SailorMoon

Jeg har ikke barn nei.

Hei jeg jobber på en liten arbeidsplass. Vi har den siste tiden sett at det er behov for kveldsvakter fra 12.30-20.00. Vanlig arbeidstid er 08.30-16.00 Vi jobber også hver fjerde helg (dette rulleres det på). Med de nye kveldsvaktene så ble klubben tidligere enig om å prøve ut ordning (1) i to måndeder. Ordning 1 går ut på at man har en uke dag hver med kveldsvakt. Jeg har eksempelvis kveldsvakt hver onsdag, en annen har hver mandag osv. Jeg har tidligere yttret at det hadde vært bedre om vi hadde hatt hver sin uke. (ordning 2) og så rullere på hvem som har kveldsuka. I morgen skal vi diskuere dette i fagforeningsklubben. For meg er det vanskelig å jobbe tidlig tidlig seint tidlig tidlig. Og jeg sliter med søvn som følge av den nye ordningen. blir bare rot. Jeg mistenker at flerparten liker ordning 1. Men jeg ville høre om dere kunne hjelpe meg med gode argumenter for hovrfor ordning 2 er best? Altså at man jobber hver sin uke. Det er det flertallet ønsker klubbleder blir å rapportere til ledelsen....

Takk for svar jeg fikk diskutert tema med en journalist-venn. Altså en annen som er journalist. Har de svar jeg trenger. Lar tråden ligge om andre har ting de vil diskutere tundt tema. Til info det er ikke snakk om politiker eller en kjent person som kilde. Var et portrettintervju i starten av juli og vedkommende har etter det vært bi-kilde i ulike saker via sitt verv i frivillig organisasjon

Hva skjer om en journalist blir kjærest med en person de har intervjuet

Good. Jeg er ikke nervøs for at det ille skal gå bra. Lurte vell på hvor lang tid det tar før man føler seg hjemme den nye plassen

Ja, enig i mye her

Jeg lurer på hvordan dere som har flyttet til en ny plass/by syns det er. Hvor lang tid tok dere før dere følte dere hjemme på den nye plassen? Jeg flytter til en liten plass med under 10 000 innbyggere pga ny jobb og både gleder og gruer meg.

Hei, jeg sitter å tenker litt over mine verdier og skriver de ned for å se om det er verdier jeg vil endre. En av mine verdier er at jeg prøver å forstå andre: Speielt når andre tar valg som er ulogisk for meg ut fra mine verdier. Jeg prøver ikke å forstå andre for å vise empati nødvendigvis men for å forstå hvorfor de tenker og handler som de gjør? Er dette "normalt"? Tenker dere andre på samme måten? Er det bedre å akseptere og/eller bare ta ting til etteretning, enn å prøve å forstå? For eksempel i en krangel kan jeg si "hvorfor tenkte du sånn, eller hvorfor gjorde du sånn". Tanker rundt dette?