sverreb

Hvor har du denne ideen fra? Formueskatten er i stor grad gjenstand for skatteplanlegging og bidrar i høy grad til å påvirke investeringer. Det er dramatiske forskjeller på reell og ligningsmessig formue for mange kapitalobjekter, og investeringer styres dermed til objekter med lav formuesverdi. På personlig skala bidrar formueskatten til at investering i egen bolig er sterkt favorisert. Det gjør at mange velger å bo vesentlig større enn de egentlig har behov for og drar opp boligprisene, samt binder opp kapital som ellers kunne blitt investert i næring. På større skala vris investeringer fra kapitalintensiv industri til servicenæring eller næring som kan belånes (eiendom f.eks) Til sist endres bosted. Eiere kan simpelten flytte ut av landet. Dette er mest tilgjengelig for de største formuene siden de i mindre grad tenderer til å være direkte involvert i sine egne virksomheter.

Det virker noe pessimistisk. Jeg har pushet opp mot kanskje 30kWh/100km i 120 med full bil, og ski på taket i -30C, men det er med en ix som er større og tyngre. På småkjøring blir forbruket ofte i 25-26 kWh /100km området, men det er jo bare fordi varmeapparatet dominerer forbruk.

Det beste du kan få kjøpt som privatperson er SAE level 3 som når aktivert kan kjøre og takle uoppmerksomhet, men bare på motorvei og bare opp til ca 60 km/t. Pr. i dag. Waymo har SAE level 4 biler i drift men du kan ikke kjøpe de og de har strenge begrensinger på operasjonsdomene. Ikke at de ikke ville kunne kjørt selv bedre enn det aller meste av andre ADAS også utenfor de operasjonsddomenene, men ikke godt nok. Alle andre løsninger er maks SAE level 2 og de kan og vil feile plutselig og på 'intressante' (Les: potensielt fatale) måter. Den eneste måten å bruke de trygt på er at de er en backup for sjåføren. I.e. ikke selvkjøring. Sjåføren må fortsatt føre bilen.

Det finnes ikke et slik skille. Hvordan vi organiserer samfunnet, hvordan vi legger opp skatteregimet, hvordan velferden organsieres har alt en påvirkning på hvordan vi kan leve våre liv. Jeg sier ikke at det ikke er gunstig at man incentiverer til å jobbe, men vi skal være veldig forsiktige med å straffe økonomisk de som er motivert til å leve sparsomt for å kunne jobbe mindre. Vi bør ha en forståelse og aksept for at 9-5 ikke må være for alle.

Det må finnes en vei til å elliminere alle feil. Det vil ikke være akseptabelt at det skjer en dødelig feil og at man ikke kan identifisere aksjoner som i fremtiden vil elliminere denne feilen. Det er her AI kommer til kort siden vi ikke egentlig kan identifisere korreksjoner i en AI som kan korrigere en feil. Og det er ikke nok at det er tryggere enn mennesker. Når man overlater sikkerheten sin til andre, og særlig maskiner blir kravet mye mye høyere. Bare se hva vi forventer av luftfart.

Jeg tror vi skal være forsiktige med å si at man har plikt til å jobbe uansett. Mennesker er motivert av mange forskjellige ting og også de som søker seg ut av etablerte 9-5 jobber ender ofte med å gjøre noe som til sist er produktivt uansett. Den mest fundamentale verdien er for meg at man skal kunne ha en frihet til å søke sin egen mening med livet. Det etyr ikke frihet fra ansvar, men å ta ansvar betyr ikke at du er eiendom. Du kunne gjort samme argumentet for de som ville ha 8 timers arbeidsdag eller 5 dagers arbeidsuke, men jeg tviler på at du vil gjeninføre 12 timers dagen eller 6 dagers uken?

Selvkjørende biler er her alt. Se på hva waymo gjør. Man må imidlertid ha en robust sensorsuite og ha full kontroll på operasjonelle grenser. Selvkjørende biler i private hender er nok langt ut. Og om man bare lener seg på nevralnett kommer man neppe i mål. Uten en etterprøvbar sikkerhetsmodell hvor man kan peke på konkrete forbedringsmuligheter etter uønskede hendelser slik vi kan i annen offentlig transport vil ikke løsningene aksepteres. Jeg ser ikke nvidia og andre AI leverandørers rolle i førerautomasjon (eller automasjon av andre sikkerhetskritiske aktiviteter) som spesiellt viktige. Tanken om at man bare kan kaste stadig større parametersett inn i en AI modell for å løse slike problemer kommer sannsynligvis til å svinne hen, ikke bare fordi det ikke skalerer, men også fordi det ikke konvergerer til noen robust løsning. TLDR: Nvidia leverer hammere, og de er i ferd med å motvillig innse at problemet er ikke en spiker.

Utgrei gjerne. Dette er bare løsrevne påstander og uspesifikke anklager.

Finne på WLTP selv? Litt som at man kan bare oppgi sine egne NOx utslippstall, tall man bare finner på selv? Vent litt...

Er mennesker til for staten eller er staten til for menneskene? Det blir for enkelt å bare slenge ut et eller annet oppfunnet økenavn og så lene seg på det som om det er et gyldig argument eller komplett diskusjon.

Nei, jeg forklarte hvordan formueskatten kan bidra til konsentrasjon av verdier hos de som har likviditet.

Jeg har sjeldent opplevd at forbruksestimat på en rute lagt inn i GPS bommer med mer enn 1-2 prosentpoeng i ix. Rekkeviddeestimatet uten rute blir gjerne ganske pessimistisk etter noen dager med småkjøring.

Prøv å lese hele innlegget. Jeg forklarte det i resten av avsnittet du siterte starten av. Det er to måter å tilnærme seg arv på: Arveskatt eller kontinuitet. I Norge har vi kontinuitet som betyr at man får ikke noen ny kostnadsbasis for verdier ved arv. D.v.s. at all latent skatt arves sammen med eiendelene, da er det heller ingen mening i å skulle ha arveavgift. Der man har arveavgift får man en ny kostnadsbasis ved arv, slik at man etter arv kan selge skattefritt. Dette slår ikke nødvendigvis likt ut, men forskjellene er ikke nødvendigvis enorme. Nå viser du til enkeltes favoritt talking-point om å låne til man dør. Det fungerer egentlig bare om man har arveskatt og ikke kontinuitet. Ved kontinuitet får du ikke noen ny kostandsbasis som lar deg selge og gjøre opp gjelden skattefritt ved generasjonsskifte. Det å låne i det uendelige vil til sist alltid kollapse. Verdier devalueres men lånene gjør det ikke og korthuset faller sammen. Nå er det slik at den vanlige syklusen de fleste virksomheter har er at man har en del år med oppbygging og investering og minimale inntekter før man kan høste av det en del år med god fortjeneste. Så kommer man til et punkt hvor man er blitt forbigått og må bygge seg opp igjen. Formueskatten hindrer bedrifter å klare seg forbi oppbyggingsfasene. I media hører du bare om virksomheter som er i innhøstingsfase og så forledes du til å tro at det er normalen hele tiden. Realiteten er noe anneledes. Og selv som snitt over mange år skulle du anta ubegrenset likviditet ender du med at formueskatten er normalt* effektivt 10-30% ekstra bedriftsbeskatning, noe som plasserer Norge skyhøyt over andre land. (bedriftsbeskatning ligger gjerne rundt 20%, så en effektiv bedriftsskatt på 50% bør du kunne forstå vil være et problem.) Ubegrenset likviditet er imidlertid en teoretisk konstruksjon uten hold i virkeligheten så den reelle konsekvensen er mye hardere enn som så. *) Vi snakker her om indstribedrifter som faktisk produserer ting. Ikke skattefavorisert virksomhet som eiendomsspekulasjon o.l.

For nyanser er naturligvis helt umulig å forholde seg til...

Jeg har ingen problemer med at skatt på kapitalinntekter skal være tilsvarende som lønnsinntekter (I dag er de riktignok vesentlig høyere enn skatt på lønn). Jeg har heller ingen problemer med at inntektsskatter er progressive. Der det blir problematisk er når man begynner å skattlegge kapitalobjekter som ikke er penger, eller urealiserte inntekter. Dette er veldig subjektive og udefinerbare verdier og alt ettersom hvordan man lager reglene ender man med å ramme veldig vilkårlig. F.eks sitter du på imaterielle rettigheter/intellektuell eiendom så trenger du i all hovedsak ikke skatte noe av det i norge, selv om slike eiendommer kan skape store inntekter. Sitter du på maskiner og metaller som brukes i produksjon av varer, da må du betale formueskatt av hva dette koster å anskaffe. (minus ev. avskriving). Eier du børsnoterte aksjer som opplever en boble, da må du betale formueskatt av børsverdien, selv om de kollapser 1. januar. Eier du imidlertid et kjempestort hus blir du kvitt formuesverdi på ca 70% av husets verdi. Formueskatten vrir investeringer på lite sunne måter. Et godt prinsipp bør være at man i all hovedsak skattlegger pengestrømmer. Da sikrer man at det faktisk finnes penger til å betale skatten og skaper ikke likviditetsskviser slik forueskatt gjør. Så må man samtidig sikre at før personlig forbruk finner sted så skal det gå en pengestrøm som kan skattlegges. Jeg ser heller ikke noe som viser at slikt som formueskatt i praksis gir mindre forskjeller. Formueskatten straffer i hovedsak det å ikke være likvid. Mange av de virkelig rike har god likviditet siden de har såpass store eiendeler at de kan belåne formuen sin. Dermed ender du raskt med at formueskatter skviser de små eierne ut slik at verdiene ender med å kjøpes opp av de store og dermed konsentrerer formue. Sitter du der som milliardær med en diversifisert og i all hovedsak likvid portefølje, da har du ikke store problemer med å både dekke formueskatt og noen oppkjøp, men en gründer med hele sitt eierskap i ett enkelt foretak er veldig utsatt for å komme i en illikvid posisjon hvor hen tvinges til å selge ut.