke i programmering være tillatt med variabelnavn som begynner med et tall.

Tregheten, eller magasineringseffekten vi stort sett være en fordel. Spesielt hvis man har vannbasert gulvvarme og flere gulvområder med separate termostater. Da kan man for eksempel kjøre opp temperaturen på badegulvet om natten når strømprisen er lav. Så kan man sirkulere vannet inn i stuekretsen på dagtid, uten at varmepumpen går.

Jeg hadde valgt vannbasert gulvvarme med luft/vann eller væske/vann varmepumpe. Gjerne også en vedovn med vannkappe. En utfordring med en luft/vann løsning er å beholde varme i badegulv samtidig som en vil kjøle oppholdsrom. Da er det kanskje greit å ha en liten luft/luft varmepumpe i tillegg. Med en væske/vann løsning kan en la varmepumpen ta seg av varmtvann og badegulv, mens en kan kjøre kaldt vann fra borehullet (via en varmeveksler) i en konvektor for kjøling..

Vi kan balansere mye mer vindkraft med vannkraft, ja. Men da må vannkraftverkene bygges ut, så de kan levere mye høyere toppeffekt, og gjerne ta imot endel kraft for pumping. Som sagt, det er ikke lønnsomt å holde igjen vann så lenge at det renner over. Endel vannkraftverk må kjøre mer eller mindre kontinuerlig i store deler av året for å holde unna for tilsiget. Mange steder er det også begrensning på effektkjøring, da man ikke ønsker store variasjoner i vannføring i elvene.

Jeg tror de fleste forstår at vind- og vannkraft passer bra sammen. Men hovedproblemet er at på vindfulle dager så er allerde vindkraft nesten gratis. Hvis det bygges ut mye havvind i sørlige del av norsk sektor, så blir den veldig vanskelig å selge til nabolandene i sanntid. For da har de også mer enn nok kraft. Vannkraftverkene vil kunne spare på vannet ja, men hvis magasinene renner over så er det ikke mer å spare. Så de trenger større slukeevne. Dette må altså bygges ut i en balanse.

Men vannkraften vil jo oppnå mye bedre gjennomsnittspriser enn vindkraften. Av de 33.6 GW har ca. 25 GW mulighet for magasinering. I tillegg så vil det alltid være noe vannføring gjennom elvekraftverk. Så rundt 28-30 GW kan være tilgjengelig på en gjennomsnittsdag.. Det maksimale forbruket i Norge har vært oppe i nesten 25 GW. I tillegg kommer eksportkapasitet på ca. 10 GW. Så det kan altså allerede oppstå en etterspørsel som er større en tilbudet.

Det finnes ihverfall en rekke selskaper som tilbyr fastpris for fast volum. Om disse må kjøpe kraft fra andre eller selv eier kraftverkene har forsåvidt liten betydning. De må uansett beregne en pris ut fra statistikk og markedsforventning. Hvis det blir mangel på magasinert vannkraft vil den opplagt bli dyrere og trekke opp fastprisen. Når den kommer opp til samme prisnivå som hydrogenlagret kraft, kan vi forvente en utflatning.. Så er da spørsmålet om vindkraft komplettert med slik hydrogenlagret kraft blir billigere enn kjernekraft. Pumpekraft, solkraft og batterier vil også ha en viss betydning selvsagt, men neppe dominere bildet.

Nord-sør er det litt svakt ja, men øst-vest er det egentlig overdimensjonert, og gjør at industri i underskuddsområdet NO1 blir favorisert på bekostning av lokal industri der kraften blir produsert..

Derfor mener jeg at vi må se på totalt CO2-utslipp per person, og ikke på elektrisitet isolert. Nå ligger sikkert Norge høyt der også, men vi har etterhvert en stor del av oppvarming fra varmepumer. . Min kone og jeg brukte privat til sammen 12500 kWh i 2022 + 40 liter diesel og 10 liter bensin (til båter).

Vel, det betyr jo at vindkraften må selges til lavere pris enn gjennomsnittsprisen. Så kjernekraft vil oppnå bedre priser.

Vi bruker den blant annet til å lade opp bilene våre, mens dere kjører på diesel !

Det er vel ikke en helt rettferdig sammenligning, da Sverige bruker mye mindre elektrisitet per person enn Norge. Så hva bruker dere i stedet?

Det spiller jo en rolle i den forstand at det trengs "batterier" når det ikke blåser. Det klarer vi greit med vannkraft inntil videre. Men da bruker vindkraften av en annen ressurs, som riktignok i stor grad er nedbetalt, men likevel har en markedsverdi.

Y<X

Nei de forblir omtrent like store som de har vært, men det gir mindre risiko for at den største blir klemt opp mot rattet.

Men halvparten går ut igjen til England og Nederland !

Turbinene blir større og større. Det er ikke sikkert at eksisterende veier og fundamenter kan benyttes. Uansett vil det antagelig kreve ny konsesjonsbehandling.