J-Å

Jeg tviler på at så høye effekter blir tillatt. Det er jo ikke tillatt å nyinstallere permanente løsninger for elbillading med schuko eller CEE, og dette blir vel mye det samme. Men kanskje solceller kan tilkobles ladebokser for elbiler. Eller direkte til elbiler Det finnes jo allerede V2G ladebokser.

Ja, jeg deler delvis din skepsis, men hvis solcelleanlegg etableres i nærheten av (eller i) vannkraftmagasiner, så er det neppe behov for batteribackup. Da er det vel bedre å redusere effekten på vannkraftverkene når det er sol, evt pumpe vann tilbake.

Jeg har litt begrenset tro på solkraft i Norge, men når en sammenligner bebygd areal, bør en ta med at vindmøller både visuelt og akustisk berører et mye større areal enn selve utbyggingsområdet. Det er også stor forskjell på hvordan faunaen påvirkes.

Vel, det var en sammenligning av to firedørs elbiler, hvor OFV klassifiserer den ene som kupé og den andre som sedan. Model S er forøvrig betegnet kombikupé (sammen med VW Golf). Mens "crossover" kategori mangler, så de fleste litt høye biler klassifiseres som SUV. Så får vi se om Enyaq Coupé blir CUP, COM eller SUV. https://www.skatteetaten.no/globalassets/tabeller-og-satser/listepris-bil/ofv-bilpriser-2023.pdf

Hvor mye skal til ?

Hvordan gjør de det? Med trykkluft?

Hvis du likevel må bytte så er det vel ikke så mye ekstra i forhold til en vanlig bereder. Men hva er det som gjør smartberederen smartere enn en vanlig ny bereder styrt med Home Assistant? Er det softwaren som er smartere, slik at den velger mer gunstige timer? Det at den har temperaturmåling er neppe avgjørende. Jeg detekterer enkelt når min bereder har oppnådd termostatinnstilt temperatur ved å monitorere strømforbruket. En bereder i et integrert smarthussystem kan bli slått av for å tilpasse til effektgrensene. Kan smartberederen det?

Mitsubishi produserte jagerfly som ble brukt mot våre allierte under andre verdenskrig. https://snl.no/Mitsubishi_-_flyproduksjon De har inntil nylig hatt bilfabrikk i Kina, og har fortsatt stor aktivitet der. https://www.mhi.com/network/area/china.html

Hvordan gjør jeg min Model 3 om til coupé med vinkelsliper?

Hva mener du gjør at Model 3 ikke oppfyller definisjonen for en coupé? Den har "fixed roof", "sloping rear roofline" og "two rows of seats". Så den bør kunne kalles en "quad-coupé".

Men det har til dels skjedd til veldig høye priser, slik at innenlandskunder har blitt presset til å redusere forbruket. Med høyere effekt blir det mer konkurranse, og prisene vil forhåpentligvis gå ned. Nå er det er jo også i kraftverkenes egeninteresse å øke effektkapasiteten. De må jo sørge for at magasinenene ikke renner over, og med høyere slukeevne kan de da slippe å levere kraft når prisene er lave.

Ja, pluss landanleggene på Kollsnes og Mongstad. Det går allerede en 300 kV linje,dels i sjø, mellom Kollsnes og Mongstad, og videre til Matre kraftverk. Så en linje fra Sauda til Kollsnes vil avlaste kraftverkene i Matreområdet, og gi en bedre sammenknytning mellom områdene sør og nord for Hardangerfjorden.

"Vestre korridor" er bra. Men mange av kraftverkene i Norge ligger nord for Sauda. Og mye vindkraft er planlangt lenger nord også. Så det trengs tilsvarende kapasitet videre nordover. Som dette viser tar det forferdelig lang tid å bygge kraftlinjer på land. Så en sjøkabel nordover langs kysten er trolig det beste. Selv om det er en dyr investering, så tror jeg tidsfaktoren vil gjøre den lønnsom.

Dette har jeg diskutert med SVV i forbindelse med nedregistrering av henger. Som @Snowleopard sier: Så lenge hengeren har tillatt totalvekt inntil 750 kg, så kan tillatt vogntogvekt være 4250 kg med vanlig B. Har tilhengeren høyere tillatt totalvekt enn 750 er tillatt vogntogvekt 3500 kg.

Vi har jo lenge vært energileverandør til EU, med gass og olje. Og det bør være greit, så lenge vi har nok effekt tilgjengelig. Det er jo snakk om å "låne ut" energi midlertidig, så det skal i utgangspunktet ikke tømme magasinene. Men det må være strenge restriksjoner på å bygge utenlandskabler ja. Feilen som er gjort er at utenlandskablene er bygget før kraftverkene har fått effektoppgradering, og linjenettet innenlands er tilstrekkelig utbygd.

Ja, det er riktig. Men hvis det blir så stor effektkapasitet i Norge at utenlandskablene blir flaskehalsen for eksport, så vil vi slippe ekstrempriser ihvertfall. Så må importert eller egenprodusert vindkraft sørge for at ikke magasinene tømmes.

De gir gjerne litt bedre legionellakontroll enn en "dum" bereder. Men med et effektmålende relé er det ganske enkelt å sjekke at full temperatur er oppnådd på en "dum" bereder også. Når det går null strøm kan det programmeres til å slå av. Da har termostaten slått ut. Jeg ser forresten at det er kommet en litt smartere løsning fra Hitachi: https://www.smartbereder.no/

Ja, varmtvann skal jo etterhvert over på varmepumper. Det forundrer meg egentlig at folk går på bløffen med såkalte smartberedere. Som ikke sparer stort mer en det man kan klare med et tidsur eller et relé som styres av strømprisen. Men altså, med varmepumpe-vvb, så monner det enda mindre å flytte forbruket til gunstige timer på døgnet. Det som vil hjelpe betydelig mhp ekstrempriser vil være om dansker og tyskere går over fra fastpris til spotpris. De har ofte valget mellom gass og strøm til oppvarming og varmtvann.

Ja, det må helt klart satses mer på å bygge ut vannkrafteffekt. Norges største kraftverk (målt i energi per år), Tonstad må for eksempel gå på fuli effekt i over 4500 timer for å holde tritt med det årlige tilsiget til magasinet. Mens det ideelle kanskje er rundt 2000 timer. Bare for dette ene kraftverket vil dette bety installasjon av 1 GW. Noen prosjekter er i gang. https://www.europower.no/nyheter/statkraft-ruster-opp-i-hardanger-storste-prosjekt-pa-40-ar/2-1-1233052

En kan for eksempel gi en tidsbegrenset utvidet ramme til lite energieffektive hus, og gi støttetiltak for energieffektivisering eller fortetting. Med fortetting mener jeg for eksempel etablering av en utleiedel.

Det bør være mulig å beregne et normalforbruk for hver familie, og sette en kWh-grense for støtten ut fra det. Det bør også være mulig å få støtte for en hytte og et hus innenfor totalrammen.

Det burde vært høyere Enova støtte, ja.. For når forbruket i mange hus halveres, så kan det blant annet bety en innsparing i nettutbygging. Men samtidig blir det færre kwh å belaste nettleie på, så prismodellene må gjerne justeres også..

Ja, som Kirkebø er jeg noe skeptisk til disse beregningene for TEK17 hus. Vi har et relativt nytt murhus (isoblokker), og vi bruker nå ca 9500 kWh (+ elbil 2500kWh) Det er nå 15 år siden vi innstallerte væske vann varmepumpe med energibrønn , og varmepumpen har gått 35000 timer. For hver time den går sparer vi ca 5 kWh. I tillegg har vi brukt en god del frikjøling.Vi klarer oss også med 5 kW effekttrinn. Uten varmepumpe brukte vi over. 20000 kWh Varmepumpen må gjerne byttes om noen år ja. Men den står tørt og varmt, og har det mye bedre enn utedelene på "billigløsningene". Og jeg regner som sagt med at verdien av selve borehullet bare stiger.

Ja, dessverre. Jeg hadde nylig en diskusjon rundt det med en slektning som skal bygge hus. Arkitekt og byggmester anbefaler ikke energibrønn og vannbåren varme men mener solceller er det han bør satse på. De argumenterer med at siden huset er så godt isolert, så vil ikke vannbåren varme lønne seg. Jeg tror de tar feil. En energibrønn (selve borehullet) stiger omtrent like mye i prosentvis verdi som boligprisene. Mens en investering i solceller må avskrives på ca.20 år, og må trolig ha en "midtliv" oppgradering etter ca 10 år.

En trunk går på mange biler ikke helt ned, det ligger komponenter under. Så kunne gjerne panseret vært senket mer, men da ville skjermene over forhjulene stikke opp.