sverreb

Selvkjørende biler er her alt. Se på hva waymo gjør. Man må imidlertid ha en robust sensorsuite og ha full kontroll på operasjonelle grenser. Selvkjørende biler i private hender er nok langt ut. Og om man bare lener seg på nevralnett kommer man neppe i mål. Uten en etterprøvbar sikkerhetsmodell hvor man kan peke på konkrete forbedringsmuligheter etter uønskede hendelser slik vi kan i annen offentlig transport vil ikke løsningene aksepteres. Jeg ser ikke nvidia og andre AI leverandørers rolle i førerautomasjon (eller automasjon av andre sikkerhetskritiske aktiviteter) som spesiellt viktige. Tanken om at man bare kan kaste stadig større parametersett inn i en AI modell for å løse slike problemer kommer sannsynligvis til å svinne hen, ikke bare fordi det ikke skalerer, men også fordi det ikke konvergerer til noen robust løsning. TLDR: Nvidia leverer hammere, og de er i ferd med å motvillig innse at problemet er ikke en spiker.

Utgrei gjerne. Dette er bare løsrevne påstander og uspesifikke anklager.

Finne på WLTP selv? Litt som at man kan bare oppgi sine egne NOx utslippstall, tall man bare finner på selv? Vent litt...

Er mennesker til for staten eller er staten til for menneskene? Det blir for enkelt å bare slenge ut et eller annet oppfunnet økenavn og så lene seg på det som om det er et gyldig argument eller komplett diskusjon.

Nei, jeg forklarte hvordan formueskatten kan bidra til konsentrasjon av verdier hos de som har likviditet.

Jeg har sjeldent opplevd at forbruksestimat på en rute lagt inn i GPS bommer med mer enn 1-2 prosentpoeng i ix. Rekkeviddeestimatet uten rute blir gjerne ganske pessimistisk etter noen dager med småkjøring.

Prøv å lese hele innlegget. Jeg forklarte det i resten av avsnittet du siterte starten av. Det er to måter å tilnærme seg arv på: Arveskatt eller kontinuitet. I Norge har vi kontinuitet som betyr at man får ikke noen ny kostnadsbasis for verdier ved arv. D.v.s. at all latent skatt arves sammen med eiendelene, da er det heller ingen mening i å skulle ha arveavgift. Der man har arveavgift får man en ny kostnadsbasis ved arv, slik at man etter arv kan selge skattefritt. Dette slår ikke nødvendigvis likt ut, men forskjellene er ikke nødvendigvis enorme. Nå viser du til enkeltes favoritt talking-point om å låne til man dør. Det fungerer egentlig bare om man har arveskatt og ikke kontinuitet. Ved kontinuitet får du ikke noen ny kostandsbasis som lar deg selge og gjøre opp gjelden skattefritt ved generasjonsskifte. Det å låne i det uendelige vil til sist alltid kollapse. Verdier devalueres men lånene gjør det ikke og korthuset faller sammen. Nå er det slik at den vanlige syklusen de fleste virksomheter har er at man har en del år med oppbygging og investering og minimale inntekter før man kan høste av det en del år med god fortjeneste. Så kommer man til et punkt hvor man er blitt forbigått og må bygge seg opp igjen. Formueskatten hindrer bedrifter å klare seg forbi oppbyggingsfasene. I media hører du bare om virksomheter som er i innhøstingsfase og så forledes du til å tro at det er normalen hele tiden. Realiteten er noe anneledes. Og selv som snitt over mange år skulle du anta ubegrenset likviditet ender du med at formueskatten er normalt* effektivt 10-30% ekstra bedriftsbeskatning, noe som plasserer Norge skyhøyt over andre land. (bedriftsbeskatning ligger gjerne rundt 20%, så en effektiv bedriftsskatt på 50% bør du kunne forstå vil være et problem.) Ubegrenset likviditet er imidlertid en teoretisk konstruksjon uten hold i virkeligheten så den reelle konsekvensen er mye hardere enn som så. *) Vi snakker her om indstribedrifter som faktisk produserer ting. Ikke skattefavorisert virksomhet som eiendomsspekulasjon o.l.

For nyanser er naturligvis helt umulig å forholde seg til...

Jeg har ingen problemer med at skatt på kapitalinntekter skal være tilsvarende som lønnsinntekter (I dag er de riktignok vesentlig høyere enn skatt på lønn). Jeg har heller ingen problemer med at inntektsskatter er progressive. Der det blir problematisk er når man begynner å skattlegge kapitalobjekter som ikke er penger, eller urealiserte inntekter. Dette er veldig subjektive og udefinerbare verdier og alt ettersom hvordan man lager reglene ender man med å ramme veldig vilkårlig. F.eks sitter du på imaterielle rettigheter/intellektuell eiendom så trenger du i all hovedsak ikke skatte noe av det i norge, selv om slike eiendommer kan skape store inntekter. Sitter du på maskiner og metaller som brukes i produksjon av varer, da må du betale formueskatt av hva dette koster å anskaffe. (minus ev. avskriving). Eier du børsnoterte aksjer som opplever en boble, da må du betale formueskatt av børsverdien, selv om de kollapser 1. januar. Eier du imidlertid et kjempestort hus blir du kvitt formuesverdi på ca 70% av husets verdi. Formueskatten vrir investeringer på lite sunne måter. Et godt prinsipp bør være at man i all hovedsak skattlegger pengestrømmer. Da sikrer man at det faktisk finnes penger til å betale skatten og skaper ikke likviditetsskviser slik forueskatt gjør. Så må man samtidig sikre at før personlig forbruk finner sted så skal det gå en pengestrøm som kan skattlegges. Jeg ser heller ikke noe som viser at slikt som formueskatt i praksis gir mindre forskjeller. Formueskatten straffer i hovedsak det å ikke være likvid. Mange av de virkelig rike har god likviditet siden de har såpass store eiendeler at de kan belåne formuen sin. Dermed ender du raskt med at formueskatter skviser de små eierne ut slik at verdiene ender med å kjøpes opp av de store og dermed konsentrerer formue. Sitter du der som milliardær med en diversifisert og i all hovedsak likvid portefølje, da har du ikke store problemer med å både dekke formueskatt og noen oppkjøp, men en gründer med hele sitt eierskap i ett enkelt foretak er veldig utsatt for å komme i en illikvid posisjon hvor hen tvinges til å selge ut.

Det er nok ikke så mye interesse for å spørre en eier av en liten bedrift med 20 ansatte hva de synes og legge det ut i media. (Ca 5M i formuesverdi på eiers hånd pr. ansatt er ganske gjengs i industrien). Hvilke eksempler er det? Men ja det er jo naturlig nok ikke så mange bedrifter igjen som rammes virkelig hardt av formueskatten igjen i norge siden de gjerne bukker under og ingen vil starte nye som erstatter de. Formueskattens andre problem er jo nettopp at den er veldig lite nøytral. I.e. den er veldig styrende for hva man investerer i. Så næring som berøres i stor grad av formueskatt startes ikke, og de som ønsker å starte slikt reiser ut av landet før de starter noe. Formueskatten rammer industri og produksjon hardest mens service og boligeiendom er lite berørt. Så om målet er fler kafeer, frisører, eiendomsbaroner samt presse eiendomspriser til nye høyder, da er vi på riktig kurs...

100M i formue er ikke det samme som 100M i likvid formue. For veldig mange med formuer i den størrelsen er formuene i praksis utilgjengelige siden de sitter fast i varelager, maskiner, bygningsmasse etc. Å realisere de direkte gir gjerne ører igjen for kronene. Og du kan kanskje få ut noen millioner noen år, men andre år blir det null, men formueskatten skal betales uansett. Den økonomiske usikkerheten dette gir er det som sliter mest. Hadde man kunnet være sikker på at man faktisk kunne hentet ut 4% av en formue på 100M hvert år, da hadde nok langt færre klagd. I iveren etter å 'ta' de superrike har man i norge lagd et system som som er ekstremt punitivt for små og mellomstore bedrifter, hvis eiere gjerne er langt rikere på papieret enn i realiteten.

Alt bortsett fra nøkkelgjenkjenning kan og bør skrus av fremfor å la bilen gå tom for strøm.

Uansett 12v batteritype holder det i årevis så lenge bilen begrenser forbruket. Å bare lytte etter en RF nøkkel koster ~1uW selv et lite 5Ah motorsykkelbatteri kan i teorien gjøre det i hundrevis av år. Det jeg påpeker er at vi må forvente at bilen kutter forbruket slik at batteriet simpelten aldri vil tappes ned om den står urørt en stund, og da med hovedkontaktoren åpen så selv om det skulle være en feil ett sted (en eller annen krypstrøm f.eks) så er det verste som skjer at 12V batteriet tappes ned, men normalt så vil bilen virke igjen selv om den hensettes i årevis.

Batteristyringen kan ikke gjøre annet enn å isolere batteriet (et li-ion batteri er totalt ødelagt om det tappes helt ut), noe som betyr du uansett trenger veihjelp siden bilen da er helt død. Jeg snakker om å senke forbruket slik at bilen ikke lengre tapper seg ned merkbart men ikke trenger å isolere batteriet, og dermed er i stand til å låse opp bilen og lukke hovedkontaktoren når nøkkelen presenteres.

Batteriet bør holde på ladingen i årevis så lenge det ikke blir tappet ned av noe. Det er vel en nødutkopling ett sted som hindrer batteriet å faktisk tappes videre ned etter det har stått uvirksom noen uker/måneder. Tross alt bedre å bytte 12V batteri enn hovedbatteri. (Li-ion Batterier tåler generellt sett ikke å tappes ut). Og selv 12V burde holde i flere år så lenge bilen begrenser seg til noen titalls mA i forbruk, noe som burde være greit oppnåelig.

Det at overflaten ikke vætes av vann er ikke egentlig bevis for noe. Det betyr bare at overflaten består av ikke-polare molkyler. Nå er det nok riktignok slik at mye salter og møkk er polart, men alt av oljeprodukter vil gi samme vannavvisende effekt. Dekker man møkk med oljer/voks så vil vann prelle av uten at det betyr at møkka er borte. Det at vann væter f.eks glass er faktisk er rimelig godt mål på at det er rent (hvis det også er klart), siden det er stort sett ikke polar forurensing som kan skitne det til og fortsatt være gjennomsiktig.

Jeg ser 11.2024.30 som jeg har i iX primært inneholdt oppdateringer til digital nøkkel, og det er vel ikke like relevant for i4 siden det sannsynligvis bare var for UWB utstyrte biler.

Du skatter ikke på arv, men du beholder all latent skatt. I.e kostnadsbasisen, for det du arver. M.a.o. du skatter det samme ved realisasjon som om objektene ble realisert av de du arvet de fra. Dette kalles kontinuitetsprinsippet for arv. Der man har arveskatt har man til gjengjeld ikke kontinuitet slik at man får en ny kostnadsbasis på arvetidspunktet.

Ikke så langt jeg kan unngå det og jeg er ikke kjent med noen vesentlige kjøp som har primært kommet fra kina. Jeg ser forøvrig Musk som en vesentlig større trussel mot samfunnet enn kina. Man kan gjøre mye større skade fra innsiden enn fra utsiden.

Det kommer an på hvor involvert personen er. Du kan være nede i ett sekund og deromkring i beste fall for et fullt ut involvert menneske, men en person som bare sitter og skal 'overvåke' fremfor å kjøre selv kan ha en reaksjonstid på flere titalls sekunder (om vedkomne får med seg faren i første omgang)

Da er du på SAE level 3. Det er det vel bare Mercedes og Honda som leverer pr. i dag? SAE level 2 systemer kutter ut når de ikke lengre er helt sikre på hva som er trygt lengre, da gir det seg selv at de kan heller ikke anta at de kan svinge inn og stoppe. Svinge hvor, stoppe hvor? Pr. def vet ikke bilen lengre hva som er trygt og må ha inngripen av føreren for å kjøre videre, da vet den heller ikke om noe trygg måte å svinge inn og stoppe. Når det er sagt så er det ikke gitt at bare fordi førerautomasjonen kutter ut, at nødfunksjoner er koplet ut. Du vil nok oppleve at bilen griper inn før du havner i grøfta selv om styreassitanse har kuttet ut, men det blir en del bråere og med en god del mer alarmer og vibrasjoner, og er ikke 'trygt' pr. se, dette er en ulykkesmitigasjon, og ikke normal kjøring. Du kommer ikke til å oppleve dette ved normal bruk fordi slike inngrep kommer senere enn hva normale mennesker er komfortable med, så med mindre du har sovnet eller er distrahert kommer du til å gripe inn før det skjer. Enda bedre er det om systemet incentiverer deg til å kjøre normalt som om du ikke har styreautomasjon hele tiden og ha kjøreautomasjonen som backup. Da blir det ikke noen unntaksopplevelse at styreassitanse kopler ut, du bare kjører som normalt men nå uten assitansen en stund til den kopler inn igjen. Dette fungerer imidlertid bare om førerassitansen ikke driver med å kople ut p.g.a. førerinngrep siden det vil disincentivere til å være kontinuerlig engasjert i kjøringen siden det medfører at du må manuellt kople assistansen inn igjen hele tiden.

Som f.eks? Hvordan mener du ellers et SAE level 2 system skal opptre? Om systemet fortsetter å late som det har kontroll når det ikke er åpenbart at det har oversikt må det kople ut. Så har man også utfordringen med at mennesker klarer ikke være fokusert på å bare overvåke et system særlig mer enn 10-20 minutter av gangen, så å involvere føreren direkte jevnlig kan være gunstig for sikkerheten. Det er et solid argument man kan gjøre for at ADAS (SAE2/3) systemer bør opptre slik at føreren aldri ender med å tro at de kan føre bilen uten deres involvering. Det betyr at fører må bli involvert i kjøringen ofte, som igjen betyr at systemet gjerne vil ha en veldig lav terskel for å kople ut førerautomasjonen (men ikke nødfunksjoner)

Det de ble trukket for var i all hovedsak at systemet ikke evnet å samarbeide med føreren. (0 poeng i driver collaboration) Jeg er ikke kjent med at 'FSD' endrer på noe i så måte vs. 'autopilot'. Som ikke sier noe om hvilken kompetanse han har i å vurdere ADAS systemer. Der trenger du en basis i å forstå hvordan systemene interagerer med menneskene og hvilke problemer som kan oppstå og gi opphav til ulykker i en større populasjon brukere.

Eh, jo det var akkurat det jeg beskrev i inlegget du svarte på. Hvem er denne personen og hvilken kompetanse har han i å vurdere ADAS systemer? Så vidt jeg vet er han en youtubeer som stort sett snakker overfladisk om mobiltelefoner og annen forbrukerelektronikk. Ikke en person med noen inngående kjennskap til menneske-maskin interaksjoner i sikkerhetskritiske sammenhenger. I slike systemer vil man veldig ofte komme opp i problemstillinger hvor, bare fordi du kan gjøre noe så betyr det ikke at du bør gjøre det. Til sammenligning har vi en 'tier list' lagd av noen med litt mer troverdighet med en helt annen konklusjon her: https://www.euroncap.com/en/ratings-rewards/assisted-driving-gradings/

Tesla er hva Musk bruker for å finansiere sin virksomhet. Musk er også CEO i Tesla og representerer dermed alltid selskapet i sine aktiviteter. M.a.o. Via sitt eierskap vil enhver aktivitet som bidrar til verdiøkning av tesla de facto finansiere Musks aktiviteter. Tesla, selskapet har også ved å beholde Musk som CEO gitt sin utrykte støtte til hvordan han opererer.