sverreb
Medlemmer-
Innlegg
6 965 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
2
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Alt skrevet av sverreb
-
Akershus er nok det av disse som vil klare seg best, de har større befolkning enn Østfold og Buskerud til sammen. Det fundamentale problemet er at man trenger en arbedsstokk tilpasset befolkningen for å levere lovpålagte tjenester på en effektiv måte, men en organisasjon trenger et vist minimum av størrelse for å fungere, så når tjenestene du skal levere blir mer spesialiserte blir antallet fagfolk du må ha for å være tilpasset befolkningen for lite til å ha et fungerende fagmiljø. Konsekvensen av små fylker blir da at oppgaver som større fylker kaunne ha tatt seg av, vil med mindre fylker forbli statens ansvar. I.e. lokaldemokratiet får mindre ansvar og blir dermed mindre relevant.
-
Tror ikke påkjørsel av ladere er noe stort problem. De blir også vanligvis beskyttet av bollarder. Grunnen til at jeg sier at jeg ikke ser noen stor markedsinteresse er at jeg hører lite om prosjekter for å utvikle induksjonsladere. Det var noe snakk om for 3-4 år siden men så har det hele stilnet. Ikke dermed sagt at dette ikke vil skje, men jeg mistenker bruksscenariene er noe smale. Taxier og busser er hva jeg tenker er målgruppen, kanskje også lett varetransport. I.e. brukergrupper som har hyppige men kortvarige stopp.
- 53 svar
-
- 1
-
Vel. Ja og nei. Ja induksjonslading er AC men nei utstyret i bilen må ikke nødvendigvis være så dyrt. Når man kan velge frekvens fritt kan man gjøre en hel del med virkningsgraden og kostnaden på likeretteren i bilen. I teorien kan du også gjøre laderegulering fra host siden mens bilen er bare en veldig enkel likeretter. (men jeg vet ikke om det faktisk blir gjort i induksjonsladingsystemer) Man kan åpenbart ikke levere DC over et induktivt koplet ladegrensesnitt. Men ja det er tenkelig å kunne bruke motorkontrollerelektronikken til å fungere som laderegulator, jeg er imidlertid noe skeptisk til om det faktisk blir gjort, det krever en hel del ekstra og det eneste du egentlig gjenbruker er effekttransistorene, og man må da plutselig ha en bunke fler kontaktorer. Jeg ser ikke noen vesentlig markedsmessig interesse for å rulle ut induksjonslading bredt, så jeg ville ikke holdt pusten.
- 53 svar
-
- 1
-
Gjett hvem som ikke liker en kommunereform? Det er de som er kommunepolitikere. Gjett hvem som har gode muligheter til å påvirke opinion til sin fordel i en kommune? Jepp Kommunepolitikerne (De ble tross alt valgt) Frivillighet kommer ikke til å fungere. De som trenger å være frivillige (I.e. kommunepolitikerne) er nettopp de som ikke har noen egeninteresse av å rasjonalisere kommunesektoren.
- 62 svar
-
- 1
-
Sykehusene gjør mye mer nå enn for 30 år siden. Både fordi medisinsk forskning har kommet lengre så nye behandlinger er mulig men også fordi befolkningen er eldre. Det brukes mye mer på samferdsel Skole har blitt kraftig utvidet (Både med barnehage og ekstra år på skole) og færre elever pr. lærer. Ingen av delene. Alternativet til å gjøre kommunene i stand til å levere lovpålagte velferdstjenester er åpenbart å ikke lenger lovpålegge de. I.e. gjør man ikke kommunene i stand til å løse oppgave sine, soe som må innebære at de enten er større eller i praksis blir større ved å bruke IKS (Og samtidig da hiver lokaldemokratiet virkelig over bord), eller så man reformere bort velferdstiltak. Jeg forventer forøvrig at norge vil måtte gjennom en slankeoperasjon. Det offentlige norge tar for seg av alt for mye av GDP, dette er ikke vedlikeholdbart. Tiden får vise om slankingen skjer tidsnok til å hindre at oljefondet blir helt nedtappet (Med vedvarende høy inflasjon, høye renter, høye skatter og ett næringsliv som i består i å være en lavkost klientstat for utenlandske selskaper som konsekvens)
-
Stemmer nok at høyre nok helst vil fjerne hele fylkeskommunen, så slik sett så er det kanskje de som nå egentlig får viljen sin tross alt. Jeg tenker det ville måtte bli en ny runde med fykesendringer om noen år, og da uten at de gamle fylkesgrensene nødvendigvis skal forbli grenser. F.eks kan sunnmørskommunene sannsynligvis greit bli del av vestland og nordmøre& romsdal en del av trøndelag.
- 62 svar
-
- 1
-
Det er nok småtterier sammenlignet med alt av velferdsordninger vi vedtar for oss selv. EU direktivene ansetter en håndfull advokater som tilpasser norske lover slik at de er slik at vi fortsatt er i stand til å eksistere i harmoni med resten av europa. Dette er småtterier sammenlignet med alle som jobber i skole, helse og andre sosiale tjenester.
- 62 svar
-
- 1
-
Det er vel ingen som har påstatt at slik fylkene var i fjor var noe endelig. Man må naturligvis fortsette reformene. Nå når man velger å reversere kommer konsekvensen til å bli at fylkene blir til meningsløse symboler som bare tjener til å lønne noen inflydelsesløse fylkesstyrer. Da klarer man ikke å overføre oppgaver. Oslo burde helt klar blitt slått sammen med omkringliggende kommuner ja. Ca 5-8 fylker er vel ca det det er rom for (500000-1000000 innbyggere pr. fylke) og hvert fylke burde ikke ha mer enn 5-10 kommuner. Om disse kommunene så finner det hensiktsmessig å organisere seg selv i mindre enheter bør være opp til hver enkelt kommune. Men stort mindre enn det er ikke lenger en fungerene demokratisk enhet, men mer småkonger og bygdetroll.
-
Nei, før gjorde det offentlige mye mindre. Man måtte klare seg selv i mye større grad. Ettersom det offentlige tar på seg stadig flere oppgaver, må det offentliges organisering også bli mer effektiv. Om du også reverserer alle velferdsreformene de siste 50 årene kan du kanskje få dagens kommunestruktur til å fungere, men hvis du tror misnøyestemningen SP klarte å piske opp var stor mot kommunesammenslåinger, bare vent til man faktisk vedtar merkbare negative endringer.
- 62 svar
-
- 2
-
Det er noe underlig å kalle det et havari. Reformen ble reversert før man kunne se om den ville fungert eller ei. For å kalle det et havari ville man måtte se at det faktisk medførte en dysfunksjon.
- 62 svar
-
- 4
-
Det er vel først og fremst snakk om mangel på forståelse for hva demokrati er. Jo større enhet jo mindre sannsynlig er det naturligvis at akkurat din stemme skal være tunga på vektskåla. Men jo mindre enhet jo mindre får man jo gjort. I sin ytterste konsekvens kan man jo si at hver husstand er sitt lokaldemokrati og å dele opp til man er der, men alle forstår naturligvis at det er meningsløst og at konsekvensen er at det er nivået over som da er det reelle demokratiet. Tapet av demokrati er større ved å beholde småkommunestrukturen. Men så lenge folk lar seg forføre av populister som selger seg inn på at alt var bedre før får vi naturligviss ingen endring til det bedre.
- 62 svar
-
- 1
-
Den store feilen er å splitte de opp igjen. Dette er drevet av et populistisk senterparti på et totalt irrasjonellt grunnlag, og vi i realiteten medføre at fylkeskommunen bare blir enda mer irrelevant. Hvor mange tror du vet hvem som sitter i fylkestingene alt i dag,
- 62 svar
-
- 4
-
Større kommuner
- 62 svar
-
- 5
-
Du forstå at det i praksis betyr at man mister demokratisk kontroll. Disse interkommunale samarbedene tar form av private selskaper som eies av de involverte kommunene. Det betyr at det praktiske ansvaret ligger i styrerommet i selskapet siden eieransvaret blir fragmentert over mange kommunestyrer. Dette er en sanering av lokaldemokratiet, ikke en styrking av det.
- 62 svar
-
- 1
-
Det er nettopp det som vil skje nå. Ikke formellt, men reellt sett vil fylkene miste ansvar siden de er for små til å drive rasjonellt. Litt etter litt vil ansvar og makt flyttes til de som kan utøve dette mer effektivt. Samme vil skje på kommunenivå. Med for små enheter vil ansvar flyttes over på interkommunale samarbeid som betyr at ansvar flyttes ut av kommunestyrene og inn i styrerommene til offentlig eide private selskaper. Små fylker og kommuner har ingen reell demokratisk verdi side de uansett blir maktesløse. Dette er bare en form for subsidiering av kommunepolitikere og byråkrater.
- 62 svar
-
- 2
-
Det tviler jeg på. Bilen burde ikke bruke mer enn noen mA når den står stille. Den skal jo bare lytte etter nøkkel og drive eventuelt alarmsensorer. Et vanlig 12V blybatteri burde ha noen titalls Ah så den burde kunne stå i noen måneder før 12V batteriet skulle trenge å lades opp bare p.g.a. standbybruk.
-
De bør sjekke om det er noe lekkasjeproblem på 12V bussen. 12V batteriet burde ikke bare lade seg ut. Om om det er en underliggende feil som forårsaket problemet så hjelper det jo ikke å bare bytte 12V batteriet.
-
Det trengs ikke, og er også sannsynligvis ikke uten videre mulig. Du trenger bare å kreve at priser (og da priser uten avtale) skal vises tydelig ved ladestedet synlig fra veien. I.e. et skilt tilsvarende til hva bensinstasjoner har i dag som sier raskt og enkelt hva du vil betale (uten avtale)
-
Fører er alltid ansvarlig maskinen er her kun en maskin*, men om man har gjort grep for å hindre en sikkerhetsfunksjon fra å gripe inn kan det peke på at man har en opptreden som gjør at denne funksjonen faktisk ellers ville ha grepet inn men brukeren aktivt ønsker å hindre dette. Et relevant eksempel her er om kameraet gjør at man blir varslet om man ser bort fra veien mer enn si 2s, om man så ser at brukeren dekker til kameraet kan det være et indisie på at brukeren faktisk trigger denne advarselen ofte ved å ikke følge godt nok med på veien. Noe som igjen er et indisie på at brukeren har et mønster av risikabel oppførsel som i sin tur kan ha medvirket til ulykke noe som gir grunnlag for avkorting og i verste fall straffereaksjon. I strafferett er imidlertid bevisbyrden for påtale stor, men i privatrettslig sammenheng slik som en forsikringssak vil være kan dette muligens være tilstrekkelig eller i det minste et vektig argument for å avkorte forsikring. *) Men som denne saken viser har produsenten av masinen ett selvstendig ansvar til å begrense misbruk.
-
Uten å være advokat vil jeg her antatt at å installere noe som med viten og vilje skal gjøre en sikkerhetsfunksjon ikke-funksjonell vil gi grunnlag til avkorting eller i det minste en mistanke som leder til en videre etterforskning til om det er grunnlag for å gi avkorting ved et eventuellt forsikringsoppgjør. Meg bekjent var denne oppdateringen gjort p.g.a. utstrakt misbruk av førerautomasjon i disse bilene. Da er det problematisk at tiltaket er så triviellt å nulle ut. For meg tyder det på at det trengs en ny recall som skrur av førerautomasjon om førerovervåkningen ikke kan positivt detektere en fører med en oppførsel som er konsistent med å være oppmerksom, ikke bare varsle om den observerer ikke-oppmerksom oppførsel. D.v.s. at å tape over kameraet bør føre til at førerautomasjon ikke lengre blir tilgjengelig utenom nødintervensjoner. https://www.reuters.com/business/autos-transportation/tesla-update-software-autopilot-control-issue-2-mln-vehicles-nhtsa-2023-12-13/ Det må man absolutt ikke gjøre! Ihvertfall ikke på vei med andre trafikanter. Om du skal teste ut slik opptreden må det være på lukket bane under kontrollerte former. Førerautomasjonen er på ingen måte til erstatning for at føreren følger med til enhver tid.
-
Jeg vurderte om jeg også skulle nevne taycan som et eksempel på at man kan gjøre noe mer smart enn et 'skateboard' Dette er jo en veldig tilsvarende layout. Bygg opp i midten siden fotplass for en femte passasjer sjeldent er en prioritet og gi benplass til 3. og 4. passasjer i stedet. Eller bedre, bruke plassen under setene til batteri og plassen under panseret til elektronikken hvor den er enklere å komme til. Bagasjen tar man gjerne bak og har man plass til overs kan man heller krympe panseret og trekke kabinen forover. Under panseret bør man ha kontroll på hva som er der for at kollisjonssonene skal fungere som tiltenkt. Store rom for bagasje er umulige å karakerisere oppførelen til under en kollisjon. Det som er der må enten ha plass for at strukturen foran skal kollapse inn i det eller ha ting som flytter seg unna på en kontrollert måte og ikke presses inn i kabinen. Det at bilprodusenter driver kollisjonstesting med tom frunk er etter mitt syn en tilsnikelse.
-
Dette batteriet slår meg som en langt mer intelligent konstruksjon enn et flatt batteri. Her bruker man volum i høyden der det ikke er verdt så mye som under seter og i midten men gir plass til bena til passasjerne i fotbrønnene.
-
Mye av hjemmemarkedet til de europeiske produsentene utenfor tyskland domineres av svært små biler. Elbiler blir i sin natur store om de skal ha noe særlig rekkevidde, dermed blir det biler med kort rekkevidde som gjelder til batteriene blir energitette nok. Amerikanske flak og tyske SUVer kan fungere på nordeuropeiske veier, men er ikke ideelle i sydeuropa. Det er først nå det begynner å bli teknisk mulig å gi de små bilene mer praktisk rekkevidde (men fortsatt ikke 500km klasse), så det var i liten grad noe relevant 'tidligere' å satse på noe.