
<generisk_navn>
Medlemmer-
Innlegg
1 957 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
1
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Alt skrevet av <generisk_navn>
-
Denne videoen på YT er muligens litt på siden, men etter min mening relevant for tråden da den gjerne er en del av årsaken til problemet med opprustning som vi opplever i Europa i dag, og dermed også vanskelighetene vi har med å hjelpe Ukraina godt nok. TLDR: Europas militære har bevisst vært holdt tilbake, og Europas forsøk på militær samling har vært aktivt motarbeidet av flere av USAs presidenter gjennom mange år. Min spekulasjon er at dette begynte med gode hensikter, Europa har tross alt en laber track record for å holde fred. Men så begynte man å se nasjonale, økonomiske verdier av våpenproduksjon og eksport, og da skiftet motivasjonen fra et rent fredsmotiv til et konkurransemotiv. Jeg kjenner ikke kilden godt nok til å kunne si at dette er 100 % sant, men påstandene som fremmes gir mening.
-
Det er min forståelse også, og det virker fornuftig at man har personell som er kjent med hvordan kriger kjempes i dagens verden. Ellers er det jo den gamle visa om at man som regel trener på forrige krig/katastrofe da det gjerne er vanskelig å finne opp andre scenarier pga veldig store frihetsgrader i hvilken vei man skal gå. Det var jo nettopp dette som gjorde Tyskland så fremgangsrike i 1939 og fremover. De hadde innsett at nye våpentyper gir nye muligheter, i dette tilfellet panser og motoriserte avdelinger. De kunne dermed manøvrere raskere og ha større aksjonsradius enn sine motstandere, noe de utnyttet til fulle da de sendte store, mekaniserte enheter gjennom Ardennene og på den måten omringet de franske styrkene lenger sør. Den franske øverstkommanderende var da fortsatt opptatt med å forberede samme type forsvar som de hadde brukt i 1. verdenskrig. Og det på tross av at de franske styrkene var større i antall, og de hadde også nokså gode stridsvogner selv. Men det hjelper lite når man ikke innser realitetene.
-
Dag Røhjell i PST har skrevet en kronikk i 4 deler i Forsvarets Forum om hvordan russisk etterretning og hemmelige tjenester opererer og har operert mot Norge og vesten for øvrig. Per i dag (tirsdag 15. april 2025) er 3 deler publisert. Fjerde og siste del kommer ventelig i morgen, onsdag 16. april. Kronikken er god lesning for alle, og den kommer jo da fra en person som må kunne forventes å vite hva han snakker om. Anbefales!
-
- 77 011 svar
-
- 12
-
-
-
Det tror jeg også. Og så tror jeg at noen av de såkalte "leiesoldatene" er der på oppdrag fra Folkets Frigjøringshær AKA den kinesiske hæren for å samle informasjon og erfaringer med moderne våpen og krigføring. Kina har tross alt et prosjekt på gang mot Taiwan der det må forventes at de vil møte en del av de samme våpentypene, og noe av de samme doktrinene.
-
Det er ikke helt utenkelig at de kinesiske borgerne som er tatt som krigsfanger er der på oppdrag fra den kinesiske staten, men da i uoffisiell setting. Altså at de har som oppdrag å delta, lære og rapportere tilbake, men om de blir tatt så er de på egen hånd. Eller så er de rett og slett eventyrere, selv om jeg holder det for mindre sannsynlig gitt kinesiske myndigheters relativt tette kontroll med sine innbyggere.
-
Denne VG-artikkelen viser til en undersøkelse fra Russland viser at russerne vil ha frihet på samme måte som vi har, dvs. ytringsfrihet, frie valg osv Altså er det tegn på en ikke overraskende deling mellom den politiske ledelsen og folket i synet på hvordan et russisk samfunn skal være. Det er von i hangande snøre.
-
Hun er faktisk dømt for dette, ikke lenger bare anklaget: I en rettsstat som Frankrike må kunne sies å være så burde en fellende dom for kriminelle handlinger være god nok grunn for å diskvalifisere folk fra folkevalgte verv i en periode fremover.
- 77 011 svar
-
- 10
-
-
-
I et utvidet perspektiv utgjør jo dette forskjellen på doktrinene i vest og øst. Sovjetisk (russisk) doktrine har jo alltid vært stor grad av sentral kontroll der så godt som alle avgjørelser tas sentralt. Det er lite taktisk slingringsmonn hos enhetsledere på lavere nivåer, og alt bunner trolig i at det er lite eller ingen tillit å finne mellom offiserer, avdelinger og våpengrener. Det gjør at "combined arms tactics" som er den nominelle doktrinen i Russland ikke vil fungere skikkelig pga lange kommandokjeder og svært lite tverrfaglig samhandling. NATO har lagt mye myndighet ned på individet slik at f.eks. en lagfører kan gjøre egne valg om hvordan oppnå de taktiske målene for sitt lag. I tillegg er tverrfaglig samhandling prioritert på en slik måte at en lagfører på bakken kan snakke direkte med pilotene som gir CAS, og direkte med vognkommandørene hos panseravdelingene. Dette gir mye raskere taktiske beslutninger. Et Ukraina i NATO vil måtte gjøre store endringer i sitt militære, ja. Jeg antar at Polen har vært igjennom lignende øvelser, men jeg er mer usikker på land som Romania og Slovakia. Dog er de inne i folden, og de gjør eller har forhåpentligvis gjort nødvendige grep i den retningen.
-
Artikkelen er fantastisk godt lesestoff! Kudos til deg for å ha funnet og delt den. En interessant observasjon fra det jeg har lest så langt er hvordan vestlige (primært amerikanske) militære ledere opererer og planlegger basert på stor grad av gjensidig tillit, mens de ukrainske lederne ikke gjør det. Dermed mister man tempo og momentum i offensive aksjoner, mao. blir dette en kritisk svakhet. Jeg antar at dette er noe som henger igjen fra sovjetisk (russisk) militær utdanning som vel de aller fleste, om ikke alle de nåværende, ukrainske generalene har som bakgrunn.
-
Det har siden den kalde krigens dager (eller kanskje også før dette?) vært snakket om "Russias soft underbelly", en referanse til at daværende Sovjetunionen var ansett som mest sårbar på sin sørflanke der man i liten eller ingen grad hadde en buffersone à la Øst-Europa å vise til. Det kan jo være en av årsakene til at Sovjetunionen var så oppsatt på å etablere et lydrike i Afghanistan på 70-tallet, noe som feilet stort og som endte med invasjonen i 1979. Det forklarer også hvorfor Russland slo hardt ned på selvstendighetspolitikken i Tsjetsjenia på 90-tallet, og politikken de fører i Kaukasus. Ukraina ligger strategisk interessant plassert i dette feltet, og da i en posisjon der de utgjør en slags bro mellom sør- og vestflanken. Slik sett kan man på et vis forstå rasjonale bak hvordan Putin tenker, uten at man nødvendigvis forstår de resulterende handlingene. Slikt tankegods i kombinasjon med det jeg oppfatter er en dels kulturell og dels personlig paranoia overfor alt vestlig blir da til en giftig cocktail som endte med at Russland invaderte Ukraina i 2014, og trappet opp krigen i 2022.
-
Det høres trolig mer uoverkommelig ut enn det er. De europeiske NATO-medlemmene må bli enige om å sertifisere Galileo for NATO, altså i prinsippet en rent administrativ øvelse. Dernest må man åpne for de frekvensene og løsningene på våpensystemene. Jeg våger å spekulere i at jobben som skal gjøres rent teknisk er stor, men på ingen måte umulig:
-
"M2 Browning .50 cal" AKA "tolvsju" er et godt, moderne eksempel. Våpenet har eksistert så og si uendret siden sin opprinnelse i 1933 og frem til nå, og det er lite som tyder på at våpenet er avleggs. Norge har for få år siden fornyet sin beholdning av våpenet da de gamle begynte å bli utslitt etter flere tiårs bruk.
-
AFAIK så jobber europeiske nasjoner nå med planer for et bidrag, men om det blir i FN-regi så frykter jeg som deg at mandatet blir for tannløst til at det vil ha noen reell verdi. Et av elementene i det planlagte, europeiske bidraget er "air policing", altså at europeiske luftstyrker håndhever et flyforbud og en overvåkning av frontlinjene. Der har Norge full anledning og kapasitet til å bidra med sin relativt sett lange erfaring med F-35. Jeg mener å huske at Norge har bestilt et generøst antall AIM-120D til våre F-35 som dermed burde egne seg utmerket godt til jobben. Takk
-
Nord-Korea har vel ikke soldater i Ukraina, men i Kursk. Sånn sett er det argumentet ikke gyldig. Jeg for min del mener at en eventuell våpenhvile bør følges opp med europeiske styrker inne i Ukraina for å sikre at våpenhvilen overholdes. Norge må gjerne delta her om det finnes tilgjengelig kapasitet til dette. Dog er vi allerede engasjert med et stridsvognkompani(?) i en NATO-brigade i Litauen og et NASAMS-batteri i Polen. Men ja, vi må gjerne delta, kanskje med fly?
-
DITTO! Men jeg jobber med å distansere meg fra sakskomplekset slik at jeg ikke blir for emosjonelt engasjert, dvs. jeg er "comfortably numb" som Roger Waters skrev i sangen med samme tittel (nå er Roger Waters en k*k av episke dimensjoner så han vil jeg ikke dvele mer ved). Jeg har hatt denne strategien siden krigen begynte, for jeg kjenner på at urettferdigheten og grusomhetene som begås, og som har blitt begått siden 2014 (og eskalert siden 2022) rett og slett er vanskelige å forholde seg til. Og så er det elementer i denne tråden som gjør den fascinerende, nemlig at den, tross sitt avgrensede og smale tema har så stort nedslagsfelt. Den berører norsk og internasjonal sikkerhetspolitikk og rustningspolitikk. Den har gepolitiske aspekter ved seg i og med at "alle de store" er involvert på en eller annen måte. Det er folk her med sunn fornuft, snusfornuft, null fornuft og alle nyanser i mellom (kategorisér selv, jeg tror ikke alle vil plassere hverandre likt ), og det er folk med tydelig og mindre tydelig fagkunnskap. Det er rett og slett en lærerik tråd. Måtte den ta slutt snart ved at Russland trakk seg helt ut av Ukraina 🙏
- 77 011 svar
-
- 10
-
-