<generisk_navn>
Medlemmer-
Innlegg
1 817 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Alt skrevet av <generisk_navn>
-
Strekningen du snakker om er bulgarsk og rumensk kystlinje hele veien mellom Ukraina og Tyrkia. Dvs. at det kun er den ukrainske kystlinjen som ikke er NATO-farvann. Det flyr mye artig rundt i luften over disse farvannene, noe er å finne igjen på Flightradar24, så som Rivet Joint, AWACS og Global Hawk. Andre ser vi gjerne ikke så mye til på den nettsiden. Det betyr at farvannene er under nokså grei kontroll av NATOs luftstyrker. I tillegg har man da den tyrkiske marinen som ut fra det du forteller, og som så vidt jeg husker har vært nevnt tidligere i denne diskusjonen som garanterer for transportens sikkerhet. Jeg heller mot at korntransporten er trygg så lenge den er på sjøen under den tyrkiske marinens beskyttelse, og så vil tiden vise hvor nært Odessa tyrkerne vil gå med sine skip. Det ville ikke overraske meg om de går nokså langt inn.
-
En (muligens overflødig) saksopplysning i den anledning er at det normalt sett er en fordel for en part om motstanderen blir såret heller enn drept. Dette er fordi sårede beslaglegger nokså store ressurser hos motstanderen i form av at denne da må evakuere den sårede til nærmeste medevac-plass, noe som tar minst to mann vekk fra kamphandlingene i tillegg til den sårede selv. Dette må da kompenseres med å sette inn reserver eller at man gjør taktiske justeringer. Medevac foregår ofte med pansrede ambulanser, men også med vogner som ellers ville ha blitt brukt til å understøtte strid og som da må trekkes vekk fra kampområdet. Dette er min legmanns-beskrivelse. Fagfolk, dvs. folk med mer enn 10 ukers rekruttskole på Værnes (Kp B, 1. tropp, juli '87) kan gjerne greie ut mer om dette enn jeg kan. Men, nettopp det at sårede er ressurskrevende hos en motstander KAN også være en forklaring på hvorfor russerne tilsynelatende gir en flat f..n i disse, og bare overlater disse til seg selv. Flere bilder og videoer av soldater som velger å ta sitt eget liv viser nettopp dette. Og, det viktigste er jo da at soldaten ikke lenger kan skyte eller yte motstand. Tallet på > 200' russiske tap bør nok anses som uskadeliggjorte individer, dvs drepte og sårede ute av stand til videre tjeneste.
-
Legmannsanalyse: det ser ut til at luftvern typ ZSU eller tilsvarende forsøker å ta ut et mål, deretter eksploderer "noe", og så kommer det som enten er en sekundæreksplosjon eller en eksplosjon nr. 2. Om dette er av broen kan det tyde på angrep med to eller flere missiler. Hvilken type missiler aner jeg ikke.
-
I Ukraina har det blitt vanskeligere å få frivillige inn i militæret iflg. denne artikkelen på VG. At de må gjøre det på denne måten viser ikke overraskende at de fortsatt har en vei å gå på administrativ infrastruktur og digitalisering av registre. I tillegg kan artikkelens siste avsnitt tolkes som en begynnende krigstretthet i befolkningen, men samtidig tror jeg kanskje det er mer et uttrykk for krigsfrustrasjon heller enn krigstretthet.
-
Vel, det skulle vel være en god indikasjon på at den traff godt, det da Hva filmens handling angår (SPOILER ALERT) så er det på en merkelig måte fornøyelig å se hvordan de opererer med lister over hvem som skal "ryddes vekk", noe jeg ikke holder FSB og Rosgvardia for gode til å operere med den dag i dag. Noen av kandidatene til å stå på slike lister er gjerne mer åpenbare enn andre, så som Prigozhin og Surovikin. Andre igjen kan gjerne være mer ukjente for oss, så som denne Popov som nylig ble umiddelbart avsatt fordi han etterlyste (blant andre ting) kontrabatteri kapasiteter. Og der Stalins "uønskede" ble skutt blir Putins "uønskede" forgiftet, eller så ramler de ut av vinduer. Historien gjentar seg også her.
-
Jeg kom tilfeldigvis til å se filmen "The Death of Stalin" i går. For de som ikke kjenner filmen er dette en britiskprodusert, satirisk fremstilling av hva som skjedde bak kulissene i tiden etter diktatorens død i 1953. Jeg kan ikke fri meg fra tanken om at ved å legge godviljen til så er det som nå skjer i Moskva og Russlands øverste ledelse faktisk litt sammenlignbart. Det er et politisk sirkus der ingen stoler på noen, alle er feige og alle søker en posisjon som gir fremtidig makt.
-
Det er spot on! Russerne fører en total krig, og det innebærer å angripe på alle fronter med alt man har tilgjengelig for angrep. Altså er verbale angrep i media, politiske fora og SoMe en del av doktrinen. "Våpengrenene" er da den politiske grenen (Lavrov & Co), trollfabrikkene og vestlige apologeter (som i en del tilfeller ikke skjønner at de er det).
-
Nå skal vel det tyrkiske parlamentet ha ferie fra 15. juli (mener jeg å ha lest) og frem til oktober. Det blir derfor ikke tid til å fremme forslaget om godkjenning på korrekt måte. Og dette visste nok Erdogán da han endelig sa ja nå sist mandag, men det er altså en god og saklig forklaring på forsinkelsen. Jeg antar at Erdogán bruker tiden godt i "ferien" til å følge med på at avtalepartene følger opp sine forpliktelser i mellomtiden.
-
Tja...det var vanskelig å tolke teksten din som noe annet enn at du trodde Ukraina var blitt medlem av NATO. Den "Hvis" du refererer til kom sent i dialogen så du har rett i din beskrivelse av tempoet. Men ok; da oppfatter jeg at du mente dette rent hypotetisk. Det hjelper på Om Ukraina mot formodning skulle blitt medlem av NATO mens de var i væpnet konflikt med Russland er det vanskelig å skulle mene noe presist om hva som ville skje da et slikt medlemskap ville være i strid med NATOs egne vedtekter. Dog er artikkel 5 nokså klar, altså at et angrep på et medlem er å betrakte som et angrep på alle medlemmene. Jeg kjenner ikke til at det foreligger noen reservasjonsrett i disse vedtektene slik som det visstnok gjør i EUs militære allianse. Derfor, for å trekke hypotesen helt ut vil et umiddelbart Ukrainsk medlemskap føre til at Russland de facto er i krig med NATO.
-
Det hjelper lite når utdanningsnivået ikke er i nærheten av hva det burde være for flertallet av denne unge befolkningen. Utdanning er absolutt første kritiske suksessfaktor i samfunnsbygging, og der er India bakpå. Det er muligens også Kina for de delene av befolkningen som ikke bor i byene. Til topic: Jeg trodde jeg hadde sett det meste, men denne løkrullen har gått meg hus forbi. En pensjonert oberst i US Army som angivelig var en av offiserene i trefningen ved "73 Easting" under Desert Storm. Han sier i bunn og grunn at marinebasen i Sevastopol var i ferd med å bli en amerikansk marinebase, og videre at USA finansierte oppbygningen av Ukrainas militære kun med det formål at disse styrkene skulle angripe Russland. Dette var altså mye av grunnen til at Russland gikk til angrep på Ukraina.
-
Sansynligvis, ja. Østersjøflåten er for alle praktiske formål kun skrapjern om Valdemar peker styrkene sine feil vei. Som sagt så er det bare Nordflåten igjen som har mulighet til å komme seg ut i Atlanterhavet for å sabotere konvoier med våpen og andre forsyninger fra USA og Canada om det skulle bli krig, og Nordflåten er trolig sterkt desimert før den har kommet seg vest av Nordkapp. De norske, svenske og finske flyvåpen vil også ta ut de strategiske bombeflyene før de kan komme i posisjon til å angripe disse konvoiene. Rød Storm av Clancy er en fin referanse å ha som utgangspunkt for hva som teoretisk vil skje ved en konflikt, selv om den snart er 40 år gammel.
-
Jeg tror nok Georgia ligger adskillig tynnere an enn Polen og Baltikum. Georgia er ennå ikke NATO-medlem, men har uttrykt ønske om å bli det, og på NATO-møtet i 2008 ble både Ukraina og Georgia ønsket velkomne. Velkomne i den forstand at NATO sa de var kandidater til fremtidig medlemskap (jeg husker ikke eksakt ordlyd). Valdemar er mye rart, men han er ikke noen komplett idiot. Å skulle angripe et NATO-land nå er det siste han ville finne på da NATO nå er nærmere en åpen og direkte væpnet konflikt med Russland og tidligere Sovjetunionen enn de noensinne har vært, kanskje tangert av den adskillig kortere Cubakrisen. Russland har nå med et snart bekreftet svensk NATO-medlemskap oppnådd å få sin Østersjø-flåte stengt inne av det som utelukkende er NATO-land. Det betyr at Kaliningrad har mistet mye av sin strategiske verdi da det hjelper fint lite med isfri havn all den tid flåten må bli liggende der fordi de ikke vil kunne stikke til sjøs uten å bli senket av finsk, estisk, latvisk, litauisk, polsk, tysk eller svensk marine og flyvåpen. Det er helt greie odds i NATO-favør. Da gjenstår kun den russiske Nordflåten her i Europa, og med finsk, svensk og norsk flyvåpen samt norsk, britisk, amerikansk og kanskje fransk marine i Nordishavet blir det vrient å dra på seiltur. For å sitere en gjenganger på Blindgjengeren (Twitter): "I remain master strategist"
-
Som et lite sidespor kan det nevnes at jeg har hørt via uoffisielle kilder at polakkene har svært liten tillit til at NATO vil komme for å hjelpe om Polen skulle bli angrepet av en fremmed makt (les: Russland). Dette har historiske årsaker fra 1939 da Frankrike og Storbritannia vel hadde gitt Polen sikkerhetsgarantier, men disse garantiene viste seg jo å ha liten praktisk verdi for Polen der og da. Polen endte jo opp med å bli okkupert, først av Tyskland og Sovjetunionen, og deretter av Sovjetunionen alene helt frem til 1989. Dette sitter dypt i sjelen til polakkene. Dette forklarer vel også den massive opprustningen av det polske militæret.
-
Ang. Tyrkia og NATO så tror jeg at Erdogán får (fikk) lov til å presse NATO så langt som han gjorde fordi generalene hans tillot dette. De vil mer enn gjerne ha nye fly. Som tidligere nevnt ble Tyrkia i sin tid kastet ut fra F-35-programmet i 2019 da Erdogán valgte å kjøpe russiske S-400 luftvernsystemer, noe jeg tror at den tyrkiske generalstaben likte dårlig. De er ikke helt ukjente med militærkupp der i gården, og dette vet også Erdogán. Dessuten "gjetter" jeg på at generalene er mer orientert mot Europa og USA enn de er mot Russland. Og til den som nevnte at F-16 er en 50 år gammel flytype; ja, den er det, men den nye F-16V er vel bare lik i navnet. Så godt som alt av avionikk, sensorer og annen teknologi er byttet ut slik at denne varianten nå er som en (nesten) helt ny flytype å regne. Dermed er dette i realiteten en stor oppgradering av det tyrkiske flyvåpenets jager-kapasiteter. Når det kommer til avtalen som ble inngått rundt svensk medlemskap ville det ikke overraske meg om amerikanerne fortalte Erdogán i nokså klare ordelag at "nå er det nok uthaling fra deg!". Tyrkia har allerede F-16-fly i sitt inventar, og dette er fly som skal moderniseres på en fabrikk i Tyrkia. Om amerikanerne tillater det, og det har de gjort til nå. Ang Tyrkia og EU er dette et spor som ikke kommer til å føre noen vei. Tyrkia har som andre her har påpekt helt andre kulturelle tradisjoner og forutsetninger enn landene på det europeiske kontinentet, og dermed er Tyrkia som EU-nasjon etter min oppfatning en utopi. Så til topic: Norge donerer droner, feltrasjoner og mer luftvern til Ukraina. NASAMS blir trolig ikke mindre populært som kort- og mellomdistanse luftvern etter prestasjonene i Ukraina. Uten mat og drikke... Dette er kanskje den viktigste donasjonen. Slike droner er svært så verdifulle når man skal rydde skyttergraver og slåss i bebyggede områder. Det at de ønsker flere slike droner kan da være et tegn på at de forbereder seg på å intensivere innsatsen på ett eller flere frontavsnitt.
-
Dette er vel russere som stoler fullt og helt på det nasjonale nyheter formidler, og de nyhetsformidlerne forteller gjerne ikke at Krym er et farlig sted. For øvrig tror jeg at UA ikke ønsker å ta ut Kertsj-broen riktig enda, da dette er en viktig evakueringsrute for de sivile og militære som befinner seg på halvøya. UA ser ut til å fokusere på landtungen mellom Krym og resten av det ukrainske fastlandet for å kutte forbindelsen mellom russiske styrker. Dermed vil en offensiv sørover i retning Azov-havet dele de russiske okkupantene opp i 3 seksjoner, Krym, Kherson og Donbass (grovt beskrevet). For å spekulere litt så kan det da være at en offensiv sørover mot Azov-havet vil skape en bred kile mellom Donbass og Krym, og kanskje eliminere russisk okkupasjon av Kherson-regionen fullstendig. Da kan UA sette press østover mot Berdjansk og Mariupol. En frigjøring av disse byene vil ha stor symbolverdi, særlig sistnevnte nettopp pga fjorårets slag om Azovstal. I tillegg vil det bringe mye av Krym innenfor rekkevidde av ukrainsk rakett-artilleri. De ukrainske angrepene på forskjellige frontavsnitt ser ut til å være forsøk på å utarme russiske reserver av personell og utstyr slik at det er mindre igjen til å bemanne de befestede forsvarsposisjonene bak linje 0.