<generisk_navn>
Medlemmer-
Innlegg
1 817 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Alt skrevet av <generisk_navn>
-
Det tror jeg nok er å overforenkle situasjonen. Ingen andre enn Kina er interessert i at Kina spiser av et annet land for å få tilgang til og kontroll med råvarer som hele verden trenger. Om Kina mot formodning skulle finne på noe slikt vil vi nok se en adskillig større krise med sanksjoner og økonomisk krigføring enn den vi har i dag.
-
Sakset fra NRK.no: Dette kan bli et interessant spill fremover. Om f.eks Kasakhstan snur seg mot Europa og Vesten for øvrig vil det gi et helt nytt sikkerhetspolitisk bilde der både Kina, Russland, India, Pakistan, Iran og Tyrkia blir påvirket. Og det trenger ikke å være militære allianser vi snakker om. Utbredt økonomisk og politisk samarbeid er ofte mer solid enn militært samarbeid da et folk med en opplevelse av velferd og sosial trygghet gjerne vil forsvare dette.
- 71 295 svar
-
- 10
-
Både ja og nei. Det er ikke sikkert at UA ville ha vært i stand til å utnytte fordelen av Leo2 og tilsvarende for 5 måneder siden. Kanskje MBTer ikke er det beste eksempelet, men på generelt grunnlag mener jeg at også UA er i en ekstrem utvikling pga krigens erfaringer. Dette gjelder trolig først og fremst høyere offiserer som trolig er vanskeligst å "snu" fra tradisjonell sovjetisk doktrine over til NATO-doktrine. Det ble vel også nevnt her i et tidligere innlegg at nettopp fronten rundt Bakhmut var et eksempel på at kommanderende offiser ble erstattet pga dette. Og med sovjetisk doktrine vil selv det smarteste og best integrerte våpensystem fungere like bra som en gammel munnlader. Tanken om å "blø ut" russiske styrker er ikke helt på jordet. Om det hele ender med at Russland tapere og de russiske styrkene kastes helt ut av Ukraina vil det trolig fortsatt være en risiko for at lille Valdemar har ambisjoner om å gjenopprette Sovjetunionen som et russisk imperium. Da vil han trolig snu seg mot Georgia og andre mindre stater. Det kan han ikke dersom de russiske militære styrker ligger med brukket rygg etter felttoget i Ukraina. Jeg tror derfor at man ser forbi Ukraina-krigen ved planleggingen av den militære hjelpen.
- 71 295 svar
-
- 10
-
Det tror jeg er vrient å svare på. Putin har lykkes i å holde siloviki såpass i tømmene at det er få eller ingen tegn til blokkdannelser blant dem (i alle fall ikke som jeg kan se), og de er gjerne usikre på hvem de kan stole på. Dermed vil en arvtaker ikke kunne bygge seg en maktbase da det er hver mann for seg, og enkeltvis har ingen av dem tilstrekkelig makt til å kunne kue de andre. Om jeg allikevel skulle spå må det være noen med god kontroll på FSB, og da er det FSB-direktøren Aleksander Bortnikov. Alternativt kan man kanskje se for seg Sergei Patrusjev som leder Sikkerhetsrådet. Han har lenge hatt en nær knytning til Putin. Men; dette er og blir bare spekulasjoner!
-
Det gir ikke nevneverdig mening å skulle bytte. Folkegrupper er ofte knyttet til landområder, og da vil et slikt makebytte nødvendigvis måtte føre til at folk vil føle seg mer eller mindre tvunget til å flytte. Her har Valdemar gjort en strategisk tabbe, og den vil han måtte betale prisen for så lenge han lever. Det forklarer jeg med følgende (nei, jeg har ingen utdanning i statsvitenskap eller andre passende fagfelt, jeg er legmann på området og bruker kun min forhåpentligvis sunne fornuft): Russland har et problem med tilgang til sjøen i Europa. De er i praksis innelåst i Østersjøen, de er i praksis innelåst i Svartehavet og de har kun en relativt sett smal passasje nord for Norge å støtte seg på for overflatefartøyer. Derfor er de sårbare for å miste marinebaser nesten uansett hvor det skulle være, og derfor har de lagt store ressurser ned i å bruke Nord-Øst-passasjen, altså å etablere sjøgående ruter langs med nordkysten av Russland. Marinebasen i Sevastopol var hovedbasen for den sovjetiske Svartehavsflåten, og Russland hadde liten lyst til å miste kontrollen med den ved at Ukraina knyttet seg nærmere Europa og NATO. Jeg tror russerne overvurderte risikoen for at dette skulle skje. Da ville de i praksis kun sitte igjen med to mulige plasseringer av flåten, nemlig Sochi og Novorossyisk. Et annet element er de presumptivt store forekomstene av naturressurser i Ukraina, dvs. olje, gass, kull og mineraler som de russiske siloviki gjerne skulle hatt fingrene i. Det ble trolig tungen på vektskålen for at de gikk til et hodeløst angrep på et land de grovt undervurderte, og som i tillegg støttes av to store organisasjoner med enormt mye større økonomisk og industriell kapasitet; nemlig EU og NATO. Den strategiske tabben jeg nevnte i begynnelsen av dette innlegget består etter min oppfatning av at jeg tror russerne kunne ha forhandlet seg til en leieavtale for basen i Sevastopol uten å måtte ty til militære trusler eller angrep. Kanskje de til og med kunne ha fått til en Guantanamo-lignende ordning der marinebasen blir et protektorat adskilt fra vertslandet. Det toget forlot stasjonen straks Valdemar begynte å snakke om at Ukraina var en tabbe og at det var en del av Russland. I tillegg kommer da de tidligere nevnte naturressursene som ligger der som fristende formuer for det russiske kleptokratiet. Nå har man gått langt forbi punktet der det var mulig å snu, og russerne må se på at de sakte men sikkert maler i stykker sine egne og Ukrainas menn i en kjøttkvern som vi trolig ikke har sett siden Korea-krigen. Jeg ser ingen annen utgang på dette enn at russerne må trekke sine styrker helt ut av alle ukrainske områder, og så må de betale krigserstatning til Ukraina i mange år fremover. Det sitter trolig svært langt inne hos det sittende regimet i Russland, og derfor tror jeg krigen kommer til å vare i alle fall ut dette året. Da vil vi så fall også muligens kunne se at EUs og NATOs økonomier dreies mer i retning av en krigsøkonomi for å kompensere for de siste 30 årenes unnlatelsessynder på forsvarssiden. Det kommer til å gi effekter for alle, også oss nordmenn i form av mindre tilgang på diverse varer og ressurser. Det er en pris jeg er villig til å betale!
-
Fra en kronikk i Forsvarets Forum i går: Jeg tror nok at et ydmyket Russland vil være som et såret dyr, og da en såret bjørn. Slike skal man holde under oppsyn, men på avstand. Ikke dermed sagt at man skal holde tilbake noe i krigen i Ukraina, der er det kun seier som er godt nok. Men det må på plass en definisjon av hva som er en tilstrekkelig stor nok seier. I mitt hode er det når russiske styrker er "kastet på huet og ræva ut" av Ukraina, og Ukraina da igjen har full militær og politisk kontroll over eget territorium. Å gå lenger enn det vil skape en uforutsigbar geopolitisk situasjon med en ydmyket, forhenværende supermakt som har lite å tape.
-
Leo1 vil nok komme til kort i et rent panserslag, ja. Men som et supplement i en styrke der Leo2/Challenger2/Abrams er satt opp sammen med Bradley/CV90/Marder vil Leo1 kunne ta rollen mellom MBT og IFV. Altså; den kan ta større risiko enn IFVene, men den kan ikke forventes å skulle ta ut MBTer. Dog vil ildkraften i en 105mm HEAT lage lapskaus av russiske IFVer. Og styrken er da integrert sensorikk i de tre vognklassene som gjør at man kan koordinere bevegelsene på et helt annet nivå enn russerne kan.
-
Det er helt forskjellige fagfelt, eller yrkesgrupper om du vil. Man har marineinfanterister som er organisert som ordinære landstyrker akkurat som US Marines, og så har man det som med et enkelt begrep kan kalles sjøfolk. Sistnevnte er spesialister, NCOer og offiserer på skip og har lite eller ingen ting å bidra med i en infanteristrid. Det er førstnevnte styrker som har fått kjørt seg i Ukraina. Også norsk etterretning er klare på at sjøfolk og flymannskaper ikke er nevneverdig desimert av krigen i Ukraina, det er kun infanteristene som har fått kjørt seg og som har lidd til dels store tap i mennesker og materiell.
-
Det kan være probe-angrep, altså at man føler på motstanden langsmed et bredt frontavsnitt for å finne svakheter, og så sette inn full kraft mot det svakeste punktet. Bra i teorien, men veldig krevende logistikkmessig da man er avhengig av å kunne transportere soldater og materiell raskt fra reserveoppstilling til fronten. Russland har så langt vist at de ikke behersker dette.