<generisk_navn>
Medlemmer-
Innlegg
1 817 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Alt skrevet av <generisk_navn>
-
I mitt naive hode vil det være mer sannsynlig med et bredt folkeopprør i Belarus om undertrykkingen kommer fra et annet land (Putins Russland) enn om det kommer fra en lokal figur. Det er ikke så mye som forener et folk så ettertrykkelig som en felles, ytre fiende. Om så skulle skje at Lukasjenko pakker snippesken og Putin forsøker på en annektering eller lignende vil belarusserne komme i faresonen for å bli innblandet i krigen i Ukraina, og det er noe de ikke vil. Og kanskje de også vil få bedre støtte fra Europa om de må forsvare seg mot en ytre fiende enn om de må gjøre opprør mot en indre fiende. Det er stor forskjell på indre anliggender og invasjon. Men; tiden vil vise hva som skjer.
-
Informativ kronikk om Ukraina-krigen og giver-landene. Som en nokså moderat kunnig person i utenrikspolitikk var det en aha-opplevelse for meg å lese at Norge hører til blant haukene av giverlandene, men allikevel logisk etter kun få sekunders tenkepause. Litt overraskende for meg var dette avsnittet om Tyrkia: Jeg anbefaler dere å lese denne kronikken da den gir en relativt sett omfattende og nyansert beskrivelse av de forskjellige giverlandenes mer eller mindre bevisst valgte roller i giverlandssamarbeidet og i støtten til Ukraina.
-
Det som er smått interessant er IIRC at det jo var en slik dreining av strategien til Luftwaffe fra å bombe flyplasser og andre militære mål til å bombe London og andre britiske byer som gjorde at RAF etter hvert kom over på offensiven overfor Luftwaffe og til slutt vant Slaget om Storbritannia. Kanskje det er helt tilfeldig, og det er sikkert også litt ønsketenkning. Men jeg ser paralleller her.
-
STØTTES 100%! Mye av forklaringen på hvordan UA har hatt så gode resultater gjennom snart 15 måneder med krig er at de har truffet gode beslutninger på rasjonelt grunnlag. Det er klart at det smaker godt å kunne gi Russland en skikkelig vekker gjennom å besette russiske områder inne i Russland, men da flytter ødelegger man for seg selv fordi man da kan beskyldes for å ha andre motiver enn å bare frigjøre eget land. Et mulig, om enn spekulativt resultat vil kunne være at det oppfattes sim at man bryter med Kinas standpunkt om hvert lands territorielle integritet. Om ikke Kina direkte støtter noen av partene i konflikten vil de med et slikt stunt kunne argumentere for å støtte Russland. Det trenger vi ikke.
-
The Russian Dude har sine betraktinger rundt det som nå skjer i Ukraina. Det er ting på gang flere steder enn bare rundt Bakhmut, og "den sikreste bekreftelsen på det er at russisk FD benekter at UA angriper noe som helst sted" er sånn noenlunde fritt oversatt det han sier. For å spekulere litt virker det som om det er probe-angrep på en bred front for å overlesse de russiske kommandantene med informasjon slik at de går i metning og ikke klarer å skille snørr fra barter, og dermed blir de ute av stand til å holde oversikten over sine frontavsnitt. Det forsterkes videre oppover i kommandolinjen og vil forhåpentligvis bidra til enda mer ukoordinert respons fra de russiske styrkene der UA støter frem. På den bakgrunnen vil jeg ikke se bort fra at det vil komme 2 forskjellige hovedstøt, ett for å svekke og forvirre i nord-øst, og ett for å splitte styrkene og isolere Krym i sør. Men jeg gjentar til det kjedsommelige; dette kan jeg lite eller ingen ting om. Jeg er ikke god i sjakk heller.
-
...og så har vi det man relativt sett kanskje kan kalle en solskinnshistorie som denne. Jeg vet ikke mye om denne videoen og sannhetsgehalten i den, men jeg har troen på at den er ekte da det er The Times som poster den på YouTube. For de som ikke gidder å se videoen selv om jeg anbefaler det; en russisk soldat ved Bakhmut signaliserer til en ukrainsk drone at han ønsker å overgi seg. Dronen slipper ned en lapp med instruksjoner festet til en stein. Han instrueres om å følge dronen over til de ukrainske stillingene, noe han da gjør. På veien blir han beskutt, trolig av russiske styrker. Men han lykkes i komme seg over til de ukrainske stillingene og det som forhåpentligvis er et relativt trygt liv som krigsfange.
- 71 299 svar
-
- 10
-
Sett rent taktisk er dette forståelig, men strategisk er det et tveegget sverd. Om det viser seg å stemme at det er stor grad av feilrapportering i russiske meningsmålinger om holdninger rundt den såkalte spesialoperasjonen og at den jevne russer ikke har noen sans for den i det hele tatt er det risikabelt å utsette den samme jevne russeren for angrep fra Ukraina. Da vil det kunne snu en slik stemning i en farlig retning der den russiske befolkningen forlanger gjengjeldelse. Og en viktig ting vi må huske på i forkant av offensiven er at det russiske regimet og militæret de facto kjemper på to fronter; de kjemper militært i Ukraina, og så kjemper de mot de økonomiske, industrielle, politiske og sosiale konsekvensene av sanksjonene. Denne siste "krigen" er ikke like synlig, men den får det russiske militærapparatet til å oppleve det som at de løper motbakkeløp i et sandtak der de mangler missiler, fly, stridsvogner og ammunisjon mot en fiende som utrustes med langt mer avanserte våpensystemer egnet for "combined arms" (CA). Og nettopp CA var Warzawa-paktens doktrine på 70- og 80-tallet, men da uten den taktiske koordineringsevnen som vestlige styrker har i dag som følge av overlegent sambandsutstyr. I tillegg er kulturen i de vestlige styrkene annerledes der de overlater taktiske beslutninger til ledere på lavere nivåer, dvs. offiserer og NCOer på slagmarken. Dermed trenger man i mye mindre grad å vente på avklaringer fra sentrale kommandoposter for å gjøre mindre justeringer i enhetens mål. Dette gjør at man kan tilpasse seg nye situasjoner umiddelbart fremfor å tvinges over i en defensiv stilling.
-
Interessant poeng! Om det er tilfelle er timingen av den bekreftede leveransen en del av psy-ops som kjøres i forkant av offensiven. Og hva offensiven angår skal man gjerne ikke se bort fra at fremstøtene rundt Bakhmut har som formål å binde opp russiske styrker der for å hindre at de kan forflyttes til andre områder der hovedangrepet kommer. Jeg holder fortsatt en knapp på et fremstøt sørover mot Azov-havet og Mariupol for å splitte russiske styrker og isolere Krym.
-
Det er et utgangspunkt for forhandlinger, og så vil det nok være lettere å gi innrømmelser på noen områder enn på andre. F.eks. kan størrelsen på krigsskadeerstatningen diskuteres, det samme kan utlevering av mistenkte krigsforbrytere. Det er ikke utenkelig at Ukraina er villige til å diskutere deler av plattformen, men jeg har som utgangspunkt at Ukrainas grenser ikke er en del av det man er villige til å gi innrømmelser på, det samme gjelder trolig fremtidig russisk innflytelse på Ukrainas politikk og friheter. Det er dermed ikke 10-0, det er altså et utgangspunkt. Fikk aldri det med meg, eller så fikk jeg det med meg og glemte det i samme øyeblikk. Det er i grunnen mer sannsynlig... Det er nettopp det. Ved å presentere en slik plattform viser Ukraina en forhandlingsvilje som Russland ikke viser. Dermed kommer de seirende ut av den delen av krigen om man kan si det slik.
-
En nyhet (i alle fall for meg) som jeg ikke har sett referert mye til var denne: Det betyr at Ukraina faktisk HAR kommunisert en plattform fra hvor forhandlinger kan starte. Jeg tror det er viktig for at EU og NATO med venner skal fortsette å støtte Ukraina da en slik forhandlingsplattform viser at Ukraina faktisk er åpen for å forhandle. Det er nok folk som leser fler aviser og leser hver avis nøyere enn meg, men jeg kan ikke huske at dette er noe som har vært skrevet om i norsk presse?
-
For de av oss som husker så langt tilbake var det noe som het SEATO i sin tid Kanskje det er en Fugl Fønix på gang? For øvrig enig i at NATO bør være Nord-Atlanteren som navnet også indikerer. For store allianser som er spredt over flere geopolitiske sfærer fører lett til interessekonflikter som er lette å utnytte for å stifte brann i rosenes leir (for de som husker DET Asterix-albumet )
-
God artikkel i Teknisk Ukeblad om nedskytingen av det russiske Kinzhal-missilet i forrige uke. Ser man dette opp mot Forsvarskommisjonens klare oppfording fra rapporten som ble presentert forrige onsdag er det vel mer et spørsmål om NÅR enn OM vi bestiller LRAD til det norske forsvaret også, og jeg er usikker på om det i det hele tatt finnes alternativer til Patriot på det funksjonsområdet.
-
Han må vel i grunnen føle seg temmelig trygg på sin egen sikkerhet og posisjon der han sitter. Jeg antar at det er opptil flere blant siloviki som gjerne vil ha ham dysset ned, og gjerne dysset helt ned i en tidlig grav. Dermed er det like sikkert at det er folk på jakt etter ham, altså som i fysisk på jakt etter ham. Det er nesten så man mistenker at det ikke lenger er Putin som holder liv i den håpløse situasjonen rundt Bakhmut, men snarere Shoigu & Co. Skal tro om dette er tegn på fraksjonering i Kreml?
-
Det er god grunn til å spekulere i om Putin er (i beste fall) feilinformert, eller om han har regelrette vrangforestillinger om den russiske armeens reelle tilstand. Historien har noen eksempler på at ledere har blitt villedet av sine nærmeste, eller at de har vært så mentalt reduserte at de ikke skjønner hvor de er. Hitler er jo et godt kjent eksempel fra da han satt i førerbunkeren i Berlin og flyttet på ikke-eksisterende divisjoner og armeer mens Nazi-Tyskland vred seg i dødskramper. Om man tar en titt på talene til Mussolini kan man se hvordan han godter seg i jubelen fra folket, og det er ikke på noen som helst måte subtilt. Det er mer som en person som av gode grunner ikke vet bedre skulle gjøre det. Et mer sjarmerende og mindre farlig eksempel er da svenskekongen en gang på 40-tallet var i en begravelse der det var pyntet med granbar eller noe annet fra skogen og han satt der langt inne i demensen og spurte: "Kommer inte älgen snart?" Stakkars fyren trodde han var på elgjakt.
-
Nytt for meg er at 9. mai også er dagen for da idéen til det vi nå kjenner som EU ble født. Da ble nemlig Schuman-planen presentert, dvs. den opprinnelige planen om å samordne tysk og fransk kull- og stålindustri. Idéen var at det var disse to industriene som var selve utgangspunktet for rustningsindustrien, og ved å sette de under felles europeisk administrasjon ville man forhindre fremtidige rustningskappløp med påfølgende kriger. Historien viser at det har fungert bra hva det kontinentale Europa angår. Da har vi altså noe å feire her i vest også, og det er med utgangspunkt i dagens situasjon og narrativ fra Moskva det stikk motsatte av hva Putin og hans gjeng ønsker å markere med sine snurrebass-forlengende militærparader. De stjeler rett og slett historien og forvrenger den til egen nytte.
-
Hva atomkraftverket angår er det gjerne lurt å ikke forsøke å innta det, men heller å bare låse ned området slik at okkupantene blir sultne. Det vil trolig også gå ut over bemanningen på kraftverket, men heller det enn at russerne skal få lov til å bruke det som en over gjennomsnittlig skitten "skitten bombe" som ødelegger området for generasjoner fremover slik som det har blitt i Tsjernobyl.
-
Hva "tilfellet Medvedev" angår skyldes det vel først og fremst at han til tider kan få "Ponni Petra" fra Pondus til å fremstå som en normal og reflektert person. Hva resten av Russlands ledelse og tilhengerskare angår skyldes det nok at de lyver så det renner av dem for å bevisst bortforklare imperialistiske visjoner og ruscistiske holdninger og handlinger. Jeg tror innimellom at enkelte av dem faktisk også TROR på det de rabler ut av seg, men det er nok mest bevisst og overlagte løgner for å kunne fortsette sin ferd som Europas ny-kronede bøllestat.
-
Med Tyrkia ute av NATO og i et tettere samarbeid med Russland har Svartehavsflåten fri tilgang til Middelhavet. Suez-kanalen munner ut i Middelhavet. Husk at Tyrkia allerede har kjøpt S400 luftvern fra Russland. Det var jo det som gjorde at de ble kastet ut av F-35-programmet selv om de var blant de opprinnelige deltakerne sammen med bla. Norge.
-
For ørtende gang: Å sparke Tyrkia ut av NATO er strategisk idioti! Det er i praksis å overlate Svartehavet OG Middelhavet til Russland, og da er Suez-kanalen med på kjøpet. Og når Tyrkia først ER ute har Erdogan ingen ting å tape på å gå mer i samkjør med Putin. Geopolitikk og alliansepolitikk må besluttes rasjonelt, og ikke emosjonelt.
- 71 299 svar
-
- 11
-
Man kan jo lure på om Prigozhins stadige utspill og rants er et uttrykk for frustrasjon over at Putin sitter isolert og kun får vite det de mektigste generalene vil at han skal få vite? Det har vært flere antydninger om at Putins informasjon i lang tid har vært forfalskede og forskjønnede statusrapporter om tingenes tilstand i det russiske militæret generelt, men også ved fronten i Ukraina. Dermed ser kanskje Prigozhin sin sjanse i å være den eneste som er til å stole på blant Putins nærmeste, og at det kan få ham nærmere maktens sentrum. Kanskje han til og med aspirerer til kronprins? Det er ikke så mye det at du suger på å skrive kort som det at du skriver kort, men mange ganger i samme post...