<generisk_navn>

Det handler til syvende og sist om å ha en gjennomført tilnærming og holdning til sanksjonene. India er ikke SÅ bekymret for den globale oljeprisen, India er kun bekymret for hva India må betale. Den vestlige verden tåler etter min mening oljeprishoppet og andre prisøkninger som følger av mer konsekvent gjennomførte sanksjoner. Likeledes vil det å skulle beholde Russland i (f.eks.) SWIFT helt eller delvis med den begrunnelsen at ellers vil de ødelegge, det er det samme som å forhandle med terrorister og utpressere. Om slike folk ser at de vinner frem med å true så vil de ikke gi seg, de vil fortsette til sitronen er krystet tørr og enda litt til. Det er slik organiserte kriminelle holder på, de raner, stjeler, utpresser, truer og svindler til seg penger hos sine ofre til det er tomt, og da går de bare videre til neste offer. Det eneste som vil hjelpe er å isolere Russland mest mulig, og i ytterste konsekvens faktisk blokkere enkelte varer og tjenester. Det må svi hos motparten for at det skal kjennes, og da må vi tåle at det svir litt hos oss, også.

Bare for å pirke litt så er vi ikke avhengige av at det er interesser med forbindelser til Russland som har begått en udåd for å kunne påkalle Art. 5 i NATO-pakten Men jeg er også der at jeg mistenker en villet handling fra et skip som er i russernes tjeneste. Om man skal påkalle Art. 5 eller ikke er mer et åpent spørsmål. Da er man i så fall i en de facto væpnet konfliktsituasjon mellom NATO og Russland. Man kan jo i stedet stramme ytterligere til mot russiske interesser, f.eks. opprette full innreisenekt for russiske borgere til Europa, eller man kan stenge russerne fullstendig ute fra samtlige internasjonale banktjenester. Per i dag tror jeg det kun er en delvis utestengelse av SWIFT (internasjonalt betalingsnettverk). Alternativt kan man (min favoritt) kreve ekstra visumgebyr som uavkortet går til å hjelpe Ukraina, og visumstempelet i passet skal klart og T Y D E L I G vise at passets eier har betalt f.eks. € 250,- for å reise til Europa, og derigjennom donert de € 250,- til Ukrainas motstandskamp.

Det er ikke vanskelig å være enig i det, men husk at det var ikke bare 30- og 40-tallet, det var også 1914 der Tyskland var sterkt delaktig i at det ble en storkrig. De har altså startet TO storkriger innenfor en periode på 25 år (1914-1939) med store materielle og menneskelige ødeleggelser som resultat. Dette har gitt tyskerne et kollektivt traume som de nok ikke kommer seg ut av på noen år all den tid de sliter med at 70-tallet "raddiser" nå sitter ved makten i landet. Disse er gjerne også godt influerte av russiske og tidligere sovjetiske påvirkningsagenter, enten bevisst eller ubevisst. Men ja, Tyskland bør kunne gå videre nå.

Kreative forslag, men det er vel et spørsmål om behovet for hangarskip er stort nok. Både Storbritannia, Frankrike, Spania og Italia har allerede hangarskip i sine flåtestyrker, og om NATO skal avskrekke russisk aggresjon mot Europa er trolig (min tro ) behovet for å projisere makt fra havet begrenset da Russland jo kun har Nordflåten som potensiell tilgang til hav. Denne Nordflåten vil trolig slite med å komme seg noenlunde helskinnet forbi en vaktstyrke av britiske, franske og norske ubåter og overflateskip nord av Finnmark. De vil gjerne slite med å klare seg i sine egne havner etter luftangrep fra norske, svenske og finske fly. Østersjøflåten i St. Petersburg og Kaliningrad er innelåst i Østersjøen mellom Baltikum, Finland, Sverige, Polen, Tyskland og Danmark. Svartehavsflåten er innelåst i Svartehavet mellom NATO-landene Bulgaria, Romania, Hellas og Tyrkia samt et lite vennlig innstilt Ukraina. Dermed vil gjerne en konfrontasjon skje over land med relativt stor avstand til sjø, noe som gjør landbaserte flystyrker mer anvendelige enn fly fra hangarskip. Det samme vil trolig gjelde for eventuelle landstyrker, altså at det er lite trolig at man vil satse på større amfibieoperasjoner mot russiske baser all den tid man har så mye landegrense man må forsvare gjennom en miks av offensive operasjoner mot knutepunkter og baser og rene defensive operasjoner. I tillegg vil trolig det å skulle få Tyskland til å bygge et marinefartøy som er skapt for å projisere makt langt unna eget land sitte veldig langt inne gitt historien fra forrige århundre. Jeg tror det vil gå mange år enda før Tyskland er der at de er villige til å investere i offensive kapasiteter. Det sagt så ER tyske fly en del av det amerikanske atomvåpenskjoldet over Europa, dvs at Tyskland har jagerfly som trener på og dermed kan levere amerikanske atomvåpen ved en eventuell krig. Man kan jo diskutere om det er en offensiv eller defensiv kapasitet. Per i dag er det AFAIK Tornado jagerbombere, men Tyskland har IIRC bestilt et antall F-35 til dette formålet. Dette siste med å levere atomvåpen var angivelig også et mulig scenario for norske F-104 Starfighter tilbake på 60- og 70-tallet selv om det neppe var noe man var villig til å innrømme offisielt.

For å være litt konspiratorisk, eller spekulativ om man vil: Kan det tenkes at alle disse små hintene og dryppene om potensielle, ukrainske atomvåpen er plantet av russiske propagandaenheter for å styre opinionen inn mot det russiske narrativet om at Ukraina er en farlig stat som må nøytraliseres? Jeg sier ikke med dette at de som debatterer slikt her inne bevisst tjener russiske interesser, de er gjerne heller ofre for dette (fra min side) mistenkte propagandafremstøtet. Rasjonale bak spekulasjonen er fra min side at Ukraina har mye (om ikke alt) å tape på å skaffe atomvåpen da det er sannsynlig at den internasjonale folkeopinionen vil vende seg mot dem om de plutselig proklamerer at de har atomvåpen, og at de ikke er redde for å bruke dem (en forutsetning for at atomvåpen som avskrekking skal ha noen som helst verdi). Japan vil i så fall mest sannsynlig kutte all hjelp, og det vil gjerne også være spikeren i kisten for fremtidig tysk hjelp, likeledes vil hjelp fra de nordiske landene trolig påvirkes. Sikkert også flere land, da det er vanskelig å skulle se at noen land i det store og hele vil se positivt på at man får enda et land med denne typen av våpen. Jeg gjentar at dette er løst spekulert fra min side, men jeg tror tanken er verd å bruke noen kalorier på slik at man ikke uforvarende bidrar til å styrke Russlands narrativ.

Om Ukraina skal inn i NATO må alle nåværende medlemmer først stemme FOR en invitasjon, og deretter FOR et opptak av Ukraina som medlem. Det betyr i praksis at Orbán har vetorett mot et slikt medlemskap. Mine penger ville ha gått til fortsatt ukrainsk utenforskap inntil Orbán er fjernet fra makten.

JD Vance seiler opp som dette århundrets Dan Quayle med alle sine rare uttalelser. Her er noen eksempler fra Dan Quayles katalog av minneverdige sitater: Jeg oppfatter at sammenblandingen av et amerikansk NATO-medlemskap med europeisk lovgivning rundt redaktøransvar og eventuelle tiltak mot Elon Musks plattformer er i samme klasse som ovenstående sitater. For øvrig kreves det 2/3 flertall i Senatet, eller et Kongressvedtak for å autorisere en utmelding av NATO. Presidenten kan ikke bestemme dette alene selv om enkelte hevder at Presidentens enerådende makt over utenrikspolitikken styrer dette. Jeg tillater meg å tvile på om det er så enkelt. Merk for øvrig at det var selveste Marco Rubio som var med på å forfatte denne loven, en mann som ikke kan anses som spesielt venstrevridd i USA.

Tja...jeg tipper de ikke truer med å ta ut Moskva om det skulle vise seg at de har atomvåpen, men de KAN ta ut store militærbaser for å den måten å lamme, eller i det minste sterkt begrense den russiske militære kampevnen. Om Ukraina begynner å true med å ta ut byer der det blir store sivile tap mister de nok det aller meste av støtte fra EU og NATO. Og så er det min mening at Norge sammen med EU og resten av NATO får steppe opp og gi Ukraina militærhjelp som monner. Det kan da bety at man gir så mye av egne våpen at man går ned på en minimumsbeholdning, dvs. ikke mer enn det man trenger for å vedlikeholde nødvendig kompetanse i de operative avdelingene. I tillegg etablere et gjenoppbyggingsfond for å gjenreise Ukraina etter krigen med bygging av utdanningsinstitusjoner, studieplasser, arbeidstrening og behandlingsopplegg for veteraner, industri osv. Og, så kommer det som kanskje fortoner seg som kjetteri for noen; dette gjenoppbyggingsfondet burde under visse forutsetninger også kunne gjøres tilgjengelig for de delene av Kursk som er rammet av krigen. Forutsetningene må da være demokratiske og andre politiske reformer, etterlevelse av internasjonale avtaler osv.

Tanken er vel å sette tanken om "å sette Norge først" i sammenheng med at USA "setter USA først". @kilik mener vi skal sette oss selv først samtidig som h*n har klokkertro på at USA ikke tenker på samme måte, men velger å stille opp for oss. Etter min mening en betimelig sammenligning.

En dokumentar fra kampene i Ukraina fortalt av de som deltar:

Tapstall har en annen betydning i Russland enn de har stort sett over alt ellers i verden, ja. Mens de fleste samfunn reagerer emosjonelt og empatisk på høye tapstall hos egne soldater reagerer russerne mer "økonomisk" om jeg kan bruke et slikt uttrykk. Det er altså ikke det at man mister en landsmann som er det essensielle, men det at man mister en soldat, altså et mobilt håndvåpenstativ. Og i den konteksten har tapstallene betydning da ingen land vinner en krig med for lite soldater, selv ikke (eller kanskje man skulle sagt spesielt ikke) Russland. Men altså, russiske tapstall HAR betydning, om enn i en annen variant enn de har i mer velutviklede samfunn slik som f.eks. Europa for øvrig.

Økningen er vel at de forlenger Nansen-programmet med 3 år til 2030 samtidig som de har justert opp den årlige rammen noe. Ang de 15 MRDNOK neste år så er det slik at Nansen-programmet opprinnelig la opp til 15 MRDNOK årlig over 5 år = totalt 75 MRDNOK, og så har det gjerne kommet til noen kroner her og der slik at totalen inkludert fremtidige avsetninger da er 86 MRDNOK før man regner inn forlengelsen av programmet. Støre & Co fortjener skryt for at de var tidlig ute med å forplikte seg støtte over tid fremfor å bare ta ad hoc-beslutninger slik andre land synes å gjøre i større grad. Det sier jeg med et forbehold om at jeg ikke vet nok om hvordan andre land planlegger til å kunne være skråsikker. Støre & Co fortjener kritikk for at de ikke er mer expansive i den fremtidige støtten, og at de ikke går hardere på og lover mer militær hjelp og assistanse. Dog skal det sies at ja, vi kunne nok ha gitt fra oss alle våre Leo 2A4, men da ville vi manglet materiell å vedlikeholde våre egne panserstyrker på. Det samme gjelder også for våre CV9030. Dog gjelder det trolig ikke våre M109A3NO haubitsere, og heller ikke våre forskjellige typer av gamle feltvogner. Og sikkert også mye annet.

I denne artikkelen (bak betalingsmur) i Teknisk Ukeblad tar Karsten Friis, forsker ved NUPI bladet fra munnen og sier høyt det mange tenker. Vi har MYE mer å by på enn det vi gir i dag, og jeg tenker at vi kan se bort fra makroøkonomenes mantra om å redusere offentlig pengebruk i denne saken. Det gjør åpenbart ikke byråkratene i Finansdepartementet. Her mener jeg Vedum fremstår som litt grumsete i sin historiefortelling om Europas fremtid (men vær så snill å ikke la dette spore av i en diskusjon om norske politikere og deres partier!). En russisk seier handler da altså ikke i første omgang om okkupasjon, men om å ødelegge så mye av Ukraina at landet slutter å fungere som demokratisk nasjon. Da vil organiserte kriminelle og oligark-spirer ha nærmest fritt spillerom til å etablere seg som gresshoppesvermer og utarme landet til de russiske silovikis fordel. DETTE!!! For dagens situasjon er jo faktisk "the domino theory" i praktisk implementasjon. Det er pinlig å sitte her som nordmann og se på at dette skjer. Vi har kontanter til å investere i Ukrainas fremtid, og vi vil kunne profitere på denne fremtiden gjennom vår deltagelse i gjenoppbyggingen dersom vi bare spiller kortene rett. Slik det ser ut nå gjemmer vi oss midt i saueflokken for å ikke bli lagt merke til. Norge er nå hauken som viste seg å være en spurv. Ja, vi gir mer enn mange andre, men vi har mye mer å bidra med!

En slik returordning basert på frivillighet er definitivt noe jeg støtter. Og, en viktig ting er at selv om jeg personlig mener at alle menn og kvinner i rett aldersspenn har en plikt til å melde seg til militærtjeneste så har vi et lovverk i Norge som åpner for at man av forskjellige årsaker kan nekte dette. Da virker det, i alle fall for meg litt falskt å skulle pålegge mennesker vi har innvilget kollektiv beskyttelse strengere regler enn oss selv. Men det hindrer ikke meg i å mene at de som flykter for å unndra seg denne tjenesteplikten gjør noe galt, og usolidarisk mot sine landsmenn.

Dette notatet fra UDI (fra 2015) bekrefter at militærnekting er grunnlag for asyl: Nå blir muligens dette litt avsporing, men altså; militærnektere kan innvilges asyl i Norge om vi skal legge innholdet i det refererte notatet til grunn. Forutsetningen er da at man ikke skiller på landet asylsøkeren kommer fra.