<generisk_navn>
Medlemmer-
Innlegg
1 817 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Alt skrevet av <generisk_navn>
-
Jeg tenker også at Ukraina er der, men Sør Korea har andre hensyn å ta enn oss. De er jo per definisjon fortsatt i en krigstilstand med Nord Korea, og nettopp sistnevnte viser flere og flere tegn på uforutsigbarhet. Da er en 70 år gammel våpenhvileavtale en skjør garanti for fortsatt fred. Husk også at Sør Korea vil havne midt i kryssilden om Kina skulle finne på å angripe Taiwan, gitt at det er amerikanske baser på Sør Koreansk jord som vil kunne true flere av Kinas nordlige byer. Jeg har derfor en viss forståelse for tilbakeholdenheten.
-
Det er vel også en kjent sak at kvalitet aldri har vært et måleparameter i russisk industri. Der er det (og har "alltid" vært) en kultur for å tilsynelatende levere det man blir målt på, og så gjør man det billigere og enklere "på baksiden". Et eksempel er fra da sovjetisk landbruk skulle begynne å dyrke en spesiell type korn, jeg tror det var mais. Da satte kollektivbrukene opp 3-4 meter brede belter med maisåkre langsmed motorveiene, og så fortsatte de som før bak der. Dermed kunne apparatsjikene i sine Zil-limousiner bli kjørt langsmed maisbeltene og se at "joda, her dyrkes mais akkurat slik som partiet vil", og så gikk produksjonen sin skjeve gang på baksiden. I nyere, og mer kommersialsert (og ikke minst korrumpert) tid har det heller blitt til at offiserer, fabrikkeiere og andre med mulighet har kjørt kvaliteten på råvarer og produksjonsprosesser ned på et minimum mens de selv har puttet den økte inntjeningen i egen lomme. De kan ha kjøpt stål fra Kina der stålverket har jukset like mye med sine prosesser, og de har jukset med sveisingen slik at denne ikke er like godt korrosjonsbeskyttet som den skulle ha vært, osv. Da blir det ferdige produktet deretter. Når man da i tillegg plasserer soldater og befal i slike vogner som knapt har skolegang, og som ikke har en vedlikeholdskultur med seg fra hjemstedet sitt blir resultatet deretter. Det hører da også med til historien at det er lite trolig at russiske offiserer og NCOer blår målt på hvorvidt utstyret de har ansvar for faktisk er i en god nok stand. Dette er trolig et gjennomgående kulturelt problem. Om noen tviler; ta en titt på russiske fiskefartøy i norske havner, og sammenlign disse med norske fartøy.
-
En av konsekvensene av en kjernefysisk eksplosjon er en kraftig elektromagnetisk puls (EMP) som slår ut det meste av elektroniske kretser innenfor en relativt stor radius sammenlignet med trykkbølgen og varmestrålingen. Radiusen av denne EMP-effekten kan da også økes ved å la detonasjonen skje høyt over bakken. Således kan man snakke om at en kjernefysisk eksplosjon kan ha effekt over et langt større område enn der hvor man kan se og merke selve detonasjonen, og denne effekten har i gitte situasjoner større konsekvenser enn effekten av trykkbølge og varmestråling.
-
Dette er sikkert flink folk på sine områder, og de kan sikkert mye mer geopolitikk og "krig og fred & sånn" enn meg, men jeg tror mange mennesker som gjerne burde vite bedre går i fella med å anta at alle kriger er fort gjort. For de siste 40 årene har alle vestlig ledede intervensjoner stort sett vært raskt avgjort, og man har nokså raskt gått fra invasjon til okkupasjon og så transisjon. Resultatene har rett nok variert, men det ikke alle innser er at vi nå ser en krigføring mellom to industrialiserte parter, mens tidligere har det vært en høyt utviklet, industrialisert part på den ene siden og enten en liten og svak, eller en underutviklet part på den andre siden. Det er to vidt forskjellige scenarier for hvordan en væpnet konflikt kommer til å utvikle seg. Ved forrige store krig i Europa tok det faktisk 3 år før den angripende part ble tvunget over på defensiven (altså Tyskland etter Stalingrad for de som lurte). Til nå har det gått snaue 14 måneder i Ukraina, og den relative styrkeforskjellen er liten sammenlignet med NATO vs Afghanistan, USA vs Irak osv. Jeg tror ikke vi skal ha samme forventning til en rask avslutning som vi har blitt vante til de siste 40 årene, og det overrasker meg at såpass mange ikke innser dette.
-
Det nok mer effektivt å påvirke som "venn" enn det er å påvirke som "uvenn", ja. Og Orban er foreløpig ikke like sikker i sin posisjon som Putin. Da må han innføre lover som ikke vil bli godkjente av EU, og det spørs om velgerne i Ungarn går med på å miste sin frie tilgang til Europa. For det blir jo konsekvensen om Ungarn kastes ut av EU. Det er dermed EU vi må støtte oss på for å sikre at enkeltnasjoner ikke går i feil retning. NATO som sådan er mer pragmatiske på dette med "demokrati & sånn". Både Hellas og Tyrkia har vært medlemmer samtidig som de har vært styrt av militærjuntaer og/eller semi-diktatorer. Det samme gjelder vel for Portugal så vidt jeg erindrer.
-
Det er jo én mulig indikasjon på at støtten om Putins regime er adskillig mer bingo enn vi er klare over, og at det nå jobbes i rekkene for å finne allianser som kan støtte en palassrevolusjon. Vårt håp må da være at den som overtar ser de langsiktige, statsfinansielle konsekvensene og trekker russiske styrker tilbake til russisk territorium. Jeg tror det er beste mulige utfall for Ukraina og for resten av Europa. Og, jeg tviler sterkt på at det noen gang kommer en avslutning av krigen der den russiske staten erkjenner sitt overtramp (ja, det er et mildt uttrykk) og tar sin straff. Det kommer til å bli et oppgjør, men det blir neppe noen fredsavtale som følge av en kapitulasjon. Mer at Russland trekker seg tilbake og later som ingen ting etterpå.
-
Denne er kanskje litt på siden av topic, men den er også et bra bilde på hvordan Valdemar som jeg nevnte i et tidligere innlegg har malt seg inn i et hjørne. Dessuten er det helg De har videre planer om å lansere ølet i Sverige så snart de også slipper inn i NATO. Dessuten har de lansert gule og blå ølbokser til støtte for Ukraina:
- 71 296 svar
-
- 15
-
Jeg antar at om de ser for seg å levere noe slikt fra fly vil NATO vite om det før flyene er i luften, og da skal det noe til at de flyene kommer særlig langt. Dette er bare innenriks macho-posering fra en desperat despot i Minsk som innimellom også viser tegn til slark i innfestingen av foten, noe som kan tyde på at han forbereder en "Operasjon Værhane" om vinden skulle finne på å snu. Når det gjelder atomvåpentrusselen fra Russland (som jo dette reellt sett er) er det trolig kun de russiske ubåtene som kan utgjøre en reell fare. Flybårne våpen vil forhåpentligvis (og sannsynligvis) oppdages av NATO før flyene er i luften gjennom diverse typer av etterretningsvirksomhet, og landbaserte, ballistiske missiler er i en usikker tilstand. Ubåtene er derimot nye, og Borei-klassen av såkalte "boomers" har 16 nye Bulava ballistiske missiler med 6 MIRVs hver, altså 96 stridshoder. Russland har 6 slike ubåter. Nå sa vel Admiral Stensønes (sjef for E-tjenesten) at "de russiske ubåtene har vi rimelig god kontroll på", men det er nok med at bare én av de får fyrt av sine raketter for at helvete skal være løs. Da selvsagt avhengig av hvor disse missilene er innrettet, og hvor mange av MIRV'ene man klarer å ta ut.
-
Det har stått en del om utviklingen i Bakhmut de siste dagene, og det meste har tendert mot at utviklingen har gått feil vei for UA. Denne videoen presenterer utviklingen i et mer positivt lys. Jeg går på ingen måte god for objektiviteten til vedkommende som har laget videoen, men det gir i det minste et annet perspektiv enn f.eks. det jeg leste i VG for et par dager siden.
-
Som vernepliktig hadde jeg klarering "Strengt Hemmelig" og "Krypto 1" pga tjenestlig behov. Hva jeg så kommer jeg ikke til å avsløre, men hva er det som gjør det merkelige at like unge mennesker i andre land har tilgang på tilsvarende materiale? Jeg forutsetter da at han har hatt naturlig tilgang til dette gjennom jobb/tjeneste i relevant funksjon.
-
Det er dette jeg ser for meg også. Drive en kile sørover mot Azov-havet, og så befeste stillingene mot øst før man ruller opp vestover gjennom at man kan infiltrere okkupert terreng i ryggen på russiske stillinger langsmed Dnepr. Om man i tillegg setter press på styrkene som står langsmed Dnepr overfor Kherson vil man låse disse styrkene der slik at de ikke kan omdirigeres til en front østover mot UA. Alternativt kan man la disse styrkene legge i vei mot øst for å lette en landsetting av styrker på østbredden av Dnepr. EN god tilleggseffekt av en slik kile er at den bryter forsyningslinjene til Krym slik at styrkene der blir avhengige av god kapasitet på Kertsj-broen, og av sjøgående forsyninger. Og helt til slutt vil vi kanskje se at atomkraftverket i Zaporishjia (som vel egentlig ligger i Enerhodar?) frigjøres og kommer under ukrainsk kontroll igjen.
-
Tja...det er litt skummelt å tenke slik. Det tar jo en del år å bygge opp denne typen kapasiteter, og når man ser det opp mot et Russland som mest sannsynlig vil oppfattes som utforutsigbart, aggressivt og ikke minst ustabilt er det vel bedre å være litt tidlig ute enn å skulle ruste opp i ettertid. Sånn sett kan man si at Ukraina-konflikten var et svært så nyttig (og fra Valdemars side ikke så veldig nøye gjennomtenkt) varselskudd mot Europa og NATO. Jeg tror at vi i beste fall kan håpe på et Russland som slikker sine sår i 5-10 år før de finner på neste oppkonstruerte konflikt, og da tror jeg de vil se sørover heller enn vestover. Kaukasus og alle "-stan"-landene bør ikke føle seg for trygge. Men, om vi somler med å ruste opp i Europa er det ikke like sikkert at det går den veien. Da kan det fort være at de ser på Baltikum som sitt for å sikre en bedre buffer rundt St. Petersburg, og de vil trolig også se mot Tyrkia for å forsøke å destabilisere og uroe der sånn at de kan påvirke. De har jo i realiteten kun Nordflåten igjen med en relativt fri tilgang til verdenshavene i vest.
-
Dette henger nok også litt sammen med at det spekuleres i om det skal opprettes en ny brigade i sør. Med Finland som fremste front mot Russland sammen med Finnmark landforsvar vil Russland ha en mye vanskeligere vei til å kunne skaffe seg kontroll over Finnmarkskysten slik de har (i alle fall tidligere) hatt planer for i sitt såkalte "bastionforsvar". Kontroll med Finnmarkskysten er tvingende nødvendig for Russland for å sikre at Nordflåten faktisk kommer seg ut i Atlanterhavet og kan begynne å jobbe med å ødelegge forsyningslinjen fra USA/Canada til Europa i en eventuell konflikt. Husk da at den russiske Nordflåten ikke bare er ubåter og skip, men også strategiske bombefly av typen TU-160 Blackjack og TU-22 Backfire som opererer fra baser på Kola-halvøya. For at disse flyene skal kunne operere effektivt mot alliert skipstrafikk må de sikres trygge ruter. Da er det tryggere å fly over havet nord for Finnmark enn det er å passere over Finland og Sverige, men uten kontroll over Finnmarkskysten vil de trues av allierte skip og landenheter med luftvernmissiler. Dette bildet var nokså ukomplisert for russerne frem til Finland og Sverige "plutselig" ble NATO-medlemmer (jada, Sverige er fortsatt ikke formelt medlem, men det er kun et spørsmål om tidd). Nå som det plutselig er et sterkt dybdeforsvar som i tillegg kan true hele flanken til russerne fra St. Petersburg og nordover må russerne tenke helt annerledes. Som nevnt i tidligere innlegg var vi aldri inne på slike emner på rekruttskolen på Værnes i 1987 så jeg skal ikke spekulere for mye i hvilke alternativer som er naturlige for Russland her, men det er hevet over enhver tvil at Valdemar har malt seg ettertrykkelig inn i et (for ham) ubehagelig hjørne. Og malingen tørker sakte...
-
Tja, du skal ikke se bort fra at britiske SAS* og amerikanske Green Berets* er på bakken som taktiske rådgivere til vestlig trente, ukrainske styrker. Det er én ting å trene på et treningsanlegg, men det kan definitivt komme godt med å ha personell på stedet som kan rådgi på lags-, tropps- og kompani-nivå. *= Jeg antar SAS og Green Berets, men det kan like gjerne være andre enheter. Jeg kjenner ikke godt nok til hva disse styrkenes formål og mandater er til å kunne være skråsikker.
-
Det er vel gjerne et spørsmål om tid, ja, men samtidig er det også avhengig av at ukrainsk luftvern styrkes ytterligere. Jeg tror ikke det er noen land blant UAs hjelpere som ser for seg å sende av gårde kostbare fly til Ukraina om disse ødelegges på bakken pga manglende beskyttelse av ukrainske flybaser. Nå er det mye bra på gang mht. luftvern. USA skal sende RIM-7 Sea Sparrow-missiler til Ukraina for bruk på Buk-launchere. Det bygges NASAMS for harde livet på Kongsberg for levering til Ukraina, noe som vil styrke mellomdistanse luftvernet betraktelig. I tillegg er det så vidt jeg forstår leveranser av Patriot på gang slik at også langdistanse luftvern styrkes. For de som er interesserte kan jeg anbefale denne artikkelen fra Teknisk Ukeblad. Her er det litt mer utfyllende informasjon om NASAMS til Ukraina.
-
Det merkelige med dette er at luftbårne styrker har som hovedformål å skulle settes inn bak fiendens linjer, eller å settes inn på en slik måte at de kommer inn mot fienden fra en uventet retning. Derfor er ofte slike styrker "lette", dvs. de har lite eller ingen ting av tunge våpen. Det som nå skjer kan se ut som en konvertering av disse luftbårne styrkene til regulære landstyrker.
-
Når man leser antall soldater per bataljon så ser det rart ut selv om man kompenserer for at det trolig er forskjellige typer bataljoner det er snakk om (en panserbataljon har jo ikke like mange soldater som en ren infanteribataljon). Ut fra tallene som presenteres kan det virke som at mange bataljoner har redusert styrke.
-
Det må du gjerne hevde, men jeg har ingen tro på det. I forhandling mellom to krigførende parter må begge parter både gi og ta. Jeg har ikke denne leieavtalen øverst på min liste over ønskede utfall, men den vil nok være et bedre alternativ enn å måtte føre krig mot Russland i mange år som kanskje blir alternativet om UA frigjør Donbass og deretter får Russland til å frivillig gi fra seg resten av Krym. Og så får du bare fortsette å hevde at jorda er flat for alt det jeg bryr meg, men som et svar på et saklig innlegg i denne tråden var det lite egnet til å holde en saklig diskusjon.