Sir

Men et friskt barn har ikke et permanent frafall av selvbevissthet. Pr definisjon er det midlertidig.

Men hvordan kan det være greit å drepe et barn, men ikke en voksen som har samme grad (eller fravær) av selvbevissthet da?

Så du mener det er alder som gir moralsk status, ikke selvbevissthet? Eller begge deler?

Det er nok ikke så stor forskjell på hvordan de to forekommer. De fleste som er sammen i langvarige forhold møtte hverandre på samme måte som de som har kortvarige forhold. Det er mer et spørsmål om motivasjonen bak, ikke metoden. Metoden er ganske lik i begge tilfeller. Vil du møte kjærligheten så kom deg ut blant folk, vær sosial, bli kjent med både menn og kvinner. Det er ikke noen garanti for at du finner noen, men det vil øke sjansen betraktelig i forhold til å holde seg hjemme fordi du "ikke er interessert i kortvarige forhold". Alle forhold begynner som kortvarige forhold, de blir langvarige først etter de har vært korte.

Dette.

Godt tips å prøve seg som støttekontakt. Å hjelpe andre er å hjelpe seg selv. Mye forskning som viser at medfølelse, omtenksomhet, og empati er de viktigste indikatorene for egen lykke og suksess.

Hva får deg til å si at du ikke vil kunne studere i 6 år? Du har vel tenkt til å være i arbeidslivet i mer enn 6 år? Det er alltid mulig å gjøre noe med karaktersnittet sitt, og det er psykologistudier i andre land enn Norge også, om du virkelig vil bli psykolog. Om du vil hjelpe ensomme menn så ville nok den enkleste inngangen til det være det som ofte kalles life coach eller dating coach. Så kan du se om det er noe for deg, og bygge videre på det med en psykologgrad eller psykologikurs i fremtiden.

Så da er det altså ikke greit å drepe friske barn?

Jeg mener det koker ned til selvfølelse. Det er lett å nærme seg damer om man takler å bli avvist, men har du lav selvfølelse kan det være svært tungt. Sammenlign det med høydeskrekk. Noen har det, andre ikke. Har du høydeskrekk så er det ekstremt krevende å gå nærme kanten. Har du lav selvfølelse er det ekstremt krevende å risikere avvisning. Minner meg om en video jeg så for en del år siden. En fyr gikk bort til tilfeldige damer på gata og sa hei, også spurte han om de var interessert i å gå et sted å ha sex med ham. Veldig få ble spesielt opprørt av spørsmålet. Slik jeg husker det måtte han spørre ca. 20 stykker før det var en som sa ja. Han: "Do you want to go somewhere and have sex with me?" Hun: <så litt på ham noen sekunder og tenkte> og sa "Yeah, sure." Fyren ble overrasket av svaret og var helt "really? ... oh, okey..." Også gikk de.

Hva om de fleste hadde tenkt slik rett etter andre verdenskrig? "Avstår fra å få barn, fordi det blir sikkert krig i fremtiden også." Da hadde vi ikke hatt denne diskusjonen.

Den 45 år gamle mannen kan være i koma. En midlertidig(trolig) situasjon uten selvbevissthet. Eller helt enkelt at han sover.

Er ikke sikker på om jeg følger resonneringen her? om vi bytter ut barn med mann: hvis man slutter å gi føde til en voksen mann med alvorlig hjerneskade (som likevel instinktivt tar til seg næring) for å la den avgå med døden, bør det heller ikke være noe problem å gjøre det samme med en funksjonsfrisk mann. Eller er det noen nyanser jeg gikk glipp av her?

Ja, folk har som regel lyst til å leve, også i et slikt samfunn du skisserer. Men det finnes nok bedre løsninger. En ting er at det føles feil, men jeg mistenker at det ikke gir logisk mening heller.

Det er foreldrene selv som bestemmer om de vil støtte barnet. Om de ikke gjør det blir som regel barnet overtatt av staten, ihvertfall i Norge. Jeg tenker spørsmålet om hvem som har myndighet til avliving er vesentlig i forhold til spørsmålet om avliving. En ting er å mene at det ikke er noen iboende verdi i bevare et liv som er ubevisst eller lignende, men en annen ting er hvordan den type moralfilosofi med direkte avliving skal fungere i praksis. Og da må det bestemmes hvem som har myndighet til å ta liv.

Ass fart.

Så hvem bestemmer da at en avliving skal gjøres?

I disse eksemplene blir det ikke så mye behov for avliving, som heller fravær av hjelp. Det er allerede helt vanlig å stoppe behandling av dødelig syke mennesker som er i sluttfasen, og det gis ofte store mengder morfin for at døden skal foregå snillere.

Er du kun for abort, eller det du åpen for avliving av fødte barn også? Edit: Kan se ut som du har svart på det allerede og at svaret er ja? Jeg tenker spørsmålet deretter må bli, hvem bestemmer om noen skal avlives?

Skikkelig fart på denne tråden.

Hva er du uenig i?

Deep Buttplug

Uten å kjenne detaljene i forholdet deres så har jeg allikevel forståelse for at du kan føle det slik. Noen ganger kan det være at man stoler på dama, men at man ikke stoler på de rundt dama. F.eks. at hun kan bli full, og blir utnyttet. Er det tilliten til dama du sliter med, er du reelt sjalu, eller er det noe annet? Du burde kanskje ta dette opp med henne på en strukturert måte om du ser det som et problem. Så dette blir mer en oppskrift fra meg på hvordan du kan gå frem, enn et svar på om du burde være sjalu eller ikke. Du burde finne ut, og skrive ned svaret på disse spørsmålene: Ditt mål: Hva vil du at hun skal gjøre og tenke om disse turene og deres forhold? Forstå hennes verden: Hva er hennes perspektiv? Hva er det hun får ut av disse turene? Hva kan hun miste ved å dra på disse turene? Hva er det hun vil? Når du forstår henne, da mener jeg virkelig forstår hennes perspektiv, så kan du kanskje bruke den informasjonen til å få henne til å se problemet. Tips: Ikke vær "needy". Å åpent vise at du er sjalu og at du vil vite hva hun gjør til en hver tid er needy. Du vil ha henne, men du trenger henne ikke, hvis det gir mening. Ikke tenk på hva du mener, tenk på hva hun mener. Konsentrer deg om å forstå henne ved å stille spørsmål. Hvis du klarer å forstå henne like godt som hun gjør det selv, så er du i en mye bedre posisjon til å få henne til å se problemet. Ikke bruk tid på å fortelle henne hva du mener, med mindre hun faktisk spør deg hva du mener. Still spørsmål som begynner på "hva/hvordan/hvor". Ikke still spørsmål som begynner på "hvorfor". "Hvorfor" skaper en forsvarsreaksjon. Det vil du ikke. Du vil få mest mulig info slik at du forstår konas perspektiv. F.eks. "Hva tenker du om disse fylleturene du drar på med jobbgjengen?" Ikke "Hvorfor drar du på disse fylleturene med jobbgjengen?" Tonefallet ditt er selvfølgelig viktig her. Slapp av og smil når du snakker. Dyp og rolig stemme. Begynner du å få pipestemme eller heve stemmen, er det time out-tid. Da har du blitt "needy".

Trump er et interessant forskningsobjekt for et studie i propaganda.

Årsaken til flere døde ved jul og nyttår er ikke kjent så vidt jeg vet, men det er noen troverdige hypoteser. Folk har en tendens til å avvente å ringe ambulanse eller å dra til legevakten når de er i familieselskap, om de opplever symptomer som de ellers ville sjekket umiddelbart. En slags "vil ikke være til bry"-effekt, eller en "jeg vil ikke gå glipp av selskapet"-effekt. I tillegg er de mest kompetente sykehusansatte på ferie, og det er generelt sett færre på jobb på sykehuset i ferien, slik at når du faktisk trenger hjelp, får du dårligere hjelp enn du ville fått på andre tider av året. Så kort sagt, unngå å få hjerteinfarkt på 24 og 25 desember, og 1 januar, men hvis du får det, be om hjelp med en gang, ikke vent å se det an.

Jeg forstår det om du føler litt på det, men du har ikke gjort noe galt her. Håper du husker på det. Det virker som du er en veldig samvittighetsfull person, så ikke la de utnytte det. Om du føler det blir utfordrende, så kan du alltids be en du stoler på om å ta dialogen med kursholder på dine vegne.