Trestein

Gavekort skrev (4 timer siden):

Det er derfor jeg spør hva normalen er, for den svarte streken er allerede et snitt av de inneværende årene. At den er klasket midt inni er en naturlig konsekvens av dette.

Om poenget ditt var å motsi bruken av "unormalt vær" så snakker vi om avstanden mellom de laveste og høyeste punktene på hele tidslinjen, ikke den svarte streken.

Gavekort skrev (2 minutter siden):

Hvilken stråmann?

Ja så du snakker om en deviasjon fra snittet. Men når vi snakker om unormalt mye regn så snakker vi jo ikke relativt til snittet til inneværende år. Da snakker vi historisk sett. Så det er mer avstanden av den svarte streken mellom år 2020 og 1970.

Jeg snakker om avvik fra Normalen som kurven viser greit.

At den sorte streken er nærmere normalen mellom 2020 og 1970 er jo fordi Normalen er hentet fra store deler av denne perioden(1990 til 2020)

Men som sagt så var poenget mitt at år som har normal nedbør er helt klart i mindretall 

Gavekort skrev (21 minutter siden):

Hva betyr normalen? Snakker du om standard deviasjon?

Det er ganske flåsete å bruke anekdoter fra deg selv og andre til å antyde at den svarte linjen gikk i en helt annen retning rett bak begynnelsen av målingen.

Veit ikke om stråmannsargumenter er noe bedre. Jeg har bare sagt at om man ser på kurven din er det kun 1903,1914,1968 og 2009 som ligger på normalen. Det betyr at de aller fleste av åra har unormal nedbør. Ergo er det ikke normalt å ha normalt vær eller temperatur. Statistikken viser det motsatte. At kurven er stigende er vi ikke uenige om.

Gavekort skrev (27 minutter siden):

Aner ikke hva du skriver, men hiver uansett noe cold hard data i fanget ditt.

https://www.met.no/vaer-og-klima/klima-siste-150-ar

 

Nå går dette som cherry picking, men selv det blir stadig vanskeligere når alt vær blir mer ekstremt. Kraftigste ekstremværet i Norge var Gudrun i 2005. Dagmar i 2011 og Hans i 2023 brøt også flere rekorder.

Hvor mange år fant du som lå på normalen?

Har lest en hel del om klima og vær på 16-1800tallet og det har vert mange hendelser, for ikke å snakke om 1300tallet når det regnet i 5 år og produksjon an korn var null.

Som sagt så har været variert mye og de kraftigste stormene jeg husker var på 90 tallet.

Hundrevis av naust og tak blåste vekk

The Very End skrev (1 time siden):

Det er også verd å nevne for skautrolla at byggestandarden er noe helt annet enn tidligere, ergo det skal mer til for å gjøre skade. Når det allikevel skjer skader i dette omfanget så forteller det at det er noe mer en "vanlig snøvær". Litt som de som mener at været i år har vært normalt på noen som helst måte.

Været er aldri normalt. Bare se på statistikken for hva som er normalt. Det er enten kaldere det blåser mere eller mindre enn normalen. Du har kanskje hørt Justers mening om dette.

På 1700tallet blåste det så kraftig at det blåste barken av trærne. Det har jeg ikke sett i min levealder.

Hus bygget for 200-300år siden var solide som bare F. Det er enkelt å se når man ser på gamle bygninger. Husnene var nok dårligst etter krigen og på 80-90tallet. Litt pga fusk også.

Gavekort skrev (På 26.10.2023 den 6:13 PM):

Det er ikke helt sant. Moderne dieselmotorer kan justere timing på innsprøytningen som gjør motoren mindre termisk effektiv. Det er faktisk vesentlig for en dieselmotor å varme opp fortest mulig for å kunne oppnå optimalt forbruk.

Hvor dette med at moderne dieselmotorer ikke blir varme kommer fra vet jeg ikke.

Tror noen er tilbake i forkammertiden på diesel motorer. Men det er et problem. Diesel motorer som er hyper effektive får mindre tilført effekt. Har motoren din et spesifkt brennstoff forbruk på 320g/kwh (Typisk forkammer motor)Bruker bilen din 15KW for å holde 100km/h må du tilføre motoren 57kWh energi.40kw av dette er spillvarme. Rikelig å varme bilen med. Går du fra 26-40% virkningsgrad er kraftbehovet det samme men tilfør energi blir 37kW Tilgjengelig for varme blir da ca 20kW eller ca halvparten av en gammel forkammerdiesel.

Senker du hastighet tlil 60km/h endres regnestykket. Effekt behov blir ca 6kW Tilført 15 kW Varme ca 9kW

Av denne varmen blir typisk en 3-5% strålevarme fra motoren, Varme i oljen, eksos varme osv Om 10% av tilført varme kommer ut i kjølevann er det 900W varme. På en kald dag kan man fort trenger 3.5kW for å holde varmen. Det som skjer i praksis er at motor temperaturen synker og man mister varmen i varmeapparat. Det samme kan lett skje i lange nedoverbakker. Dette gjør også at motoren blir seinere varm når man bruker varmeapparatet. De siste bensinbilene jeg har hatt lar varme stå på lav inntil kjølevannstemperaturen er høy nok. 

Snowleopard skrev (1 time siden):

Før var effekten opp til 22 kW om bil støttet det. Det er satt ned til max 7,4 kW, men pga dynamisk effekt, vil man fort få lavere effekt, og usikkert ferdigtidspunkt.

Utrolig nok så får man som regel begrenset fart på natta der effektbehovet ellers er lavt og pris er lav, men full fart på dagtid, når effekten burde vært redusert pga totalt effektbruk. Det burde altså vært motsatt, at man skrudde opp effekt på natta når det er lite av annen samtidig bruk.

Bilen min blir gjerne ferdig på 7-8 timer når jeg jeg lader med full effekt fra temmelig tomt. Nå opplever jeg ofte at jeg ikke blir ferdig før i 12-tiden, selv om jeg satte bilen til lading i 9-tiden på kvelden. Og som sagt, effekten er lavest midt på natta!

Synes ikke dette henger på greip i det hele tatt.

Edit: Når alt fungerer og er oppe og kjører, er det stort sett lite å klage på. Men går sikringa for ladeanlegget, så står man der uten å få ladet.

Og laderne blir fort opptatt nært store utfartsdager, selv av ikke-ladende biler. og ladende biler flyttes ikke når de blir ferdig. Og på toppen av dette, så kan man altså ikke være garantert at bilen er klar på morgenen når folk flest trenger det.

Så savnet etter egen ladeboks er der. Riktignok ikke overhengende, men har vært flere ganger at det ikke leverer som forventet, eller man av flere grunner ikke får koblet til når behovet er der.

Det må være slitsom å ha det slik. Har kjørt 25 000km på 9mnd og har kun brukt hurtig lading 3 ganger resten hjemme eller hos familie. Ladekabler ligger i garasjen. Skønner godt at ikke el bil er for alle. 

ozone skrev (28 minutter siden):

Kan jo være at begge bilene har blitt litt bedre da, og ikke bare Polestar'en...
Polestar 2 er fortsatt 2-300 kilo tyngre enn model 3, som nok er det som slår hardest ut på forbruket.

Vekten slår ut på rullemotstand. Det som som regel slår mest ut når man regner på forbruk er frontareal og cw

Tesla 3 har både lite areal og lav cw.

Rent teoretisk skal den bruke ca 10% mindre energi en feks BMW I4. Den har litt større vekt og litt høyere luftmotstand. I praksis er de nok ganske like. Kan ha med at tesla har en eldre motor og eldre kraftelektronikk.

Dessuten er det vanskelig å si noe om forbruk på tesla. De oppgir ikke netto kapasitet på batteri. Da har man kun kalibrering og funksjon på kjørecomputer å forholde seg til. Tester har vist at dette ofte gir svært liten nettokapasitet.

eintotre skrev (21 minutter siden):

MG4 trophy extented range starter også på 379.000. 

Id 3 er vel i samme klasse.Koster vel ca 360 000for 430km rekkevidde og 410 000 for 570km rekkevidde.  

Det handler vel om energi. Hvert menneske på jorden trenger årlig ca 1200kWh kjemisk energi. Ganger man det med 8 milliarder blir det 5 ganger mere energi enn det Norge eksporterer av olje og gass (2000 milliarder kWh)Den Norske befolkningen trenger ca 5tWh eller 5 milliarder kwh. 

Spiser man kjøtt 10 ganges dette tallet fordi man må tilføre ca 10 ganger mere energi enn det kjøttet tilsvarer i energi. 

Dyrene puster selvfølgelig ut CO2 og en ku trenger ca 15kWh pr dag eller 5500kwh for å leve ett år. Dette gir igjen CO2 utslipp pr år som tilsvarer 550 liter diesel

Så vi kan skylde på biler og båter men menneske alene puster fort ut 10% av verdens CO2 utslipp. Spiser vi kjøtt blir tallet mye verre. 

Tronhjem skrev (26 minutter siden):

Det er en halvsannhet at det er oljen som har gitt oss denne levestandardøkningen. 

Det er mer riktig at det er kombinasjonen av tilgang til billig energi  og industrialiseringen (innføring av maskinbasert produksjon) som muliggjorde å øke produksjonsvolumet per arbeider med mangegangen utover det som er mulig med håndmakt (og fremveksten av sosialistisk/kommunistisk tankegods og fagforeninger som muliggjorde en mer rettferdig fordeling av verdiene som ble skapt) som er årsaken til denne velstandsøkningen for folk flest i de foregående 100 - 150 årene. 

Rett nok var det mest olje og kull som var den billige energien som ble brukt, men det er viktig å forstå enhver billig energi kombinsert med industrialisering ville gitt samme effekt. Det er ikke slik at velferden  vår er avhengig av olje (og kull) slik mange ser ut til å tro. Den er avhengig av tilgang til billig energi. 

I dag vet vi at røykgassene som dannes og slippes ut i atmosfæren når karbonholdige drivstoffer brennes utgjør et alvorlig, jeg vil si uakseptabelt, miljø-,og helseproblem. i tillegg kommer klima og havforsuringsproblematikken. Vi vet også at de fossile energikildene er en engangsressurs. Vi må derfor enten vi vil det eller ei i overskuelig fremtid finne andre energikilder eller finne oss i å måtte gå tilbake til den lave levestandarden vi hadde da kun muskelkraft og seil var tilgjengelig til å drive produksjon og transport. 

Vi vet dessuten at i dag er sol og landbasert vindkraft den rimeligetse energien som kan oppdrives. Verken gass-, olje-, kull-, eller kjernekraft kan skaffe så billig strøm som det sol- og vindkraftverk kan.  Disse energiformene har også meget lave forurensinger/skadevirkniger på sine omgivelser sammenligner med de fleste av dagens tigjengelige energiteknologier.

Ergo kan vi løse både det store forurenings og helseproblemet samt avverge den kommende energimangelen knyttet til de fossile brenslene og sikre velferden vår i overskuelig fremtid med en massiv utbygging av sol og vindkraft (inkludert balansekraftløsninger). 

Slik sett er det frusterende å se den sterke og fastlåste motstanden mot å bygge ut mer sol og vindkraft i Norge og det ofte fra de samme personer innbitte forsvaret av dagens petroluemspolitikk som innebærer at nesten alt av investeringer innen energi i Norge går til å hente opp mer olje og gass: 

https://www.tu.no/artikler/aslaug-haga-disse-tre-grafene-burde-fa-stortinget-til-a-skjelve/536929

 

Med dette vil jeg ønske alle i forumet en riktig god jul.

Man må også huske at Norges eksport av energi er i samme forhold. 

Av fornybar energi eksporteres fra Norge ca 20twh mens vi eksporterer 2000twh med olje og gass. Så investeringer i olje og gass er egentlig lavere enn fornybart i forhold til energimengde. 

Markiii skrev (1 time siden):

Alt dette er irrelevant, da skadene fra utvinning av olje er uendelig mye større. Så hvis du først skal gå inn i en slik diskusjon så gir du oss bare enda flere grunner til å drepe den onde, djevelske, ødeleggende, menneskefiendtlige oljeindustrien.

Det er jo det som er poenget. Det har vært nødvendig med insentiver fordi elbiler har vært dyrere å produsere, men det er ikke så lenge igjen før elbiler er billigere å produsere enn fossilbiler.

Du må huske på at det er oljen som har gitt oss den levestandarden og matproduksjonen vi har i dag. For 150 år siden utryddet vi hval for å få olje til lampene i storbyene. 30% av avlingene gikk til transport og arbeidskraft (Hester) Kunstgjødsel fantes knapt, plast og Asfalt var ukjente ord. 

Men olje er en begrenset ressurs og vi har ikke noen god erstatning verken for asfalt/plast eller fyringsolje. Derfor må vi utvikle andre energikjeder.

trikola skrev (20 minutter siden):

Skjønner.

Det vil du gjøre med dieselmotoren.

Nå er ikke jeg spesielt glad i diesel motorer men den er ganske god på å omgjøre kjemisk energi til arbeid. Bedre enn både hester og menneske

trikola skrev (6 minutter siden):

Er du helt desperat nå? 🙄

Nei Har elbil selv. Men tror ikke jeg er med å løse verdens klima problem av den grunn.

Salvesen. skrev (8 minutter siden):

Nå snakket vi om skjermen. Om det er ett så stort problem som forklares av noen hadde det ikke blitt en bestselger. Model 3 salget får vi se fremover.

Det kommer nok an på forsikrings premien de får

Markiii skrev (14 minutter siden):

Fordi elbiler totalt sett har mye lavere utslipp, og det blir bare enda lavere i forhold til fossilbiler med endring av kraftproduksjon og videreutvikling av teknologi.

Dessuten er ren elektrisitet mye mer effektivt, så man ender opp med å bruke mindre energi totalt sett i tillegg.

Og kobber finnes over alt, batteriene produseres helt uten kullkraft, gruvene som graver opp div sjeldne metaller har ikke diesel gravemaskiner og trenger ikke diesel lastebiler. Kullkraftverkene som leverer 50% av verdens el kraft er helt uten svovel,nox, akske , radioaktiv stråling osv? Vingene på vindturbinene graves ned som spesialavfall i stedet for å resirkuleres. Sånn kan man holde på. 

Er det noen land der el biler konkurrerer på samme vilkår som forbrennings biler som har noe elbilandel å snakke om?

Tesla er vel kun i marked som subsidierer?

barfoo skrev (2 minutter siden):

Det stemmer vel veldig bra med min påstand om 20-30%, og veldig dårleg med din påstand om at moderne forbrenningsmotorer er betre enn steam- og gassturbiner?

Ved 80km/h er ikke en forbrenning motor i en bil veldig effektiv. Ved 130km/h ser det mye bedre ut. Skal se om jeg finner noen tall

Forbrennings motorer er alt fra motorsagmotorer  til 100 000hk skipsmotorer. 

Det er få steam turbiner eller gassturbiner som passer i biler. Man må sammenligne med samme effekt. 

En 5MW Diesel motor må sammenlignes med en 5MW steam turbin eller Gass turbin. Da vil man se at Diesel motoren kommer bra ut. For ikke å snakke om pris pr effekt

barfoo skrev (8 timer siden):

[[Citation needed]]

Forbrenningsmotorer har under optimale forhold virkningsgrad på opp mot 50%. Bilmotorer er ikkje optimale forhold - i praksis 20-30%. Moderne varmekraftverk har optimale forhold, og bikker difor 55%. Om du tar med fjernvarme vil ytelsen vere endå høgare.

I tillegg er elbiler fleksibelt. Etterkvart som elproduksjon går i grønn retning vil dei gradvis verte betre og betre.

Brenselceller er forøvrig ikkje spesielt effektive eller moden teknologi.

Enkelt å regne ut virkningsgrad på bilmotorer nå som vi har el biler som kjører med lite tap. For eksempel min bil som leveres både som el bil og med forbrenningsmotor. Kjører jeg i 80 i snitt bruker bilen ca 130wh/km. Kjører jeg i en time har bilen brukt 10.4 KWh. Hadde jeg kjørt diesel versjonen ville den brukt ca 0.4 liter på mila eller 3,2 liter. Dette er da ca 32kWh tilført energi. Arbeidet er utført er ca 10.4kWh Virkningsgrad er 32.5%

Kjører jeg om vinteren blir regnestykket mere interessant. Diesel bilen vil bruke mer eller mindre det samme(Vi snakker om varmkjørt bil både diesel og el) På el bilen fyker forbruket opp til 170wh/km når snitt temperatur er null. Da bruker den 13.6kWh pr 80km. Total virkningsgrad på diesel bilen blir da 42%

Øker jeg farten til 130 bir regnestykket enda bedre for diesel bilen. Kunne ha regnet det ut men har ikke tall for diesel bilen i 130km/h

bzzlink skrev (3 minutter siden):

Hvor mye strøm brukes for å fremstille 1 liter bensin?

Man bruker ca 50kwh på en kilo hydrogen. Den tilsvarer 3 liter bensin. Om man antar at elektrolysen er det som koster mest strøm blir det ca 16kWh . Da har du 10kWh som veier 0,7kg. Amerikanske Hangarskip kan teoretisk lage flybensin av sjøvann. 

trikola skrev (4 minutter siden):

Ford Taunus 17m (1966 omtrent)

Opel Record 1964 hadde også rattgir. Kjørte en varebil på 80tallet med rattgir. Mitsubishi L300. Saab 96 hadde vel også dette.

Wall Dorf skrev (1 minutt siden):

Ja, jeg vet om noen som driver med ombygging til annet drivstoff, men tror det for det meste er til gass. Har snart en håndbygget veteranbil som går på bensin, så den får nok lov å gå på det etter 2035 dersom en har feit nok konto til å fore den...

Man får syntetisk bensin i dag. Er faktisk bedre enn alkohol blandet bensin for forgassermotorer. Man kan kjøpe diesel og fyringsolje i dag som ikke er fossile. 

https://www.preem.no/norsk/produkter/hvo-diesel-100-/

trikola skrev (1 minutt siden):

Men alt dette og mye mer kan omformes til strøm - lettere enn å gjøre om smør til bensin som fungerer i en moderne ICE.

En diesel motor vil i prinsippet kunne gå på smør. Vil tippe at en motor som går på tungolje knapt ville merket forskjell

trikola skrev (4 minutter siden):

Nå ja... motoren i ICE-biler er avledet fra dampmaskinen (oppfunnet tidlig 17xx av Newcomen). Den ble bare brukt til pumping og hadde ingen roterende kraftuttak. Sylinder og stempel var avledet av kanon og kanonkule kjent fra middelalderen. Av James Watt m.fl. fikk dampmaskinen skikkelig oppsving og underveis ble kanonkula koblet til en sveiv som var kjent som brønnsveiv minst fra middelalderen. Slik fikk maskinen roterende kraftuttak.

Historien deretter førte til forbrenningsmotoren og det begynte med en mageplask: mens Watts dampmaskin genererte kraft i begge takter trengte forbrenningsmotoren minst 2 takter hvorav kun den ene produserte kraft. Det medførte behov for tungt svinghjul og etterhvert flere sylindre. Og slik gikk det videre med å kjempe mot forbrenningsmotorens svake sider og de ble løst og man er helt begeistret over hvor mye elendighet i prinsippene man har overvunnet.

ICE stammer fra middelalderen - fra en kanon med kanonkulen festet til en sveiv og et helt drøss av automatiseringer. 😁

Den omgjør kjemisk energi til arbeid med en virkningsgrad som er vesentlig høyere enn steam turbiner og gassturbiner som er vesentlig nyere. Helt på høyde med fuel celler faktisk. 

Stort svinghjul er vel noe 1 sylindrede motorer hadde? En 4 syl motor har en arbeidstakt hver halve omdreining. 

Jeg trodde stempelmotorer var utrangskjerte når jeg var 10år på 70 tallet. Fremdeles er det få ting som slår dem om man ønsker å lagre kjemisk energi som alkohol eller fett for å omgjøre det til arbeid senere. Sykler du 100km med 100W ytelse med 25km/h (4timer) vil du trenge et solid måltid. En motor med 40% virkningsgrad vil trenge 80gram diesel eller 150gram smør på strekningen 

En lastebil gjør jobben til 100 hester. De vil kreve ca 30kWh tilhørt energi hver. Det tilsvarer 3000kWh eller 300liter diesel

En lastebil med snitt effekt på 100hester vil bruke 14 liter diesel i timen Den vil holde det gående i 21 timer i døgnet. Det klarer ikke en hest. 

En el motor vil ikke kunne benytte kjemisk energi som alkohol,biogass,hydrogen,biodiesel, smør el 

Wall Dorf skrev (6 minutter siden):

Og nettopp derfor lurer jeg på hvorfor man vil forby produksjon av fossile biler fra 2035 når disse er flere dråper bedre enn elbilproduksjon?

Man må også huske at det er ikke bilene eller motorene som er fossile. Det er drivstoffet. 

En bil kan gå på alt fra Hydrogen til frityrolje, den må ikke ha fossilt brennstoff

Blir vanskelig å rekke ut hånda også.  Det kan gå inn i rundkjøringer. Tesla kan jo ikke ha lyst til å selge biler. Ta bort en komponent til 100kr på en bil til 300 000