0laf

Det eneste rette nå, er å ta resten av Gaza. De mangler fremdeles Hamas-lederne og over hundre gisler, som trolig befinner seg i eller rundt Rafah, i og med at IDF har kontroll på stort sett resten av Gazastripen. Hamas flytter ledere og gisler dit det er flest sivile, for å få beskyttelse, så da blir man nødt til å gå inn, for å få avsluttet dette, å få full kontroll på Gaza. At man skulle gå så langt som Israel har gjort, å gi seg nå, uten å ta Rafah, ville være helt utenkelig, og en massiv feil, som vil føre til at gislene enten blir drept, eller holdt i årevis som brikker i Hamas sitt spill, samt at Hamas ville kunne ta makten på Gaza igjen når IDF trekker seg ut. Bedre å bli kvitt de en gang for alle. Det er verdt å bemerke at sivile tap så langt har vært svært lave, og nærmest enestående basert på andre tidligere konflikter rundt om i verden.

Vel, grunnlag var det nok, fetteren tilsto, og Vassbakk hadde man DNA fra. Jeg er dog til dels enig, påtalemyndigheten skal tross alt være overbevist om skyld, og at forholdet kan pådømmes, for å ta ut tiltale. I og med at ingen av de to endte med rettskraftig dom mot seg, så kan man reise tvil ved om påtalemyndigheten virkelig var så sikre som de burde være for å ta ut tiltale? Samtidig så kan ikke kravet være at alle som tiltales, også må dømmes, så kravet for å ta ut tiltale er åpenbart noe lavere enn kravet for dom, ellers ville ingen blitt frikjent i domstolene her i landet. Min oppfatning er at det på generelt grunnlag bør være slik at når noen tilstår et drap, så bør det tas ut tiltale. Er tilståelsen falsk eller fremtvunget, som i Tengs-saken, så er det uheldig, og man bør åpenbart ikke dømmes. Likevel, frem til opplysninger om dette foreligger, som det egentlig først gjorde i Lagmannsretten for fetteren, så bør man både tiltales og dømmes når man tilstår. Noe annet ville være urimelig. Fetteren ble for ordens skyld frikjent i Lagmannsretten, når opplysninger om avhørsmetoder og behandlingen han fikk, ble fremlagt, så domstolen og påtalemyndigheten gjorde vel egentlig ingenting feil i Tingretten, det var politiet som sto for feilene under avhørene.

Nå er jeg uenig, men gidder ikke diskutere det mer, det er 77 år siden, alle andre ville etter 4-5 generasjoner bygget noe der de bor, i stedet for tunneller, terror og ghettoer, særlig etter å ha mottatt tidenes sum i bistandsmidler. Tenk deg at vår statsminister, Jonas Gahr Støre, i kveld er på fjernsynet, på NRK, og hevder danskene vil angripe Norge i løpet av noen dager. På TV2 er Barth Eide, og advarer mot et blodbad, og at de fæle danske vil drepe alt og alle. Trond Giske figurerer i sosiale medier, og ber alle flykte, så fort som mulig. Millioner av nordmenn hopper i Teslaene sine, og drar til Sverige. Danskene tar over Norge, relativt enkelt, og bygger i løpet av noen år tidenes ferieparadis. På den svenske vestkysten sitter forsmådde nordmenn, som ikke får tilgang til oljekronene sine, og som ikke får komme tilbake til Norge. De bor nå i en svensk getto, hvor de sender raketter mot de fæle danskene, å klager over at de vil ha tilbake landet sitt. Har danskene bedrevet etnisk rensning?

Forstår ikke relevansen? Dersom du mener det finnes dokumenter som påstår det du skriver, så vis gjerne til de. Så vidt jeg vet, fant Morris heller aldri slike dokumenter, men satt sammen hendelser basert på en rekke mer uklare ting. Du leser ikke det du selv poster. Det du viser til er spesifikke perioder og hendelser, hadde du lest hele artikkelen du lenker til på Wikipedia, så ville du funnet "Benny Morris summarized his analysis as follows: "Most of Palestine's 700,000 "refugees" fled their homes because of the flail of war (and in the expectation that they would shortly return to their homes on the backs of victorious Arab invaders)". Altså nøyaktig det jeg skrev, ettersom jeg baserte det på Morris. Selv ditt eget sitat er helt klart på at .... "...almost insignificant number of the refugees ... left because of ... expulsion orders or forceful 'advice' to that effect." De ble altså ikke truet eller utvist, men dro av egen fri vilje, ofte fordi de var redde for å bli stående midt i en krig mellom Israel og araberstatene. Nå mener jo jeg ( og Morris ) og at det ikke var noen etnisk rensning, og at du bruker det ordet helt feil, men for å overse din semantikk som forsøker å underbygge poenger på uheldig vis, så er det Morris snakker om her, ikke å drepe alle arabere, slik palestinerne vil med jødene, med at de burde drevet alle arabere ut av Israel rundt 1948, slik at de ble kvitt problemet den gangen. Morris har et poeng, med at dersom de hadde fullført "flyttingen" av araberne, som Morris kaller det, så ville de kanskje unngått 70 år med problemer, og palestinerne ville hatt en stat i det som i dag er Jordan, og alle ville vært lykkeligere, totalt sett, selv om de som måtte flykte i 1948 hadde blitt rammet hardt. Å gjøre dette i dag, er jeg selvfølgelig helt i mot. Jeg tror veldig få er positive til å drive alle arabere ut av Israel, og å fjerne palestinerne fra Gaza og Vestbredden, på nåværende tidspunkt. Flyktningeproblemet skapte Israel selv i 1967, når de tok over Gaza og Vestbredden på ubestemt tid, og samtidig tok over flyktningeproblemet, som pussig nok ikke var noe stort problem når Jordan og Egypt styrte områdene. Rent historisk er jeg enig med Morris. Dersom de hadde fjernet alle araberne i 1948, så ville de unngått en hel masse lidelse og problemer på begge sider, så selv om det var brutalt den gangen, så ville det historisk sett vært en bedre løsning, men slikt vet man jo aldri på forhånd.

Og det er vel det som er oppgaven til påtalemyndigheten her, å få det til å fremstå sikkert. Likevel så er det ingen som helt klarer å forklare dette slik at folk forstår det. De hadde dette biologiske funnet, men klarte ikke å få noe ut av det. Så får de plutselig et treff mot en farslinje, i nærmest ubegrenset omfang, slik jeg forstår. Halve vestlandet har på et eller annet tidspunkt samme stamfar, men Vassbakk var allerede en av de opprinnelige mistenkte, og det var fokus på han etter Jahrs bok osv. Vassbakks DNA passet med funnet, men min forståelse er at en hel rekke andre mennesker også ville passet. De kom altså ikke lengre. Så sendte de dette utenlands ... hvor "lo and behold", de fant en unik mutasjon som kun Vassbakk har, angivelig. Da kunne de plutselig eliminere resten av vestlandet med samme stamfar, angivelig, og for å komme frem til dette, så trang en dansk matematiker som regnet på en haug sannsynligheter, på måter som aldri er gjort tidligere, og med utregninger ingen helt ser ut til å forstå. Det er veldig mye frem og tilbake her, og vanskelig å få tak i akkurat hvordan de kan si at dette er fra Vassbakk, hva slags mutasjon det er, og hva denne matematikeren har gjort? Selv andre rettsgenetikere har vært noe skeptiske til dette funnet, ettersom omstendighetene fremstår rimelig uklare, og i retten klarte man ikke å forklare helt hvorfor det var treff mot Vassbakk, og at man kunne eliminere alle andre ... kun at det var slik. Nå er det ikke i seg selv dette som er grunnen til at beviset er svakt, men at de ikke kan knytte det til voldshandlingen. Man vet at politiet hadde en elendig innsamling av bevis, og at bevis ble lagret på politistasjonen uten sikring, og hvor alle hadde tilgang ... sammen med andre bevis osv. Vassbakk var jo allerede den gangen i politiets søkelys for andre forhold, og avla så vidt jeg forstå på et tidspunkt også DNA-prøve, så det er reell usikkerhet rundt hvorvidt beviset har kommet på Birgittes strømpebukse under ugjerningen, eller på annet vis. DNA-bevis skal aldri stå alene, man må ha noe annet i tillegg, samt at påtalemyndigheten normalt må kunne knytte DNA-spor til selve forbrytelsen osv. nettopp for å forhindre at kontaminering eller feil konklusjoner, som rettsgenetikere jo gjør nå og da, fører til feilaktige dommer.

Medskribenten til Morris er nok mest proforma, han er riktignok professor, men det er så vidt jeg forstår Morris som står bak teoriene om at det ble utført biologisk krigføring. Det var dette du spurte om dog, operasjon Cast Thy Bread. At du plutselig nå har avsporet etter å ha fått svar, kan ikke jeg få gjort noe med. Dersom man skal følge Morris videre, så hevder han jo også at hovedårsaken til at palestinerne dro, var at de selv forlot området, enten fordi de ikke ville bli stående midt i en krig, og forventet at araberlandene vil vinne, slik at de kunne returnere senere, når jødene var borte, eller så dro de på oppfordring av sine egne ledere. Videre hevder Morris at de som ble fordrevet, et mindretall, var fra befolkningssenter hvor det ble begått motstandskamp mot jøder, og at disse araberne helt klart måtte fjernes for at det i det hele tatt skulle være mulig å opprette en jødisk stat. Morris mener med andre ord, at dette var helt greit, og at de like gjerne burde fjernet alle araberne, slik at de kunne få en "palestinsk" stat i Jordan, og man hadde sluppet dagens problemer. Akkurat den delen av Morris sine skriverier antar jeg du ikke finner like interessant. Morris har så vidt jeg forstår i dette arbeidet sitt funnet bevis for at Israel hadde en avdeling for biologisk krigføring, som ikke er særlig overraskende, mange land hadde det på den tiden, og han har funnet en operasjon som ikke er nærmere beskrevet, og som fremstår "hemmelig", som ingen visste om. Samtidig har han funnet at det skal ha vært noen utbrudd av tyfoidfeber i de palestinske områdene, så han setter disse tingene i sammenheng, og hevder at Israelske tropper snek seg rundt på Vestbredden og forgiftet brønner med tyfoidfeber, som var produsert av Israel osv. Problemet er åpenbart at de tingene han har funnet ikke nødvendigvis må ha noe som helst med hverandre å gjøre, og at det israelske forsvaret hadde mer enn nok med araberstatene, om ikke de skulle drive å gi folk på Vestbredden Tydoidfeber, men hvem vet, det kan godt være han har rett, men bevisene er liksom ikke der.

Jeg har lest kildene, har du ? Wikipedia henviser kun til Morris angående forgiftning av brønner og biologisk krigføring. Morris har 143 "notater", og flere av de er til ham selv. Utover dokumenter som viser at Hemed, avdelingen for biologisk krigføring ble opprettet, og eksisterte, samt noen ullne dokumenter som viser til en eller annen operasjon, uten videre beskrivelse osv. så er det ingenting interessant i kildene. Det er derfor andre historikere ikke nødvendigvis er enige med Morris. Det mangler bevis. Morris hevder også at det eksisterer andre dokumenter, men at disse nå er re-klassifisert, altså hemmeligstemplede, samt at han viser til noen eldre avisartikler ingen stort sett har tilgang til. Det finnes ingen slike dokumenter du hevder. Dersom det gjør det, så vennligst kom med de, da jeg ikke kan finne de, verken med eller uten håndholding? Du kommer med udokumentert historie, og lirer av deg fraser om hvordan historie er troverdig osv. uten å kunne klare å hoste opp andre kilder enn Morris, som er en omstridt fyr.

Både det å ta gisler, og å kreve noe for å løslate de, er åpenbart i strid med folkeretten og stort sett alle regler for krig, så jeg tror Hamas ikke tar ICJ så veldig alvorlig. Les dine egne lenker, begge henviser til Benny Morris som kilden. Den første er jo Morris sin forskning på området, skrevet av Morris, hvor han henviser til seg selv, og en rekke andre dokumenter som ikke viser stort, eller ikke er å oppdrive (for vanlige folk).

I andre nyheter, Norge har bestemt at de vil overføre 275 millioner kroner til Hamas ... nei vent litt ... UNWRA skulle det være. https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/4oMg0G/trosser-israel-norge-gir-ny-stoette-til-gaza-organisasjon

Så bra. Som andre har forespurt, hvor er dokumentasjonen? Operasjon Cast Thy Bread er kun nevnt i noen dokumenter, det går ikke frem eksakt hva det var, eller om det noen gang ble utført. I følge Benny er det fordi de åpenbart ønsket å holde dette hemmelig, slik at det var kun noen få ledere i IDF og Ben Gurion som visste om dette. En annen, like plausibel forklaring, er selvfølgelig at konspirasjonsteoriene ikke er riktige, og at det aldri ble iverksatt noen operasjon "Cast Thy Bread". B) ---- Hvilke dokumenter? Det er fremdeles svært omstridt hva som ledet til at palestinerne forlot Israel, jeg har ikke sett dokumenter som viser noen fasit på dette?

Morris har en liten fanklubb, bestående av Kedar, samt Ilan Pappe and Avi Shlaim. De kaller seg "de nye historikerne". Kedar er medskribent i noen av rapportene av til Morris. Disse nedgraderte dokumentene de viser til, nevner noe om en operasjon "Cast thy Bread", men lite spesifikt om hva det var. På den tiden går det også frem at Israel hadde et program for å se på biologiske våpen osv. I følge Morris, så har han funnet ut at ingenting ble nedskrevet, og ingen ordre eksisterer, dette var topphemmelig, men han har dratt slutninger selv, om at det faktisk ble forgiftet brønner ... selv om det egentlig er relativt dårlig med bevis for dette. Det er jo egentlig litt kjipt for Morris, som har blitt sitert høyt og lavt, spesielt i Haaretz, som er Israels mest venstrevridde avis, med motstandere av bosetninger, okkupasjoner, konflikter og alt annet, og noen ganger også mot zionisme og staten Israel. For ordens skyld, så anser jeg Haaretz for en seriøs avis, men de vrir ofte ting til å passe sitt narrativ, slik medier jo gjør. Morris er på sin side erkezionist, og når han skrev om disse angivelige forgiftningene, med tyfoidfeber, så var det mest som konspirasjonsteorier å regne, med dårlig dokumentasjon, og han skrev dette som et slags "apropo" til hvordan han selv mener den jødiske staten ble opprettet, og at det var på korrekt vis, og at de burde gått betydelig lengre. Med et eget departement som angivelig forsket på biologiske våpen i Israel, så er det pussig at man velger tyfoidfeber. Selv under den amerikanske borgerkrigen, smittet de hverandre med koppevirus som en slags biologisk krigføring, og mongolene brukte katapulter til å slenge lik fulle av byllepest inn i byer de forsøkte å erobre, som fremstår langt mer effektivt enn tyfoidfeber. I 1948 hadde man allerede god kjennskap til pest, botulisme, kopper osv. Selv kolera ville vært langt mer effektivt enn tyfoidfeber, for å ikke snakke om å bare forgifte brønnene, som en dæsj med cyanid, som ville drept alle. Tyfoidfeber er dog noe som forekommer relativt ofte, også i midtøsten, så kan man selv velge om man tror det er årsaken til at de valgte det, eller som det kanskje bare var et helt vanlig utbrudd av sykdommen, som Morris har koblet til en operasjon som dukker opp i noen nedklassiferte dokumenter, som ingen egentlig vet hva var, og som det ikke finnes noen sikre bevis på. Og deri ligger problemet. Du fremstiller dette som absolutt sikkert, noe det ikke er, det er Benny Morris sine antakelser, basert på dokumenter han har funnet, som er, i beste fall, ullne. Og for å gjøre et langt innlegg lengre, la meg sitere Benny : ---> ( og for ordens skyld, mye av dette er hans egne meninger, som ikke er støttet av andre historikere ) On July 12, 1948, Israeli soldiers battling the Arab Legion and local irregulars in the towns of Lydda and Ramle, just south of Tel Aviv, were ordered to empty the two towns of their Arab residents. Over two days, between 50,000 and 60,000 inhabitants were driven from their homes. Many were forced to walk eastward to the Arab Legion lines; others were carried in trucks or buses. Clogging the roads, tens of thousands of refugees marched, shedding their possessions along the way. The expulsions, conducted under orders from then-Lt. Col. Yitzhak Rabin, were an element of the partial ethnic cleansing that rid Israel of the majority of its Arab inhabitants at the very moment of its birth. Earlier, in the 1930s and 1940s, a near consensus had emerged among Zionist leaders on the necessity of “transfer.” They believed that it was critical to buy out or drive out the Arab inhabitants from the areas destined for Jewish statehood, both to make way for Jewish immigrants and to remove the Arabs who opposed, often violently, the establishment of such a state. The idea of transfer never crystallized into a formal Zionist policy -- there was no master plan and, of course, not all Palestinians who became refugees in 1948 were expelled like the Arabs of Lydda and Ramle. Indeed, most fled because they feared the ravages of war or because they were advised to do so by their leaders. But one way or another, transfer was accomplished; 700,000 Palestinians left the country, and the refugee problem that has haunted Israel ever since was born. For unearthing that dark side of 1948 in my book “The Birth of the Palestinian Refugee Problem, 1947-1949,” which appeared in 1988, I was vilified by the Zionist establishment as “anti-Zionist” and “pro-PLO” -- which I never was. As one of the country’s “new historians,” I was accused of seeking to shatter the founding myths of the Israeli state and of going out of my way to lend moral weight to the Palestinian cause. That, of course, is untrue. I was simply a historian seeking to describe what happened. In fact, today -- after looking afresh at the events of 1948 and at the context of the whole Arab-Zionist conflict from its inception in 1881 until the present day -- I find myself as convinced as ever that the Israelis played a major role in ridding the country of tens of thousands of Arabs during the 1948 war, but I also believe their actions were inevitable and made sense. Had the belligerent Arab population inhabiting the areas destined for Jewish statehood not been uprooted, no Jewish state would have arisen, or it would have emerged so demographically and politically hobbled that it could not have survived. It was an ugly business. Such is history. How can what happened be justified? In November 1947, the leadership of Palestine’s Arabs had rejected the United Nations’ plan to partition the country into a Jewish and an Arab state -- and instead launched attacks on the Yishuv, the Jewish community in Palestine, to prevent the emergence of the state of Israel. These attacks snowballed into full-scale civil war. In May 1948, the armies of Egypt, Syria, Jordan and Iraq invaded the country to support their Palestinian “brothers” (or simply to seize chunks of Palestine for themselves). It was three years after the Holocaust. For Israelis, it was a war for survival; had they lost, there would have been, they had no doubt, a vast slaughter. The 700,000 Palestinians who were displaced came from the villages and urban neighborhoods that had served as bases of the militia and irregulars who had for months assaulted Jewish convoys and settlements. They were seen as an existential threat and, when conquered, their villages were leveled. Subsequently, Israel, with a total of about 750,000 Jews, refused to allow back the displaced Palestinians, many of whom had fought against it and would have constituted a massive potential fifth column. Denied absorption in the host Arab states, they became, and remain, along with their descendants, “refugees.” Israel’s decision was not unprecedented, nor was it necessarily immoral. Something similar had happened in the early 1920s when a Greek invasion of the Turkish mainland triggered a Turkish counterattack, in which almost all the Greeks living in Asia Minor were expelled. In response, in northern Greece, the Turkish minority was uprooted and expelled to Turkey. For centuries, Turks had oppressed Greeks, and Greeks and Turks had slaughtered one another. The mutual uprooting of these minority communities removed major bones of contention and, ever since, the two peoples have lived in relative peace (except where they remained ethnically intermixed, in Cyprus). While the “population exchange” was no doubt traumatic, in the long run both peoples have vastly benefited. Or consider Czechoslovakia at the end of World War II. In the 1930s, the Czechs’ Sudeten German minority had helped Hitler subvert the Czech Republic. At the end of the war, the Czechs and Russians expelled the Sudeten minority to Germany, both as an act of revenge and to prevent future irredentist subversion. The Czechs and Germans have lived in peace ever since. In the Middle East, the Israelis faced a similar situation, and they did what they had to do; indeed, Arab aggression forced them to do it. Had most Palestinians not left the country, there would be no Israel today. In fact, as it turned out, the events of 1948 did not completely solve Palestine’s ethnic problem. The Israeli leadership, shackled by moral inhibitions and restraints imposed by the Great Powers, refrained from a full, systematic expulsion. More than 150,000 Arabs remained inside Israel proper, and they now number more than 1 million (a full 20% of Israel’s population). And Israel, provoked by the Arabs, in 1967 occupied the West Bank and Gaza Strip and, in its foolishness, retained them, adding 3 million more Arabs, many of them 1948 refugees and their descendants, to its control. Since 2000, after rejecting fair Israeli-American peace proposals, the Arabs of the occupied territories have waged a terrorist war against Israel. On one level, no doubt, they simply seek the removal of Israeli rule. But on another -- to judge from the utterances of the fundamentalist Hamas and Islamic Jihad, and various secular Fatah spokesmen -- they ultimately seek Israel’s destruction. The masses of suicide bombers dispatched by Palestinian society into Israel’s cities to blow up coffee shops and buses spell out in microcosm, for most Israelis, the intended fate of Israel itself, each charred bus representing a little Holocaust. Certainly there is enough hatred there, as spontaneous mass celebrations erupt in the Palestinian cities each time news reaches them of a successful suicide attack. And in October 2000, in an act of solidarity with their brothers in the territories, tens of thousands of Israeli Arabs took to the streets, throwing rocks and Molotov cocktails in Jaffa and Lydda and Wadi Ara, chanting “Itbah al Yahud” (“slaughter the Jews”) and calling for the “liberation” of all of “Palestine.” Which leads the historian to wonder whether, had 1948 ended differently -- with the total separation of the two peoples and the creation of a Palestinian state in what is today Jordan -- both peoples would have enjoyed richer and freer lives. Perhaps, content with statehood, the Palestinians would have gradually dropped the struggle. As it is, the populations remain intermixed, and Arab birthrates and violence threaten to overwhelm the Jewish state, forcing Israelis to defend themselves in ways that many find unacceptable. As things stand, endless violence seems to be in prospect. And down the road, Palestinian violence may suck the Arab states and Israel, all armed with nonconventional weaponry, into a new, giant conflagration. Perhaps complete separation, a cleaner cut in 1948, would have benefited all.

Nei, du finner kun en historiker som kan fortelle deg hva det er, og det er Benny Morris. Alt annet bygger på hans antakelser som hva operasjon Cast Thy Bread var, og bevisene er i beste fall ullne. Operasjonen ble egentlig aldri diskutert offentlig, eller beskrevet i dokumenter, og i hvert fall ikke i dokumenter som er nedgraderte. Morris har dog gjort en del antakelser om hva det dreide seg om, og om i hvilken grad det ble gjennomført. Pussig nok, så mener jo Morris at Israel burde fullført en totalt etnisk rensning av arabere fra Israel rett etter 1948, og at de ikke gikk langt nok med slike operasjoner. Han er en svært omstridt historiker, både i Israel og i resten av verden, uten at jeg hevder at han tar feil.

Nei, det er kommentaren min på innlegget som startet med "Apropos den etniske rensingen som foregår i områder på Vestbredden..."

Den eneste etniske rensning som foregår på Vestbredden, er at jøder blir skutt dersom de setter sine ben i palestinske områder.

Israel angriper for øyeblikket Iran-støttede terrorister i Syria, mot grensen til Irak.

Nei, da måtte de drevet etnisk rensning, for å bli kvitt alle araberne, men slik er det jo ikke. Heldigvis er ikke Israel en "etnostat", i og med at en femtedel av befolkningen er arabere, og det finnes en rekke andre minoriter. Etnostater er gjerne mer representativt for de arabiske nabolandene. Når man først snakker om arabere i Levanten.

Dette her er en ufattelig farlig og vrang forestilling. Å være motstander av etnisk rensing er IKKE å være antisemitt. Satt kaffen litt i halsen, men mulig jeg misforstår her? Hevder du at sionismen, jødenes ønske og håp om å vende tilbake til sitt gamle hjemland i Eretz Israel, er etnisk rensning?

O'boy. Håpet på at Catherine Colonna, som virker som en svært oppegående dame, som skal lede etterforskningen av UNWRA, var til dels objektiv, selv om hun tidligere har vist støtte til palestinerne, og bedt Israel om legge ned våpnene. Viser seg at hun trolig ikke er så objektiv likevel ....

Var litt skeptisk til den nye"Ted"-serien, er stor fan av Seth Macfarlane, men synes ikke filmen var noe særlig. Det kom vel flere filmer, men hadde mer enn nok med den første. Serien var dog langt (langt) bedre, og var ... mye bedre enn filmen. Var også i lengre tid svært skeptisk til "Welcome to Wrexham", i og med at jeg har null interesse for fotball. Ser dog på Ted Lasso, så tenkte jeg kunne prøve, et par år for sent dog, da første sesong kom i 2022. Wrexham er en superduper serie om et fotballag, selv for de som ikke liker fotball. Begynte på "Masters of the Air", ny storserie fra 2. verdenskrig (produsert av Tom Hanks + Spielberg osv). Datt helt av i første episode, og satt på noe annet i stedet, men antar det tar seg opp etterhvert, ettersom den får glitrende anmeldelser. Får prøve å komme gjennom første episode senere. Så i stedet første episoden av "Death and other details", som falt mer i smak, og kommer til å fortsette med den. Fått sett ferdig Monarch, og synes den var helt okey. Venter i spenning på nye Shogun. Originalen fra 1980, med Richard Chamberlain, var episk den gangen den kom ut, vanskelig å leve opp til det, men en ny versjon med Hiroyuki Sanada kommer 27. februar, dog på Hulu/FX. Anna Sawai fra Monarch er forøvrig også med i Shogun 😬 Må ha med noen lastebiler (trailere) ....

Okey. Det finnes dog ingen selskaper med navn "Shibsted", og de fleste forstår nok hvilket selskap det siktes til, når de punger ut 80 milliarder kroner. Anywho, nok om det, jeg antar de fleste som har hørt om Schibsted, enten jeg staver det Shibsted eller Schibsted, tok den.

Forklaringen på de merkelige valgene av "etterforskere" ser ut til å komme ut etterhvert.