sverreb

Jeg mistenker nok at det med overveldene sannsynlighet er brukerfeil. At det i hovedsak dreier seg om elbiler tenker jeg henger sammen med utbredelsen av enpedalkjøring som gjør at brukerne ikke lengre har klare adskilte uavhengige kontroller for brems og gass. Da kan det fort skje at man trykker ned foten i refleks for å panikkbremse men man har lagt seg til vanen å ha foten over gassen, og dermed går det galt. Å flytte foten og så trykke den ned blir for intrikat for en ren refleksbevegelse og de færreste øver på panikkbremsing.

De tilbyr (low-end) produkter med bare kamera, de har ikke droppet systemer med lidar. Se: https://www.mobileye.com/solutions/drive/ eller https://www.mobileye.com/solutions/chauffeur/ og sammenlign med: https://www.mobileye.com/solutions/super-vision/

NASA er et byrå i USAs administrasjon. USA i seg selv utgjør kun 5% av jordens befolkning. Du ilegger NASAs betydning alt for mye vekt.

Hva har NASA med dette å gjøre? Det er en hel verden med innovative mennesker å der ute og du insisterer på at kun NASA tilknyttede kan delta? Det mest utfordrende er selve motordesignet, men det er mange aktører som har lagd motorer som spaceX også helt frikoplet fra NASA og den amerikanske sfæren (Nei ikke eksakt de samme parametrene men nært nok) resten er kontrollteori som er kjent nok. Ikke tro at man ikke kan replisere hva spaceX gjør om man ser en fortjenste i det. Raketter som lander ble som kjent demonstrert alt for 30 år siden. (Mcdonnel Douglas DC-X)

Så er det å gjøre det uten at vekten øker eller at bilen blir større. For hvis de parametrene endrer seg så vil også forbruket endre seg. E-tron Q8 er en vesentlig større bil.

Spør deg selv hvorfor ikke andre kaster seg på og utvikler tilsvarende løsninger om det er så profitabelt. En gylden regel er at du vil aldri være alene i et profitabelt marked.

SpaceX er et privat (I.e. ikke børsnotert) selskap. Vi har ikke noen god oversikt over hva de operasjonelle resultatene egentlig er. Den eneste tjenestgen de jo egentlig selger siden det er fint få kjøpere av launchtjenester, er å være en ISP, ikke egentlig noen gullgruve. Særlig siden de bare kan selge noen få abonementer i et gitt område, og det de selger er kommoditisert så de lekker hele tiden kunder til bakkebaserte alternativer.

SpaceX' eneste volumkunde er... spaceX. Det finnes øyensynlig ikke noe relevant eksternt marked for disse rakettene de lager. Det er nok den viktigste forklaringen på at det er få andre som driver med gjenbrukbare raketter. Det blir teknologi for teknologiens egen del. De har fint få om noen praktiske formål. Så suksess later ikke til å være veldig treffende for spaceX etter noen slags forretningsmesig mål.

Hva så? Digitale kamera var også ekstremt dyrt en gang for lenge siden. Mobiltelefoner med lidarsensorer er alt på markedet, radar er alt billig. Kostnadene på sensorene kommer ned med markedsetterspørselen. Slik har elektronikkmarkedet alltid fungert. Det er ingenting inherent med disse sensorene som dikterer at de alltid skal være dyre. Det som teller er at man faktisk lager en fungerende løsning. Aktive sensorer (Lidar/radar/ultralyd) har alltid med letthet overgått passive løsninger som kamera i hvor pålitelig de kan generere et maskinlesbart bilde av hvordan den fysiske verdenen er.

En 'morsom' sideeffekt er at de som har ikke-likvid formue ofte er tvunget til å holde det de har av penger i nettopp banken fremfor å investere, for å ha en buffer for å betale formueskatt noen år uten inntekter. Dette er en av måtene formueskatten skaper dårlige incentiver.

At de som har mest likvide midler (I.e. disponibel formue) lettest kan fjerne den er jo en helt reell ting, og er en av flere årsaker til at formueskatten er uegnet som skatteform. Det jeg reagerer på er at du fremstiller det som passivitet at man ikke gjemmer bort formue. Har du likvid formue som du ikke kvitter deg med via økt forbruk så ja da tar du lite optimale valg (skattemessig), men dette er likevel ikke hovedproblemet. Har du ikke-likvid formue gjør formueskatten at du veldig raskt kommer i helt låste lituasjoner og det å unngå fiansiell ruin p.g.a. formueskatt blir styrende for veldig store deler av økonomien. Det er ikke passivitet som er utfordringen for de som faktisk merker formueskatten mest.

For hva? Du trenger gjerne penger for å gjøre dette, og som vi alt har etablert, formue er ikke det samme som penger. Dette er en løsning som kun fungerer for de som allerede ikke har noen videre problemer å dekke inn formueskatten.

Tre av fire husstander har fiberbredbånd (og langt flere vil da ha mulighet til fiber), så det er naturlig at utbyggingstakten da synker noe. I tilegg har man de som fortsatt har koax eller andre faste tilknyttinger. Mobil bredbånd er litt fallende men fast trådløst er litt stigende men begge er en magnitude under fiber. https://nkom.no/statistikk/nokkeltall-og-interaktive-dashbord/ekomstatistikk/_/attachment/inline/53057af9-7e4b-4d66-be39-d50be7e2ba75:003e8dc3fdde3a193d812d2efd2d842a06dfa404/2024 6 Ekomstatistikken halvår 2024 - Nasjonale tall.pdf

Det er fort dyrere å bygge ut i by fordi det er så mye under bakken alt. Så lenge du kan bruke en kulvert går det fint, men med en gang du må grave koster det mye. I grisgrente strøk kan det gå veldig fort og enkelt å legge ned kilometervis med fiber. Man kan bruke spesialiserte maskiner som skjærer en spalte ned i bakken og legger rør i samme operasjon. Fiberkabelen blåses så gjennom røret. Trådløse løsninger er nødløsninger, de kan ikke skalere siden EM spekter er en begrenset resurs, og internettbruk konsumerer enorm båndbredde. Satelittbasert blir enda mer begrensende siden effektiv cellestørrelse er stor (I.e. hvor stort område man må ha arbitrering mellom brukere), og eneste måten å redusere den er å øke satelittettheten globalt. Bakkebasert trådløst står friere til å krympe cellestørrelse etter behov, men du kommer jo raskt dithen at for å få god nok ytelse kan du ikke være mer enn noen titalls til noen hundre meter fra basestasjonen, så da har du jo i praksis fiber i gata alt. Fiberutbygging er det naturlige valget når vi betrakter kommunikasjon som et like naturlig basisbehov som vann og strøm. Heldigvis er fiberutbygging mye mye billigere enn begge disse. Man kan supplere med trådløse løsninger for enkeltbrukere som er langt unna alt annet (Omtrent slik man velger å levere strøm til noen med utplasserte dieselaggregater fremfor å koste på nettilknytting) Dette blir veldig unntaksvis på sikt.

Vakuumpumpeolje skal ha ekstra lavt damptrykk. Du bør bruke olje lagd for formålet. Se f.eks her: https://www.gustavsenas.no/vakuum-med-pumpe/123447/olje-til-vakuumpumpe-1l-shell-s2-r-100

De som ikke har inntekt betaler som regel ikke skatt. Vi ser normalt ikke det som noe stort problem.

Svaret er åpenbart: Slett formueskatten. Den har alt blitt kompensert og vel så det av uttbytteskatten. Det er ikke noe problem å ikke ha den lengre. Jeg minner på at denne skatten ble i sin tid begrunnet med at kapitalinntekter ikke ellers ble skattlagt (på eiers hånd vel å merke). Dette er ikke tilfelle lengre. Kapitalinntekter skattes sammenlignbart med arbeidsinntekt (Normalt en del hardere dog). Man kan ikke ha inntekt i norge i dag uten å skatte av den. Dette eksemplet ditt med å ha rolls og privatsjåfør uten inntekt er temmelig usaklig. Hvordan har du tenkt å løse dette på en lovlig måte? Da må du i så fall finansiere det med lån og det vil bare utsette det at du må ha inntekt for å dekke et slikt forbruk.

Hva med å lese det du svarer på? Du kan komme opp i en situasjon hvor du må skatte over evne helt uten at du kan styre det selv. Å bare gjenta det samme du sa før gjør ikke at vi kommer lengre her.

Nei. Det er ikke noe du kan garantere. Ufortusette ting skjer. Om man har et formuesobjekt som ikke lengre genererer inntekt så er ikke det noe du selv nødvendigvis kunne styre.

Rik impliserer stor skatteevne. Det er jo hele diskusjonen, formueskatten rammer ikke etter skatteevne. Spørsmålet tilbake til deg er om vi skal akseptere en formueskatt som kan medføre at noen ender uten midler igjen til å leve for?

Det er strengt tatt ikke nødvendig å komme med konkrete eksempler. Skattesystemet gjelder alle og er ikke videre gjenstand for skjønn. Den som skal forsvare et skatteopplegg trenger etter mitt syn vise at det logisk ikke kan medføre overbeskatning, sannsynligheten er underordnet. Om en person av en million blir urimelig rammet er det en for mye. Hele denne diskusjonen om hvor mange som egentlig rammes er helt fremmed, det er som å diskutere hvor mange man skal akseptere blir uskyldig dømt. Svaret er er uansett null. Skattesystemet trenger å være bygd slik at det å ha penger til å betale skatten er inherent gitt av det som besskattes. Intektsskatt og moms er begge bygd på den måten. Vi kan fint stille samme krav til andre skattearter.

Det er nok mange som verken kan eller vil forholde seg til økonomi. Det må være lov å både spare og å tjene penger uten at man skal kreves å gjøre fiansiellt optimale valg hele tiden. Og hva betyr egentlig det, og hvordan vil et slikt krav om å tilpasse seg skattesystemet påvirke samfunnet. Gullstandarden for en god skatteform er jo nettopp at den ikke fører til tilpassinger. Det man hadde gjort uten skatten gjør man også med skatten. Når man fraviker dette betyr det at man kan tendere til å la skattesystemet bestemme hvordan resurser disponeres fremfor den enkeltes individuelle vurderinger, og den veien vet vi fører til problemer, selv om man da også må akseptere at noens vurderinger virker noe... suboptimale... på overflaten. Det å forholde seg til de som ikke vil forholde seg til økonomi er jo også grunnen til at inntektsskatt trekkes av arbeidsgiver slik at man ikke krever at arbeidstagere skal måtte forholde seg til å sette av del av lønnen til å betale skatt. Det er ikke ulogisk å forvente at samme logikk brukes andre steder i skattesystemet.

Hvis dette er en kriminalsak så skal man bevise utover enhver rimelig tvil at den som anklages er skyldig. I en sivilsak f.eks. om man søker erstatning er bevisbyrden vesentlig lavere.

Ting er verdt det noen er villig til å kjøpe det for. Når noe ikke kan omsettes men likevel blir ilagt en formuesverdi er det dermed basert på en tenkeøvelse uten basis i realiteter. Dette gjør formuesfastsetting så håpløst, siden verdi er så veldig mye mer enn pengeverdi. Å skulle sette en pengeverdi på alt blir vil alltid resultere i feil. Og fundamentalt sett her blir fastsettingen av formuesverdi feil for ilegging av skatt siden verdifastsettingens korrelasjon til skatteevne mangler. Dette er hovedgrunnen til at praktisk talt alle land har gått bort fra denne skatteformen.

Dette er abssolutt ikke gitt. Det er t.o.m. neppe alminnelig. Større formuer er veldig ofte fastlåst i i lite til ikke reell sett omsettbare eiendeler. Det holder da heller ikke å diskutere sannsynligheter og distribusjon her. Når staten utskriver en skatt må vi forvente at de kan garantere, ikke bare diskutere sannsynligheten av at dette ikke er en overbeskatning. Der feiler formueskatten. Inntektsskatt fungerer etter dette prinsippet siden man skattlegger en kontantstrøm og garanterer at skatten er mindre enn denne og dermed garanterer at det finnes penger til å betale skatten. Formueskatten er i praksis en tenk på et tall øvelse hvor staten ilegger dine eiendeler en mer eller mindre arbitrær monetær verdi og krever at du skal finne penger til å betale skatt på denne.