sverreb

Nå blir det en del fler faktorer i bildet som gjør dette mer komplisert, men som en første tilnærming er det ganske riktig at 3x tyngre bil har 3x friksjon mot underlaget. Den relevante friksjonen vi diskuterer er statisk friksjon, det kan virke uintuitivt, men når du kjører ligger dekket statisk mot underlaget ettersom det ruller over det. (helt til det ikke gjør det, men det er en annen diskusjon) Statisk frimksjon er gitt ved Fmax=N*u hvor Fmax er maksimal sideveis kraft før grepet slipper, N er normalkraften (I.e. kraften som virker vinkelrett mot underlaget) og u er en konstant gitt av kontaktområdet (friksjonskoeffesient*areal). N skulle man kanskje tro er gitt av bilens vekt, men det er ikke helt riktig (Men leder deg i stor grad til samme konklusjon så dette er her for kompletthet): N er gitt av dekktrykket i et pneumatisk dekk. Unsett bilens vekt så er det dekktrykket som virker mot innsiden av dekket som gir opphav til N. Men arealet av kontaktflaten vil måtte bli akkurat så stor at trykket veien virker mot dekket (som er den samme som dekktrykket se newtons tredje lov) ganget med arealet av kontaktflaten er akkurat så stor som bilens tyngde som virker på det dekket. Gitt konstant dekktrykk så øker kontaktflaten proporsjonalt med bilens vekt. Gitt konstant kontaktflate må dekktrykket økes proporsjonalt med bilens tygde. Dermed følger det at Fmax i ligningen ovenfor øker proporsjonalt med bilens tyngde.

Hvis jeg gjør noen rimelige antagelser: Jeg tolker deg dithen at du har 100K mer i renteinntekter etter skatt enn du betaler i husleie. Du oppgir husleien din til 78000, som betyr at dine renteinntekter etter skatt er 178000. Hvis jeg antar du har en nominell rente på 4.5%, så har du en effektiv rente på 3.51% etter inntektsskatt, og ca 2.6% etter formueskatt. Dette tilsier at du har en kontantbeholdning på 6.9 millioner kroner. Så langt så godt. Hvis dette ikke stemmer foreslår jeg du korrigerer eller utdyper faktaopplysningene dine. (eller påpeker hva jeg har regnet feil 🙂 ) Men en så lav leie som du betaler antar jeg du bor relativt usentralt. Der kan det jo ofte være slik at boliger ikke øker noe videre i verdi, så som investering kan de jo være litt så som så. Om du velger å bo mer sentralt kan du imidlertid anta at boligen vil øke i verdi og med såpass mye kontanter har du ingen problemer med å kjøpe. Om du kjøper sparer du ca 0.6% av kjøpesummen i året i formueskatt, og sparer differansen i leiekost mot vedlikeholdskost. Prisstigningen av eiendom i nogenlunde attraktive strøk tenderer å være høyere enn rentene og du skatter ikke av gevinsten. Så med alle skatteincentivene til å eie bolig (eller egentlig skattedisincentiver til å eie alt annet enn bolig) så kan forskjellen i avkastning mellom boligprisstigning og annen kapitalavkasting bli ganske stor før andre ting lønner seg. TL/DR: I norge bør en hovedandel av kapitalen din ligge i egen bolig størst og dyrest mulig er best (generellt sett). Over tid slår det det aller meste av alternative investeringer p.g.a. hvor skattefavorisert det å eie egen bolig er kontra alt annet. (Og så lenge det er slik betyr jo det at etterspørselen og dermed prispresset på boliger opprettholdes)

Innkjøpere som politiet har en del tekniske behov som medfører modifikasjoner av bilene. Tesla har neppe kapasiteten til å levere dette og har sannsynligvis ikke engang levert anbud. BMW har levert biler til politiet i en årrekke. Uten å skulle påberope meg noen ekspertise så mistenker jeg at biljakter ikke egentlig er en ting lengre. Alt for stor sannsynlighet for at slikt forårsaker ulykker, og politiet har andre resurser tilgjengelig som gjør at det ikke er noe man absloutt trenger å gjøre.

Etherloop systemet går mellom clusternoder, ikke til løvnoder, der er det for det meste CANbus som brukes. Ihvertfall i.h.t. https://openinverter.org/forum/viewtopic.php?t=5207 Globale CANbus systemer er nok ikke så vanlig i noen biler lengre. Noe som er rimelig siden ethernet vil være svært kostnadsdrivende for alle de små kontrollerne som sitter ute på løvnodene i en bil.

Det kan du, men det blir såpass dyrt og tungt at det skjer ikke, og selv da vil du ikke kunne modellere det med noen grad av presisjon siden innholdet kan være hva som helt. I praksis er bagasjerommene adskilt fra øvrig utstyr med tynn plast som er ment å kollapse i en kollisjon. Om det er noe i de som ikke tillater de å kollapse som tenkt kan det påvirke kollisjonsytelsen. Hva som er skillet mellom noe som er uskyldig og noe som har vesentlig konsekvens vet vi ikke.

Hvis du vil steke med smør og ikke bare smakssette det etter det er stekt anbefaler jeg at du klarner smøret først. Melkeproteinene i smør gjør at det tåler ikke steketemperaturer og blir brunt og bittert. Om du klarner det blir du kvitt både det meste av vann og melkestoffer. Restene kan du ev. bruke til pannekaker eller vafler el.lignende. For å klarne smør bruker du helst usaltet smør (ikke at saltet gjør noe, men det er greit å kunne styre salting uavhengig av stekefettet) Legg det i en gryte og varm sakte opp uten at det koker og uten å røre om. ta av ev. skum som flyter til toppen og hell av fettet i en egnet helt ren beholder. Det som er igjen på bunnen er vann og melkestoffer. Det klarnede smøret kan oppbevares i kjøleskap og holder lenge så du kan lage nok til at du har en god stund.

Fordi at? Jeg hører masse antagelser men ingen begrunnelse.

Det er mange ting euro NCAP ikke tester. Deres tester endres fra år til år. Det er ikke slik at det de tester i år men ikke testet i fjor bare ble farlig i år.

Det er tullprat. komprimerbart er ikke binært, og er heller ikke i seg selv et godt nok kriteria for å vurdere om noe ikke har en konsekvens. Dette er bare du som har funnet deg et nytt favorittord. Ingenting hva du har presentert her sier noe som helst om konsekvensen for kollisjonsytelse vedr. innhold i en frunk. Euro NCAP antar at en frunk er tom, siden det er det de tester med. Skal du være trygg på å oppnå sammenlignbare resultater må du også la frunken være tom.

Alt lar seg komprimere. Det sier ingenting i denne sammenhengen.

Du mangler kvantifisering. Det er forskjell på å komplimere luft og å komprimere en koffert full av klær eller et handlenett fylt av matvarer. Vis meg regnestykket eller den numeriske modellen ditt som viser hvordan de kan trygt anta at uansett hva du legger i frunken så kan de anta det opfører seg som om det er tomt. Har du ikke en slik beregning eller modell da har du ingenting å fare med.

Uansett hvilken billedgjenkjennings AI du har kan du syntetisere noe som vil lure den. Annen ai med andre treningsdata betyr bare at du trenger å lage et nytt adverseriellt bilde. Dette ligger i nevralnettets natur. Det å produsere et slikt bilde er omtrent slik AI billedgeneratorer fungerer, bare med det nevralnettet man vil angripe som feedback. Når to sensorer motsier hverandre og en av de gir feil data, da vet maskinen at det er feil data, og kan stoppe siden sensorene ikke lenger samsvarer*. Om du bare har en sensor som mater systemet med feil da fortsetter maskinen men på feil grunnlag. *) Og har du tre da kan du fortsette siden du kan anta at den ene som avviker er den som tar feil.

Ja, det er jo det det er der for. Men hva som er 'nødvendig' kommer jo an på hvem du spør. Noen forventer at bilen skal svare på en appforespørsler via nett innenfor sekunder, og da må du ha en mobil telematikkenhet med høy pollingrate. Da har vi snakker vi kanskje et titalls til hundretalls mA. Andre tenker det er nok at den åpnes med en nøkkel. Da er vi potensiellt nede i uA til nA avhengig av om det er en RF eller mekanisk nøkkel. Når man så er såpass lavt er vi nede i et område hvor selv uskyldige krypstrømmer p.g.a. møkk og salt vil være større bidragsytere. Det er jo helt klart at biler som tapper 12V batteriet på noe mindre enn noen måneder uten bruk har enten feil eller modifikasjoner.

Hvordan kommer du frem til hva som skal til for at det har noe å si i en kollisjon? Oppgi gjerne hvordan du modellerer dette? Problemet er at du kan ikke modellere og simulere med tilfeldige gjenstander i et bagasjerom. Så designerne kommer til å falle ned på å modellere systemet med tom frunk. Om det er et problem eller ikke, vet vi ikke, for det er ikke testet.

Elbiler har da også gjerne mindre 12V batterier siden de ikke trenger å dra rundt en startmotor for å starte hovedenergikilden. Så ja slik er det nok alt. Det er jo vanlig at HVAC f.eks går rett på høyspentbatteriet. Selve hoved CPU er gjerne stoppet med bare noen få kilder til å våkne nå en bil er av. De er gjerne telematikk (I.e våkne på kommandoer fra nettet) og BLE/UWB/UHF rf mot nøkkel (om den så er i en telefon eller separat enhet) og alarm (aksellerometre o.l). Dermed kan man oppnå et strømforbruk på under 1 mA* fra 12V i snitt, og selv et lite bly-syre 12V batteri holder i mange måneder med en slik bruk. Får man imidlertid en strømtyv som drar 500mA (USB PD f.eks) så kan plutselig batteriet tappes på under et døgn. Så bilen må designes slik at man sikrer seg mot utilsiktet strømtap, hvis ikke må man kompromisse på det å ikke aktivere hovedbatteriet annet ved reellt behov. *) alt fra 1uA til 1mA kan være realistiske verdier her avhengig av hvor aggressiv man er i energisparingen. En praktisk implementasjon kan f.eks skru ned til å bare våkne på nøkkel og alarm (trenger bare ~1uA) og så kutte ned på hvor ofte telematikkenheten skrus på for å spare mer energi.

Som er hva 12V batteriet i en bil er der for. Vi har nå kommet full sirkel. Man kan bruke kondensatorer istedet for batteri i noen tilfeller, men det er best egnet når man har en variabel strømforsyning og energimengdene er veldig lave. Kapasitorer tenderer til å selvutlade over minutter og timer og er mye dyrere pr. enhet energi enn batterier. Styresystemene i biler er mer ekvivalente til laptopper enn til ULP MCU systemer som kan tenkes å bruke slike løsninger.

Beskriv i detalj hva du mener med 'komprimerbar' og hvordan du modellerer dette inn i kollisjonsytelse. Jeg er temmelig trygg på at all testing og modellering av kollisjonsytelse skjer med tom frunk.

Hvis du ikke har et 12V batteri, så må den jo det som var forutsetningen Ozone satte. Hva skjer med den datamaskinen om den skrur av sin egen strømforsyning? Uten 12V batteri er datamaskinen forsynt direkte av DCDC og om den skrus av går systemet ned, og da er det ingenting igjen til å skru det på igjen.

Utover risikomitigasjon er det også en direkte teknisk grunn til at du ikke vil gjøre dette: En DC/DC har en standby strøm (quiescent current) som den trekker hele tiden, uansett last på 12V. Denne vil bli større ved høyere innspenning og høyere mulig last. Så en slik 12V DC/DC som skal stå aktiv hele tiden vil gi en ikke ubetydelig last fra hovedbatteriet selv om det er ingen eller praktisk talt ingen last på 12V.

Dette kommer fra risikoanalysen (FMEA: Failure mode and effects analysis). Høyspentbatteriet setter spenning på 350-900V på systemer i bilen. Ved feil på bilen kan dette ha dramatiske konsekvenser. Den viktigste mitigasjonen er å isolere batteriet fra resten av bilen. Dette gjøres av batteriets kontaktorer. Man har naturlig nok situasjoner hvor man utvilsomt ikke kan ha denne åpen som når bilen lades eller kjører. Men i andre situasjoner bør denne være åpen. Derfor designer de fleste bilene slik at hovedkontaktoren ikke lukkes annet enn når bilen kjører eller lades. Så kommer det da krav ut fra dette om hva energibudsjettet er for bilens 12V batteri for at dette skal holde i selv lange perioder med stillstand og hva det betyr for hva bilen kan bruke mens den står stille. Dette er helt identisk med det man uansett må ha som krav på ICE biler siden de uansett ikke har ekstra batterier, og de fleste klarer å forstå at å starte motoren for å lade 12V batteriet autonomt er uaktuellt. Det at noen elbiler tømmer 12V batteriene er helt klart en feil, men løsningen er nok ikke å tillate at hovedkontaktoren lukkes autonomt av bilen, men heller å fikse de feilene som gjør at bilen trekker for mye strøm av 12V når bilen er parkert.

Det er ikke slik det fungerer. En kollisjonssone må ikke være tom for at den fungere etter hensikten. Det man trenger er å vite hvordan det som er der oppfører seg i en kollisjon. Motorer og annet utstyr foran i bilen monteres slik at ved en kollisjon så presses det gjerne ned og under bilen ved at man designer innfestinger og koplinger med det som hensikt. Et bagasjerom kan ikke designerne vite noe om innholdet av, så det eneste de kan gjøre er å anta det er tomt og håpe på det beste.

Eller omvendt, at de designet bilens eksteriør først og endte med så mye tomrom foran at de la inn et ekstra bagasjerom fremfor å optimere designet ved å trekke kupeen forover og øke bagasjerommet bak. Mest sannsynlig er nok i dag forskjellen de som mener frunk er viktig for å selge til markedet sitt og de hvis kunder ikke synes dette er viktig. Dette er bare et designvalg blandt mange. Personlig er ikke dette noe jeg ville brukt og absolutt ikke noe jeg ville betalt penger for.

Det slår meg at det er to betydninger av 'å støtte' som brukes i denne tråden. Den ene som er den som du tydeligvis her forfekter som tolker 'å støtte' til å bety 'mener det samme som'. Den andre, som etter mitt syn er mer relevant, er betydningen 'å støtte' som i å 'bidra med resurser til' De som betaler for varer eller tjenester til selskaper hvor Elon Musk er eier, støtter helt åpenbart hans virke i en høyst konkret og direkte form. De bidrar med resurser i form av penger som hjelper de å holde aksjekursen oppe som i sin tur tillater Musk å skaffe mer penger til å drive sin virksomhet. Jeg mener hva du tror eller tenker er fryktelig lite viktig. Det er hva du gjør eller sier som betyr noe.

Man bør aldri bruke informasjonen som kommer fra en LLM uten å verifisere den først. Hvis det tar for lang tid å dobbeltsjekke er det bedre å ikke legge det ut.

Jeg vil tro lyktene er lagd av polykarbonat eller akryl. 'blanding' av plasten er nok ikke så mye tema. Det er gjerne ikke slik plast lages. Polykarbonat tåler salt helt fint mens akryl kan slite en del. Polykarbonat er også sterkere for de fleste formål. akryl har litt bedre lystransmisjon og er mer UV bestandig. Begge plasttypene har lav toleranse for sterkt alkaliske løsninger.