sverreb

Energizer eller panasonic er stort sett pålitelige og konsistente. Det meste med et navn (som ikke er et butikk-internmerke) vil stort sett være ok. De gangene jeg har hatt totalt ubrukelige celler så har det vært noname greier fra clasern, biltema o.l.

Alle 2032 celler er LiMnO2 meg bekjent. Det er imidlertid STORE kvalitetsforskjeller på disse cellene. Jeg har vært ute for 2032 celler som har så stor indre motstand at de i praksis er ubrukelige til ting som trekker bare litt ujevnt med strøm fra de.

Kommer nok på. Ute i felt hvor fysiske belastninger er store er det gjerne behov for en noe annen byggekvalitet siden forsinkelser p.g.a. feil på utstyr gjerne koster mye mye mer enn multimeteret, men fluke selger nok også på konsistens og standardisering. Om man har brukt masse insats på å beskrive prosedyrer på et spesifikt multimeter så vil man vite at kan kjøpe det igjen senere og at det fungerer helt likt. Ingen blir sparket for å velge fluke, men til hobbybruk er det stort sett ite grunn til å legge så mye penger i de. For labbruk blir det gjerne et skille på slikt som brukes i test og karakterisering og det som brukes til debugging. For sistnevnte fungerer gjere uni-t o.l. helt greit, siden man på en lab gjerne har en bunke av de og bare kan hente en til om en feiler. Skal det kalibreres og stoles på for dokumentasjon blir gjerne tjenester (i.e. kalibrering og dokumentasjon) og kvalitet (som betyr konsistens, ikke 'bra') mye viktigere. I tilegg blir automatisering viktig så man vil ha kontrollporter og drivere for labautomaatisering samt rackmounts.

Mye skade er nok alt skjedd. For de som ser de vil være avhengige av gatelading vil nå tenke tanken at å kjøpe elbil er risikosport. Om det ble vedtatt en gang kan det vedtas igjen, og bystyret har demonstrert at de ikke har noe problem med å komme med nye kostnader helt uten forvarsel. Dramatiske avgifts og skatteendringer rokker ved tilliten til at de økonomiske rammene vil forbli gunstige. Dette gjelder spesiellt om endringene kommer plutselig og uten forvarsel (På statlig nivå er den nye vektavgiften en tilsvarende uvarslet skatteøkning)

Hvis vi legger 5l/100km og for diesel og en dieselpris på 19,-kr til grunn, da har man en forbrukskostnad på 95 øre pr. km Tilsvarende om vi legger 20kWh/100km og elkraftpris på 4kr/kWh til grunn lander vi på 80 øre pr. km. Og da er tallene egentlig noe optimistiske på dieselbilens vegne. En dieselbil som bruker 5l/100km er gjerne en størrelsesklasse under en elbil som bruker 20kWh/100km. Så tror jeg nok i snitt så skal det mye mer til at elkraftprisen vil ligge så høyt, mens dieselprisen nok mer sannsynlig vil holdes høy enten av avgifter eller realpriser. Hva du mener med 'ladenekt' forstår jeg ikke.

Nå vet jeg ikke hvordan din bank opptrer, men om noen bruker mitt kort i USA får jeg umiddelbart en SMS. Bankene flagger også mistenkelige transaksjoner om f.eks de er lokalisert slik at det er umulig kan være en og samme person. Dermed er du fortsatt rimelig godt sikret med et kort i et land hvor magnetstripe ikke er i bruk lengre. Meg bekjent er det også slik, selv der magnetstriper kan godtas, at kjøpmannen bærer risikoen om den brukes. Definer 'for dyrt'. De fleste som lager ladesstasjonhardware har bygd inn muligheter for ekstern autentisering, nettopp fordi de trenger å være forberedt på å kunne ta kort*. Men selv uten kan man ganske enkelt ha kortterrminaler som går via back-end løsningen på samme grensesnitt som app autentisering bruker. Til sist er det jo imidlertid et ladeoperatøransvar. Det er ingen sympati fra meg om man som ladeoperatør har ignorert at påkrevd kortbetaling kan komme. Dette er en så åpenbar utvikling at ladeoperatørene kan bare skylde på seg selv om de pådrar seg store kostnader med en slik installasjon. I realiteten er det nok mye mer 'vil ikke' enn 'kan ikke' her. *) Mange har nok også all nødvendig hardware og software liggende klart allerede. Den grunnleggende PHY hardwaren som leser RFID vil ofte også kunne lese og kommunisere med NFC kredittkort.

Nå vil transaksjoner utført på mistenkelige steder umiddelbart flagges i bankene, så om ett land henger etter blir ikke dette umiddelbart en nødhavn for svindlere. Men ja dette er grunnen til at du ikke får bruke magnetstripen lengre, og siden vi ikke en gang i noen særlig grad bruker kortlesere som må håndtere kortet, men heller NFC, så blir muligheten for skimming også mye mindre. (Du kan ikke bruke det du kan lese av NFC enheten i seg selv til svindel, så langt vi vet. ) M.a.o stedene du kan gjennomføre en transaksjon med bare magnetstripe er simpelten ikke her lengre.

Og hvor er så det? Jeg har ikke sett noen kortbrukersteder som fortsatt godtar magnetstripe i normal drift. Noen tar de sikkert som nødløsning, men da er det gjerne knyttet til ID sjekk. Magnetstripen er i dag såpass utfaset at en svindler ikke får utnyttet den til noe nyttig, i så måte opfyller den ikke kriteriet ditt om å inneholde nok informasjon til å gjennomføre svindelen.

Det er ikke alt i en service som har noe med motoren å gjøre. Meg bekjent er det stort sett oljebytte som gjøres på den (og oljen går gjerne ut på tid). Ellers så er det gjerne bremseservice og inspeksjon.

Jeg betalte 7000 for 5 års serviceavtale på min forrige PHEV. (Ikke årlig, totalt)

Det er ikke dobbelt opp. Magnetstripen inneholder bare en kortidentifikasjon. I.e. ekvivalent til å lese nummeret som står trykt på kortet. Chip/NFC kort har en sikkerhetsmodul som holder nøkkelinformasjonen hemmelig. Istedet utveksler kort og leser en transaksjon og kortet genererer en kryptografisk signatur for denne transaksjonen og kommuniserer det til leseren. Denne signaturen kan du bare benytte ovenfor banken for å få det avtalte beløpet og kun en gang. M.a.o. å sniffe denne kommunikasjonen gjør deg ikke i stand til å duplisere kortet. At en del brukersteder i en overgangsperiode aksepterte å bruke magnetstripen i tilegg til chip/NFC betyr ikke at disse metodene var ekvivalente. Betalingsformidlere vil nå stort sett ikke lengre akseptere magnetstripe siden den ikke har den sikkerheten chip/NFC kan gi. (I.e. magnetstripen kan enkelt dupliseres, noe som er mye mye vanskeligere med chip/NFC.)

Tviler på at de kan ha all produksjon der. TSMC har planlagt to fabber med en samlet kapasitet på 50000 waferstarts/måned (fra 2026, 20000 fra 2024). Det er en del, men fortsatt mindre enn 5% av hva TSMC har av kapasitet. Kina har forøvrig lite produksjonskapasitet for halvledere (med mindre en mener taiwan er kina).

Tenker du på skimming? Det var noe man kunne gjøre den gangen kredittkortene ikke hadde mer sikkerhet enn de RFID taggene ladeoperatørene liker å bruke (magnetstripene). Dagens chip eller kontaktløse betaling er ikke sårbare for skimming. Du får ikke tak i nøkkelmatrialet som ligger i kortet siden det aldri kommuniseres over grensesnittet. Da er du redusert til å kunne sette opp din egen kortterminal og håpe noen vil betale deg noe med den, men den må være registrert på den som får pengene overført så som svindelmetodet er det temmelig lite egnet og medfører nedstenging og besøk av onkel ganske raskt.

Da får du vise til eksakt hvilken passasje i ditt innlegg du mente adresserte det jeg skrev. Jeg leste hele innlegget da jeg skrev svaret, og jeg leste det igjen nå, og kan ikke se at noen av dine kommentarer der har noen videre relevans. Vi tar dette først og i isolasjon før vi går videre siden du valgte å inkludere noe som vel må sies å være et personangrep, og jeg er i liten grad intressert i å delta i diskusjoner hvor slikt blir alminneliggjort. Jeg anbefaler deg generellt å spørre før du kommer med beskyldninger basert på antagelser om du får svar du ikke forstår hvorfor de har det innholdet de har.

Hvorfor skal ikke private kraftoperatører være intressert i å drive pumpekraftverk om det lønner seg? Dyr vindkraft er jo i stor grad en selvmotsigelse. Når det blåser blåser det gjerne for alle vindturbinene, da blir kraften billig. Kraften blir dyr når de ikke produserer, men det har de jo liten glede av. Hadde det vært gunstig så ville nok gjerne de private kraftoperatørene også hatt pumpeverk å selge til for å holde prisene oppe når det blåser. Pumpekraftverkene vil i sin tur holde prisene nede når det er vindstille. Utfordringen for pumpekraft er nok at grunnrenteskatten hindrer det i fra å være lønnsomt, så ingen vil bygge slikt i norge. (Pluss at potensialet når man også vil begrense naturødeleggelser er ikke så veldig stort)

Når situasjonen nå engang er der så har jo ikke den forankjørende noe valg etter vaitrafikklovens plikt til å hindre at farlige situasjoner oppstår. Når man så har anledning så slipper man naturligvis halhenget forbi, men man kan ikke anta at det alltid er mulig.

Hvis bilen bak holder for kort avstand må ihvertfall farten ned for å redusere risiko for kollisjon ved, og konsekvensen av en plutselig bråbrems. At enkelte tror det er noen vits i å holde for kort avstand til forankjørende for på den måten få opp farten er for meg en bisarr opptreden.

Eksemplet som ble gitt er en rundkjøring uten avkjørsler til venstre. Hadde dette vært et kryss (I.e. T-kryss med avkjøring til høyre) ville du vel vært enig i at det naturlige er for biler som skal rett frem ligger til venstre i kjørefeltet og kun de som skal kjøre av til høyre legger seg til høyre. Hva tegngiving angår så sier lovteksten [Trafikkreglene paragraf 14, 2. punkt]: Ved svinging eller annen vesentlig endring av kjøretøyets plassering i sideretning skal det til veiledning for annen trafikant gis tegn. Det er dermed ikke urimelig å forvente tegngiving også før rundkjøringen om det kan være veilendende.

Som erstatning for bompenger, ikke i tilegg til.