sverreb

Vanskelig å se noen vesentlige fordeler med 48V for noe annet enn biler som bruker MYE strøm på lavspenning. I.e. milde hybrider. Så kan man i noen biler naturligvis ha noen strømkrevende komponenter som aktive oppheng og bakhjulsstyring, men for de fleste biler som ikke har slikt blir nok 48V mest av alt fordyrende. Og nei hovedlysene krever ikke så mye strøm, moderne LED klarer 100-200 lumen pr. W. Hovedlysene på en bil er gjerne noe omkring 4kLumen. Så vi snakker om noe i området 2-8A for lysene på 12V I lavspentverden går det en grense på ca 32V for hvor man må opp ett trinn i kompleksitet på spenningsregulatorer. Ikke verdens undergang naturligvis men det blir noen kroner mer over alt hvor man har mikroelektronikk (som er nesten over alt) som må ha en regulert spenning ned til 1.2-3.3V Som bruker er ihvertfall ikke spenningen på lavspentsystemet noe man trenger å bry seg med. Det er en kost/nyttevurdering bilprodusenten kan ta som ikke påvirker brukeropplevelsen på noen praktisk måte.

Høyere spenning er generellt sett en no-brainer så lenge man ikke kompliserer systemene alt for mye. Alt som skalerer med strøm (mye av elektronikken og alt av ledere) blir mindre og motorene får mer headroom med mer spenning til å overvinne back emf. Det som ledet oss til 800V systemer var produktiseringen av silisiumkarbid effekttransistorer. Det gjorde kostnaden for 1000V klasse høyeffektelektronikk til å bli sammenlignbart med eksisterende 500V systemer. Med en gang det ble mulig var det lite grunn til å holde på 400V systemene annet enn for legacy grunner.

Dette med 400 eller 800V er mest av alt generelle klassifikasjoner. En 400V lader kan levere en programmerbar spenning opp til 500V, mens en 800V lader leverer opp til 1kV Batteriene i biler varierer mye, og da ikke bare i kjemi (egentlig ganske liten grad i kjemi) men også i hvor mange celler som brukes i serie. Ett batteri har heller ikke egentlig en spenning. Spenningen fra batteriet varierer med ladetilstand, og i tilegg lades det med høyere spenning enn det leverer ut. En typisk nikkel basert li-ion celle har en nominell spenning på 3.7V men avhengig av ladetilstand varierer den fra 2.5-4.3V (LFP fra 2.0-3.65V). I praksis operers de ikke alt for nær de grensene, særlig den nedre grensen. Vel, noe omkring dobbelt så mange i serie. Mange batterier har også cellebanker i parallell, så dobbelt så mange totalt kan vi ikke si. Ei heller noe om størrelsen av de. Og siden 400 vs 800V er generelle klasser så er det ikke noe entydig svar på eksakt hvor mange celler et gitt batteri vil ha. Ett NMC batteri med 80 celler og ett med 110 celler i serie vil begge kalles 400V systemer selv om det første når 344V maks og siste er 473V max. Nei e-GMP biler bruker motorkontrolleren til å doble DC ladespenningen. Å bytte ved å kople om fra parallell til seriell krever en del høyeffekt DC kontaktorer. Disse er ikke billige. Samt å gjøre noe slikt har konsekvenser for andre brukere av høyspentbussen i bilen som f.eks HVAC. Den eneste bilen jeg vet om som gjør dette er Hummer EV.

Politiet er statlig. Det er ikke naturlig at kollektivtransport er avgrenset av fylkes/kommunegrenser. Dette blir uansett større enheter. Stat og kommunes ansvar blir å tilrettelegge for anbud. Det er ikke så mange men det krever en del faglig innsikt og har godt av et større fagmiljø. Helse er i hovedsak statlig. Det som er kommunalt som f.eks omsorgstjenester vil ha et behov et ikke uvesentlig mengde innsatsarbeidere (vikar/kortsiktige forhold) for å ta unna enten vanskelige case eller dekke sykdom. Små kommuner vil slite med å kunne dekke dette. Park og anlegg: Igjen er dette noe som i første rekke betyr å legge opp til anbud samt gi tillatelser. Avfallshåndtering: Små kommuner blir for små til å drive dette rasjonelt. Avfall var noe av det første som vi så havne i IKS. IKT: Definetivt et kompetansekrevende felt som har godt av mer enn en halvtidsstilling i en liten kommune. Legevakt: Også svært kompetansekrevende. En liten kommune vil å få muligheter til å ha forsvarlig bemanning og vil måtte inngå samarbeid med nabokommuner. Lønn/adm: Kompetansekrevende.

Nå er det jo slik at arbeidslivet utvikler seg slik at spesialisering og spesialkompetanse blir mer og mer normen. M.a.o. hvem er egentlig disse generalistene du vil ansette og styre fra kommune/fylkeskommune og hva gjør de?

Hvem lager dette 'støtteapparatet' Hvilket ansvar har de? Hvem betaler for det? Dette støtteapparated du beskriver blir selve organisasjonen, så det du kommer til å oppnå er at ansvaret for tjenestene flyttes fra kommunene til de som nå styrer dette støtteapparatet. Presumptivt staten eller et IKS. Dette reduserer til slutt kommunene til irrelevans.

Nemlig. Grunnen til at staten har ansvar for helsesektoren er at fylkene er for små. Poenget med å ha større fylker er å kunne overføre ansvar fra staten til fylkene. Fylkene har nesten ingen ansvarsområder igjen i dag. Det er stort sett bare videregående skole og fylkesveier som er igjen av vesentlige ansvarsfelt (Og videregående skole er problematisk nok for små fylker) Skal vi fortsette med små fylker kan man likegodt fjerne de som administrative områder, ansvaret de kan ta blir så smått at de like gjerne kan slettes.

Akershus er nok det av disse som vil klare seg best, de har større befolkning enn Østfold og Buskerud til sammen. Det fundamentale problemet er at man trenger en arbedsstokk tilpasset befolkningen for å levere lovpålagte tjenester på en effektiv måte, men en organisasjon trenger et vist minimum av størrelse for å fungere, så når tjenestene du skal levere blir mer spesialiserte blir antallet fagfolk du må ha for å være tilpasset befolkningen for lite til å ha et fungerende fagmiljø. Konsekvensen av små fylker blir da at oppgaver som større fylker kaunne ha tatt seg av, vil med mindre fylker forbli statens ansvar. I.e. lokaldemokratiet får mindre ansvar og blir dermed mindre relevant.

Tror ikke påkjørsel av ladere er noe stort problem. De blir også vanligvis beskyttet av bollarder. Grunnen til at jeg sier at jeg ikke ser noen stor markedsinteresse er at jeg hører lite om prosjekter for å utvikle induksjonsladere. Det var noe snakk om for 3-4 år siden men så har det hele stilnet. Ikke dermed sagt at dette ikke vil skje, men jeg mistenker bruksscenariene er noe smale. Taxier og busser er hva jeg tenker er målgruppen, kanskje også lett varetransport. I.e. brukergrupper som har hyppige men kortvarige stopp.

Hør med Møller eller VW. VW tilbyr We charge roamingavtale hvor du får ett RFID kort som kan brukes de aller fleste steder.

Vel. Ja og nei. Ja induksjonslading er AC men nei utstyret i bilen må ikke nødvendigvis være så dyrt. Når man kan velge frekvens fritt kan man gjøre en hel del med virkningsgraden og kostnaden på likeretteren i bilen. I teorien kan du også gjøre laderegulering fra host siden mens bilen er bare en veldig enkel likeretter. (men jeg vet ikke om det faktisk blir gjort i induksjonsladingsystemer) Man kan åpenbart ikke levere DC over et induktivt koplet ladegrensesnitt. Men ja det er tenkelig å kunne bruke motorkontrollerelektronikken til å fungere som laderegulator, jeg er imidlertid noe skeptisk til om det faktisk blir gjort, det krever en hel del ekstra og det eneste du egentlig gjenbruker er effekttransistorene, og man må da plutselig ha en bunke fler kontaktorer. Jeg ser ikke noen vesentlig markedsmessig interesse for å rulle ut induksjonslading bredt, så jeg ville ikke holdt pusten.

Gjett hvem som ikke liker en kommunereform? Det er de som er kommunepolitikere. Gjett hvem som har gode muligheter til å påvirke opinion til sin fordel i en kommune? Jepp Kommunepolitikerne (De ble tross alt valgt) Frivillighet kommer ikke til å fungere. De som trenger å være frivillige (I.e. kommunepolitikerne) er nettopp de som ikke har noen egeninteresse av å rasjonalisere kommunesektoren.

Sykehusene gjør mye mer nå enn for 30 år siden. Både fordi medisinsk forskning har kommet lengre så nye behandlinger er mulig men også fordi befolkningen er eldre. Det brukes mye mer på samferdsel Skole har blitt kraftig utvidet (Både med barnehage og ekstra år på skole) og færre elever pr. lærer. Ingen av delene. Alternativet til å gjøre kommunene i stand til å levere lovpålagte velferdstjenester er åpenbart å ikke lenger lovpålegge de. I.e. gjør man ikke kommunene i stand til å løse oppgave sine, soe som må innebære at de enten er større eller i praksis blir større ved å bruke IKS (Og samtidig da hiver lokaldemokratiet virkelig over bord), eller så man reformere bort velferdstiltak. Jeg forventer forøvrig at norge vil måtte gjennom en slankeoperasjon. Det offentlige norge tar for seg av alt for mye av GDP, dette er ikke vedlikeholdbart. Tiden får vise om slankingen skjer tidsnok til å hindre at oljefondet blir helt nedtappet (Med vedvarende høy inflasjon, høye renter, høye skatter og ett næringsliv som i består i å være en lavkost klientstat for utenlandske selskaper som konsekvens)

Stemmer nok at høyre nok helst vil fjerne hele fylkeskommunen, så slik sett så er det kanskje de som nå egentlig får viljen sin tross alt. Jeg tenker det ville måtte bli en ny runde med fykesendringer om noen år, og da uten at de gamle fylkesgrensene nødvendigvis skal forbli grenser. F.eks kan sunnmørskommunene sannsynligvis greit bli del av vestland og nordmøre& romsdal en del av trøndelag.

Hvilken bil har du? Mange bilmerker tilbyr ladeavtaler med roaming og ett kort som virker nær sagt over alt via f.eks plugsurfing, DCS eller Elli.

Det er nok småtterier sammenlignet med alt av velferdsordninger vi vedtar for oss selv. EU direktivene ansetter en håndfull advokater som tilpasser norske lover slik at de er slik at vi fortsatt er i stand til å eksistere i harmoni med resten av europa. Dette er småtterier sammenlignet med alle som jobber i skole, helse og andre sosiale tjenester.

Det er vel ingen som har påstatt at slik fylkene var i fjor var noe endelig. Man må naturligvis fortsette reformene. Nå når man velger å reversere kommer konsekvensen til å bli at fylkene blir til meningsløse symboler som bare tjener til å lønne noen inflydelsesløse fylkesstyrer. Da klarer man ikke å overføre oppgaver. Oslo burde helt klar blitt slått sammen med omkringliggende kommuner ja. Ca 5-8 fylker er vel ca det det er rom for (500000-1000000 innbyggere pr. fylke) og hvert fylke burde ikke ha mer enn 5-10 kommuner. Om disse kommunene så finner det hensiktsmessig å organisere seg selv i mindre enheter bør være opp til hver enkelt kommune. Men stort mindre enn det er ikke lenger en fungerene demokratisk enhet, men mer småkonger og bygdetroll.

Nei, før gjorde det offentlige mye mindre. Man måtte klare seg selv i mye større grad. Ettersom det offentlige tar på seg stadig flere oppgaver, må det offentliges organisering også bli mer effektiv. Om du også reverserer alle velferdsreformene de siste 50 årene kan du kanskje få dagens kommunestruktur til å fungere, men hvis du tror misnøyestemningen SP klarte å piske opp var stor mot kommunesammenslåinger, bare vent til man faktisk vedtar merkbare negative endringer.

Det er noe underlig å kalle det et havari. Reformen ble reversert før man kunne se om den ville fungert eller ei. For å kalle det et havari ville man måtte se at det faktisk medførte en dysfunksjon.

Det er vel først og fremst snakk om mangel på forståelse for hva demokrati er. Jo større enhet jo mindre sannsynlig er det naturligvis at akkurat din stemme skal være tunga på vektskåla. Men jo mindre enhet jo mindre får man jo gjort. I sin ytterste konsekvens kan man jo si at hver husstand er sitt lokaldemokrati og å dele opp til man er der, men alle forstår naturligvis at det er meningsløst og at konsekvensen er at det er nivået over som da er det reelle demokratiet. Tapet av demokrati er større ved å beholde småkommunestrukturen. Men så lenge folk lar seg forføre av populister som selger seg inn på at alt var bedre før får vi naturligviss ingen endring til det bedre.

Den store feilen er å splitte de opp igjen. Dette er drevet av et populistisk senterparti på et totalt irrasjonellt grunnlag, og vi i realiteten medføre at fylkeskommunen bare blir enda mer irrelevant. Hvor mange tror du vet hvem som sitter i fylkestingene alt i dag,

Større kommuner

Du forstå at det i praksis betyr at man mister demokratisk kontroll. Disse interkommunale samarbedene tar form av private selskaper som eies av de involverte kommunene. Det betyr at det praktiske ansvaret ligger i styrerommet i selskapet siden eieransvaret blir fragmentert over mange kommunestyrer. Dette er en sanering av lokaldemokratiet, ikke en styrking av det.

Det er nettopp det som vil skje nå. Ikke formellt, men reellt sett vil fylkene miste ansvar siden de er for små til å drive rasjonellt. Litt etter litt vil ansvar og makt flyttes til de som kan utøve dette mer effektivt. Samme vil skje på kommunenivå. Med for små enheter vil ansvar flyttes over på interkommunale samarbeid som betyr at ansvar flyttes ut av kommunestyrene og inn i styrerommene til offentlig eide private selskaper. Små fylker og kommuner har ingen reell demokratisk verdi side de uansett blir maktesløse. Dette er bare en form for subsidiering av kommunepolitikere og byråkrater.

Det tviler jeg på. Bilen burde ikke bruke mer enn noen mA når den står stille. Den skal jo bare lytte etter nøkkel og drive eventuelt alarmsensorer. Et vanlig 12V blybatteri burde ha noen titalls Ah så den burde kunne stå i noen måneder før 12V batteriet skulle trenge å lades opp bare p.g.a. standbybruk.