Løgn

Det er bedre at eierskapet er innlands enn utenlands.
 
Kjøpssummen er lav fordi nåverdien av investeringen er negativ. Avismedia må endres og tilpasses det digitale markedet fullt ut før det kan bli lønnsomt.
 
Sparebankstiftelsen DNB (S-DNB) har et lavt avkastningskrav som passer avisbransjen godt i disse tider. Hele bransjen er i fritt fall, og stiftelsen ser heller ikke ut til å ha kortsiktsavkastninger i fokus. S-DNB har et langsiktig perspektiv og fremstår som en stabil eier. Med et lavt avkastningskrav kan mediene fokusere på utvikling og tilpassing til et digitalt marked (langsiktig strategi).
 
Det er i utgangspunktet ingen grunn til å anta at S-DNB har noen agenda om å endre media og styre befolkningen inn mot DNB (beste konspirasjonen jeg kom på i farta). S-DNB eier i underkant av 10% av DNB. Dette er en uavhengig stiftelse med ideelle formål. Stiftelsen bruker utbytte fra aksjer i DNB til å støtte idrett, kultur og frivillige orgnisasjoner, og anser oppkjøpet som relatert til denne virksomheten.
 
Det er heller ikke S-DNB som skal eie Amedia, men en nyopprettet stiftelse som S-DNB oppretter. S-DNB finansierer også oppkjøpet gjennom et ansvarlig lån, men det er altså en ny stiftelse som blir juridisk eier.
 
Stiftelsen som skal eie Amedia er selveid. Det er ingen øvrige eiere som har krav på utbytte eller formue.
 
Det forventes ingen markante endringer fra dagens drift. LO og Telenor, som var tidligere eiere, har også hatt en lagsiktig strategi for Amedia. Den nye stiftelsen har ikke planer om å blande seg inn i redaksjonelle spørsmål. Pressen forblir fri, på dagens nivå.
 
Enkelte ulønnsomme aviser kan bli lagt ned for å styrke konsernets samlede økonomi. Men dette vil uansett måtte skje for å bevare og utvikle konsernet, uavhengig av eier.