J-Å

Nei, men jeg er enig i at det sannsynligvis er lavere. Det avhenger vel endel av hvordan betongen er fremstilt og fraktet. Og så bruker jo demonstrantene mot kjernekraft en god del energi :).

Det er svært interessante tall Emblemsvåg kommer med, selv om han ihvertfall i denne podcasten hopper litt lett over det totale miljøavtrykket til kjernekraftverk. For å ta dette med gasskraft kontra vindkraft, så synes jeg prestisjeprosjektet med fergene mellom Bodø, Moskenes, Værøy og Røst kan være interessant å se på. Disse fergene går nå på LNG, men skal erstattes av ferger som skal gå på komprimert hydrogen, som en vel kan si skal produseres med vindkraft. En LNG motor i et skip har noe dårligere virkningsgrad enn et gasskraftverk. En får altså ut ca. 70% av energien fra LNG, i forhold til det en får i et gasskraftverk. Mens elektrisk kraft produsert fra hydrogen ombord i et skip har en virkningsgrad på under 50%, i forhold til den energien som kommer ut fra et vindkraftverk. Så hvis det stemmer at gasskraft og vindkraft har omtrent samme utslipp, kommer disse nye fergene veldig dårlig ut. Enda dårligere blir det vel hvis det sammenlignes med elektriske ferger. Og det vil være innenfor rekkevidde for disse firetimers rutene, med batteribytte. Det er også verdt å merke seg behovet for ammoniakk hvis hele skipsflåten som anløper Norge skal over på det drivstoffet. Det er som Emblemsvåg påpeker helt urealistisk å produsere så mye ammoniakk i Norge. Men hvis Tyskland nå får i gang noen atomkraftverk igjen, så vil det bli et betydelig overskudd på solkraft og vindkraft der. Så der vil vi nok se en betydelig ammoniakkproduksjon når det er sol og/eller vind. Også i solrike land lenger sør kan vi regne med gunstige forhold for produksjon av ammoniakk og andre typer e-fuel. Så produksjon av ammoniakk i Norge er det bare å glemme, det vil bli mye billigere å importere den med tankskip eller via rørledninger.

En liten fordel her for oss vanlige forbrukere er at vi har fått anledning til å bidra med slike tertiæreserver. For eksempel ved å la kraftleverandøren slå av eller på elbil-lading. Jeg antar at dette kan utvides til å gjelde husbatterier og varmemagasiner. Responstid for tertiærreserver er 2.5 minutt, så det bør gå greit både for elbillading og varmepumper. Trolig vil det etterhvert bli mulig å delta i de raskere reservekategoriene også.

Det forekommer i Norge også. Men det skal litt til. I går hadde vi full eksport til UK, lite norsk vindkraft og trolig langt under maks vannføring for uregulerbar elvekraft. Da blir det ikke nok kraft uten at endel regulerbar vannkraft benyttes. Og de som sittter på regulerbar vannkraft har ikke noen interesse av å gi bort kraft.

Det er klart at nettet er vanskeligere å balansere. Men samtidig er mulighetene mye bedre. Ikke minst er alle private elbilladere en stor ressurs. Min lader er inne innmeldt en "grid reward" løsning, og den slås både av og på av kraftleverandøren min. Jeg antar det er etter avtale med Statnett, for kortsiktig balansering. Jeg ser at jeg får billig strøm når det er overkapasitet. Hva jeg egentlig får for å la være å lade når jeg har tenkt å lade vet jeg ikke helt. Men det har ikke gitt meg noen ulemper så langt.

Og jeg svarte "joda", altså at jeg er enig i at det er god kost-nytte for sluttbruker. Men prøvde så å se det fra nettselskapets side, som du også er inne på. Ellers har jeg hatt bergvarmepumpe i 15 år. Og jeg synes etterhvert jeg kommer bra ut med kost-nytte. Og ihvertfall med kost-komfort. Med allerede installert vannbasert gulvvarme, ville nok overgang til luft-luft og kalde gulv vært en nedtur.

Ja, slik sett kan nok Melkeøya-planene gi litt fortgang i nettutbyggingen, og gi muligheter for annen industri. Men det blir sannsynligvis nødvendig å følge Venstes forslag. Det trengs tross alt kraft når det ikke blåser også:

Joda, men spesielt i strøk med ekstrem kulde er bergvarmepumper mer gunstig for nettselskaper som sliter med topplast, da de også fungerer effektivt på de kaldeste dagene. Men på den annen side taper nettselskapene, hvis gode varmepumper betyr at kundene kan holde seg på et lavere månedlig effekttrinn.

Sett fra statens side, hva er nytteverdien av å støtte slike små private solkraftanlegg? Vil det være bedre å bruke mer av pengene på å støtte energibrønner? Eller husbatterier? Disse solcelleanleggene leverer jo mest strøm når den ikke trengs. Og de bidrar ikke til å redusere belastning på nettet i kalde vinternetter.

Hvilket teppe?

Vel, butikken mistet en fast kunde. Om du vil le av dem eller meg er opp til deg. Jeg er veldig fornøyd med min nye butikk. Skulle ha byttet før.

Ja, men det er likevel ikke bra at det må tollmurer til for å styre kundene. Så kan man sikkert si at kineserene subsidierer ulovlig, og fortjener tollmurer. Men industri som er beskyttet bak tollmurer vil på sikt kunne miste konkurranseevne. Typisk så vil kineserene etablere europeiske fabrikker, og andre former for samarbeid. Så må man prøve å hindre det. Osv. Vi har jo sett hvordan britisk bilindustri ble overtatt av japanere f.eks.

Enig, så lenge du har alternativer så er det bare å bytte til en annen kjede.

Hvis de kommer på raskt nok for gående og syklister, så er det kanskje greit nok. Det vil jo gi et ekstra varsel til en bilfører om at det er noe på veien lenger framme.

Det må også være mye å hente på bevegelssestyrt belysning. Jeg gikk nylig gjennom en gangtunnel hvor lyset var neddimmet, og kom på med full styrke en og en lampe foran meg. https://www.tu.no/artikler/den-norske-teknologien-sparer-penger-og-energi-interessen-er-storst-i-utlandet/510368

En kan gjerne gi en høyere grense for de som av forskjellige grunner vanskelig kan få ned forbruket. Men jeg ser ikke at en behøver å støtte oppvarming av luksusboliger med svømmebasseng, oppvarmet gårdsplass osv. En viss støtte til hytter synes jeg er greit, men da bør taket gjelde for samlet forbruk for hytte og hjem.

Etter min mening bør forbrukstaket settes mye lavere, men da med en gunstigere pris. For eksempel 10000 kWh pr. år til 30 øre/kWh med moms. Det vil gi omtrent samme kostnad, siden gjennomsnittsforbruk er ca. 16000 kWh.

Du kan kalle det overskuddskraft. Men "overskuddet" oppstår i stor grad fordi prisene blir så høye at forbruket går ned. Prisen kan dempes ved å øke tilgjengelig effekt fra regulerbar vannkraft. Det skulle selvsagt vært gjort før utenlandskablene ble åpnet.

Det er nok ganske riktig. Nå 5. mars kl. 11 er alle kablene unntatt UK snudd til import, og prisen i Norge er nesten på null. Likevel er 65% av forbruket dekket av norsk vannkraft. Men en god del av dette er nok elvekraft som ikke kan reguleres. Det kan også være fulle magasiner endel steder, som du er inne på. En annen interessant observasjon er at Danmark de siste timene har stengt ned 40% av sin vindkraft, og importerer i stedet fra Nederland, Tyskland og Sverige, hvor det er negative priser. Solkraft bidrar også betydelig i Danmark akkurat nå, 1 GW i følge denne siden: https://energinet.dk/energisystemet-lige-nu/

Ja, og det kreves altså ikke et trådløst signal. Bare signalering på pinnene i pluggen. Jeg har selv fått montert en type2 plugg på ladeboks-enden av en kabel fra en defekt UMC. Knappen virker fortsatt for frakobling, men åpner ikke luken.

Originalrapporten har lite fokus på avkarbonisering, selv om det er nevnt. Og fossil LNG uten karbonfangst er vel ikke så effektivt for avkarbonisering. Norske ferger er for eksempel på vei bort fra LNG. Rapporten nevner mulighet for bio-LNG, syntetisk LNG og "blått" hydrogen, men er veldig vag på det. https://www.shell.com/news-and-insights/newsroom/news-and-media-releases/2025/lng-demand-expected-rise-by-sixty-percent-by-2040.html

Det er veldig spesielt at tyskerene baserer seg på import av svensk og fransk kjernekraft når de har avviklet sin egen. NIMBY på internasjonalt nivå. Samtidig tviholder de på ett prisområde for hele landet, og gunstige fastprisavtaler (gunstige for kundene). Vi får håpe svenskene står imot. Det gjelder vel det samme for Sverige som for Norge, for å ha kontroll på prisene må all ny eksporteffektkapasitet dekkes opp med økning i regulerbar effekt, slik at innenlands toppeffekt + eksport toppeffekt dekkes. Sverige har jo allerede store problemer med å få nok kraft sørover fra SE1 og SE2, hvor de har det meste av vannkraften og mye av vindkraften. https://www.svk.se/om-kraftsystemet/kontrollrummet/ 2024 Toppeffekt og årsproduksjon (litt solkraft og varmekraft i tillegg til dette) Vattenkraf Vattenkraf Vattenkraf Vattenkra Vindkraft Vindkraft Vindkraft Vindkraft Kärnkraft SE1 SE2 SE3 SE4 SE1 SE2 SE3 SE4 SE3 MW MW MW MW MW MW MW MW MWh 4534 6506 1957 301 2677 5852 3498 2018 6945 Twh TWh TWh TWh TWh TWh TWh TWh TWh 16.74 34.65 11.56 1.44 7.45 17.03 10.47 5.87 48.74

Jeg er i NO5. Det kommer nok av at slikt fleksibelt forbruk som kan kobles inn og ut på sekunder får mye bedre priser enn garantert strøm. Av og til får jeg til og med betalt for å ikke lade. Du kan finne mer detaljer på https://tibber.com/no/grid-rewards

Det er jeg uenig i. Men prøv gjerne å overbevise meg med eksempler. Mitt inntrykk er at de siste årene har det blitt mye billig vindkraft tilgjengelig både innenlands og via utenlandskablene. Det gjør at vi sparer mye vann i magasinene. Vi har til og med begynt å pumpe vann tilbake. Nå i februar har faktisk prisen for å lade bilen min vært negativ (før nettleie), siden Statnett via Tibber kan koble ladingen inn og ut når de ønsker. Et pumpekraftverk kan selvsagt få enda bedre betingelser enn meg.

Det er et eget marked for regulerkraft, for kortsiktig tilpasning. Vanlige forbrukere betaler Statnett for å administrere dette gjennom nettleie. Det finnes også løsninger hvor vanlige forbrukere kan delta i dette markedet, f.eks. Tibbers "Grid Rewards". Slik avtalene er for utenlandskablene kan eksporten (unntatt i ekstremsituasjoner) bare stanses ved at prisen i innenlands prisområde økes, slik at den blir høyere enn prisen der kraften eksporteres til. Vi må derfor ha effektreserver som inkluderer utenlandskablene, hvis vi skal ha kontroll på prisene. Dette ble ikke tilstrekkelig hensyntatt da konsesjonene ble gitt for utenlandskablene. Men som nevnt før gjøres det nå en innsats for å øke toppeffekt ved endel kraftverk.