Takker for alle innspill her og ser det er noen som faktisk har satt seg godt inn i dette! Jeg må jo samtidig si at jeg føler meg heldig som blir pensjonist nå, og slipper å spare opp så mye som dagens ungdommer.
Men når det er sagt, hadde jeg visst tidligere at det skulle bli som det blir hadde jeg sikkert også tatt grep tidligere.
Jeg har tatt en avgjørelse på at jeg til å begynne med tar ut 100% offentlig pensjon, selv om dette kanskje ikke er helt optimalt i kroner og øre. For det første innebærer det at man taper omkring 6% pensjon pr. år fra fylte 67 år. Dvs. at man ved 67 år får ca. 30% lavere pensjon fra det offentlige enn om man hadde ventet. Samtidig vil jeg få en toppskatt som også bidrar til å redusere utbetalingen. Det er neppe noen investeringer som vil kunne kompensere helt for den ekstra skatten, men igjen, om man ikke har forutsetningene for å leve et veldig langt liv osv, så får man i alle fall pensjonen mens man lever!
Den private oppsparingen vil uansett tilfalle meg eller mine etterlatte, så den setter jeg på vent til jeg blir 67, og en av disse vil jeg få utbetalt i 10 år, den andre livsvarig. Dette kompenserer mye av den offentlige pensjonen jeg eventuelt reduserer med valget mitt.
Igjen, takker for alle gode innspill og tanker omkring dette! Det har virkelig vært en tankevekker for meg! 🙂