nor.jorgen

Dyrt å installerer fjernvarme? Billig installasjon er jo den største fordelen med fjernvarme, man slipper å investere masse i eget fyrrom med el-kjele, bergvarme eller oljefyrer som i gamle dager. Utover det har fjernvarme alltid vært dyrt. Ved installasjon av bergvarme f.eks. så motiveres man ofte til å gjøre en del enøk-tiltak samt at med bergvarme kan man produserer sin egen energi og få en kraftig reduksjon i tilført ekstern energi. Ved installasjon av fjernvarme gjør man ofte få enøk-tiltak (fordi man ønsker å ha så lav installeringskostnad som mulig), man får ingen energibesparing og får 100 % tilført ekstern energi. Fjernvarme har da også alltid vært en melkeku, med energiprisen knyttet til strømpris og ineffektiv overføring og avregning for masse tapt energi. Når strømprisene nå går i taket om vinteren, så virker det som en positiv nyhet at de med fjernvarme kan få en makspris.

Du kan få støt bare av gå inn på badet. Man ikke bo et sted med strøm på avveie, det er livsfarlig. 30 milliAmpere (mA) regnes som nok strøm for å dø av. En vanlig strømkurs/sikring er på f.eks. 15 A, altså 15.000 milliAmpere, så bare et lite brudd på en eller annen ledning er nok. At du får støt fra armaturet er bare tilfeldig, neste gang kan det like gjerne være fra gulvet, særlig hvis du har varmekabler.

Paragraf 5-19 som Dassen trekker frem kan helt klart brukes som argument for at de andelene som får fordel av denne estiske løsningen må dekke kostnadene for det selv. Det ville være rimelig og rettferdig. Styret er altså ikke nødt til å fordele alle kostnader etter fellesnøkkelen, og det er særlig aktuelt her å gjøre unntak og sørge for fordeling av kostnadene etter hvilken fordel de enkelte leilighetene får.

Hele hensikten med sameie, i stedet for å etablere et borettslag, er muligheten for mer omfattende utleie. Dette tiltrekker flere (eller andre) typer kjøpere og investorer. Det er viktig å være klar over når man kjøper seg inn i et sameie, her man man forvente mye utleie med ulempene det medfører for bomiljøet med mindre ansvarsfølelse for felleskapet, mer støy og høyere gjennomtrekk (ut- og innflyttinger). I stedet for å innføre disse åpenbart ulovlig reglene som OP nevner, så bør styret følge opp støyproblemene. Støyen kan medføre brudd på husordensregler/vedtekter og representerer dermed mislighold. Eier av leiligheten kan i ytterste konsekvens bli pålagt å selge leiligheten. I et sameie har styret et særlig ansvar for å følge opp problemene som kommer med utleie, men man kan ikke forby det.

Man får neppe avkorting på forsikringen ved å ikke gjennomføre tiltaket. Hvis bygget derimot er i en ulovlig tilstand (neppe tilfelle), så kan man tenkes at forsikringen ikke vil dekke skader. Det er mer sannsynlig at man kanskje har en høy premie pga av manglende oppgraderinger. Stort tema, men la meg nøye meg med å si at styret må sørge for forsvarlig drift. Nåværende styre er heller ikke ansvarlig for alle tidligere feil. Men det at styret kartlegger sikkerheten får lagd rapporter er en ypperlig måte å vise at man tar sikkerheten på alvor. Også er det helt sikkert mye i rapport fra Firesafe som dere ikke er pliktig til å gjennomføre og man bryter ikke styreansvaret ved å ikke gjennomføre alt mulig. Neppe. Brannetaten forholder seg ikke til Firesafe sin rapport, den er privat og deres. Men brannetaten kan komme på eget tilsyn og gi dere pålegg om rettinger. Først hvis dere ikke gjennomfører de rettingene vil dere få bot, men jeg vil tippe at det først skjer etter mange purringer på retting og at dere må få tid til å både lage en plan og hente en tilbud. En rask bot fra brannetaten tipper jeg vil være mest aktuelt i tilfeller med høy risiko. Vurdering av brannsikkerhet er noe man må gjøre med de fleste utbyggingsprosjekter. Det finnes derfor mange brannkonsulenter eller rådgivende ingeniører med fokus på brann. De hjelper daglig entreprenører og byggherrer med brannutredninger, og finne ut av som må minimum må gjøres av branntiltak eller om man kan gjøre andre tiltak for å lettere løse et brannkrav. Det finnes hjelp å få hvis man mistenker at en rapport fra Firesafe legger opp til å gjøre altfor mange dyre og ikke-pålagte tiltak.

Har ingen erfaring med det, men har inntrykk av at dette er OBOS sin moderne måte å drive sosial boligbygging på, men OBOS driver ikke med veldedighet. Hvis din eierandel er 50 % så betaler du fortsatt leie til OBOS for de 50 % du ikke eier. Jeg antar at at leien skjer til markedspris og vil kunne øke i takt med markedet. De siste årene har renten økt mye, noe som har ført til mye høyere leiepriser. Ordningen passer kanskje derfor best for de som ikke har nok egenkapital til å komme inn i boligmarkedet på normal måte, også bør du ha høy nok spareevne til å kunne øke eierandelen din og du må kunne ta høyde for økte leiekostnader. Dette er bare mitt førsteinntrykk. Ville lest mer om dette på linkene under. Og hvis du har et mer konkret spørsmål om OBOS deleie, så kanskje du kan få noen bedre svar her fra andre. https://www.obos.no/ny-bolig/obos-deleie/ofte-stilte-sporsmal/ https://www.obos.no/ny-bolig/obos-deleie/ https://www.huseierne.no/alt-om-bolig/kjop-av-bolig/hva-er-leie-til-eie-deleie-bostart/ https://podme.com/se/dine-penger-pengeradet/636141

Det er sånne erfaringer som gjør at mange av oss heller velger ETF-fond, da kjøpes og selges andelene øyeblikkelig, på samme måte som man handler aksjer.

Et borettslag har normalt tre finansieringskilder: 1) Det opprinnelig innskuddet som andelseierne betalte når borettslaget ble etablert (pengene er brukt for lenge siden) 2) Felleskostnader 3) Lån Borettslagsloven har ingen begrensning på hvor store felleskostnadene kan være, men det å midlertidig øke på denne måten er ekstremt sjeldent og virker uproft. Et borettslag som har så store finansielle problemer at de ikke klarer å ta opp et nytt lån til nødvendig vedlikehold hører til sjeldenhetene. Kan det være at dette er et lite borettslag hvor styret ikke har giddet å gjøre jobben sikkerlig med å hente inn lån? Eller at noen i styret er kritiske til lån, fordi lån vil være dyrere enn selvfinansiering fra andelseierene, at de virkelig heller velger å være så kyniske å kreve inn en høy innbetaling fra andelseiere som de vet vil slite med det? I borettslovkommentaren, en håndbok som gir mye bakgrunnsinfo om reglene i borettslagsloven, står det følgende om dette teamet i forbindelse om endring av felleskostnader: Noe av tanken bak dette er at tiltak som varer i mange, mange år som renovering av fasaden, er noe som andelseierne kommer til å ha fordel av i mange år fremover. Da er det ikke bare de som bor her nå som skal betale for det, men også de som skal bo her de neste årene. Det er av grunnene til at når man tar opp lån i borettslag så har lånet ofte lang nedbetalingstid, fordi tiltaket gir fordeler over mange år. Generalforsamling har lov til å vedta å endre felleskostnadene midlertidig. Så blir det et tolkningsspørsmål om hva som er en så stor økning at det ikke er lov.

Denne 5 % regelen er noe som folk ofte henviser til når styret har vedtatt gjennomføring av et stort prosjekt som utgjør mer enn 5 % av felleskostnadene. Men det er en viktig forutsetning for reglene, tiltaket må gå ut over vanlig forvaltning. Det er styret sin jobb å drifte og vedlikeholde borettslaget. Selv om å ikke renoverer fasaden hvert eneste år, så er det absolutt en del av vanlig forvaltning. Samme med f.eks. skifte av vinduer, radiatorer osv. Styret kan vedta disse tiltakene på egenhånd og styret kan også vedta låneopptak for dette uten vedtak på generalforsamlingen. Skulle renovering av fasaden derimot medføre en endring som etablering av balkonger, da slår denne reglen til og må godkjennes av generalforsamling. Vedlikehold av eksisterende bygningsmasse derimot er en klar oppgave for styret.

150 timer tilsvarer 37,5 timer i 4 uker, så jeg vil anta at 150 timer bare betyr at det er en 100 % stilling. Det normale er å få betalt for de timene du har jobbet, men hvis du får så få timer at det ikke tilsvarer en 100 % stilling så vil det være et kontraktsbrudd. Nå du har du ikke skrevet hvor mange timer du har jobbet, men selv om du hadde skrevet hvor mange timer du hadde jobbet så vil du kunne ha rett på å få betalt for ubekvem arbeidstid. I yrker som har arbeidstid utenom vanlige kontortider, er det vanlig å få et tillegg for kvelds og natt-arbeid. Ubekvemstillegget kalles også "UB tillegg". Ulike tider har ulike tillegg. Dette er et type spørsmål som må bør få hjelp av fagforeningen sin til å avklare. De kan reglene og kan hjelpe deg. Hvis du ikke er fagorganisert så anbefales det sterkt, særlig i bransjer som restaurant/booking bransjen.

Dette sitatet er sentralt, fordi det er en påstand som er direkte i strid med vegloven og det har vært en gjennomgående påstand i denne tråden. Kommunalt eierskap i seg selv gjør ikke veien offentlig, det avgjørende er om veien vedlikeholdes av kommunen og kommunen kan regulere seg bort fra vedlikholdsansvaret og overlate ansvaret til de som eier naboeiendommene.

Påfallende at ingen i denne tråden så langt har nevnt veilag (eller veglag), som det trolig er snakk om her. Det spiller ingen rolle om kommunen eier veien/eiendommen, men hvilken regulering som gjelder. Kommunen har trolig fattet vedtak om å ikke vedlikeholde denne blindveien og har avregulert veien til privat formål. Kommunen overlater da naboene til å drive med vedlikeholdet. Naboene kan da danne et veilag, som er det jeg antar grendelaget kan ha gjort. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1963-06-21-23/KAPITTEL_9#§55 Kommunen er eier, greit nok det spiller ingen rolle. Kommunen har trolig vedtatt å behandle veien som er privat, det er implisitt gitt av at naboene står for snømåkingen, vedlikeholdet skjer derfor ikke i offentlig regi og veien er å anse som privat. Du kan nekte å betale for dette, men er det dannet et veilag som forvalter veien og du ikke lengre ønsker å betale, så mister du også retten til å bruke veien.

Det varierer nok fra butikk til butikk, eller fra minibank til minibank. Minibank kan jeg ikke huske sist jeg brukte, men på Rema 1000 har jeg kunnet be om størrelsen på sedlene.

Enig med forrige innlegg, bare prøv flere banker. Prøv noen av de store nasjonale bankene som kan ha litt mer erfaring med utenlandske pass. Oppsøk et lokalt kontor, gjerne et kontor som har erfaring med mange fra utlandet (Oslo øst, grønland etc?) Kanskje disse linkene kan være aktuelle for dere: https://www.dnb.no/kundeprogram/bli-kunde/ny-i-norge https://www.sparebank1.no/nb/smn/privat/kundeservice/bestill/bli-kunde/bli-kunde-med-utenlandsk-pass.html

Sjekk fakturaspesifikasjonen fra borettslaget ditt, det kan hende det allerede er spesifisert der. Et problem med å ha kabel-tv/internett inkludert i felleskostnadene er at kostnadene vil være fordelt etter fordelingsnøkkelen / andelsbrøken slik at de ulike andelseierene betaler ulikt for kabel-tv/internett. I et borettslag med små og store leiligheter kan f.eks. en stor leilighet betale dobbelt så mye for internett som en liten leilighet. Den eneste måten å unngå denne urimeligheten på er at kabel-tv/internett holdes utenfor felleskostnadene, og at man heller fordeler kostnadene likt via et tillegg til felleskostnadene. Dette tillegget kan godt komme på samme faktura som felleskostnadene, men vil være spesifisert.

Ser ikke noe regel i hverken borettslagsloven eller eierseksjonsloven om at årsmøtet kan omgjøre møteleders avgjørelse. Årsmøte kan velge møteleder, men når lederen er valgt ser jeg ikke noe mulighet til å omgjøre møteleders avgjørelser.

For både borettslag og sameier så skal styreleder velges særskilt: Eierseksjonsloven: https://lovdata.no/lov/2017-06-16-65/§55 Borettslagsloven: https://lovdata.no/lov/2003-06-06-39/§8-2 De øvrige vervene i styret kan man ha et samlet valg for eller individuelt. Mener at i OBOS sin digitale løsning for årsmøter så stemmer man individuelt. Med fysiske årsmåter kan det være vanlig at man stemmer over forslag fra f.eks. en valgkomiten og hvis det ikke er noen benkeforslag så bare stemmer man for å godkjenne valgkomitene sin innstilling (en avstemming for styreleder, og en avstemming for resten av innstillingen).

Skulle tro det holdt å legge til firma-epostadressen i "Sendt til .." og krysse av for "Stopp behandling hvis denne regelen aktiveres" Uklar formulering, du ønsker jo ikke å sende noe varsel? Anyways... en annen ting som gjelder med epost regler er at det er forskjell på å konfigurerer regler for epost-serveren og epost-klinten. Avhengig av epost-konto (egentlig hva epostleverandøren støtter) kan Outlook la deg konfigurere begge deler. Du ønsker sannsynligvis ikke å la en datamaskin eller mobil stå på hele tiden mens men er bortreist for å la klient (outlook) sjekk ny epost og kjøre reglene. Regelen bør være definert for serveren.

En ulempe med LastPass er den er veldig lite fleksibel med tanke på å fylle ut andre felter som i koden heter noe annet enn "username" eller "password". Programmet sikter mot å kun brukes til pålogging, og ikke andre felter som også kan være veldig greit å ha automatisk utfylling av. Programmets manglende fleksibilitet gjør at pålogging ikke alltid være være støttet på siter som bruker noe annet enn standard engelske navn på sine påloggingsfelter. Der er BitWarden mye mer fleksibel, som for de litt mer datakyndig kan spesifisere navnet på input-feltet, label og til og med regex for å finne rette html-attributtet. Både BitWarden og Lastpass støtter 2FA og kan fylle ut Google Authenticator koder for deg, men BitWarden krever en betalt tilleggstjenste for det.

Ser ut til å være mange websiter der ute som kan gjøre dette gratis for deg. Google "generate Data Matrix code online"

Typisk må man konfigurere mobildata på nytt igjen. Sjekk med din telefonoperatør. Telenor kunder kan se på punkt 3 her: https://www.telenor.no/kundeservice/mobil/din-mobil/mobildata-og-mms/

"Bankid på mobil" var jo ganske dårlig brukermessig syns jeg. Hvis man kom borti i en annen knapp når man skulle lese varslet så var det ikke mulig å finne varslet igjen og man måtte vente på å BankId-sesjonen utløp. Nå derimot etter innføringen av bankid-appen, hvis man klikker vekk et varsel så kan man alltids gå manuelt til bank-id appen og gjøre bekreftingen derifra.

Står en del her da: https://www.kg.vgs.no/videregaende-skole/soke-kg/inntaksreglement-vgs/ Merk ulike regler for vg1-opptak og vg2/vg3-opptak. Ellers foreslår jeg å ringe de for å avklare uklarheter.

Det banken skriver er at hvis du ikke aksepterer de nye vilkårene så du si i fra til banken om det. Og hvis du sier i fra til banken om at du ikke aksepterer de nye vilkårene så vil banken avslutte avtalen. Du _må_ ikke gjøre noe som følge av dette. Hvis du velger å si til banken at du ikke godtar endringene, så vil avtalen bli sagt opp av banken 22. mars. Om dette er en enkel måte å avslutte på? Nei, syns ikke det. Hvorfor gidde å sende banken en formell henvendelse om dette tullet og vente til at avtalen blir sagt opp 22. mars. Hvorfor ikke bare flytte sine fond nå, og i en prosess som du har kontroll på. Merk at banken henviser til en avtale som blir endret om økning av pris på indeksfond. Så du kanskje en fondskonto eller en spareavtale om sparring i fond. Jeg kan ikke fra dette trekke ut at banken skal avslutte øvrige bruks/sparekontoer og kort. Nei, ta kontroll selv og flytt over det du trenger å flytte til en annen bank. Du trenger forsåvidt ikke å avslutte noen kontoer, bare flytt pengene. Kort som du betaler årsavgift for bør avsluttes.

Hvis du har blitt ledet inn på en falsk nettside via en epost (og det kan man ikke så lett vite) hvor du har gitt bort personnummer og bankid-passordet så er det ikke så rart at man blir svindlet. Dette kan også godt ha skjedd på ulike tidspunkter. Svindlerne kan sitte på en liste med navn og personnummer fra før av. Kodebrikke er fint, men hjelper ikke hvis svindlerne linker til en falsk nettside hvor du bekrefter ting med bankId. Si at det falske nettstedet ber deg bekrefte at du ønsker utbetaling av restskaten. Koden du oppgir til nettstedet blir ikke brukt til noe hos skattetaten, men svindlere kan bruke den til å logge seg inn i nettbanken din og tømme kontoen din. Følg aldri linker fra eposter og bruk bankId kun når du selv har tatt initiativ til å gå inn på skatteetaten, banken din, en nettbutikk osv.