Morromann

Du har noen gode poenger - ingen velger å bli født og som også et godt uttrykk sier; "livet er ikke for nybegynnere". Men vonde psykiske lidelser ledsaget av suicidalitet kan ofte(men ikke alltid før noen føler for å påpeke det)være knyttet til manglende omsorg og vonde opplevelser i barndommen. Jeg er såpass for at man skal hjelpe de som har falt utenfor fremfor å gi legitimitet til et ønske om å drepe seg selv. Jeg synes det er feil. Uniformert samtykke er en hovedregel, men det eksisterer smutthull som forøvrig gjelder små og bagatellmessige forhold; samt når det er snakk om mindreårige hvor foreldrene gir samtykke; men untakene gjelder absolutt ikke for livsforlengende medisin, noe som det bør være en selvfølge at det ikke gjør: https://www.legeforeningen.no/jus-og-arbeidsliv/jeg-har-sporsmal-om/rettigheter-og-plikter-for-lege-og-pasient/informasjon-og-samtykke/#Pasientens rett til å nekte helsehjelp i særlige situasjoner Men det ER unntak når det gjelder pasienter som anses som ikke kompetent til å ta vare på seg selv; som for eksempel alvorlig mental sykdom hvor man er umyndiggjort og anses å være til skade for seg selv og andre. Men hvor langt helsevesenet kan gå der er jeg i tvil om; for eksempel er terskelen for tvangsinnleggelse langt høyere enn den var tidligere grunnet en veldig negativ historie om maktbruk i psykiatrien. Men jeg antar at verger i de mest alvorlige tilfellene kan gi samtykke til tvangsmedisinering: https://www.helsenorge.no/fullmakt/om/fullmakt-pa-vegne-av-personer-med-manglende-samtykkekompetanse/ Der kom du med et godt poeng. Og dette er definitivt noe det bør ses mer på. Absolutt ALLE muligheter? Også som skafetetryne nevnte; psykedelia? Kom over noen interessante artikler om nettopp dette: https://www.forskning.no/hjernen-medisiner-psykiske-lidelser/kan-behandling-med-psykedeliske-stoffer-leve-opp-til-forventningene/2241334 https://www.forskning.no/medisin-og-helse-psykiske-lidelser/uten-ketamin-hadde-jeg-nok-ikke-vaert-her-i-dag/2203562 Virker som et interessant forskningsprosjekt og definitivt noe det bør satses mer på enn å åpne for avlivning av psykisk syke.

9 https://no.wikipedia.org/wiki/Julebakst TAMP!

Kontroversielt, men interessant forslag. En pasient som ser tablettene og sprøytene kan i et slikt tilfelle mens de stirrer legen og pårørende i øynene og med litt betenkning i en slik situasjon få kalde føtter og ombestemme seg i sistle liten. Det er jeg ganske sikker på ville skjedd med en del(ikke alle selvfølgelig)i et slikt scenario. Enig; spesielt siste stadie av ALS som er mer uhelbredelig enn kreft. Kreft kan ved et "mirakel"; eller regelrett uhyre sjelden flaks gå tilbake av seg selv men ALS kan ikke det. Ihvertfall ikke "lekmenn" som oss på et diskusjonsforum. Men et "ekspertpanel" vil også stå i fare for å ha enkelte ideologiske bias når det gjelder dette.

Det har du helt rett i. Det er selv en øvelse jeg gjør da man lett blir revet med av engasjement i en tråd. Det er menneskelig å feile og som du sier så har de fleste som aktivt deltar i en diskusjon de beste hensikter men har ofte et litt annet utgangspunkt og bias og vil andre vel. Unntaket er de som slenger innom fra tid til annen for kun å slenge ut personangrep og fyre opp en utrivelig stemning men jeg har lært meg å overse disse mer og mer; bare for å presisere så sikter jeg ikke til noen som har deltatt aktivt i denne tråden. Jeg har ofte endret mening om så mangt opp gjennom årene og skammer meg ikke over det; muligens fordi jeg ikke er politiker hvor det å bytte mening virker som det verste de føler at de kan gjøre. Det er ingen som gi livsforlengdende medisin mot sin vilje i Norge. Slikt er tvangsmedisinering og tvangsmedisinering er forbudt i Norge(og i alle andre siviliserte land går jeg ut i fra)og brudd på legeetikken. Her gjelder loven om informert samtykke og pasienter blir alltid spurt om de ønsker medisinen eller ikke og leger kan bare tilby og ikke presse eller overtale. Skjønner ikke hvorfor du drar inn en ikke-eksisterende problemstilling inn her. Å ikke gi livsforlengende medisin fordi pasienten har avvist det er ikke dødshjelp; det er bare legeetikk. Dødshjelp er når det medisinske personellet rent fysisk tar livet av pasienten gjennom sprøyter eller annen måte å innta dødelige stoffer på. Riktig som jeg nettopp skrev. Det er informert samtykke som gjelder her. Tvangsmedisinering er ulovlig uansett hvor effektiv medisinen angivelig påstås å være. Det er heller ingen som har tatt til orde for tvangsmedisinering i Norge; vel; bortsett fra for et par år siden da enkelte var så gira på å tvangsmedisinere folk med en viss vaksine; men det er det eneste jeg kommer på og lar det ligge her. Det ble jo uansett ikke noe av fordi tvangsmedisinering både er ulovlig og uetisk - uansett. Jeg er selv usikker på om jeg ville takket ja til cellegift om jeg skulle kommet i den ulykksalige situasjonen å få aggresiv og uhelbredelig kreft da det ofte gjør en sykere. Og det er fullt lovlig å ikke ta imot. Men igjen; det er en annen diskusjon. Om det startes en tråd om man bør tvangsmedisinere så tar vi debatten der. Basert på diverse kjentskaper og erfaringer jeg ikke kommer til å gå inn på her selv om det er et anonymt forum. Angående psykiske lidelser er det ofte ekstrerne ting rundt en selv i samfunnet som forverrer mange menneskers psyke og bidrar til og sementerer indiviers følelse av hjelpesløshet og avmakt. Og da; istedenfor å la den det er snakk om grave seg selv dypere og dypere ned i mørket må man se seg om etter muligheter for hva som kan hjelpe den psykisk syke for forberdringer av eget liv.

Jeg må vel bare legge til - igjen - at jeg ikke mistenker noen for dårligere motiver her fordi jeg skrev noe krasst i et spørsmål. Det jeg mener er at det er et helt feil signal å sende ut som samfunn at det skal åpnes for dødshjelp for psykisk syke mennesker som er suicidale og at det er et signal fra samfunnet om at man bare skal gi disse opp; da det helt klart er slikt at de ikke vet sitt eget beste. Og når man er inne på det med slippery-slop; det er jo nettopp; som jeg også har sagt bekymringen for at man skal gå fra noe i mine øyne lite kontroversielt med å korte ned smerten med en sprøyte for en 100% døende pasient til det å gi "dødshjelp" til suicidale med psykiske problemer. Og når noen her inne i denne tråden har skrevet at de ikke er helt fremmed for at det også kan gjøres så styrker de faktisk med sine argumenter min skespsis til å åpne for dødshjelp i Norge. Faktisk har jeg blitt mer skeptisk til dødshjelp av å lese noen innlegg her fordi jeg ser at enkelte ikke er fremmed for den tanken. Og når jeg er så imot som jeg er når det gjelder dødshjelp til suicidale så er det ikke fordi jeg ikke bryr meg om deres lidelse; tvert imot; så er det ut av empati og et håp om at de skal hjelpes. Det er også problematisk at det i samfunnet både bygges ned hjelpetilbud i psykiatrien og at det snakkes om den økende gruppen av psykisk syke som mottar uføretrygd som et "problem" som "trenger et spark bak og komme seg opp om morran" uten å forstå de grunnleggende sammensatte problemene SAMTIDIG som man altså snakker om å regelrett åpne for at psykisk syke kan bli avlivet om de selv ber om det. Ofte kan motgang i samfunnet rundt en være med å trigge slike følelser hos psykisk syke så....nei. Dette er jeg bare imot; beklager.

Ikke stråmann; jeg lurer bare på hvor man skal sette grensen. Beklager om det ble spissformulert og jeg mener selvsagt ikke å fornærme; det blir en litt vanskelig øvelse av og til, jeg vet. Forebyggende selvmordsarbeid i Norge er ikke godt nok og da er ikke veien å gå å "gi opp" de alvorligste tilfellene. Det finnes veier å leve med psykoser.

Nei, ikke direkte, men jeg leser jo at det er for skremmende åpne holdninger til at psykisk syke bør få innvilget "retten" til assistert selvmord om de er suicidale. Og det synes jeg er veldig galt. Men nå var ikke svaret rettet til deg ja; og ja; jeg har lest ditt lovforslag og er i prinsippet ganske enig. Det er slippery-slop som bekymrer meg, og når jeg ser en skremmende positiv holdning til det å la psykisk syke får "dødshjelp" blir jeg skremt og skeptisk.

Jeg må flire og riste på hodet. NRKs tabloide overskrift er "narkotika", men når vi leser videre leser vi at det er snakk om...hasj. Huff, hasjjj; dette superdødelige dopet som vi alle vet og fikk høre på skrekkforedrag på skolene var den sikre inngangsporten til heroindøden moahaha; hasjhasjhasj: (For de uinnvidde; dette er en låt med et band bestående av politimenn som på 80-tallet laget en rekke propagandalåter rettet inn mot kampanjer på skolene) Seriøst; hadde mediestormen vært så stor om det var smuglet alkohol han oppbevarte; det er jo ulovlig også selv om det er lov å selge alkohol(som er ekstremt dødelig og helsefarlig)i Norge. Eller er det det at folk instinktivt reagerer på ordet "hasj"? Tror nok det er det siste. Jeg mener; ville han blitt lettere tilgitt om det var smuglersprit han oppbevarte? Har en sterk mistanke om dette. Uavhengig av parti trenger vi stemmer som ønsker å slå en kile inn i den fastlåste rusdebatten i Norge og som har stått mer eller mindre stille siden 1970 grunnet rekasjonære bremseklosser som SP og KRF.

Det er jo også vanskelige dilemmaer; la oss f.eks si en stadium 4 kreft-pasient hvor utgangen er døden. Men - det HAR skjedd, selv om det er veldig, veldig sjeldent at kreften har gått tilbake helt av seg selv uten noen medisinsk behandling; sjelden; men det HAR skjedd og pasenten har blitt frisk igjen. Noe som ikke ville skjedd dersom vedkommende hadde fått dødshjelp. Men igjen; så er det det med sannsynlighet da. Men skal samfunnet da droppe selvmordsforebyggende arbeid og da la de suicidale bare bestemme selv at en lege skal "gjøre jobben"?

7 https://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Mat

Bør ikke folk få retten til en ny sjanse i livet?

Jeg ga deg en tommel opp for ironien. Hehe. Det er nettopp slike som befolker det politiske liv i Norge i dag desverre.... 11 år siden....jeg føler meg steingammal. Men av og til kan man faktisk få mer gjennomslag for sine saker i opposisjon fordi man ikke da må hestehandle og dermed forsvare politikk som man egentlig er imot. Som Senterpartiet, selve anti-EU-partiet som sitter i en regjering som lar EU herje med vannkraften, energisystemet og strømprisene våre. Betyr det at du kommer til å emigrere?

Jeg vet ikke hva poenget ditt er om Wara. Er det hans kones handlinger som mener du diskvalifiserer ham? Nå har forøvrig ikke han gjort noe galt? Hvorfor det? Vi trenger dessuten flere til å ta et oppgjør med det som er Europas mest reaksjonære ruspolitikk; og det jo sannsynlig at han snakker moderpartiet midt imot der. Jeg synes det er ille nok nå jeg med tanke på hvor mange som overhodet ikke er villige til å lytte til folket når det gjelder energipolitikken spesielt. Som da mesteparten "tok seg fri" fordi de "måtte" på en eller annen internasjonal konferanse da det ble innkalt til "krisemøte" rundt strømprispolitikken høsten 2022. Og det mener absolutt IKKE jeg. Er det noe de siste 5 årene har vist oss er det hvor farlig teknokrati er. Spesielt når det er snakk om å styre sammen med politkernstandens foretrukne "eksperter" som ofte bare er lobbyister med doktorgrader. Disclaimer: jeg mener absolutt ikke at løsningen ligger hos FRP. De er de populistene de alltid har vært.

Så er det "nasjonalistisk" å være bekymret for at den ressursen som har vært et lite lands konkurransefortrinn og som faktisk mer enn oljen har bygget velferdssamfunnet vårt ikke skal være under statens kontroll når det er til beste for innbyggerne her? Det er altså "nasjonalistisk" å være imot at børsspekulanter skal herje med strømprisene? Folk er ikke imot dette systemet fordi de ønsker noen "etnisk ren stat"; det er en sjofel stråmannsargumentasjon; de er imot det fordi det påvirker deres levestandard veldig negativt. Og det å slenge ut om at de er "nasjonalister" får dem ikke til å forandre mening.

5 https://no.wikipedia.org/wiki/Kokk

Jeg snakker om PSYKISKE lidelser her. Så mener du da at vi skal bare droppe all satsing på selvmordsforebyggende arbeid. En konsekvens av den tankegangen du kommer med her er at samfunnet ikke skal bry seg med de suicidale og like så godt bare gi dem et tilbud om et dødssprøyte og blir ferdig med det. Dette er i mine øyne et alledeles forferdelig menneskesyn. Det er GANSKE mange mennesker som i ekstremt vonde tider av livet har forsøkt å ta sitt eget liv og var sikre på at det var det eneste rette år gjøre men som mislyktes eller ble reddet av noen som brydde seg og er veldig glade for det den dag i dag og innser at det ville vært galt. Men om det da skulle bli som du sier vil de aldri oppleve den muligheten til å bli reddet fra selvmord men heller med statens velsignelse får "lov" til å bli drept av en lege. Mange av de som jeg snakker om ville ikke levd i dag om vi hadde akseptert at de bare kunne gå og bli avlivet med statens velsignelse. Er det greit? Jeg synes absolutt ikke det. Ikke under noen som helst omstendighet. Så du er altså åpen for at også psyiskisk syke kan får "dødshjelp". Vel; det er IKKE jeg. Og jeg VET hva det er å ligge veldig dypt nede i livet og kun "stirre" mot en mørk avgrunn uten at jeg kommer til å gi noen detaljker her. Men jeg vet. Og kanskje nettopp derfor er jeg så grunnleggende og kategorisk og kompromistløst imot på absolutt ALLE måter at man skal kunne åpne for "dødshjelp" for psykisk syke. Ikke tale om jeg er for det. Og folk må gjerne komme med en vegg av argumenter og alle banneord og skjellsord og beskyldninger de kan komme på; jeg rikker ikke en tomme for det. Et slikt tankesett vil det være livsfarlig om vi tillater å få aksept for i Norge. Ille nok at det er det andre steder. Og det at du nevner også psykiske viser også hvorfor jeg er meget skeptisk til å i det hele tatt åpne for dette i Norge når noen vil sidestille det å være i livets sluttfase grunnet f.eks uhelbredelig hjernekreft eller total organsvikt med det å være psykisk syk og suicidal men ellers fysisk frisk. Jeg mener; skal folk la være å bry seg og gripe inn når noen står på taket av en bygning og true med å hoppe ned. Er det "tortur" å redde vedkommende i siste liten? Vel; veldig mange som ble det er uenige i det og er veldig glade for at det var noen som stanset dem og ser slett ikke på det å bli reddet som "tortur". Å REDDE noe fra selvmord er ikke tortur, tvert imot er det å bry seg. Men om man ikke kjenner noen som har vært suicidal er det kanskje vanskelig å fortså. Og jeg er redd det er nettopp de som ikke har slike erfaringer som lett vil trumfe gjennom et slikt regelverk eller til å med utføre drapet. En slik bøddel får jo betalt for det uansett og vil ihvertfall ikke stanse dem fra det. Du vet ikke hva som skjer i de landene som har gått langt i å tilby dødshjelp. Vel, jeg kom jo med en link, men om du ikke fikk den med deg kan jeg legge den ut igjen: https://www.theguardian.com/society/article/2024/may/16/dutch-woman-euthanasia-approval-grounds-of-mental-suffering Forferdelig. Grotesk. Anti-humant. Det brukes både penger og ressurser på selvmordsforebyggende arbeid. Men ifølge de som mener at pykisk syke bare kan få dødshjelp er det kanskje bare bortkastede penger?

Men jeg tror på at det finnes veier ut. Man må bare søke og lete. Har ikke påstått at det er lett selvfølgelig.

Er ikke Canada og Nederland land som det er naturlig å sammenligne Norge med? Hvorfor skulle det ikke skli ut her når det har gjort det der? Jeg tviler sterkt på at vi vil bli så mye bedre på å håndtere dette og å sette en absolutt grense ved døende pasienter. Hadde vi det kunne jeg vært helt for det, for det er ikke DER problemet ligger. Like fullt er dette et tema hvor det absolutt bør være åpent for fritak fra å gjennomføre noe slikt basert på overbevisning. Bare for å gjøre det klart; problemet for meg er IKKE døende pasienter som bare er "skall" av hva de er med alle veier tilbake borte; problemet er hvordan det kan skli ut slik vi har sett i andre land som har innført dette. Og som du ser for eksempel av meninger her(skjønt jeg legger selvfølgelig til at diskusjonsforum trekker til seg mer radikale meninger enn det man ser ellers i samfunnet)så uttrykkes det forståelse om at dødshjelp også kan brukes på mennesker med psykiske lidelser som ellers er fysisk friske og DET er jeg helt imot og vi vil være på veldig ville og farlige veier i samfunnet vårt om det åpnes for slikt. Hadde det vært så enkelt som at det utelukkende og strengt kunne begrenses til å forkorte lidelsen til døende pasienter hadde jeg ikke sett noe problemer med det; men jeg er redd slikt kunne åpnet for for mange smutthull. Det bør ihvertfall i en slik lov helt grundig og tydelig presiseres at pykisk sykdom IKKE under noen omstendighet kan godtas som grunnlag for dødshjelp og at om noen leger likevel skulle strekke seg til det punktet vil det være å anse som en straffbar handling og overlagt drap hvor legen er ansvarlig(da psykisk syke ikke kan anses i stand til å ha tatt en rasjonell beslutning). Et spebarn er et menneske, et embryo er det ikke. Det er ikke vanskeligere enn det. Og dessuten er vi for lengst ferdige med abortdebatten i Norge. Abort er kommet for å bli og en tapt sak for motstanderne. La oss legge den ballen død og holde abortdebatten en annen plass; jeg gidder ikke å engasjere meg i dette temaet. Her diskuterer vi dødshjelp. På mennesker. Så kan du ta abortdebatten i relevante tråder om du gidder. Fordi det er forskjell på embryoer og levende mennesker. Men nå setter jeg en absolutt sluttstrek for akkurat dette. Her. Og. Nå. Punktum. The End.

August 1993: Den 21. august misiter NASA kontakten med det ubemannede fartøyet Mars Observer som har blitt sendt opp i den hensikt å utføre studier av klima og geologi på Mars; tre dager før den var foventet å gå i bane rundt planeten. Det er i kjølvannet av dette mislykkede programmet at NASA kort tid etterpå etablerer et program for forsøk på å identifisere vann på Mars samt planlegging av fremtidige bemannede ekspedisjoner til den røde planeten som vi jo vet ennå ikke har funnet sted. I tiåret hvor X-files er populært på TV hevder UFO-konspirasjonsteoretikere at tapet av fartøyet bare er en coverup fra NASA for å skjule "beviser" på at det er byer og levende vesener på Mars; som man kan se i nyhetsklippet under. https://web.archive.org/web/20150603031843/http://solarsystem.nasa.gov/missions/profile.cfm?MCode=MarsObserver https://nssdc.gsfc.nasa.gov/nmc/spacecraft/display.action?id=1992-063A

Dem om det isåfall.

Og jeg er helt enig med deg der. Det er ikke sånn at "one size fits all" på noen punkter i livet da hver og en av oss har vår egen bagasje. Poenget er at diagnosen i seg selv ikke automatisk betyr et liv i et dypt mørke. Men ethvert individ må finne sin vei og veien for de som ligger lengst nede må ikke være dødshjelp men LIVShjelp. Å vokse opp med en slik diagnose fører ofte desverre til at man faller veldig skjevt ut og ganske mange har opplevd brutal mobbing i barndommen, noe som igjen leder til tunge depresjoner og lidelser i voksenlivet. Men jeg tenker; en vanlig kommentar fra mobbere er slikt som "ditt misfoster, du burde ta livet av deg". Vel; bestemmer de seg i voksen alder for nettopp dette og med statens "velsignelse"; er ikke det å la mobberne vinne? Det er ikke riktig; det blir ikke riktig i mine øyne. Det er mange som innerst inne ser på enkelte mennesker som en ren "byrde" for samfunnet og kan se på det som en fordel å bli "kvitt dem". Spesielt usympatisk er det når regjeringer som reduserer gode velferdstilbud samtidig går inn for en politikk hvor til å med psykisk syke kan velge å bli avlivet av leger med lisens til å drepe. Det blir FEIL; min samvittighet og moral klarer ikke å godta at det skal bli slik. Psykisk lidelse skal vi ha LIVShjelp, ikke dødshjelp for. Så en bøddel er ikke ansvarlig når det er jury og dommer som har dømt noen til døden? Du kan si at det ikke kan sammenlignes, men prinsippet er det samme akkurat som utfallet er det samme. Altså døden og slutten på livet for alltid. Sekulære ekkokammere kan også være ganske dogmatiske hvor alt er svart eller hvit og ingen gråsoner. Jeg har selv gjort meg skyldig i det mange ganger; noe som egentlig gjelder for de fleste av oss.

Det er ihvertfall slik, slik jeg ser det, at det er to ting man snakker om her, dødshjelp på dødssyke døende pasienter og "dødshjelp" på psykisk syke mennesker, noe som er såpass forferdelig at jeg knapt finner ord for at noen kan synes det er i orden. Jeg mener; psykisk lidelse er ofte en følge av at man har blitt tråkket på i samfunnet, ikke blitt fulgt opp og så skal det samme samfunnet altså OPPFPRDRE dem til å gå til en bøddel, lege; og si "jeg vil ikke leve mer; gi meg en sprøyte og drep meg". Det er et livsfarlig signal for et samfunn å sende ut til unge mennesker som føler at livet er meningsløst og at det ikke finnes noe håp. Langt mer destruktivt enn det man beskyldte Nirvanas tekster for å være på 90-tallet. Bare det å åpne dørene for dette gir uhyggelige assosiasjoner til et visst regime en gang for ikke så mange generasjoner tilbake. Det virker som om det er en misforståelse hos noen som tror at drap utelukkende er et strafferettslig begrep; men det er feil; det er et begrep som går ut på å ta et liv. Men det blir jo feil; det blir jo som å si at i samfunn som utelukkende er anarkier eksisterer ikke drap. Jeg mener; ta borgerkrigen i Somalia på 90-tallet hvor det var rent anarki og ingen regjering og stat; hva kalte man det når en klan massakrerte mennesker fra en annen klan? Hvis man mener at "drap" utelukkende er strafferettslig var det da ifølge denne definisjonen ikke massedrap; så HVA var det da? Blir jo litt som å si at stater som praktiserer dødsstraff ikke dreper de som de har dømt til døden fordi det er "lovlig". Men når bøddelen fjerner den dødsdømte fra folkeregisteret; hva er det isåfall da? Sluttsummen og resultatet er det samme.

Og man kaller fortsatt en bøddel for en bøddel, ikke en drapsmann. Ja, du kan gjerne kalle det selvmordshjelp hvis du vil; ingen skal hindre deg i det. Pasienten med fri vilje er ikke nødvendigvis rasjonell. Det ligger sjeldent rasjonelle tankeganger bak selvmord. Er bøddelen i samfunn hvor man praktiserer dødsstraff ansvarlig når det er juryens avgjørelse alene og bøddelen "kun gjør jobben sin"? Det er et tungt ansvar når man som lege går med på å ta livet av et psykisk sykt ungt menneske som i praksis sier "livet følges for tungt til å leve; vær så snill og drep meg". Det er du som her insisterer på at drap utelukkende er en juridisk term(noe som ihvertfall ikke anerkjennes av ordbokdefinisjonen) og ikke bare et ord, men du tar faktisk feil her. Hva som er "oppbrukt" og "ugyldig" er subjektivt; men å bruke personers tro mot dem blir en simpel hersketeknikk. Selv finner jeg det mer sympatisk med religiøse som er imot dødsstraff enn ateister som er for det, for bare å bruke et eksempel(sier ikke at det gjelder deg). Men det er nå bare min mening og andre må bare være uenige om de er det. Autisme er uhelbredelig, men fullt mulig å leve med og ha et verdig og godt liv. Kjenner selv til personer på spekteret som både har jobb, bolig og familie. Det er håp for alle. Det verste man kan gjøre i et liv dog er å gi helt opp og la mørket vinne.

Og posykiske lidelser er ikke dødelig. Selv om de kan sies å være "uhelbredelige" så finnes det veldig mange teknikker og strategier for å lære å leve med disse lidelsene og takle hverdagen bedre. Det bør ihvertfall aldri bli slikt at leger som er imot dødshjelp på etisk grunnlag må tvinges til å utføre dette. Der må det være fritak. Noe som også bør på plass i en slik lov. Jeg er helt for abort jeg, men det er noe helt annet enn dødshjelp fordi sistnevnte handler om avlivning av et reelt fysisk menneske og ikke et embryo. Fordi begrepet drap ikke handler om hvorvidt det er lovlig eller ikke. Å ta et annet menneskes liv er å drepe det uansett om det er legalisert drap eller ulovlig drap. Nei, det blir i dette tilfellet hverken overlagt, forsettelig eller uaktsom drap fordi dette er termer innen jussen. Det blir en fjerde kategori; altså sanskjsonert drap; eventuelt samtykkedrap. Drap er ikke et juridisk ord, det er bare et ord for å ta livet av et menneske; helt uavhengig om det er lovlig eller ikke.

3 https://no.wikipedia.org/wiki/Kreativitet