rv87

Ofte er det en range av yrker man kan trivest i og passer til ens egen personlighet (f.eks. det finnes utrolig mange yrker som går ut på å hjelpe mennesker på ulike måter), og så har man kanskje et minimumsmål av livsstil man ønsker å oppnå og må da undersøke hvilke av de yrkene som har en lønn som gjør livsstilen mulig. Selvsagt, når livvstilen man ønsker å oppnå er helt uoppnåelig i de yrkene som passer ens personlighet, så er det bare et tidsspørsmål om når man blir utbrent når den eneste grunnen til at man har valgt en utdanning og yrke er på bakgrunn av lønn.

Jeg vil si det er to negative ting med delbetalinger. 1. Renter / avgifter gjør at du ender opp med å betale mere for et produkt (som ofte går ned i verdi). 2. Når noe koster 20.000kr så føles det litt dyrt når du må betale alt på en gang, og grunnen til det er jo litt fordi du kjenner mere på følelsen "er det VIRKELIG verdt å ha 20.000kr mindre på kontoen i bytte for dette produktet?". Den negative psykologiske følelsen du kjenner i dette eksempelet forsvinner litt når man heller kan betale 1.250kr i månedene i 16 måneder. Dette gjør jo at flere tar seg råd til dyrere produkter de ikke hadde tatt seg råd til dersom de måtte betalt alt med det samme.

Omsetningen til en bedrift sier noe om hvor stor markedsaktør de er. Om Rørlegger Hansen har en omsetning på 10 milliarder i Norge så kan du være rimelig sikker på at de fleste i Norge har sett et skilt eller to med logoen hans på, og er merkevaren til rørleggeren kjent og har et godt rykte på seg så er det videre noe som går utover de kvantative dataene man leser i et regnskap. Man kan tenke ut hypotetiske scenarioer der omsetningen gir et fullstendig galt bilde av hva som egentlig foregår og hvordan det egentlig står til, men generelt er omsetningstall betydningsfulle. Her er en liste over noen selskaper med omsetning over 10 milliarder i 2022, har du hørt om noen av de? Nordea Liv Norge, Avinor, Ruter, Tryg Forsikring, Sparebank 1 SR-Bank, Odfjell, Eviny, Telia Norge, Komplett, Schibsted Samme liste med selskaper med omsetning på under 10 million så har man nok ikke hørt om noen av de.

De fleste ville vel fint komt seg inn i problemer igjen. Om man aldri har bygd opp vanene som skal til for å opparbeide seg 1 mill over tid så forsvinner de fort igjen.

Mener du at det er desinformasjon, og ikke observasjon, som har ført til at folk er begynt å tro at samfunnet er blitt verre? Jeg ser ikke noen grunn til at folk skal begynne å stemme annerledes dersom de er fornøyd med samfunnet, så enten er de lurt til å tro at samfunnet er verre enn det er, eller så observerer de dette selv.

Å leie inkl. strøm, og bruke dette til å drive kryptomining er jo det samme som å videreselge strømmen på bekostning av de du leier hos.

Har du eksempler på hvilke byer dette har skjedd i? Å bygge tar jo litt tid så det er jo raskere å øke befolkningen enn antall boliger.

Det eneste vi (jeg, du, Norges Bank, ekspertene) vet er hva renten er i dag. Vi kan tro mye om i morgen, men sannheten er at det er så mange faktorer som virker inn på den at det er umulig for oss å si så mye om det. Selv har jeg deltatt på konferanser med DNB hvor de har sagt én ting, og så har det motsatte skjedd. Bildet under viser alle historiske rentebaner fra Norges Bank siden 2005 og som du ser så har de like lite peiling som jeg og deg: Det beste du kan gjøre er å vurdere ut fra egen bo- og livsstiuasjon om du tåler at renten går videre opp. Om du ikke tåler at renten går høyere bør du iallefall binde, eller blir det opp til deg over hva du føler for, men slå fra deg å mene for mye om hva rente vi kan forvente for du ender bare opp med å lure deg selv.

Jeg har ikke fordoblet noe hvert år, jeg brukte tallene du viste til for å vise hvor urealistiske de er i lengden. Om du bruker 10% som er mere realistisk for et indeksfond som følger f.eks. S&P500 så vil du se at innskuddene dine dobler seg ca. hvert 7,5 år. Så om du investerer 1.000kr idag så vil den potten være verdt 2.000kr om 7,5 år. Investerer du 500.000 idag så vil det være verdt 1 mill om 7,5 år, så 2 mill når vi har kommet 15 år ut i løpet, og 4 mill når vi har kommet 22,5 år ut i løpet osv. Dette er eksempel på noe vi kaller for renters-rente effekten og du kan f.ek.s bruke denne kalkulatoren for å gjøre deg mere kjent med hva som skjer over tid med investeringene under ulike forutsetninger: https://www.investor.gov/financial-tools-calculators/calculators/compound-interest-calculator

Jeg tror vi har funnet forklaringen på dine 30%, fondene du refererer til er knapt 3 år gamle og du har ikke data som går på tvers av opp- og nedgangstider. Om du hadde klart 30% i året hvert år og du hadde investert 1.000kr i måneden i 30 år så hadde du hatt 104,7mill gevinst hvor 360.000kr ville vært investert av deg og 104,3mill ville vært rentedelen. Om foreldrene dine hadde gjort dette for deg fra du var født, og du fortsatte investeringen når du fikk deg jobb helt frem til du var 62 år med 1.000kr i måneden så hadde du hatt 464 milliarder kroner når du gikk av med pensjon.

Jeg hiver meg på den nye trenden og oppretter en tråd hvor man kan lære mere om arbeidet som produksjonsplanlegger. Er bedriften stor så er man gjerne flere planleggere som har ansvar for ulike produktsegmenter, men for min del så er jeg bedriftens eneste planlegger. Når de fleste bedrifter når en viss størrelse så behøver man et ERP system (enterprise resource planning) for å sammenkjøre alle de ulike avdelingene i bedriften. Det meste av det som skjer i en bedrift genererer data og ERP systemet er et program med tilhørende database hvor alle disse dataene blir lagret. Når kunder bestiller et produkt så opprettes det en kundeordre i systemet. Når en operasjon er fullført i produksjonen leses en strekkode av og materialene for den operasjonen reduserer lageret av materialene. Når det lages et nytt produkt så tar noen å måler mengdene av de ulike materialene som produktet behøver og dette legges inn i en BOM (bill of materials) som rett og slett er "matoppskriften" til produktet. Og regnskapsdelen består av mange ulike kontoer der nesten samtlige hendelser i bedriften som registreres i ERP systemet fører også med seg føringer i regnskapsdelen. Om jeg skal liste opp hva som vil gjøre deg til en god produksjonsplanlegger vil jeg si følgende ting: - Læreiver - Mye av det du skal jobbe med har du sannsynligvis aldri forholdt deg så mye til ellers i livet så her må det læres! - IT ferdigheter - Datamaskinen er vertkøyet vårt, og det noen programvarer og ferdigheter som kan utgjøre store forskjeller for deg desto mere du kan. - Erfaring fra produksjon er en stor fordel, spesielt fra produksjonen til bedriften du er planlegger for. Et alternativ kan være erfaring fra logistikk for mye av det som skjer i produksjonen handler egentlig om logistikk. - God på samarbeid - I en produksjonsbedrift så vil veldig mange gå til produksjonsplanleggeren for å finne ut når varene kommer til lager. Produkt-designerne vil vite når prototypen er ferdig så de kan se på og justere, Markedsavdelingen skal ta bilder og må samkjøre med fotografer og andre, Kundeservice har kunder som etterspør varer, Produksjonsavdelingen har korrigert et avvik og ønsker å forsikre seg om at avviket er borte fra neste batch, Lageret skal gjøre plass til nye produkter og ønsker å vite hvor mange de forventer å få og når, Salg har kunder som spør om hvilke volumer vi kan levere til hvilke tidspunkt. De eneste to avdelingene som kontakter produksjonsplanleggeren når noe er galt er IT og Regnskap. - Liker tall - Veldig mye av det vi gjør på er å produsere riktig antall til riktig tid til riktig kostnad. Om du liker tall så tenker jeg at du etter hvert kommer til også å lære deg å analysere data og ta informerte besluttninger som kommer til å gjøre deg til en bedre planlegger. Her er de IT ferdighetene som virkelig vil gjøre deg til en "produktiv" produksjonsplanlegger: 1. ERP-systemet: Lær deg alt du kan om ERP-systemet din bedrift bruker slik at du klarer å navigere deg frem til dataene du trenger, enten direkte i forbindelse med produksjonsplanlegging, eller fra at andre avdelinger trenger svar på spesifikke spørsmål i forbindelse med produksjonen. 2. Excel: Dette jobber man i daglig og her gjør man alt fra små analyser, helt opp til at hele produksjonsplanleggingen organiseres i Excel. Om jeg skal nevne funksjoner jeg bruker mye av så er det: INDEX, MATCH/XMATCH, COUNTIFS, SUMIFS, SUMPRODUCT, OR, AND, IF, IFS, LEFT, RIGHT, SEARCH, TRIM, DATEVALUE, og noen av de nyere funksjonene som kom i Microsoft 365: LET, TRANSPOSE, BYCOL, BYROW, FILTER, SEQUENCE, CHOOSECOL, CHOOSEROW, LAMBDA, REDUCE, SCAN. Det er ikke nødvendig å kunne alle disse, men desto mere du kan desto mere interessante problemstillinger kan du takle. Noen ganger når jeg kjeder meg kikker jeg innom Reddit sin excel sub hvor folk fra alle mulige bransjer trenger hjelp til spesifikke (og noen ganger ganske kompliserte) problemstilligner. F.eks. så har de ikke noen kontroll på formatet de mottar data i, men de trenger å omforme det til et spesifikt format når de skal kunne bruke det videre. Vær forberedt på at du kan bli sett på som bedriften sin Excel-gud, og noen ganger dukker det opp sjokolader og yoghurter på pulten 3. SQL: Dette er språket som brukes til å kommunisere med en del database-løsninger, og dette er veldig nyttig å bruke de ganger ERP-systemet ikke kan gi deg den sammenstillingen av dataene du trenger for å løse en problemstilling. Her vil du også lære deg hvor alle dataene ligger lagret i databasen, og noen ganger til og med at disse dataene faktisk finnes, du har bare ikke sett de i ERP-systemet. For å demonstrere hvordan jeg har brukt SQL for en spesifikk problemstilling kan jeg ta et eksempel der vi hadde feil lagersaldo for ett av materialene som vi bruker mye av i produksjonen. Vi trodde vi hadde mye mer enn hva vi faktisk hadde, og dette førte til at vi kom til å ha 3 uker hvor vi måtte overleve på det vi hadde på lager (som under ordinær produksjon ville holdt en halv uke). Ved hjelp av SQL regnet jeg ut %-andelen av dette materialet i BOMene på alle produktene vi hadde skulle produsere i innværende år, og listet opp alle produktene som brukte 5% eller mindre av dette materialet, og hvor mange av de ikke-påbegynte produksjonsordrene i produksjonen inneholdt 5% eller høyere av dette materialet, og på hvilke maskiner disse skulle startes, slik at vi kunne få stanset alle og erstattet de med produksjonsordrer for produkter som brukte mindre som gjorde at vi kunne opprettholde produksjonstakten i denne 3-ukers perioden. Å gjøre denne jobben manuelt ville betydd å delvis stenge ned produksjonen for å rekke å få oversikt og gjøre endringene, og dette ville ført til at man ville måtte benytte overtid for å hente igjen det tapte. 4. PowerBI/DAX: DAX er språket som brukes for å lage PowerBI rapporter. Man henter inn data fra databasen med SQL (eller andre kilder også, til og med Excel-filer), så bruker man DAX funksjoner (litt som Excel funksjoner) for å aggregere og tranformere dataene til rapporter som interne brukere kan bruke når de skal gjøre sine analyser. Det man kan gjøre i PowerBI er at man kan "drille ned" flere lag i dataene, mens i Excel må man lage en helt egen oppstilling for hvert lag man ønsker å vise. F.eks. så kan man vise de årlige salgstallene, så klikke ned og få månedsoversikt, videre ned på dagsoversikt, mens i Excel må man lage en egen oppstilling for hvert av disse nivåene. 5. PowerShell: Jeg har laget noen PowerShell scripts som brukes til å styre Excel for å oppdatere noen tungt-kjørende rapporter som vi bruker for å se den samlede oversikten over verdikjeden vår og kundeordrer slik at vi ser om det vi gjør henger sammen med behovet fra kundene våres. Hva er en eventuell karrierevei videre fra rollen som produksjonsplanlegger? Supply Chain Manager er definitivt én mulighet. Men om du lærer IT-ferdighetene jeg nevnte over så kan du bli analytiker, BI utvikler, eller til og med ERP-utvikler enten pg.a. SQL kunnskapen du har opparbeidet deg, eller som en super-bruker av ERP systemet, eller også fra en kombinasjon av begge disse to faktorene. Still gjerne spørsmål så skal jeg forsøke å svare etter beste evne Håper også at andre planleggere kan hive seg inn i tråden da det hadde vært interessant å få inn flere perspektiv!

Om man må låne penger / bruke avbetaling for å kjøpe ting som går ned i verdi så har man egentlig ikke råd til de tingene. Jeg kan ta et eksempel. Teknologi og innovasjon fører til at ny og bedre teknologi, og/eller eksisterende teknologi blir billigere å produsere: Situasjon 1: Du kjøper en TV på januarsalget i 2023 til 6.990kr på avbetaling over 12 måneder og ender opp med å betale 8.200kr totalt innen desember 2023. Her kjøper du 2022 teknologi som du i desember 2023 har betalt 8.200kr for. Situasjon 2: Du begynner i januar 2023 å spare 600kr i måneden med mål om å kjøpe en ny TV til maks 7.200kr i løpet av året. Når desember kommer så dukker det opp flere salg, og du ser en ny tv som er satt ned ca. 35% fra 10.700kr til 6.990kr og du kjøper denne. Her kjøper du 2023 teknologi som du i desember 2023 har betalt 6.990kr for. Situasjon 3: Du har samme plan som i situasjon 2, men når desember kommer så er 2022 TV'en fra situasjon 1 på salg til 4.500kr og du tenker kanskje at det er nytt nok for deg og da har du 2.700kr til overs fra sparingen. Det eksempelet viser er at det er forferdelig dyrt å ikke spare penger. Husk at desto mer du eier, desto mer må du reparere eller erstatte, og dette er forferdelig dyrt å bare gjøre med lånte penger hele tiden. Og en annen kjekk ting med sparte penger er at den dagen man ser på et produkt til 15.000kr så tenker man en ekstra gang igjennom kjøpet for man har en følelse av at "dette er jo mine penger jeg skal bruke".

Dersom man har varer på lager som man anntar har null verdi så skal de skrives ned til null verdi.

Av praktiske grunner så fører systemet fastlønn for alle 12 månedene i året, og siden vi ikke har rett på lønn for ferie så vil man måtte nedjustere lønnen for ferien i løpet av året. Det er vanlig å gjøre dette i juni samtidig som man får feriepenger utbetalt fordi bl.a. så har man ferie i litt mer enn en måned, så trekket må bli på litt mer enn en hel månedslønn. Om man gjorde hele dette trekket i fastlønnen i en annen måned enn den man fikk feriepenger utbetalt, så ville man blitt skyldig bedriften, noe som virker litt rart (men ville matematisk stemme gitt at du var ansatt ut året). I ferieloven defineres en virkedag for alle dager som ikke er søndag, og i fagforbundets tariffavtalet har man rett på 30 virkedager ferie. Om man trekker hele fastlønnen for juni måned så vil ikke dette være nok fordi juni bare har 26 virkedager, så derfor trekker man en hel månedslønn + 4/26 deler av en måndeslønn i samme måned istedenfor å måtte gjøre flere ulike trekk over flere måneder. Et eksempel med 40.000kr som månedslønn i juni vil se ut som dette: Fastlønn 40.000kr Ferietrekk 46.153kr (40.000kr + 4/26 av 40.000kr som utgjør ca. 6.153kr) Feriepenger 57.600kr (gitt feriepengegrunnlag på 480.000kr fra året før og 12%) Utbetaling 51.447kr

Hei, XOPPSLAG kan bare returnere 1 verdi og du vil muligens ha innbetalinger fra flere datoer som vil høre under samme termin. Fra eksempelet du har lagt inn ser det ut som du bruker norske formler med komma seperator, så da skal følgende formel inn i celle F3 som du etterpå kan kopiere ned til enden av listen: =SUMMER(HVIS(($B$3:$B$26<=E3)*($B$3:$B$26>HVIS(ERTALL(E2),E2,0)),$C$3:$C$26,0))