<generisk_navn>

Hva angår Krym og en eventuellfredsavtale tenker jeg at det er en mulighet at Russland får LEIE Sevastopol som flåtebase av Ukraina, og så forblir Krym ukrainsk territorium. Det var vel nettopp der Sovjetunionen hadde sin hovedbase for Svartehavsflåten så det er ikke helt unaturlig. Men noen landavståelse ut over dette tror jeg er urealistisk.

Jeg tror vi skal dra et tydelig skille mellom russernes oppfatning av det å delta i en krig som kan årsaksforklares med "politikk" og det å delta i en krig som uomtvistelig er forsvar av moderlandet. Et interessant sidespor er at russerne konsekvent omtaler Russland som moderlandet (Rodina), mens vi i det germanske vesten snakker om fedrelandet. Samtidig omtaler vi ofte våre skip som "hun" mens russiske skip er "han". Men det var en digresjon. Å skulle gå til angrep på Russland med landstyrker er en helt annen øvelse enn å ta ut enkelte, militære mål. Jeg tror nok at å fortsette forsvarskrigen av Ukraina for å presse russiske styrker ut derfra er veien å gå videre fremfor å krysse landegrensen og gå inn i Russland. Landet er så stort at det nokså raskt vil oppstå lange forsyningslinjer da russisk doktrine historisk sett har vært å bytte land med tid i begynnelsen av slike kriger. Da rykker man fort frem, og man kommer langt på kort tid. Men prisen må betales når man får lange og sårbare forsyningslinjer som gjør logistikken vanskelig. I tillegg blir det et enormt problem da den russiske befolkningen nå VET at de er under angrep, det er ikke lenger bare et politisk spørsmål som man ikke vil bry seg med. Da får Putin medvind i HELE befolkningen, og dermed kan han mobilisere på et helt annet nivå enn i dag. I tillegg vil det også uomtvistelig være en helt annen ramme rundt spørsmålet om hvorvidt man kan si at Russlands eksistens er truet. De slipper invaderende styrker dypt inn i landet, og da er plutselig rammebetingelsene for bruk av atomvåpen helt annerledes enn de er i en krig på et annet lands territorium som i Ukraina.

Det er vel så mye det de IKKE sier som det de sier. Det virker som om de yngre (med ett unntak) nærmest venter på at protestene skal begynne. De eldre er mer forsiktige, trolig fordi de husker Sovjetunionen og KGB og kjenner seg igjen i Putins regime.

Dette er kanskje den mest interessante videoen jeg har sett fra 1420 så langt.

Støttes! For øvrig har det vel vært allment kjent i flere år allerede at Sovjetiske og senere Russiske styrker anså det for altfor vanskelig å skulle besette Finnmarkskysten kun gjennom å krysse den norske grensen i Pasvik/Kirkenes-området. Derfor var en flankebevegelse gjennom Nord-Finland og Nord-Sverige en sannsynlig plan. Sånn sett var Finland og Sverige allerede en del av motstanden disse styrkene måtte bekjempe, og dermed var det trolig kun et spørsmål om tid før i alle fall Sverige søkte medlemskap i NATO. Den russiske invasjonen i Ukraina var vel sånn sett kun tungen på vektskålen for å sikre tilstrekkelig tverrpolitisk støtte i Riksdagen, og jeg tror også finnene var på glid den veien. Det har vi sett gjennom økt samarbeid med norske og NATO-styrker i forbindelse med forskjellige militærøvelser de siste 10-20 årene. Nå er det mitt håp at vi kan samle oss om felles nordiske militærstyrker etter en lignende modell som det Nederland og Tyskland nylig har etablert. Og så håper jeg at vi gjenoppretter det norske vernepliktforsvaret med tjenesteplikt for "alle", altså sånn det var på 70- og 80-tallet. Da kan man gi 12 måneders førstegangstjeneste og deretter ha en reservist-ordning der man skriver kontrakt på en samlet minste tjenestetid frem til fylte 44/54 år (eller mer, vi blir jo tross alt gamle senere nå enn for 40-50 år siden). Da kan vi sette opp stående styrker og reservister i en mobiliseringsstyrke som lett kommer opp i 200' soldater og befal. Det vil jo helt klart koste penger, men jeg mener det er en investering som betaler seg. Slik det er i dag er det kun et fåtall mennesker som har noe som helst forhold til Forsvaret, og det er fordi det kun er et fåtall som får lov til å tjenestegjøre. Det er en risikofaktor for totalforsvaret som jeg mener vi ikke har råd til. Om i stedet "alle" egnede tjenestegjør i en eller annen form vil flere forstå både innretning og behov, og da vil vi også kunne si at vi faktisk har et troverdig forsvar igjen.

Jeg har tro på at man ikke ønsker å presse på østover inn i Donbass, men snarere presse sørover mot Mariupol. Som nevnt i et tidligere innlegg vil de splitte russiske styrker og dermed kutte av forsyningslinjene til Krym over land, dermed blir Kertsj-broen eneste forsyningslinjen i tillegg til sjøtransport. Med et svekket Krym vil man kunne rulle opp russiske forsvarslinjer vestover ved å falle dem i ryggen fra sør, og dermed ligger mulighetene åpne for å kunne frigjøre hele den sørlige bredden av Dnipro inkludert Enerhodar med atomkraftverket som det har vært mye berettiget bekymring rundt. Da kan det være at vi ser den samme kollapsen i de russiske styrkene som man så ved frigjøringen av Kharkiv, og at UA kan presse russerne tilbake helt ned mot Krym. Jeg forutsetter da at fronten østover fra kilen ned mot Mariupol vil kunne forsvares like fullt som nåværende frontlinje kan forsvares. Hva Bakhmut angår er det lite trolig at russerne fortsetter å konsentrere ressurser der om de opplever at UA er i ferd med å etablere en kile mellom Donbass og Krym. Dermed vil gjerne presset mot UA i Bakhmut kunne avta, og de kan konsolidere sine stillinger der, eller kanskje til og med rette ut salientene ved fronten nord og sør for byen. Russerne er mye mer opptatte av å bygge befestninger enn å forberede offensive operasjoner, ser det ut til. Men nok en gang, rekruttskolen på Værnes i 1987 var i liten grad fokusert på denne typen av militær planlegging, og dermed er dette kun spekulasjoner fra en skrivebordsgeneral begrenset militær kompetanse. Dog, jeg var faktisk veldig god til å skyte med AG3

Det er vel relevant for tråden i den forstand at hele Putins narrativ rundt Russlands historiske betydning er bygget på flere løgner, og en av disse er at det var Sovjetunionen som egenhendig beseiret Russland Tyskland. En annen løgn er Ukraina historisk sett russisk og at det derfor er en rettferdig kampanje russerne nå bedriver i Ukraina. Om vi skal måle i rene tap er jeg helt enig med deg i at hovedstøyten av den europeiske delen av andre verdenskrig falt på Sovjetunionen, og da er vi inne på min siste setning om semantikk. Men om vi skal se på hvilken betydning de forskjellige partene hadde for krigens utfall står jeg fortsatt på mitt, dvs. at Sovjetunionen hadde stor betydning, men de hadde ikke noen hovedrolle alene. Jeg tror nok at Nazi-Tyskland hadde blitt beseiret også uten at tyskerne hadde gått til angrep på Sovjetunionen, men det hadde nok tatt en god del lengre tid.

Dette er en drøy påstand. Storbritannia gjorde også en relativt sett stor innsats, og det samme gjorde USA som med sine enorme, industrielle muskler forsynte både Sovjetunionen og Storbritannia med store mengder materiell samtidig som de sto for brorparten av krigføringen mot Japan i Stillehavet og tok seg av det meste av dagbombingen av Tyskland. De stod også for størstedelen av deltagelsen under landgangen i Normandie 6. juni 1994. Jeg skriver ikke dette for å nedvurdere Sovjetunionens innsats og offer i krigen mot Nazi-Tyskland, men for å balansere bildet. Slik Putin fremstiller det i dag var det Sovjetunionen/Russland som alene beseiret Nazi-Tyskland, men dette er en grov overdrivelse. Ødeleggelsen av den tyske rustningsindustrien gjennom omfattende bomberaid dag (USA) og natt (Storbritannia) bidro sterkt til at tyskerne ikke klarte å produsere nok materiell til å holde trykket oppe på østfronten. Og Stalin maste veldig på Churchill og Roosevelt for å få åpnet en andre front i Vest-Europa for å få lettet trykket på egne styrker. Da hadde allerede de to landene gått i land på Sicilia og senere det italienske fastlandet i 1943, og de kjempet seg nordover i Italia der de møtte sterk tysk motstand. Ja, man kan si at Sovjetunionen led mest da de tapte flest soldater. Men gitt det vi ser i Ukraina i dag, og det som berettes i flere vitneskildringer fra østfronten under andre verdenskrig er at Sovjetiske/Russiske styrker stort sett satset på mengder. I begynnelsen var det mengder av land som de byttet mot tid til mobilisering, etter hvert begynte de å oversvømme tyske stillinger i nokså primitive frontalangrep. Viktor Suvorov skrev angivelig i sin bok "Inside the Soviet Army" om Warzawa-paktens strategi at man ikke var så bekymret for om vestlige våpen var god for 10 sovjetiske da Sovjetunionen stort sett hadde 11 av alt. Tilbake til sporet; nei, jeg er ikke enig i at Russland (les:Sovjetunionen) tok noen hovedstøyt. Ja, de hadde stor betydning for krigens utfall. Ja, de mistet mange folk, men trolig ville tapene ha vært mindre om de hadde lagt seg til en annen doktrine. Og trolig hadde tapene vært enda større om de ikke fikk materiell hjelp fra Storbritannia og USA. Og til slutt; kanskje dette bare er semantikk, og at vi egentlig er veldig enige om partenes roller og betydning

Takk for svar. Jeg sleit en stund før jeg kom på å slå av WiFi og så restarte. Det gjorde susen da dukket det opp som USB-nettverkskort. Tidligere forsøk på å bare slå av WiFi uten restart gjorde ingen nytte.

Jeg har skaffet meg en D-Link DGS 1100 managed svitsj som jeg skal konfigurere, og så støter jeg nokså umiddelbart på det som kanskje er n00b-problemer. D-Link'en er satt opp default med IP-adresse 10.90.90.90 og netmask 255.0.0.0, og iflg. dokumentasjon skal man da bare koble opp en PC med en IP-adresse i 10'er-range og matchende netmask for å starte konfig. Koblingen skal naturlig nok være kablet. Problemet mitt er at jeg ikke får noen kobling fra min MacBook Air M1 2020. Jeg har en LMP USB-C minidock med ethernet-port som jeg kobler inn i en av de to USB-portene på MacBook'en, men Mac'en hevder at Thunderbolt-bridge ikke er tilkoblet selv om jeg setter IP-adresse og netmask som nevnt over her. Det mest naturlige spørsmålet er selvsagt da: Hva gjør jeg feil? Anyone?

Forsvarets Forum gjengir en NTB-artikkel som igjen er et fra et intervju med Ukrainas president Volodymyr Zelenskij. Interessant lesning, og med litt godvilje er det et á propós til den nylig annonserte norske donasjonen av tog til Ukraina.

Ukraina har vel bygget om en god del av sin jernbane til standard europeisk sporvidde så vidt jeg vet, og jeg mener å ha lest et sted at de på sikt skal bygge om det aller meste til denne standarden.

Sørover er nok det beste bet'et. Da bryter de forsyningslinjene mot Krim, og russerne kan ikke bare trekke seg tilbake over en landegrense slik som de kan i Donbass. Dessuten er den strategiske effekten større ved å gå sørover fremfor østover. Men dette er og blir bare spekulasjoner fra min side.

Det er trolig en mer symbolsk sak som er tenkt å skulle gjøre befolkningen innstilt på at man må forsvare seg selv, og derfor dør det russiske soldater i Ukraina. Er aldri så lite forsøk på bløff, der altså.

Gitt kultur for korrupsjon, oligarki og manglende evne til innovasjon i to nasjoner med komplekse demografiske problemstillinger, varierende grad av lokalt og regionalt selvstyre samt en mildt sagt sviktende infrastruktur tror jeg vi i første omgang vil se at 1+1 her neppe blir 2, og kanskje heller ikke 1,5 men snarere 1 akkurat som om det var Bools'k algebra. Risikoen for at det blir en dysfunksjonell statsdannelse med sto grad av indre uro er absolutt til stede. Det tror jeg at begge parter er forberedt på, og derfor er det gjerne heller ikke veldig sannsynlig. Et slikt land vil bli uregjerlig.

Er veldig usikker på hva man skal si til denne. Sterkt er det å se uansett. Om noen lurte på om det er viktig å få russiske styrker ut av Ukraina bør dette være et argument FOR akkurat det...

@EolfHvordan gikk det med oss den gangen? Og var det bra at det gikk som det gikk?

Global Hawk har vært brukt over Svartehavet siden lenge før drone-hendelsen for to uker siden. Jeg tror bruken har mer med sensorkapabiliteter enn størrelse å gjøre, og NATO har hatt Rivet Joint, AWACS og andre bemannede og ubemannede sensorplattformer flygende over Svartehavet, Romania, Polen og Baltikum i lang tid.

Her tror jeg du er inne på kjernen av det hele. Krigen i Ukraina er igangsatt av en årsak, og ingen av Putin og hans medsammensvorne er spesielt opptatt av sin egen nasjons ve og vel, men de ER opptatte av å tjene penger. Så, om man kan finne ut HVORDAN de tjener penger på denne krigen, og hvordan man kan stoppe pengestrømmen er vi inne på et spor som kam gi slutt på krigen.

Interessant kronikk i Forsvarets Forum om russisk tankegang rundt patriotisme og ideologi. Det er ikke fritt for at man blir litt betenkt over at det tilsynelatende er så viktig å etablere vesten, dvs. Europa og USA som en ytre fiende som bare vil Russland vondt. Ikke det at EU og USA er englebarn med bare altruistiske hensikter, men historien viser jo nokså tydelig at de samfunn lykkes best som åpner for fri handel og fri meningsutveksling. Der ser det ut fra kronikken ut til at Putin aldri har vært i nærheten av å skulle akseptere dette som noe han har tro på. Han tviholder på at det er Russland mot resten av verden (les: EU, USA, NATO osv.)

Medvedev er vel i en klasse for seg, men det er gjerne slik det går med folk som hadde høye ambisjoner og tanker om seg selv og som plutselig befinner seg i en fullstendig marginalisert rolle uten reell makt. Dog må slike trusler som dette sees på som reelle all den tid de kommer fra personer med formelle og offisielle roller i eller nært tilknyttet Russland regjering. Og Valdemar kan ikke skylde på uro-elementer og folk som ikke vet å oppføre seg all den tid han påberoper seg å vite best og at det er nettopp derfor han trenger å ha den fulle og hele kontrollen med alt som foregår. Det er som å male seg inn i et hjørne på den grenen man sitter på mens kan sager for harde livet. Før eller siden er man på et knekkpunkt...

Dette var en interessant video. Iflg mannen er UA aktive i luften for tiden. Mer aktive enn tidligere. Det kan tyde på at russisk luftvern ikke er like effektivt lengre, muligens pga manglende ammunisjon. Det vises til at russerne mangler ammunisjon, de har angivelig en produksjonsrate som tilsvarer ca 50 % av forbruksraten. Det er ikke bærekraftig. Det interessante er at det er korrupsjonen i Russland som rettmessig får skyden for dette, og at det har man ikke merket noe til tidligere da alt har vært korrupt hele tiden, men nå får det en praktisk og synlig konsekvens i form av tapte menneskeliv, manglende resultater i krig og ikke minst tapt ansikt for Putin og hans siloviki. Jeg er spent på hvordan krigen utvikler seg gjennom våren.

Men så er det sånn med hypersoniske missiler at med konvensjonelle stridshoder har de samme sprengkraft som vanlige transsoniske og subsoniske missiler. I tillegg er de ikke mer nøyaktige enn andre missiler. De er altså ikke mer effektive på selve målet enn øvrige missiler, de er bare vanskeligere å ta ut for luftvernet. Det betyr at om slike missiler skal være effektive må de produseres i store mengder slik at man kan oppnå tilstrekkelige ødeleggelser av målet. Som regel må man ha flere treff på et objekt for å oppnå den ødeleggelsen man er ute etter. Når man da ser på at disse hypersoniske missilene er en knapp ressurs for Russland pga kostnader og produksjonskapasitet for øvrig er de mer egnet til å skape en følelse av utrygghet enn å faktisk skaffe de resultatene Russland er avhengige av for å vinne krigen. Jeg sier ikke på noen måte at de er ubrukelige eller ikke har noen effekt, men jeg tviler på om de har avgjørende betydning for denne krigen. For at man skal oppnå noe med slike missiler må de ha kjernefysiske stridshoder, men da har man åpnet en helt annen boks med drit. Og det tror jeg ikke russerne er villige til.

Det trenger ikke være hverken korrupsjon, inkompetanse eller storpolitikk. KMW har gjennom > 70(?) år levert MBT'er av ypperste klasse. Hanwha er gjerne ikke dårligere, og det kan være at K2 isolert sett er et bedre alternativ, men når man ser vognene i et allianseperspektiv der de nærmeste naboene (Sverige, Danmark og Finland) har vogner fra KMW ser bildet annerledes ut. Så vidt jeg vet er det kun Polen som har bestilt K2 i Europa. Det betyr at samarbeid rundt vedlikehold, bruk/taktikk, trening og innkjøp har større potensiale med en vogn fra KMW enn en vogn fra Hanwha. I tillegg kommer gjenkjøpsforpliktelser og industrielt samarbeid gjennom at Norge og Tyskland allerede samarbeider om å ta frem nye ubåter (212CD), Tyskland er en potensiell kunde på NSM/JSM, og Norge kommer til å trenge nye fregatter om ikke altfor mange år. Det trenger ikke å være en skandale, men det kan være politisk og industrielt smart å velge tysk fremfor koreansk. Jeg sier ikke at det ER det, men det er flere fasetter i et slikt innkjøp enn å bare skulle sammenligne vognenes kapasiteter isolert sett.

For å spekulere fritt så kan det vel være alt fra sprengladninger og elektroniske wipe-løsninger til syreslipp på komponenter og dykkere som henter opp kritiske komponenter.