barfoo

Ja, selvsagt er dual stack standarden. Hva er alternativet? At alle skulle bytte synkront fra IPv4 til IPv6? Det er åpenbart en glidende overgang der mer og mer trafikk går via IPv6. Du kan f.eks. se andelen IPv6 mot google, som er en tydelig oppadgående trend: Det du kan legge merke til hjemme er jo at du sikkert har fått /56-nett, dvs. nettmaske på 56 bit, mens subnettet maskinen din er i er /64. /64 er det minste (og eneste) subnettet man har i IPv6, og at du har /56 til disposisjon vil si at du kan ha 256 subnett hjemme - altså mer enn nok for selv kompliserte topologier. I motsetning til IPv4 der du maksimalt fikk en IP stortsett. Det er forøvrig på kanten til morsomt at du har såpass sterke meninger om IPv6 og så liten kunnskap om nettverk at du ikke var klar over at det var i bruk i ditt eget nett.

Jeg vil tippe du ikke finner veldig mye, av to grunner: Forskjellene er ikke så store. TCP er fortsatt TCP. Veldig lite lavnivå automasjonsutstyr støtter IPv6, så det er ikke veldig relevant problemstilling enda.

Jeg forstår enkelt og greit ikke premisset for tråden. Om du leser f.eks. IEC62443-standardene vil du se at de stiller funksjonelle, protokolluavhengige, krav. IPv6 og IPv4 er forholdsvis like protokoller som konseptuelt har omtrent samme sikkerhetsfilosofi. Du kan lage trygge anlegg med både IPv4 og IPv6. Du kan lage utrygge anlegg med både IPv4 og IPv6. Når det kommer til Purdue-modellen er det for det første bare en modell, og for det andre er den veldig høynivå, og totalt protokolluavhengig. Hva er det du tenker som eventuelt bør gjøre IPv6 mer eller mindre egnet enn IPv4?

Stikkontaktene dine er i paralell. Forøvrig vil ikke et vanlig multimeter fortelle deg all verden, ettersom mange apparater ikke oppfører seg identisk på 1V og 230V. Videre så er det jo relevant om det er automatsikring eller automatsikring med jordfeilvern. Er det automatsikring som tripper etter 15-20 sekunder antyder jo det overlast i området 2-3 ganger nominell verdi, altså ganske kontakt kortslutning som elektriker vil kunne finne ganske lett.

Ja, det jeg reagerer på er at du har såpass sterke meninger om IPv6 når du faktisk ikke forstår IPv6 - eller IPv4 for den saks skyld. Å sikre et hjemmenett med IPv6 tilsvarende det som er standard for IPv4 er veldig enkelt: Det er å tillate all utgående trafikk, og blokkere all innkommende trafikk, og skru på statefull firewall slik at den tillater svar på utgående trafikk. Det er nøyaktig samme brannmurregler som du bør ha med IPv4, med eller uten NAT. NAT er ikke brannmur. Det sentrale poenget er at vi ikke kan overlate sikring av hjemmenettverk til sluttbrukere. De er ikke i stand til å ta informerte valg rundt sikkerhet, og bør heller ikke forventes å kunne det. Utstyrslevrandører og ISPer må ta det ansvaret for de. ISPer og utstyrslevrandører har kompetanse på IPv6, og har gjort nøyaktig det jeg skriver over.

Men kan du faktisk IPv4? Forstår du fordelen ved å unngå kompleksitet i form av NAT? At ting har fungert vil ikke si at det er spesielt gode løsninger; det vil si at det har fungert. Jeg kom over et emne der du spurte om kameraer og VPN, og innleggene der antydet at du ikke forstår konseptene bak IP, men befinner deg i prosumer-segmentet, altså litt mer avansert enn mannen i gata, men et godt stykke igjen til større nettverk med flere subnet og rutere. Hva er det du savner? Som sagt er ikke IPv6 revolusjonerende. Den største endringen er at adressene er 128 bits, versus 32 bits for IPv4. Litt nye mekanismer som SLAAC og Router Advertisement når det kommer til adresser, men sikkerhetsmessig så kan ikke jeg komme på relevante endringer. TCP er TCP slik det var på IPv4. Brannmurer vil derfor oppføre seg omlag likt. Hurricane Electric sitt minikurs tar for seg forskjellene på IPv4 og IPv6, og forklarer det som er nytt på en relativt god måte. Om du setter av en del timer på det vil du forstå ruting, hvordan slaac fungerer, hvor DNS kommer inn i bildet også videre.

Hvordan tenker du at IPv6 er relevant for Purdue-modellen? Den forutsetter soner, og legger ikke til grunn noe om hva slags protokoller man bruker. På dette nivået er IPv4 og IPv6 relativt like; begge er rutbare protokoller der man bruker brannmurer for å styre tillatt trafikk. Det er ingen store forskjeller på IPv6 og IPv4 på sikkerhetsplanet. NAT er ikke sikkerhet; du må ha brannmurer for å styre trafikk. Det gjelder både IPv4 og IPv6. Niks, kompleksiteten blir lavere. Grunnen til det er at man slipper NAT. Med NAT risikerer jeg at et untrusted nett plutselig kan sende trafikk som på grunn av NAT fremstår som det kommer fra et trusted nett! NAT skjuler nettverk og øker kompleksitet! Hva er det som er nytt med IPv6? Det er samme grunnleggende egenskaper ved protokollen, og de oppfører seg så godt som identisk. Husk at endringen er i IP. TCP er slik den var før, med samme handshake, portnummere også videre. Igjen; det fremstår som du overdriver risikoen fordi du ikke har satt deg inn i det. Jeg vil foreslå at du trykker deg gjennom https://ipv6.he.net/certification/ Da får du en kul t-skjorte også om du greier det.

Nei, det er jo ikke sant. Tvert imot er det vanskeligere, fordi pakkeflyten ikke lenger er lineær, og headerene i pakken endrer seg etter hvor i nettverket det er. Konseptuelt er det vanskeligere å forstå også, fordi en brannmurregel vil være forskjellig alt etter om den blir evaluert før eller etter omskriving av destinasjon. Med IPv6 er source og destination uendret, og slik uklarhet vil ikke oppstå. Løsningen på det er jo å lære seg IPv6. For privatmarkedet er løsningen at brannmurer by default dropper innkommende trafikk. Hvordan ser du for deg at du skal få til det? IPv6 krever jo at du har IPv6 i lokalnettet også. Mitt inntrykk er at du ikke forstår hverken IPv4 eller IPv6, og derfor tror at den måten du har lært fragmenter av er den beste måten å løse ting på.

Med digital video ser ikke dårlig bildekvalitet ut som litt uklart bilde. Det er veldig åpenbart at du har datatap. Og ja, kabel-tv har vært digitalt i noen år nå.

Hæ? Kjøreledningen gir strøm til togsettet. Returstrømmen fra togsettet går til skinnene. Fordi skinnene er relativt dårlige ledere (stål) og er i kontakt med jord lekker deler av den strømmen ut i bakken rundt skinnene. Det er uønsket og kan skape problemer, både på signalanlegg og for andre nær jernbanen. Derfor tappes skinnene på flere punkter vha. sugetrafoer (gammel løsning) eller autotrafoer (som her), for å holde jordstrømmene nede, slik at returstrømmen stortsett går i kabel og ikke i skinnene. Det er ikke noe enkeltpunkt der man skiller mellom turstrøm og returstrøm (har forøvrig aldri hørt begrepet turstrøm...). Det skillet er midt i lokomotivet metaforisk sett. Det rommet det er snakk om er vel der en autotrafo 4.1 står, der en tilkobling tok fyr.

Det vil neppe fortelle deg stort. Spørsmålet er ikke om de har gjort lignende ting; det har de garantert. Spørsmålet er beregningene - så i praksis vil du måtte regne på det selv. FLIRT har vel ytelse på 4500kW, og drivspenningen er 15kV, så da kan du regne strømmer og tverrsnitt.

https://www.jernbanekompetanse.no/wiki/Elektrisk_systembeskrivelse_av_kontaktledningsanlegg#Returkrets Der finner du relativt teknisk beskrivelse av KL-systemer for jernbane. Kort sagt er skinnene åpenbart spenningsførende - og man tapper de ved jevne intervaller, ved hjelp av sugetransformatorer. Detaljene om hvordan det er gjort i Blix-tunnellen kjenner jeg ikke, men det er nok en variant over samme tema.

Hva slags miljø er dette? Hvordan forsøker du å laste inn? Er det mysql? Har du shelltilgang eller remotetilgang til database? I såfall kan du jo bruke de fremfor webui for å importere.

Les sqldumpen din inn i databasen og pek drupal mot databasen? Det er mulig du må starte med drupal 9, og oppgradere databasescheme til 9, også installere 10.

Jeg vil tro tvert imot. Vegvesenet har rykte på seg for å være knallhard kontraktsmotpart, som ikke nøler tre sekunder med å gå for konflikt. I tillegg praktiserer de hoppeplikt i mange kontrakter, slik at enterprisen må fortsette til tross for konflikt. Vegvesenet har også enorm kompetanse på enterpriserett. Det tipper jeg går igjen hos andre statlige aktører.

Min erfaring med Tryg er lignende. Jeg ble lovet et supergodt tilbud gjennom fagforening på bilforsikring. De tilbød meg 70% bonus (har 50% ellers), og var fortsatt dyrere for kun forsikring enn det Gjensidige var for forsikring + vegavgift... Jeg sa at det ikke var av interesse - men de sendte fortsatt melding til gjensidige om oppsigelse og faktura til meg på ny forsikring. Tryg kan brenne.

Spørsmålet er jo hvor dyrt ting kan bli på en 12 år gammel bil. Selv det som var dyre premiumbiler på det tidspunktet er jo ikke spesielt dyre i dag. Jeg hadde aldri giddet fullkasko på en såpass gammel bil - langt mindre maskinskadeforsikring. Hadde motoren gått til helvete på en 2011-modell Toyota Corolla hadde jeg neppe tenkt på å bytte motor, for å si det slik.

Sukk. Du forstår jo fortsatt ikke hvilken rolle elhub har. Men for all del...

Sikkert ikke, men svaret er altså ikke at Tibber får data fra Elvia slik du påsto...

Nei. Stikkordet her er "Elhub". Det har du fått forklart et par ganger allerede.

Det er ikke helt på det rene hva du faktisk har målt heller. Er det tallverdien du ser i displayet på måleren du snakker om?

Jeg anbefaler egentlig at du leser det du lenker til. For det støtter i liten grad din posisjon. I saken man diskuterer her i tråden er det skiltet. Det vil derfor være rom for både gebyr og borttauing om skilting på stedet er i tråd med det parkeringsforskriften ellers krever.

Når du står med fossilbil på ladeplass vil jeg hevde at det er rimelig åpenbart at du står til hinder for andre. Da er det innenfor å taue bilen. Fullstendige regler finner du i parkeringsforskriften.