Jan Kjetil Andersen

Noen flere enn meg med mer enn 2FY på gymnaset som synes det er utrolig kleint å høre denne fyren legge ut om teknologi, mekanikk og fysikk?

 

Hm, kan du uttdype hva du syns er kleint?

 

Jeg har betydelig mer enn 2fy og finner ikke noe galt i det han sier. Hans utlegning om elektriske fly var faktisk ganske genial.

Bedrifter burde ha forlengst innført applocker på sine maskiner, da hindrer man veldig mye slikt tull

 

Helt enig! Applocker er gull, attpåtil helt gratis.

 

Om man konfigurerer den til å blokkere eksekvering av alt som ikke eksplisitt er tillatt er man 100% sikker på å unngå skadevare. Ettersom det i praksis vil være vanskelig å liste alle eksekverbare filer på forhånd er det en godt kompromiss å ha et par ekstra mapper der man kan likevel kan kjøre alt, men hvor kun administrator tillates å kopie inn filer.

Det er forstemmende å se at det er blitt så vanlig kun regne CO2 utslippet alene som miljøbelastningen og ta lite hensyn til andre faktorer.

 

CO2 utslippet fra et lite gasskraftverk for å produsere 55 GWh er relativt ubetydelig. Det som derimot er en høyst reell miljøbelastning for Svalbard og omkringliggende hav er utslippet av SO2 partikler og tungmetaller fra kullkraftverket.

 

Gasskraft er det mest fornuftige alternativet på en plass som dette.

Ah, fair point, beklager!

 

Men sånn teoretisk sett, er det helt utenkelig at man kan benytte gigantiske batterier for å lagre energi fra vind og sol over lengre perioder? Om man da bare har nok produksjon og faktisk kan lagre dette på noe vis vil vel det kunne være et alternativ?

 

Kanskje rent teoretisk, men i praksis er pumpekraftverk langt bedre egnet enn batterier når det gjelder lagring av mye energi. Norske Blåsjø har eksempelvis en kapasitet på 7,8 TWh, eller ca 60 000 ganger mer enn det etter hvert berømte som batteriet Tesla bygde i Austalia.

Financial times skriver at sporting av opprinnelse skal gi etisk kobolt:

https://www.google.com/amp/s/amp.ft.com/content/dcea899a-2f8c-11e8-b5bf-23cb17fd1498

Man kan gjøre miljøregnskap på mange ulike måter og komme fram til de resultater man ønsker for å understøtte det man på forhånd har bestemt seg for.

 

Et fundamentalt faktum er imidlertid at det er mulig å basere både produksjon og bruk av elbiler på 100% bærbare ressurser. Elektisitet til produksjon og bruk kan hentes fra fornybare kilder. Kobolt og andre metaller slites aldri ut, de kan gjenvinnes i all evighet.

 

Biler basert på fossil energi kan aldri bli bærekraftige ettersom fossil energi er en begrenset ressurs.

Typisk verknadsgrad for ein SC-turbin på land er 35-40%. CCGT aukar verknadsgrada med 50-60%, dvs opp til 64%.

 

CCGT tek stor plass, og det er dyrt på ein plattform. Difor finst det kanskje 3-5 combined cycle-turbinar til saman på norske plattformar og 250-300 simple cycle. Sjølv dei CC-turbinane som er køyrer med mykje høgare enn optimal last, og oppnår dermed ikkje meir enn 50-52% verknadsgrad. På ein oljeplattform er kvadratmeterprisen høg og gassen billig.

 

Det er sant, men den totale verknadsgrada av systemet går opp når ein brukar varmen i tillegg.

 

Tyskland har nokre gigantiske kolkraftverk og kjernekraftverk som ikkje leverer fjernvarme nokon stad, men alle gasskraftverk bygd i Tyskland dei siste åra er bygd med fjernvarme. Alle gasskraftverka i Danmark er kombinert med fjernvarme. Det er sterke incitament for CHP i Tyskland. Danmark veit eg ikkje, men der er det i alle fall ikkje noko problem at dei har vorte bygd utan.

 

Det som rent praktisk skjer om plattformene elektrifiseres er at vi får eksportert litt mer gass til Tyskland og vi må sende litt elektrisitet fra det norske kraftnettet til plattformene. Spørsmålet er da hvor kraften vi sender til plattformene tas fra. Ettersom elektrifiseringen fører til litt mer kraftbehov i Norge og litt ekstra gass i Tyskland er det ikke urimelig å anta at vi vil importere mer kraft fra Tyskland.

 

Dersom denne kraften produseres i et gasskraftverk med 64% virkningsgrad for så å ha 3% tap på overføringen til Norge og ytterligere 3% tap ved overføringen til plattformene er vi nede i ca 60% virkningsgrad. Ok, det er 50% bedre enn 40% på plattformene, det vil si at man kutter utslippene med en tredel.

 

Undres på om man regner slik, eller om man antar at utslippene erstattes av norsk vannkraft slik at utslippene angivelig elimineres helt.

 

Et interessant spørsmål er om man vil få mer effekt av å satse på offshore vindmøller i nærheten av plattformene og beholde de eksisterende offshore gasskraftverkene som backup. 

 

 

Ein typisk gassturbin på sokkelen har ca halvparten av verknadsgrada til eit moderne CCGT-kraftverk på land. Moderne CCGT-kraftverk på land tilbyr gjerne fjernvarme i tillegg, og då vert reknestykkjet endå dårlegare for gasturbinen på plattformen.t

Interessant, men kan du kvantifisere dette. Hva er virkningsgraden for et typisk offshoreanlegg, og er det ikke et alternativ å vurdere å erstatte disse med litt mer energieffektive offshore turbiner fremfor å legge kabler fra land?

Når det gjelder fjernvarme i tillegg, så kommer ikke den helt gratis. Man får ut mer elektrisitet desto lavere temperatur kjølevannet har. Fjernvarme betyr at kjølevannet ikke er kaldere enn tilførselen til fjernvarmeanlegget slik at man får mindre elektrisitet ut. Dessuten er det vel ikke snakk om å bygge varmekraftverk i Norge. I Tyskland har de mer enn nok kjølevann fra før som de ikke får brukt til noe som helst.

Det å erstatte kortreist gasskraft med importert kullkraft med overføringstap og likeretter tap må da ha en heller tvilsom miljmessig effekt.

 

Savner å se et realistisk regnestykke på dette.

Palmeolje har fått ufortjent dårlig rykte. I likhet med mange andre produkter kan palmeolje fremstilles på en måte som skader miljøet, men det er også fullt mulig å fremstille dette produktet på et miljøvennlig vis og, på en måte som bidrar positivt til en bærekraftig økonomisk utvikling i fattige land.

 

Se eksempelvis rapporten: https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1002/ejlt.200600223

 

Sitat « Involvement in cultivation or downstream activities has uplifted the quality of life of people, a key plank of the sustainability platform. In particular, this has helped alleviate poverty among landless farmers in Malaysia. Industry players have recently joined hands with other stakeholders to pursue certification of sustainably produced palm oil with full traceability.»

Har man gjort noen studie på hvor mye oppvarming det gir utendørs å ha en storby full av klimaanlegg? Altså si du essensielt har en betongjungel med kun skyskrapere, og "naturlig" temperatur er si 35 grader Celsius, hvor stor er da temperaturøkningen, i beste fall (forutsatt at klimaanleggene er 100% effektive), hvis det inne i bygningene skal være 21 grader Celsius? Jeg tenker nå ikke i første omgang på klimaenderinger som følge av CO2-utslipp, kun oppvarming fra den varmen som blir fjernet fra innsiden av byggene.

 

Det har vel blitt gjort litt studier på hva bygningmasser i seg selv utgjør,men kun klimaanlegg?

 

(du får åpenbart i beste fall et volum av luft med energi lik temperaturdifferasen utendørs, spørsmålet er da hvor stor effekt gir det på området rundt, for det blir blandet med luften utendørs som er kaldere.)

 

Såkalte "urban heat islands" eller varmeøyer er et velkjent fenomen. Det er byområder med betydelig høyere temperatur enn omgivelsene på grunn av at energibruken i byområdet hever lufttemperaturen for hele området.

 

Det spiller ingen rolle om engrien benyttes til aicondition eller andre formål, det er kun total forbrukt energi som teller.

"Narko/pillerus er mer utbredt hos typiske brukere av nye og flotte biler enn middelklasse og nedover"

 

 

Hvor har du dette fra?

Kan du vise til statistikk på at det er flere narkorusede personer i nye biler, eller er det bare noe du antar?

Et stort problem som du ikke kommer inn på er at de teknologiske prosessene som benyttes i dagens uran basert atomkraftverk ligger nær opptil prosessene som kreves for å produsere atomvåpen. Det betyr at det teknologimessig er en kort vei fra atomkraft til atomvåpen.

 

Dersom verdens elektristitesforbruk skal dekkes med uran basert kjernekraft får vi et stort problem med å forhindre spredning av atomvåpen.

Streng tatt lever han vel ved å selge informasjonen til konkurrenter? Kina blant annet.

EDIT: Ja, det ble bekreftet da jeg leste videre...

Denne "forretningsmodellen" krever at man er fri for moral og ikke har sans for etikk.

 

Er ikke enig i dette. Jeg syns det er bra at gode ideer og god teknologi spres så raskt som mulig. Elon Musk har også uttalt at han ønsker dette.

"Fortrenger like mye olje som Hellas bruker hver dag"

 

Dårlig språk eller hva?

Hva menes egentlig med "hver dag" her?

Jeg tror det menes at man sparer like mye olje som det Helles bruker, men det er sannelig ikke godt å si.

 

Det er misvisende å sammenligne installert kapasitet uten å ta hensyn til kapasitetsfaktor.

 

Solkraftverk har en kapasitetsfaktur på ca. 25%, mens man for tradisjonelle varmekraftverk kan regne rundt 70%.

 

Hvis vi tar hensyn til dette ser vi at 98 GW installert kapasitet gir ca. 200 TWh energi per år, mens 70 GW fossile kraftverk gir ca. 400 TWh, altså ca. dobbelt så mye.

 

Det er gledelig at det investeres mye i solenergi, men det er et stykke fram til at de tar igjen de tradisjonelle kraftverkene.

 

Det du sier er misvisende ettersom fossilkraft ikke leverer hele tiden. Faktisk utnyttelse er forskjellig fra teoretisk kapasitet.

Jeg påstår ikke at fossilkraft leverer hele tiden. Jeg sier at man kan regne en kapasitetsfaktor på rundt 70%, det vil si at det skal levere 70% av tiden.

 

Det er misvisende å sammenligne installert kapasitet uten å ta hensyn til kapasitetsfaktor.

 

Solkraftverk har en kapasitetsfaktur på ca. 25%, mens man for tradisjonelle varmekraftverk kan regne rundt 70%.

 

Hvis vi tar hensyn til dette ser vi at 98 GW installert kapasitet gir ca. 200 TWh energi per år, mens 70 GW fossile kraftverk gir ca. 400 TWh, altså ca. dobbelt så mye.

 

Det er gledelig at det investeres mye i solenergi, men det er et stykke fram til at de tar igjen de tradisjonelle kraftverkene.

 

"Tapet fra oljen er pumpet opp – til effekten blir tatt ut «via gummi til asfalt» er formidabel. Det effekttapet har ikke den fornybare (elektriske) kraften. Resultatet er at fossile energikilder blir overvurdert"

https://www.tu.no/artikler/iea-omfavner-solkraft-og-elektrifisering-na-ma-de-bare-oppdatere-rapportene-sine/413056

Her blander du kortene. Artikkelen omtaler elektrisitetsproduksjon, ikke direkte bruk av fossil energi.

 

Elektrisitetsproduksjon i fossile kraftverk er nesten utelukkende basert kull eller gass ettersom olje er for kostbart til å benyttes til dette.

 

Kapasitetsfaktor angir hvor stor andel av tiden anlegget er i full drift. Dette er lavt for solkraftverk ettersom de bare er effektive på dagtid og når sola skinner.

Det er misvisende å sammenligne installert kapasitet uten å ta hensyn til kapasitetsfaktor.

 

Solkraftverk har en kapasitetsfaktur på ca. 25%, mens man for tradisjonelle varmekraftverk kan regne rundt 70%.

 

Hvis vi tar hensyn til dette ser vi at 98 GW installert kapasitet gir ca. 200 TWh energi per år, mens 70 GW fossile kraftverk gir ca. 400 TWh, altså ca. dobbelt så mye.

 

Det er gledelig at det investeres mye i solenergi, men det er et stykke fram til at de tar igjen de tradisjonelle kraftverkene.

Undres på om denne "skogen" av vindmøller vil bremse vindbelastningen langs bakken såpass mye at vi med tiden vil se en skog av vegetasjon vokse opp.

 

Årsaken til at det ikke vokser noe der nå er rett og sett at det blåser for mye.

 

Det som ikke nevnes er hvilken energimiks produksjonen er basert på. CO2 utslippene fra produksjon er stort sett elektrisitet som medgår i batteriproduksjonen, og dersom den er basert på fornybar energi kan totalutslippet bli nær null.

 

Fossile biler kan til sammenligning aldri bli utslippsfri. Alle trinn fra brønn til bensinpumpe gir betydelige utslipp. Raffinering er eksempelvis en meget stor utslippskilde.

 

For det første lurer jeg på hva en "fossilbil" er? Er det en elbil laget og drevet med fossil energi?

 

Jeg regner med at du mener at en bil med forbrenningsmotor alltid vil forurense. Jeg mener det er blank løgn. Sverige har som mål å fase ut alt fossilt drivstoff innen 2030, og de er allerede godt i gang. De satser på 2. generasjons biodrivstoff laget av ulike former for avfall, og dette er regnet som CO2-nøytralt. Utslippene av skadelige gasser fra nye biler med forbrenningsmotor er HELT ubetydelig.

 

Oversubsidiering av etisk uakseptable elbiler må stanses umiddelbart! Det er en vanvittig sløsing med offentlige midler!

En fossilbil er selvsagt en bil som går på fossilt drivstoff. Det burde fremgå av at jeg gir eksempler på at produksjon av fossilt drivstoff alltid vil gi utslipp fra brønn til pumpe.

 

Når det gjelder biodrivstoff gjenstår det å se om man klarer å produsere det i tilstrekkelige mengder. Jeg tenker at dersom produksjonen er begrenset bør luftfart og sjøtransport prioriteres ettersom det er større utfordringer med å elektrifisere de sektorene.

 

 

Som det blir nevnt her synes jeg det er mer spennende med ideen om hydrogendrift .

Ein tank med over 4000 liter hydrogen ved 700 bar trykk, som må til for å drive ein slik i ein time, er definitivt spanande. Meir enn eg er komfortabel med, men eg jobbar ikkje der. Evt fleire liter ved lågare trykk. Kanskje ein gigantisk ballong over bilen, som kan gje litt ekstra løft opp dei bratte bakkane? :-D

So lenge bilane går den same korte ruta dag ut og dag inn, er det meiningslaust å kaste vekk mest mogeleg energi på hydrogendrift eller mykje pengar på batteri. Med køyreleidningar kan dei få energien levert direkte utan lading eller tanking, og kan levere regenerert energi direkte til andre bilar på veg opp.

En liten digresjon... Så langt jeg har kunne lest meg til resirkuleres ikke Litium i el-bil batterier, kun aluminium, kobolt og andre lett utvinnelige metaller. Litium er kun renset gjennom elektrolyse som krever for mye engeri, og er derfor regnet som "waste". Blir kanskje en oppbrukt/manglende råvare med tid og stunder?

Neppe. Det er plenty litium i verda og lite litium i batteri. Dersom litium vert mangelvare ein dag, vil det løne seg å resirkulere frå batteri.

Et annet alternativ er å feste en stålvaier i bilen og dra den opp bakken med en eletrisk vinsj. På nertuten hadde motoren virket som dynamo.

Et tredje alternativ er å bruke et transportbånd.

Det enkle er ofte det beste.

Landstrøm er et utmerket miljøtiltak ettersom det reduserer forurensingen betydelig uten at det påfører ikke befolkningen ekstra belasninger. Støy og skadelige utslipp som sot, NOX og SO2 elimineres, og vi får som en ekstra bonus også mindre CO2 utslipp. Det er uforståelig at man ikke prioriterer dette.

 

Det later til at byrådet er mest interessert i tiltak som folk flest skal merke som en byrde.

Så den har produsert 10 millioner kubikkmeter over en periode på et par måneder og påstås å rense et område på 10 kvadratkilometer.

 

10 kvadratkilometer er 10 millioner kvadratmeter, det vil si at den har renset kun så mye luft som finnes i en meters høyde. Det er vel tvilsomt om det kan merkes over en periode på to måneder.

Eg prøvde å finne ut av kva som skjedde med pengane som går til CO2-avgift, men det var ikkje så lett.. Hensikten er at avgifta skal brukast til føremål som fører til lågare CO2-utslepp, men dersom dette ikkje skjer, så blir det slettes ikkje noko CO2-nøytralitet eller lågare utslepp verda over sjølv om me betalar avgift.

 

CO2 avgift har en effekt selv om ikke pengene går til til miljøformål. Avgiften fører til at miljøskadelig adferd blir dyrere, og dermed vil flere velge mer miljøvennlige alternativer.

 

Det offentlige må tross alt ha inn skattepenger, så hvorfor ikke skattlegge ting vi ønsker mindre av slik som CO2, fremfor ting vi ønsker mer av, slik som arbeidsplasser. Det siste er skattlagt både gjennom arbeidsgiveravgiften og inntektsskatten.