Vimsan

Det er vel en åen måte å gjøre det slutt på. Det er lettere å pakke testen når dere ikke har kommunisert i 2-3-4 uker

Jeg synes det virker som en veldig god løsning. Spesielt om man bor på hvert sitt sted og har etablerte liv der. For leg som har barn og har en rimelig hektisk hverdag, er dette den eneste løsningen jeg kunne valgt ed en evt ny partner. Men det er ytterst få menn som ønsker den løsningen har jeg merket.

Jeg fikk barn da jeg var 19, 28 og 30. jeg vil helt klart påstå at jeg var bedre rustet til å få barn da jeg var 30 enn da jeg var 19. Oppdragerstil, roen, etableringen, fremtidsplanene. Det meste var annerledes da jeg var eldre. Derfor pleier jeg å si at 30 er ideelt. Men jeg har ikke fått barn da jeg var 25, så kan ikke helt svare på akkurat det. Men jeg var mamma da jeg var 25, og jeg kan ikke påstå at det var noen idyll heller. Det var fortsatt 2-3 år til venninnene mine fikk barn, så jeg gikk glipp av mange treff fordi jeg hadde barn

Dette tror jeg tilhører sjeldenheter

Det er ikke noen belønning. Det er «jeg er mindre sliten, derfor orker jeg». Det er det samme som når menn er fulle og ikke får til avslutning. De er påvirket av noe som gjør at de ikke får til det de ellers klarer helt fint.

Det er derfor jeg skriver at man da kan si «jeg har ikke noe å klage på». Men det er også fint å kunne si «da jeg kom hjem fra jobb i går hadde Kjell laget middag til oss. Det var så godt å slippe det, for jeg hadde en dårlig dag i går». Det er ikke veldig skryt, men Gud bedre som jeg savner å slippe å lage middag en gang i blant

Jeg er for så vidt enig i det, men det man klager på er ofte disse småtingene; legge sokker på gulvet, hentet ikke barn, kjører ikke på treninger, går ikke på foreldremøter, vasker ikke klær, tar ikke oppvask…… bla bla bla. Hvis partneren gjør alle disse tingene, så har man ikke noe å klage på.

Jeg er motsatt. Jeg spyr av at venner klager på partneren sin. Hvis alt er så negativt, hvorfor er du da sammen med personen? Jeg synes det er mye hyggeligere å snakke om de positive tingene, for et eller annet er det jo som holder deg der?

Det må du gjerne mene. Men kvinner, som menn, klager på partneren sin til venner. Og de aller fleste mennesker liker å kunne skryte av sine nærmeste. Ikke fordi de har utrettet noe stort, men fordi de gleder deg i hverdagen

Fordi man ønsker å skryte av familien sin. Det samme gjelder med barna sine. Man forteller ikke «verden» om det bår de gjør noe galt, men når de gjør noe bra, så sier man det til «alle». Dessuten er det digg når venninnegjengen syter og klager på alt som er galt med mannen og man selv kan si «jeg har ikke noe å klage på»

Kvinner har ikke mer følelser eller er mer styrt av følelser. Men de blir ikke ertet av venner eller kritisert om de viser dem.

Etter å ha gått igjennom det å ha et fremmedlegeme eller fler i kroppen (svangerskap) er det mye ved kvinner som forandrer seg. Selv om barnet er ute og formen er fin igjen, så har det vært hormonforandringer og ubalanse, og det påvirket seksualiteten. Med en partner man kjenner godt og har tillit til, så klarer man det å si nei fordi man vet at det et en forståelse der. Kvinners seksualitet er også forbundet med følelser. Derfor har kvinner sex oftere bår de blir satt pris på, verdsatt og har en partner de kan skryte av. De kan ha et ønske om å glede mannen litt ekstra, men så er man litt sliten og orket ikke likevel. Jeg vil ikke kalle det dominerende, men å ha tillit til partner. Jeg kan live at etter å ha født 3 barn, så føler jeg meg ikke attraktiv, jeg er konstant sliten, ikke av at det et så mye å gjøre, men hodet kverner konstant med alt som må gjøres, burde ha vært gjort og som jeg skulle ha orket, og jeg har null tid til sex i livet mitt.

Fot min del var det skattefordeler og arverettigheter. Giftet meg i 2008, og vi begge hadde et barn fra tidligere. Ble separert i 2013 da….

Men kravene menn stiller til kvinnen er ikke lavere og mer realistiske altså.

Du er morsom, intelligent og selvmedlidende. Får du vekk det siste, så hjelper det mye