0laf

The Ark har premiere på SyFy i dag

Coop er samvirker, det er vel 14 lokale samvirker, eller noe sånt, under "Coop"-paraplyen. Overskuddet er formidabelt. Mesteparten betales ut som poeng til medlemmene i samvirket, men Coop har de senere årene brukt mye penger på å bygge opp en byggevarekjede, Extra-butikkene, flere Obs-butikker og annet. Det er også en hel kabal av toppledere i Coop, som alle tjener formidabelt, dog ingen milliarder. https://www.nettavisen.no/okonomi/her-er-coop-toppenes-monster-lonninger/s/12-95-3424103517

Det er godt mulig, jeg kjøper ikke kjøtt fra Tulip, så jeg aner ikke, har kun registrert at det er populært blant svenskehandlere. Det var altså opprinnelig et svar til en som mente butikkene på grensen solgte kun ræl svenskene ikke ville ha, som man ikke fikk i butikker lengre inn i Sverige, og jeg brukte bacon fra Tulip som et eksempel, skulle kanskje brukt fransyska fra Scan i stedet, men Scan er vel opprinnelig finsk, så like langt.

Det er korrekt, men det er nå likevel en merkevare som selges over hele Sverige, selv om bacon fra Tulip hos grensebutikkene ser ut til å være særdeles populært blant nordmenn. Det samme gjelder produkter fra GØL, som også er eiet av Danish Crown, og som er populære blant grensehandlere, men som også selges over hele Sverige, og store deler av Norge. Poenget var kun at de fleste "svenske" produktene som selges på grensebutikkene, også selges i resten av Sverige. Det er ikke slik at de produserer bare skrot for å selge det på Svinesund til dumme nordmenn. Fersk karbonedeig på Nordby er dog mye mye bedre enn det du får på f.eks. Rema av deres egne merkevarer. Sammenligner du derimot den aller billigste kjøttdeigen på Nordby, fra ukjent "EU-land", og med høyt fettinnhold, med for eksempel produkter fra Gilde, så er sistnevnte åpenbart bedre, og dyrere. Det kommer vel an på hvor mye man handler, og hvilke produkter man forbruker. Kjøper man en kilo ost, å sparer en hundrings, noen kilo karbonedeig, og sparer noen hundringser, storpack med Lambi dasspapir og tørkerull til halve prisen, og 4-5 store plater med sjokolade til halve prisen, så har man fort spart minst en femhundrelapp, og dette er jo bare småtteri i forhold til hva de fleste handler. Dersom man drikker og røyker, så er vel reisen spart inn bare der.

Er den virkelig så god, i Norge? Det står støtt og stadig tragiske historier om dyr som er vanskjøtt og må avlives, og mange driver fremdeles med broilerkylling. På kylling, så kommer likevel Norge godt ut, mye på grunn av at Rema 1000 eier Norsk Kylling, som har faset ut broilerkylling, såkalt Ross-kylling, og nå driver med rasen Hubbard, og bedre dyrevelferd. Både innen storfe og gris er Norge blant de dårligste på dyrevelferd. Bildene man ser fra Skaugum, med Krompen og familien som ser på lykkelige kuer som slippes ut på beite, er solskinnshistoriene, men de er neppe representative for blant annet norsk melkeku, som ligger heller dårlig an. https://dyrevern.no/landbruksdyr/ny-rapport-norge-verdens-beste-dyrevelferd/

Veeeel, du får neppe Toro Jegergryte, Mills majones, Freia Melkesjokolade, Nidar kremtopper, kjøtt fra Brødrene Ringstad og den slags, lengre sør i Sverige. Det er produkter som selges på grensen, for nordmenn. Pussig nok dog, så selges Mills remulade over store deler av Sverige, men ikke majones, kaviar eller andre produkter. Ellers enig, de svenske merkevarene, som Scan, Tulip m.fl. er selvfølgelig akkurat det samme som selges over hele Sverige.

Svensk Jarlsberg produseres på lisens av Wernersson, enten i Sverige eller Danmark, tror det varierer litt. Tidligere har det stått på pakken at den er produsert i Sverige, men kikket på en pakke ost i kjøleskapet nå, og det står kun "Wernersson" på den, og kontaktadresse, så det er en mulighet for at de får den fra Irland, men tviler sterkt da Wernersson har produsert TIne Jarlsberg for Sverige og Danmark i en mannsalder. https://www.wernerssonost.se/produkt/236/jarlsberg

Tja, dersom du hadde store driftsbygninger som sto tomme deler av året, og kunne leie de ut for gode penger, hadde du latt være fordi du ikke var nødt? Hva om du hadde en større maskinpark som ikke var i drift om vinteren, ville du heller tjent penger på den, eller latt den stå i garasjen, fordi du ikke var nødt?

På den andre siden, så er det svært strenge regler for import av poteter. Du kan for eksempel ikke kjøpe poteter i Sverige, å ta de med deg til Norge, det er ulovlig. Det er dog en god grunn til dette, som er at utenlandske poteter kan bringe med seg ting som skader norsk potetproduksjon. https://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/import_av_planter_mm/Privat_import_av_planter_og_fro/regler_for_import_av_matpotet.47704

På sett og vis. Når Reitan-konsernet kjøper opp en produsent, for eksempel Solvinge, så eier de nære på hele verdikjeden. De kontrollerer dermed en tredjedel av norsk kyllingproduksjon, og kan ta ut overskudd i alle tre ledd, produksjon, distribusjon og detaljhandel. Det er åpenbart langt bedre enn å kjøpe fra Prior, hvor Reitan-gruppen kun får overskuddet fra detaljhandelen. Så setter de enten ned prisene på Solvinge, eller opp prisene på Prior-produkter, fordi de ønsker at du og jeg, som er kundene, skal kjøpe den kyllingen de tjener mest på. Det er neppe slik at Reitan-gruppen har funnet en ny og mer lønnsom måte å produsere kylling på, de har kun funnet en måte de kan få mer inntjening på, ved å eie mer av verdikjeden. Helt uavhengig av hvorvidt deres egne produkter er billigere eller dyrere, så er det problematisk når noen få aktører eier så å si alt innen en essensiell varehandel som mat, ettersom det gjerne fører til høyere priser når det er lite konkurranse i markedet.

Du ser jo ut til å være en stor tilhenger av monopolvirksomhet og milliardærinntekter på salg av mat, så det er vel enklere å stille deg spørsmålet; om det var bare én leverandør og selger av mat i Norge, la oss si at Reitan får kjøpe hele dritten, alt fra bonde til butikkhylle, ville vi da i følge din logikk få latterlig lave priser, ettersom alt blir mer effektivt?

https://e24.no/naeringsliv/i/mQ8Wvg/venter-mer-grensehandel-etter-prishoppet-naa-blir-det-en-sverige-tur-i-uken?referer=https%3A%2F%2Fwww.vg.no

Det er de helt sikkert, men det finnes som oftest fordeler og ulemper ved å bosette seg på forskjellige steder i vår verden. En av fordelene folk på Østlandet, som bor i nærhet av Sverige har, er at de kan kjøre til Sverige for å handle billigere mat. Så finnes det sikkert fordeler ved å bo på Møre også, selv om jeg ikke kommer på noen?

Nå har forøvrig Regjeringen kommet med en pressemelding i dag, om at de lanserer en tipunktsplan for å finne ut hva som foregår i dagligvarebransjen. 1. Regjeringen vil finne ut hvor pengene blir av: Hvorfor er prisveksten på enkelte matvarer høyere ut til forbruker enn ut fra de som lager og leverer maten? Hvem tjener på prisøkningene? 2. Undersøke prissignalisering: Før prisøkningene faktisk skjer blir dette kommunisert gjennom mediene. Hvis aktør A sier at den skal øke prisene med 10 % fra en bestemt dato, hvorfor skal ikke da aktør B gjøre akkurat det samme? Slik varsling kan påvirke de andre aktørenes prising og kan i verste fall grense til ulovlig prissamarbeid. 3. Undersøke hvordan prisene blir til: I Norge forhandles matvareprisene to ganger årlig med virkning fra 1. februar og 1. juli. Bidrar denne «stivbeinte» måten å forhandle på til dårligere konkurranse, ikke minst når det samtidig foregår prissignalisering? 4. Forbud mot prisdiskriminering: Det er til dels store forskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpspriser. Dette kan gjøre det vanskeligere for nykommere å etablere seg. Vi har sendt to forslag på høring om å regulere dette. 5. Omfang og virkninger av egne merkevarer: Kjedene innfører stadig flere egne produkter som konkurrerer med de tradisjonelle merkevarene. Eksempler er First Price, Änglamark og Kolonihagen. Dette kan være bra for utvalget, men det kan også bidra til at kjedene får større makt over handlekurven slik at forbrukerne ender opp med å betale for mye. 6. Omfang og virkninger av at samme aktør sitter rundt samme bord: Kjedene eier ikke lenger bare butikkene, men i stadig større grad også grossistleddet, logistikkledet, produktleddet og produksjonsleddet. Når det er de samme eierne som lager produktene, transporterer produktene, selger produktene og bestemmer hvilke produkter som skal vises frem hvor i butikkhyllene, kan det ha uheldige virkninger på konkurransen. Dersom en i praksis sitter rundt hele bordet og kontrollerer en stor del av verdikjeden, kan dette ha uheldige virkninger på konkurransen. 7. Forbud mot å hindre konkurrenter å bruke butikklokaler: Det finnes mange eksempler på at en butikk som flytter ut av et lokale legger kjepper i hjulene slik at en annen butikk ikke kan bruke de samme lokalene. Det gjør det vanskelig for konkurrenter å etablere seg. 8. Gi Konkurransetilsynet større muskler: Vi vil gi Konkurransetilsynet muligheten til å gripe inn tidligere og bredere der de ser konkurranseproblemer. 9. Senke terskelen for når en aktør er markedsdominerende: Vi vil senke terskelen for når en aktør er dominerende, slik at det blir lettere å gå etter de aktørene som har for stor makt i markedet. 10. Mer penger til Dagligvaretilsynet: Vi har styrket bevilgningene med 50 prosent for å trappe opp arbeidet for at forbrukerne skal få bedre utvalg og lavere priser. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/10-punktsplan-for-bedre-utvalg-og-lavere-priser-i-matbutikken/id2961697/

Norsk Kylling, Stange Kylling, Solvinge, Kjeldsberg Kaffe, Kolonihagen, Spekeloftet, Grans bryggerier, Fiskeriet. I tillegg produserer Rema 1000 egne varer, som Tacosaus, vaskemiddel og en haug med annet, og distruberer i stor grad varene til butikkene selv, det er derfor du ser lastebilene med "Rema 1000"-logoen utenfor butikkene.

Norgesgruppen eier Asko, norges største engrosleverandør av dagligvarer, og samtidig en av norges største transportbedrifter. Det tror jeg de fleste forstår, problemet er hvor mye de tjener, ikke at de tjener penger. At de har høy omsetning, og at for eksempel Norgesgruppen kontrollerer halvparten av det norske dagligvaremarkedet, og størstedelen av engros-leddet, er jo nettopp fordi de sitter i en tilnærmet monopolsituasjon, sammen med Reitan på dagligvarehandelen, og sammen med Stein Erik Hagen på produsent/leverandørsiden ( Orkla ).

Vel, du glemmer at tre familier tjener milliarder på å selge mat, mens mange ikke har råd til mat fordi prisene er høye. Margin på 3-4% er fantastisk, når man omsetter varer for 100 milliarder, men du glemmer visst at de samme tre familiene eier produsentene og distributørene, og dermed sitter på alle sider av bordet når prisene fra leverandør til butikk skal avgjøres. Det er ikke spesielt vanskelig å få Rema eller Meny til å gå med 30% overskudd, eller 10% underskudd, de som eier butikkene eier også hele verdikjeden, og kan med et pennestrøk endre marginene i dagligvarebutikkene, ved å endre prisene fra leverandørene de også eier. De har nok lagt seg på 3-4% for at folk som deg skal tro de ikke tjener all verden, og at det ikke er mer enn det må være for å få til salt i såret. Så betaler de selvsagt sin skatt med glede, men det er så fint i Sveits, gode skoler, og veldig forutsigbart, så derfor flytter de dit. Det er åpenbart ikke for å slippe skatten.

Ja, ost er omtrent halv pris i Sverige, og det er oster som Jarlsberg, så å si helt lik den som selges i Norge. Kjøper man svensk husmannsost, så er det vel ~70% billigere, og som hen over nevner, "absolutt billigste importvarer", er sikkert enda billigere. Norsk sjokolade og vanlige merker av brus og den slags, er også omtrent halv pris i Sverige, på grunn av norsk sukkeravgift.

Ordtaket er "If you pay peanuts, you get monkeys", det blir liksom noe kleint å bytte det ut med bananer, fordi du ser en banan på bildet Kanskje Julius bare er pilot i Banana Airlines?

Det er vel få som har så gode vilkår som piloter i SAS, men ser gjerne dokumentasjon på at piloter andre steder har det bedre? Piloter er også blant norges best betalte, selv om de liker å klage. Startlønnen er relativt lav, men gjennomsnittslønn for norske piloter er rundt 100k per måned, pluss diett og andre tillegg.

Jeg tror "maskere" betyr noe annet innen lakkering, enn du tror? En god lakkerer treffer såpass på fargen at mindre skader kan føykes ut, og buffes til å bli relativt bra, uten å lakke hele delen, men best resultat blir det nok av å lakkere hele døren. Du kan prøve å polere hele døren med maskin, å se om det blir bedre. Dersom de ikke har lakkert noe på denne ripen, så skal det ikke bli fargeforskjell av å bare pusse det ned noe, da er det nok heller mer trolig at lyset brytes litt forskjellig på grunn av slipingen som er gjort, og at det kan poleres ut. Eventuelt få noen som driver med polering til å se på det.