J-Å

De gir gjerne litt bedre legionellakontroll enn en "dum" bereder. Men med et effektmålende relé er det ganske enkelt å sjekke at full temperatur er oppnådd på en "dum" bereder også. Når det går null strøm kan det programmeres til å slå av. Da har termostaten slått ut. Jeg ser forresten at det er kommet en litt smartere løsning fra Hitachi: https://www.smartbereder.no/

Ja, varmtvann skal jo etterhvert over på varmepumper. Det forundrer meg egentlig at folk går på bløffen med såkalte smartberedere. Som ikke sparer stort mer en det man kan klare med et tidsur eller et relé som styres av strømprisen. Men altså, med varmepumpe-vvb, så monner det enda mindre å flytte forbruket til gunstige timer på døgnet. Det som vil hjelpe betydelig mhp ekstrempriser vil være om dansker og tyskere går over fra fastpris til spotpris. De har ofte valget mellom gass og strøm til oppvarming og varmtvann.

Ja, det må helt klart satses mer på å bygge ut vannkrafteffekt. Norges største kraftverk (målt i energi per år), Tonstad må for eksempel gå på fuli effekt i over 4500 timer for å holde tritt med det årlige tilsiget til magasinet. Mens det ideelle kanskje er rundt 2000 timer. Bare for dette ene kraftverket vil dette bety installasjon av 1 GW. Noen prosjekter er i gang. https://www.europower.no/nyheter/statkraft-ruster-opp-i-hardanger-storste-prosjekt-pa-40-ar/2-1-1233052

En kan for eksempel gi en tidsbegrenset utvidet ramme til lite energieffektive hus, og gi støttetiltak for energieffektivisering eller fortetting. Med fortetting mener jeg for eksempel etablering av en utleiedel.

Det bør være mulig å beregne et normalforbruk for hver familie, og sette en kWh-grense for støtten ut fra det. Det bør også være mulig å få støtte for en hytte og et hus innenfor totalrammen.

Det burde vært høyere Enova støtte, ja.. For når forbruket i mange hus halveres, så kan det blant annet bety en innsparing i nettutbygging. Men samtidig blir det færre kwh å belaste nettleie på, så prismodellene må gjerne justeres også..

Ja, som Kirkebø er jeg noe skeptisk til disse beregningene for TEK17 hus. Vi har et relativt nytt murhus (isoblokker), og vi bruker nå ca 9500 kWh (+ elbil 2500kWh) Det er nå 15 år siden vi innstallerte væske vann varmepumpe med energibrønn , og varmepumpen har gått 35000 timer. For hver time den går sparer vi ca 5 kWh. I tillegg har vi brukt en god del frikjøling.Vi klarer oss også med 5 kW effekttrinn. Uten varmepumpe brukte vi over. 20000 kWh Varmepumpen må gjerne byttes om noen år ja. Men den står tørt og varmt, og har det mye bedre enn utedelene på "billigløsningene". Og jeg regner som sagt med at verdien av selve borehullet bare stiger.

Ja, dessverre. Jeg hadde nylig en diskusjon rundt det med en slektning som skal bygge hus. Arkitekt og byggmester anbefaler ikke energibrønn og vannbåren varme men mener solceller er det han bør satse på. De argumenterer med at siden huset er så godt isolert, så vil ikke vannbåren varme lønne seg. Jeg tror de tar feil. En energibrønn (selve borehullet) stiger omtrent like mye i prosentvis verdi som boligprisene. Mens en investering i solceller må avskrives på ca.20 år, og må trolig ha en "midtliv" oppgradering etter ca 10 år.

En trunk går på mange biler ikke helt ned, det ligger komponenter under. Så kunne gjerne panseret vært senket mer, men da ville skjermene over forhjulene stikke opp.

Pumpekraft har noen begrensninger ja. For eksempel der utløp er til sjø. Men mye kan gjøres med å øke slukeevnen på eksisterende kraftverk, slik at de kan stå stille når det er billig vindkraft tilgjengelig, og likevel opprettholde årsproduksjonen. Den viktigste satsingen er gjerne å styrke overføringskapasiteten mellom nord og sør. Å etablere kraftlinjer på land tar ekstremt lang tid, på grunn av godkjenningsprosesser. Så det vil lønne seg å legge en høykapasitet sjøkabel langs kysten. Den blir dyr, ja, men hvis vi kommer raskt i gang, så kan oljebransjen pålegges å ta en god del av regningen, siden de må ha kraft til elektrifiseringen. Kjernekraft tror jeg vi er best tjent med å importere. Men det kommer etterhvert nøkkelferdige flytende kjernekraftverk. Så det å leie inn et slikt og plassere det i Oslofjorden i sesongen kan være aktuelt. Vi tar jo allerede inn store kjernekraftdrevne hangarskip, så det bør ikke være så kontroversielt.

Vel, i lave biler trenger man jo endel plass til beina foran forsetet. Og det er vanlig at pedalene er plassert bak forakselen. Også ligger det gjerne en elmotor og en diff foran der. Så da må fronten ha en viss lengde. I høyere biler som for eksempel ID Buzz, kan pedalene være nærmere forsetet. Men det at ID Buzz ser ut til å ha en kort front skyldes også at frontruten er trukket veldig langt fram.

Dansk sektor ligger i et vindområde hvor det lett oppstår overskudd på vindkraft når det blåser. Og danskene har lite vannmagasiner hvor de kan lagre overskuddsvindkraft. I Norge er mulighetene bedre. Vi har områder nordpå som har vind på andre dager enn sør i Nordsjøen. Og vi har vannmagasiner som kan brukes til balansering. SN II har jeg ikke tro på, når det er vind der vil det være svært billig vindkraft å få kjøpt fra Danmark.

Ja, det er helt standard bremser. Jeg gjør det selv. Gode forklaringer på youtube.

TACC fungerer heler ikke så bra hvis det blir for smalt og svingete. Bilen holder ikke jevn fart, men reduserer i svinger, og bremser for endel møtende biler. Så da er det like greit å kjøre selv. Men Vestlandsveier omfatter jo nå en god del tunneler, og der fungerer autopilot bra. Dessverre gjorde Tesla en endring på fartsholderen for litt siden.Tidligere kunne man velge at den skulle gå inn på aktuell fart, og så kunne man siden få fartsgrense + noen % over med et langt trykk. Men nå blir disse % over nullet hvis man setter aktuell fart i menyen. Og velger man fartsgrense+ , så fungerer det dårlig å koble inn på en smal svingete vei, som gjerne kan være skiltet 80.

Perfekt er den ikke, men den skal da stort sett klare å holde seg på, så lenge det er gul stripe og noenlude moderate svinger.Mulig den trenger en rekalibrering av kameraene. Det kan velges fra servicemenyen.