J-Å

En kan gjerne gi en høyere grense for de som av forskjellige grunner vanskelig kan få ned forbruket. Men jeg ser ikke at en behøver å støtte oppvarming av luksusboliger med svømmebasseng, oppvarmet gårdsplass osv. En viss støtte til hytter synes jeg er greit, men da bør taket gjelde for samlet forbruk for hytte og hjem.

Etter min mening bør forbrukstaket settes mye lavere, men da med en gunstigere pris. For eksempel 10000 kWh pr. år til 30 øre/kWh med moms. Det vil gi omtrent samme kostnad, siden gjennomsnittsforbruk er ca. 16000 kWh.

Du kan kalle det overskuddskraft. Men "overskuddet" oppstår i stor grad fordi prisene blir så høye at forbruket går ned. Prisen kan dempes ved å øke tilgjengelig effekt fra regulerbar vannkraft. Det skulle selvsagt vært gjort før utenlandskablene ble åpnet.

Det er nok ganske riktig. Nå 5. mars kl. 11 er alle kablene unntatt UK snudd til import, og prisen i Norge er nesten på null. Likevel er 65% av forbruket dekket av norsk vannkraft. Men en god del av dette er nok elvekraft som ikke kan reguleres. Det kan også være fulle magasiner endel steder, som du er inne på. En annen interessant observasjon er at Danmark de siste timene har stengt ned 40% av sin vindkraft, og importerer i stedet fra Nederland, Tyskland og Sverige, hvor det er negative priser. Solkraft bidrar også betydelig i Danmark akkurat nå, 1 GW i følge denne siden: https://energinet.dk/energisystemet-lige-nu/

Ja, og det kreves altså ikke et trådløst signal. Bare signalering på pinnene i pluggen. Jeg har selv fått montert en type2 plugg på ladeboks-enden av en kabel fra en defekt UMC. Knappen virker fortsatt for frakobling, men åpner ikke luken.

Originalrapporten har lite fokus på avkarbonisering, selv om det er nevnt. Og fossil LNG uten karbonfangst er vel ikke så effektivt for avkarbonisering. Norske ferger er for eksempel på vei bort fra LNG. Rapporten nevner mulighet for bio-LNG, syntetisk LNG og "blått" hydrogen, men er veldig vag på det. https://www.shell.com/news-and-insights/newsroom/news-and-media-releases/2025/lng-demand-expected-rise-by-sixty-percent-by-2040.html

Det er veldig spesielt at tyskerene baserer seg på import av svensk og fransk kjernekraft når de har avviklet sin egen. NIMBY på internasjonalt nivå. Samtidig tviholder de på ett prisområde for hele landet, og gunstige fastprisavtaler (gunstige for kundene). Vi får håpe svenskene står imot. Det gjelder vel det samme for Sverige som for Norge, for å ha kontroll på prisene må all ny eksporteffektkapasitet dekkes opp med økning i regulerbar effekt, slik at innenlands toppeffekt + eksport toppeffekt dekkes. Sverige har jo allerede store problemer med å få nok kraft sørover fra SE1 og SE2, hvor de har det meste av vannkraften og mye av vindkraften. https://www.svk.se/om-kraftsystemet/kontrollrummet/ 2024 Toppeffekt og årsproduksjon (litt solkraft og varmekraft i tillegg til dette) Vattenkraf Vattenkraf Vattenkraf Vattenkra Vindkraft Vindkraft Vindkraft Vindkraft Kärnkraft SE1 SE2 SE3 SE4 SE1 SE2 SE3 SE4 SE3 MW MW MW MW MW MW MW MW MWh 4534 6506 1957 301 2677 5852 3498 2018 6945 Twh TWh TWh TWh TWh TWh TWh TWh TWh 16.74 34.65 11.56 1.44 7.45 17.03 10.47 5.87 48.74

Jeg er i NO5. Det kommer nok av at slikt fleksibelt forbruk som kan kobles inn og ut på sekunder får mye bedre priser enn garantert strøm. Av og til får jeg til og med betalt for å ikke lade. Du kan finne mer detaljer på https://tibber.com/no/grid-rewards

Det er jeg uenig i. Men prøv gjerne å overbevise meg med eksempler. Mitt inntrykk er at de siste årene har det blitt mye billig vindkraft tilgjengelig både innenlands og via utenlandskablene. Det gjør at vi sparer mye vann i magasinene. Vi har til og med begynt å pumpe vann tilbake. Nå i februar har faktisk prisen for å lade bilen min vært negativ (før nettleie), siden Statnett via Tibber kan koble ladingen inn og ut når de ønsker. Et pumpekraftverk kan selvsagt få enda bedre betingelser enn meg.

Det er et eget marked for regulerkraft, for kortsiktig tilpasning. Vanlige forbrukere betaler Statnett for å administrere dette gjennom nettleie. Det finnes også løsninger hvor vanlige forbrukere kan delta i dette markedet, f.eks. Tibbers "Grid Rewards". Slik avtalene er for utenlandskablene kan eksporten (unntatt i ekstremsituasjoner) bare stanses ved at prisen i innenlands prisområde økes, slik at den blir høyere enn prisen der kraften eksporteres til. Vi må derfor ha effektreserver som inkluderer utenlandskablene, hvis vi skal ha kontroll på prisene. Dette ble ikke tilstrekkelig hensyntatt da konsesjonene ble gitt for utenlandskablene. Men som nevnt før gjøres det nå en innsats for å øke toppeffekt ved endel kraftverk.

Vel, "ønsket forbruk" synker jo når prisen stiger. Hvis prisen stiger nok så stanser eksporten. Og slik sett opprettholdes balansen. Men altså til høye priser. Overføringslinjer gir noe tap ja, så ideelt sett burde vi hatt mye mindre industri og tettbebyggelse i NO1. Men når vi først har stilt oss slik vi har, så er det bra om hele landet bidrar til å opprettholde effektbalansen i perioder med høyt forbruk og lite vind. Forsterket overføringsnett vil også gjøre det mer lønnsomt å investere i vindkraft i nord. Vindstille i Nord-Norge vil ofte ikke sammenfalle med vindstille lenger sør, og det vil gi bedre priser, selv med litt nett-tap. Data fra ssb.no

Jeg synes både staten og andre norske interesser burde investere i kjernekraft, men jeg ser ingen grunn til at et slikt kraftverk fysisk skal ligge i Norge. Kjernekraft i Sverige og Tyskland vil bidra nesten like godt til å holde prisene nede hos oss. I Norge må vi først og fremst øke vannkrafteffekt og intern overføringskapasitet , slik at vi kan takle disse vinterdagene med lite vind. For de som vil bidra: https://www.dnb.no/sparing/fond/dnb-kjernekraft

Så lenge vi ikke tar i bruk kjernekraft eller gasskraft i stor skala, så er vel det som monner mest å bygge ut eksisterende vannkraftverk med større/flere sjakter og turbiner.Endel prosjekter er nevnt her: https://www.statkraft.no/var-virksomhet/vannkraft/vannkraftprosjekter/ Dette er jo ganske bra, et titalls slike vil hjelpe godt: Overføringslinjer til områder med mindre effektpress hjelper jo også. https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/planer-og-analyser/systemutviklingsplan/

Ja, akkurat nå er det ihvertfall slik. Absurd tror jeg ikke det er. Så lenge ikke innenlands forbruk øker veldig mye når prisene faller, så er det overkommelig. Men vi er kommet alt for sent i gang med slik utbygging. Det har vært for dårlige politiske insentiver. Effektøkning burde gått hånd i hånd med eksportutbygging selvsagt. https://www.statkraft.no/Presserom/explained/elektrisitet-okt-effekt-kan-bli-viktigere-enn-bare-okt-produksjon-i-fremtidens-vannkraftverk/

Det er ingen effektmangel hvis eksporten stanses nei. Men det gjør den jo ikke (før vi kommer opp i makspris på 5000 €/MWh). Og inntil det gjør effektmangel at prisene stiger. Vi må altså inkludere eksportkapasitet i effektbehov, hvis vi skal få kontroll på prisene. Det er her politikerene har feilet. Effektbehovet skulle vært dekket før utenlandskablene ble åpnet. I morgen blir det verre.... https://publikasjoner.nve.no/rapport/2024/rapport2024_20.pdf

Det er et godt eksempel på effektmangel, som du ikke tror på. Vi klarer i praksis ikke å produsere stort mer enn 25500 MW nå om vinteren, i perioder når det ikke er vind. Men jeg forstår ikke helt hvorfor vi eksporterer fra NO1 til SE3, hvor prisene er lavere. https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/tall-og-data-fra-kraftsystemet/#produksjon-og-forbruk

Nei, diskusjonen var kortsidig effektbehov, ikke langsiktig kraftbalanse. Hvis du hadde brydd deg med å se på tallene mine, så hadde du sett at NVE ser bort fra krafteksport når de beregner effektbehov. Og da kan altså prisene stige til ekstremt nivå, før eksporten stanses. Kraftbalanse (energibalanse) er en annen diskusjon. Den påvirkes i større og større grad av tilgjengelig vindkraft og solkraft både innenlands og via utenlandskablene. Trenden er altså at de regulerbare vannkraftverkene bør gå i færre og færre timer i året, siden det blir mer og mer billig ikke regulerbar kraft tilgjengelig i perioder. Derfor bør de altså effektoppgraderes slik at de kan holde unna tilsiget ved å produsere i færre timer i løpet av året. Noen i NVE er nok oppmerksom på dette:

Godt poeng, men siden vi får stadig mer norsk og importert vindkraft inn på nettet, så kan vannkraftverkene spare på vannet når prisen er lav. En god utbygging kan typisk bestå av et vindkraftverk i par med ekstra løp og turbiner i et vannkraftverk, med omtrent samme effekt.

Jeg vet ikke hvilken kompetanse som ligger bak denne uttalelsen til NVE, men det er helt klart at de da baserer seg på at all effekt er tilgjengelig der den trengs, og at prisen går så høyt at eksporten på utenlandskablene stanser opp, eventuelt blir snudd til import. Og det betyr jo at prisene kan ga helt ut av kontroll. Vi må altså ha nok effekt til å dekke toppforbruk pluss full eksport. Først da kan vi få kontroll på prisene.

Det er så, men det er jo nettleien som bør regulere det. Og der har de jo begynt justere prisene, slik at det er billigere på natt, og dyrt å bruke mye strøm i enkelttimer.

Jeg får prøve igjen da, litt mer detaljert. Jeg vet ikke om jeg har de nyeste tallene, men jeg finner at Norges utvekslingskapasitet mot utlandet er omtrent 9000 MW. Det norske forbruket har vært oppe i 25230 MW. Altså over 34000 MW tilsammen. Kraftforsyningen i Norge hadde ved inngangen til 2024 en samlet installert produksjonskapasitet på 40077 MW. Av dette er 77% regulerbar kraft, altså knapt 31000 MW. I praksis er det mindre kraft tilgjengelig. Den norske produksjonsrekorden for én enkelttime er på 28293 MW I NO2 er det enda større knapphet. Vi vil ikke få blackout, nei, for før eller siden når vi prisen i andre enden av eksportkablene. Da vil jo eksporten reduseres. Men det er altså slik vi importerer ekstrempriser. Selskapene bør tjene penger på å øke effekt, men selvfølgelig må de da før eller siden forholde seg til konkurranse. når de tilsammen kan produsere mer enn utenlandskabler og innenlands forbruk kan ta imot. Så lenge prisreduksjonen er mindre enn effektøkningen, så er det jo likevel god butikk.

Som jeg har vist før har vi et betydelig effektproblem hvis vi skal kjøre ut full effekt på utenlandskablene i kritiske perioder. Det er mulig vannkraftverkene ser mest på inntjening. Men mer effekt vil jo gjøre at de høyeste prisene går ned, siden vannkraftmerkene da må konkurrere.

Totalforbruket stiger gjerne ikke så mye når prisen faller, men med prisvariasjon over et døgn vil mange kunne tilpasse seg timer med lav pris. Lav pris betyr gjerne lav belastning på nett og kraftverk. Så det er gunstig.

Det er nettopp eksempel på hvorfor ting tar så lang tid med den nye norske tankegangen for prosjektstyring. En trenger ikke kartlegge og detaljplanlegge hele traséen før en begynner å legge. Og norskekysten er ganske godt kartlagt allerede. Både akustisk og med tråldata. Med flere tilknytningspunkter kan en fint tredoble effekten Et eksempel på hvor lang tid ting tar med nyere norsk prosjektstyring: Jernbanen Bergen-Voss, 106 km, ble vedtatt bygget i 1875, påbegynt i 1878 og åpnet i 1883. Den første Ulrikstunnelen, en innkortning med en ny delstrekning på ca. 10 km ble påbegynt i 1959 og åpnet i 1964 For den andre Ulrikstunnelen, en delstekning med dobbeltspor på ca 8 km, ble KS1 påbegynt i 2005. Byggingen ble påbegynt i 2013 og åpningen av dobbeltsporet var i 2024

Ja, men de skulle ha begynt å planlegge denne for mer enn 10 år siden. Alt skjer i feil rekkefølge. Først av alt skulle det vært påbegynt å øke effekten på de vannkraftverkene som ligger nær utenlandskablene. Så skulle linjer og kabler til andre områder vært igangsatt. Først deretter burde utenlandskablene vært påbegynt. Likevel, det behøver ikke ta 10 år. Jeg har klart å gjennomføre store prosjekter på ett år, ved å ta i bruk "concurrent engineering" teknikker og skipsbyggingsløsninger. Dette er jo kjent teknologi, og havbunnskabler krever lite konsesjonsbehandling. Konverterstasjonene kan evt. bygges som flytende anlegg.